"Turn off" at jeg er lege?

[Centurion]

Uff, kjenner dette gjorde meg litt trist. Jeg har gått fra å være skikkelig lavstatus uten utdanning, noe som har fått potensielle kjærester til å stikke, til å gå på en utdanning som gir meg status,mye penger osv. Jeg har til og med fått kjeft av en fyr ute på byen pga min studievalg. Vet ikke om noen menn føler seg truet? Både av yrkesvalget i seg selv og at det er meget mulig jeg ender opp med å tjene mye mer enn de selv gjør? Jeg synes i så fall det er trist, for jeg driter i om han er lege eller elektriker, så lenge han er Mannen for meg.

Fått kjeft for studievalget ditt??? Hva var greia der da? Han hørtes ut som en person du iallefall ikke skal bry deg om hva mener!

Det kommer til å dukke opp noen, kanskje ikke mens du har en rolig søndag foran TVn, men folk møter jo hverandre hver dag så plutselig så skjer det

P.S: Hvis det hjelper så kan jeg si at jeg får kjeft for studievalget mitt hver gang jeg skriver ut en parkeringsbot hehe

[AnonymBruker]

ja og jeg er 50 år uten ut danning . har to jobber for å forsørge oss . Men jeg opplever mest sjalusi jeg .for att jeg klarer stå på så hardt . få fram ungene mine . vi lever nøkternt . men blir liksom den sjalusi over att vi klarte kjøpe oss ett gammelt hus , pusset det opp over tid , ungene tar en høy utdannelse , de jobber ved siden av skole . syntes ikke dette er noe skryte av , men når noen spør hva jeg jobber med så sier jeg jo det da , og da går det jo fram att jeg har to jobber , den ene faktisk i omsorg yrke .

[AnonymBruker]

TS her

Takk for svar. Ja, jeg har prøvd å si at jeg jobber i helsevesenet noen ganger, men som regel spør de jo da om jeg er sykepleier, men jeg synes det er litt dumt å starte en samtale med en løgn...selv om jeg som sagt har testet ut å si at jeg er sykepleier et par ganger.

Og jeg har jo prøvd å finne en mann andre steder enn på byen/fest også, f.eks. via venner, nettdating ol., men det samme skjer ofte der.

Jaja, jeg vil jo ikke ha en mann som føler seg underlegen og truet av at jeg har studert noen flere år og/eller tjener mer enn ham, så egentlig bør vel dette ikke være et problem. Men jeg trodde at mennene på min alder hadde et annet syn på kvinner - er det ikke ganske gammeldags å mene og føle at mannen skal være kvinnens forsørger og beskytter?

Men blir veldig glad for dere som sier at det ikke ville være et problem - da vet jeg at det er håp (Alternativet er jo å finne meg en annen lege da, de blir i hvert fall ikke skremt.)

[AnonymBruker]

TS her

Takk for svar. Ja, jeg har prøvd å si at jeg jobber i helsevesenet noen ganger, men som regel spør de jo da om jeg er sykepleier, men jeg synes det er litt dumt å starte en samtale med en løgn...selv om jeg som sagt har testet ut å si at jeg er sykepleier et par ganger.

Og jeg har jo prøvd å finne en mann andre steder enn på byen/fest også, f.eks. via venner, nettdating ol., men det samme skjer ofte der.

Jaja, jeg vil jo ikke ha en mann som føler seg underlegen og truet av at jeg har studert noen flere år og/eller tjener mer enn ham, så egentlig bør vel dette ikke være et problem. Men jeg trodde at mennene på min alder hadde et annet syn på kvinner - er det ikke ganske gammeldags å mene og føle at mannen skal være kvinnens forsørger og beskytter?

Men blir veldig glad for dere som sier at det ikke ville være et problem - da vet jeg at det er håp (Alternativet er jo å finne meg en annen lege da, de blir i hvert fall ikke skremt.)

Sikker på at det ikke er andre aspekter av legeyrket som skremmer mer enn selve statusen da?

Jeg ville ikke hatt noe problem med ei som var lege per se, men jeg hadde jo lurt på om du f. eks var sykehuslege og jobbet hele døgnet. Med dagens bemanning i helsevesenet vet man jo at det kan være tilfellet.

[AnonymBruker]

Fått kjeft for studievalget ditt??? Hva var greia der da? Han hørtes ut som en person du iallefall ikke skal bry deg om hva mener!

Det kommer til å dukke opp noen, kanskje ikke mens du har en rolig søndag foran TVn, men folk møter jo hverandre hver dag så plutselig så skjer det

P.S: Hvis det hjelper så kan jeg si at jeg får kjeft for studievalget mitt hver gang jeg skriver ut en parkeringsbot hehe

Nei, det sier vel mest om at han var helt dust som kjefet meg ut. Ikke noe stort tap at jeg aldri ser han igjen.

Men som trådstarter lurer jeg virkelig på hvor jeg skal finne en mann. De fleste på mitt studie er jo mye yngre enn meg, så en potensiell kjæreste finnes nok ikke der. Å møte noen ute på byen i fylla er heller ikke det store. For ikke å snakke om at jeg har vokst fra meg å løpe ute på byen.

