"Turn off" at jeg er lege?

[Rofl]

Man kan vel egentlig ikke ta noe skole for å bli akkurat det (i Norge hvertfall). De fleste som driver med det har det vel egentlig som en spesialisering innenfor sitt yrke.

Er du etter meg du?

[Gjest KateW]

mhm... Det gjør jeg.

[MissStiles]

Tråden er ryddet pga avsporing & spekulasjoner.

MissStiles, mod

[AnonymBruker]

Men herre gud.

"Det som skjer er ofte dette:

Han: Hei, hvordan står det til?

Jeg: Bra, hva med deg (osv.)

Han: Hva driver du med? Student?

Jeg: Nei, jeg er lege.

Han: .....åja..."

Unnskyld meg: "Nei, jeg er lege."??? Hva SKJER med at så mange ferske leger må legge det fram på den måten, for ikke å snakke om medisinstudentene som på død og liv må si "Jeg studerer medisiiiiiiiiiiiin"? Får helt sånn "pause for reaction"-vibber av det der. Det høres jo ut som om dere har et markeringsbehov eller mindreverdighetskompleks når dere har slike samtaler.

Hvorfor ikke:

"Nei jeg har begynt å jobbe jeg! Hva driver du med, da?" "Nei jeg studerer på universitetet jeg, enn du? Hvem er det du kjenner her forresten?" osv, osv, osv.

Det går da aldeles greit å spille ballen tilbake og dreie samtalen over på noe annet - også en grei sosial egenskap å ha hvis man skal jobbe med mennesker....... Personlig erfaring. True story!

Hei du. Jeg skjønner at det eksemplet jeg brukte i startinnlegget var lett å ta bokstavelig. Men jeg føler jeg har understreket i mine senere innlegg at jeg har prøvd å unngå å si hva jeg driver med, jeg har sagt at jeg jobber med andre ting (men jeg liker ikke lyve til folk). Poenget er at folk på et eller annet tidspunkt spør de hva du jobber med. Det er vel ganske normalt? Og da kommer den reaksjonen som jeg beskrev. Håper det er litt klarere nå.

For det andre har jeg gjennom nesten alle år på medisinstudiet svart at "jeg er student" hvis noen spør hva jeg driver med. Men de fleste spør også om hva man studerer. Folk er rare sånn.

Og for det tredje klarer jeg fint å snakke med folk. Jeg prøver hardt å dreie samtalen over på andre ting, men nå var jo noe av poenget her at det ikke er så lett når de blir satt ut av at jeg er lege. True story det også!

[Genesis]

Hei du. Jeg skjønner at det eksemplet jeg brukte i startinnlegget var lett å ta bokstavelig. Men jeg føler jeg har understreket i mine senere innlegg at jeg har prøvd å unngå å si hva jeg driver med, jeg har sagt at jeg jobber med andre ting (men jeg liker ikke lyve til folk). Poenget er at folk på et eller annet tidspunkt spør de hva du jobber med. Det er vel ganske normalt? Og da kommer den reaksjonen som jeg beskrev. Håper det er litt klarere nå.

For det andre har jeg gjennom nesten alle år på medisinstudiet svart at "jeg er student" hvis noen spør hva jeg driver med. Men de fleste spør også om hva man studerer. Folk er rare sånn.

Og for det tredje klarer jeg fint å snakke med folk. Jeg prøver hardt å dreie samtalen over på andre ting, men nå var jo noe av poenget her at det ikke er så lett når de blir satt ut av at jeg er lege. True story det også!

hvordan miljøer vanker du i egentlig? Har du ikke muligheten til å møte mer "likesinnede" gjennom venner og bekjente. Disse har vel mannlige venner (eller en kjæreste som har kamerater), med nogenlunde lik bakgrunn som deg selv.

Som nevnt før i tråden tror jeg ikke menn som også har solid utdannelse lar seg skremme av en dame med litt i topplokket. Det er faktisk bevist at like barn leker best , også i parforhold. Syns det er rart at du bare treffer menn som går i forsvarsposisjon med en gang du forteller om yrket ditt. Kjenner mange i slutten av 20-årene som deg selv. Der har de single brukt bekjentskapene sine til å organisere singelfester med folk de vet er ute etter en partner. Der møtes folk på tvers av yrker og utdannelse, men fellesnevneren for alle er at de er oppegående menesker med en karriere. Disse har vært en suksess, og ingen blir avskrekket av damer med profesjonsutdanning på disse festene.

Jeg tror du vil tjene på å oppsøke arenaer med de riktige menneskene. På en bytur kan man treffe hva som helst.

[AnonymBruker]

TS her. Ville bare oppdatere tråden med å si at jeg tror jeg har funnet en potensiell nå. Han er lege han også. Og blir derfor ikke skremt

Hadde egentlig ikke lyst å finne en lege, fordi jeg tror det kan bli for mye jobbprat når man driver med det samme. Men vi har ulike ambisjoner og sikter oss inn mot ulike spesialiteter. Så dette kan nok funke. Vet ikke om det blir oss to ennå, men jeg håper det.

Vil takke for alle svar. Jeg ble skremt av noen av de, og oppmuntret av andre. Forhåpentligvis slipper jeg å komme i situasjonen jeg beskrev igjen, hvis det fungerer med ham

[AnonymBruker]

Hei TS! jeg er også singel dame på snart 30år som har høy utdannelse! Jeg tror heller ikke menn verdsetter sånn som oss så veldig høyt, for vi blir en "trussel" og appellerer nok ikke til beskytterinstinktet.... Har mer inntrykk av at menn foretrekker noen de kan "styre" i et forhold, altså litt dummere og litt penere damer. Og gjerne også litt yngre...

Her tar du feil, jeg er advokat og mannen er kirurg og har det aldeles utmerket!.

[Månestråle**]

TS her. Ville bare oppdatere tråden med å si at jeg tror jeg har funnet en potensiell nå. Han er lege han også. Og blir derfor ikke skremt

Hadde egentlig ikke lyst å finne en lege, fordi jeg tror det kan bli for mye jobbprat når man driver med det samme. Men vi har ulike ambisjoner og sikter oss inn mot ulike spesialiteter. Så dette kan nok funke. Vet ikke om det blir oss to ennå, men jeg håper det.

Vil takke for alle svar. Jeg ble skremt av noen av de, og oppmuntret av andre. Forhåpentligvis slipper jeg å komme i situasjonen jeg beskrev igjen, hvis det fungerer med ham

Så koselig, gratulerer. Det var en interessant diskusjon du tok opp, må si jeg kjenner meg litt igjen selv også. Så måtte det altså til en som har nøyaktig samme fagbakgrunn som deg. hmmm

[Gjest Herr Drue]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg skal prøve å forklare hva jeg mener om saken.

Lege er ikke et turn-on yrke/studium. Ikke fordi jeg føler meg truet, snarere tvert imot - jeg liker beleste kvinner. Derimot misliker jeg legers statusjakt, og jeg ser på de fleste medisinstudenter som grå mus som er glade og flinke til å pugge. Den stereotypiske medisinstudenten jeg ser, er mennesker som har en evne til å lese og memorisere pensum, men som ikke nødvendigvis har et kritisk syn til ting, slik man opparbeider seg i andre studieretninger. Det finnes naturligvis unntak, men om du forteller meg at du er lege, håper jeg du overbeviser meg om at du ikke er/har vært en av "notatjentene" på første rad, men at du er genuint interessert og kritisk i arbeidet ditt.

Leger har altfor høy status i samfunnet, på tide vi gjør noe med dette.

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg skal prøve å forklare hva jeg mener om saken.

Lege er ikke et turn-on yrke/studium. Ikke fordi jeg føler meg truet, snarere tvert imot - jeg liker beleste kvinner. Derimot misliker jeg legers statusjakt, og jeg ser på de fleste medisinstudenter som grå mus som er glade og flinke til å pugge. Den stereotypiske medisinstudenten jeg ser, er mennesker som har en evne til å lese og memorisere pensum, men som ikke nødvendigvis har et kritisk syn til ting, slik man opparbeider seg i andre studieretninger. Det finnes naturligvis unntak, men om du forteller meg at du er lege, håper jeg du overbeviser meg om at du ikke er/har vært en av "notatjentene" på første rad, men at du er genuint interessert og kritisk i arbeidet ditt.

Leger har altfor høy status i samfunnet, på tide vi gjør noe med dette.

Jeg leser dette innlegget som at du føler deg truet av kvinner med høyere status enn deg. 1-0 til TS.

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg skal prøve å forklare hva jeg mener om saken.

Lege er ikke et turn-on yrke/studium. Ikke fordi jeg føler meg truet, snarere tvert imot - jeg liker beleste kvinner. Derimot misliker jeg legers statusjakt, og jeg ser på de fleste medisinstudenter som grå mus som er glade og flinke til å pugge. Den stereotypiske medisinstudenten jeg ser, er mennesker som har en evne til å lese og memorisere pensum, men som ikke nødvendigvis har et kritisk syn til ting, slik man opparbeider seg i andre studieretninger. Det finnes naturligvis unntak, men om du forteller meg at du er lege, håper jeg du overbeviser meg om at du ikke er/har vært en av "notatjentene" på første rad, men at du er genuint interessert og kritisk i arbeidet ditt.

Leger har altfor høy status i samfunnet, på tide vi gjør noe med dette.

Vel...det er vanskelig å bli utdannet lege i Norge uten å være interessert og kritisk i faget. F.eks. har vi ikke noe definert pensum, vi får anbefalt bøker og må selv vurdere hvilke bøker og kilder vi ønsker å bruke. I de siste årene av studiet er det umulig å kunne lese fag uten å lese forskningsartikler, og forskningen er jo ikke alltid entydig. Da må man ha en godt opparbeidet kritisk sans for å kunne velge ut hvilke artikler som er gode "nok", og hva man skal trekke ut av det man leser.

I mitt kull på 150 stk, var det kanskje 5-10 slike "lesejenter" som du snakker om. Men det er selvfølgelig vanskelig å gjøre noe med folks fordommer. Statusjaget er heller ikke så fremtredende. De aller fleste jeg studerte med ønsket seg en vanlig allmennlegejobb eller en assistentlegejobb på en lite kompetitiv sykehusavdeling. Jeg skal innrømme at jeg sikter mot overlegestilling og/eller undervisningsstilling på et universitetssykehus - men jeg tror ikke jeg delte mine ambisjoner med så mange på mitt kull. I hvert fall ble det ikke snakket så mye om.

Leger er vanlige folk! Det er samfunnet rundt som skaper statusen.

[Gjest Herr Drue]

Jeg leser dette innlegget som at du føler deg truet av kvinner med høyere status enn deg. 1-0 til TS.

Jeg leser innlegget ditt som at du er en idiot. Jeg har ingen problem med kvinner med høyere status enn meg selv. Status er egentlig totalt irrelevant - det er jo trossalt bare en konvensjonell bestemt faktor.

Endret 11. oktober 2011 av Herr Drue

[Gjest Herr Drue]

Vel...det er vanskelig å bli utdannet lege i Norge uten å være interessert og kritisk i faget. F.eks. har vi ikke noe definert pensum, vi får anbefalt bøker og må selv vurdere hvilke bøker og kilder vi ønsker å bruke. I de siste årene av studiet er det umulig å kunne lese fag uten å lese forskningsartikler, og forskningen er jo ikke alltid entydig. Da må man ha en godt opparbeidet kritisk sans for å kunne velge ut hvilke artikler som er gode "nok", og hva man skal trekke ut av det man leser.

I mitt kull på 150 stk, var det kanskje 5-10 slike "lesejenter" som du snakker om. Men det er selvfølgelig vanskelig å gjøre noe med folks fordommer. Statusjaget er heller ikke så fremtredende. De aller fleste jeg studerte med ønsket seg en vanlig allmennlegejobb eller en assistentlegejobb på en lite kompetitiv sykehusavdeling. Jeg skal innrømme at jeg sikter mot overlegestilling og/eller undervisningsstilling på et universitetssykehus - men jeg tror ikke jeg delte mine ambisjoner med så mange på mitt kull. I hvert fall ble det ikke snakket så mye om.

Leger er vanlige folk! Det er samfunnet rundt som skaper statusen.

Bra svar. Enig i mye av det du skriver. Dog er jeg fortsatt skeptisk til det du skriver om statusjag. Det kan jo for eksempel hende at du som en insider ikke ser dette like tydelig. Jeg har for eksempel flere ganger vært på "anestestesien" (kaller de pub'en på medisin v/UiO det fortsatt?) og kan bekrefte at du som outsider i stor grad blir sett på som lavstatus. Kanskje det ikke er representabelt, men det har ikke hjulpet på mine fordommer ihvertfall. Jeg har flere venner som studerer medisin, og har til og med vært sammen med ei, og alle er utrolig trivelige og oppegående folk. Men jeg har også møtt utrolig mange tullinger innen faget, og damer på fest som virkelig ikke har mye i nøtta.

Legg forresten merke til at jeg ikke sa at leger/medisinstudenter er turn-off. Det jeg mener er at det ikke automatisk er turn-on. De må bevise at de ikke er "lesejenter" (som vi så pent kaller det). Og ja, for meg finnes det faktisk yrkes- og studieretninger som er turn on. Her er et par:

Sosiologi

Samfunnsvitenskapelige fag

Estetiske studier

Historie

Litteratur

Ikke alltid lett å forklare hvorfor det er turn-on. Men det viser ihvertfall karakterstyrke at de har valgt å bruke intelligensen sin på fag som ikke er like "bankers" som medisin, odontologi og jus, både hva status og jobbmuligheter/lønn angår.

[mammamora90]

Tror muligens det kan være fordi mannfolk føler at det liksom er de som skal være forsørgeren, og at de ikke føler seg underlegen hvis de blir sammen med en lege..

Men du kan jo være litt mer ¨mystisk¨ da, og ikke si det med en gang før dere har pratet litt?

[kristian82]

Vet ikke om dette er rette forumet, men prøver...

Et lite hjertesukk fra min side: Jeg er singel, i slutten av 20-årene, jobber som lege og klar for å finne mannen i mitt liv. Det betyr at jeg er ganske åpen for å bli kjent med alle mannfolk jeg treffer ute på byen, for å få et inntrykk av om de kan være noe for meg.

Det som skjer er ofte dette:

Han: Hei, hvordan står det til?

Jeg: Bra, hva med deg (osv.)

Han: Hva driver du med? Student?

Jeg: Nei, jeg er lege.

Han: .....åja...

Andre som opplever det samme (leger/andre yrkesgrupper)?

Jeg hadde syns det hadde vært superstas å hatt en egen personlig lege jeg I min bok er det heller et pluss enn et minus. Du må jo bare ha møtt på feil folk som føler seg truet av at du er høyt utdannet. Å nå er det engang sånn at det er bare idioter som vurderer folk ut fra yrke uansett.

Endret 12. oktober 2011 av kristian82

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år, mann og jobber som politibetjent. Jeg kjenner godt til problemstillingen din ifra "begge sider". Mine kvinnelige kollegaer forteller meg ofte om hvor vanskelig det er å treffe noen bare på grunn av at de jobber med det de gjør. De unngår i det lengste å fortelle hva de jobber med, for når det kommer fram så stikker som regel mannen.. Kanskje de føler at de ikke når opp??

Som mann i slike "statusyrker" så kan det være omtrent like frustrerende. Når jeg treffer nye folk eller er på fest så blir samtaletemaet i 9 av 10 tilfeller om yrket mitt og navnet mitt blir "han politimannen/purken" Ikke det at jeg har noe problemer med å snakke om jobben min, men det kan til tider bli litt mye når hele festen skal bort bare for å få fram sitt synspunkt/ta på meg.

Når det gjelder å finne meg en kjæreste så har jeg, som deg, funnet ut yrket kan stå litt i veien. Det er ikke noe problem at jentene ikke viser interesse, snarere tvert imot, problemet er å finne ut av hvem som faktisk er interessert i meg og ikke bare en blå skjorte med sort slips, et par håndjern og en kølle. (ok, de to siste trenger ikke være helt feil:)

Jeg har hatt en uheldig opplevelse i et tidligere forhold, slik at det er nok jeg som er vrang og vanskelig her..

MEN jeg er uansett overbevist om at det er nesten umulig å finne noen en matcher med ute på byen. Det er kanskje enklere gjennom fritidsinteresser/hobbyer, da har man iallefall et bra utgangspunkt

Forstår men vi kan ikke noe for det...politimenn er bare sååå uff uff..hot! det er bare noe med uniform:)

[kristian82]

Når ble Politibetjent statusyrke

[Gjest Cuntzilla]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg skal prøve å forklare hva jeg mener om saken.

Lege er ikke et turn-on yrke/studium. Ikke fordi jeg føler meg truet, snarere tvert imot - jeg liker beleste kvinner. Derimot misliker jeg legers statusjakt, og jeg ser på de fleste medisinstudenter som grå mus som er glade og flinke til å pugge. Den stereotypiske medisinstudenten jeg ser, er mennesker som har en evne til å lese og memorisere pensum, men som ikke nødvendigvis har et kritisk syn til ting, slik man opparbeider seg i andre studieretninger. Det finnes naturligvis unntak, men om du forteller meg at du er lege, håper jeg du overbeviser meg om at du ikke er/har vært en av "notatjentene" på første rad, men at du er genuint interessert og kritisk i arbeidet ditt.

Jeg skjønner godt synet ditt, har litt samme type assosiasjoner til medisinstudenter. Det var ikke akkurat de mest spennende jentene i klassen min som endte opp med å bli leger. Ikke de mest intelligente heller, om man har en litt videre definisjon av begrepet enn skoleflink. Og som om dette ikke var nok så er (tilfeldigvis) noen av de mest uspiselige menneskene jeg kjenner medisinstudenter.

Det betyr selvsagt ikke at jeg dømmer alle medisinstudenter/leger jeg møter nord og ned, men det er ikke noe som gjør meg spesielt begeistret heller. Er noe litt usexy over yrket, i mangel på bedre ord. Kan godt være slike ting også spiller inn på den effekten TS nevner.

[Gjest Herr Drue]

Jeg skjønner godt synet ditt, har litt samme type assosiasjoner til medisinstudenter. Det var ikke akkurat de mest spennende jentene i klassen min som endte opp med å bli leger. Ikke de mest intelligente heller, om man har en litt videre definisjon av begrepet enn skoleflink. Og som om dette ikke var nok så er (tilfeldigvis) noen av de mest uspiselige menneskene jeg kjenner medisinstudenter.

Det betyr selvsagt ikke at jeg dømmer alle medisinstudenter/leger jeg møter nord og ned, men det er ikke noe som gjør meg spesielt begeistret heller. Er noe litt usexy over yrket, i mangel på bedre ord. Kan godt være slike ting også spiller inn på den effekten TS nevner.

Herlig. Godt å vite at man ikke er alene.

[Gjest Rastl0s]

Ser ikke noe galt med at du er lege, jeg smaken er som baken!