[Steinar40]

Hei!

ja, jeg ser poenget ditt i at selv om utgangspunktet er samme situasjon, så kan det være forskjellige grunner til at de "skygger banen". Kanskje noen har litt for enkelt å generalisere når det kommer til yrke/person? Når jeg ser en taxisjåfør, kan jeg da automatisk anta at han stemmer Fremskrittspartiet og har særdeles sterke meninger om at taxier skal kjøre i kollektivfeltet?

Men resten av posten er jeg ikke helt enig med.. Ja, det skjer rett som det er at ordenspolitimenn havner i voldelige situasjoner der fysisk styrke er en fordel. Men hva med de arbeidsoppgavene der det kreves at en snakker med barn? avhører voldsutsatte kvinner og menn? snakker ned suicidale personer eller trøster deprimerte transvestitter?

... men nå skal jeg ikke kuppe tråden for å ta opp den diskusjonen her

Joda, jeg ser den at det sikkert finnes oppgaver innen politiet der kvinner vil være minst like godt kvalifisert som en mann

Men det henger som sagt litt igjen; altså at politiet og forsvaret etc. ikke helt passer i sammen med den kvinnelige fysikken.

[Steinar40]

Sikker på at det ikke er andre aspekter av legeyrket som skremmer mer enn selve statusen da?

Jeg ville ikke hatt noe problem med ei som var lege per se, men jeg hadde jo lurt på om du f. eks var sykehuslege og jobbet hele døgnet. Med dagens bemanning i helsevesenet vet man jo at det kan være tilfellet.

Dette ville nok gjort meg betenkt ihvertfall. Føles ikke helt greit med ei dame som jobber hele tiden.

Endret 18. september 2011 av Steinar40

[Schotten–Baumann]

TS her

Takk for svar. Ja, jeg har prøvd å si at jeg jobber i helsevesenet noen ganger, men som regel spør de jo da om jeg er sykepleier, men jeg synes det er litt dumt å starte en samtale med en løgn...selv om jeg som sagt har testet ut å si at jeg er sykepleier et par ganger.

Og jeg har jo prøvd å finne en mann andre steder enn på byen/fest også, f.eks. via venner, nettdating ol., men det samme skjer ofte der.

Jaja, jeg vil jo ikke ha en mann som føler seg underlegen og truet av at jeg har studert noen flere år og/eller tjener mer enn ham, så egentlig bør vel dette ikke være et problem. Men jeg trodde at mennene på min alder hadde et annet syn på kvinner - er det ikke ganske gammeldags å mene og føle at mannen skal være kvinnens forsørger og beskytter?

Men blir veldig glad for dere som sier at det ikke ville være et problem - da vet jeg at det er håp (Alternativet er jo å finne meg en annen lege da, de blir i hvert fall ikke skremt.)

Det er nok mest nærliggende.... Like barn leker best.

[AnonymBruker]

Hva med å gjøre et eksperiment. Neste gang du hilser på en mann du vil sjekke ut, så foreslå at dere ikke skal fortelle hverandre yrket deres, men bli kjent via andre samtaletema. Hvis dere prater sammen noen timer, så blir det jo litt spennende etterpå å avsløre hvilket yrke dere egentlig har. Kanskje det er noe helt annet enn dere vil trodd.

[Centurion]

Nei, det sier vel mest om at han var helt dust som kjefet meg ut. Ikke noe stort tap at jeg aldri ser han igjen.

Men som trådstarter lurer jeg virkelig på hvor jeg skal finne en mann. De fleste på mitt studie er jo mye yngre enn meg, så en potensiell kjæreste finnes nok ikke der. Å møte noen ute på byen i fylla er heller ikke det store. For ikke å snakke om at jeg har vokst fra meg å løpe ute på byen.

JA, han var en dust!

Hvilke fritidsinteresser har du da? Fotografering? Friluftliv? Padling? Dansing? Jeg tenker iallefall sånn at dersom jeg er med i forskjellige klubber og interesseorganisasjoner så treffer jeg i det minste nye folk.. og kanskje finner jeg en interresant frøken på veien?

Hvorfor ikke prøve det før du lar noen teite synspunkter ifra en full dust gå inn på deg?

Endret 18. september 2011 av Centurion

[AnonymBruker]

Håper jeg ikke kupper tråden til TS her...

Neida, jeg lar ikke det han sa gå inn på meg. Jeg bare nevner det. Men at mitt studievalg kan skremme noen, det tror jeg faktisk. Kommer uansett ikke til å finne på noe annet av den grunn.

Jeg har en hobby, men der er det stort sett bare damer på 40-50-60 år. Det er litt begrensninger i hva jeg har tid og mulighet til å gjøre av fritidsaktiviteter, men jeg er nødt til å klekke ut en lur plan med noe nytt jeg kan ha som hobby, der også menn deltar. Og så må jeg sondere terrenget her jeg bor for å finne ut hva som er av muligheter. Menneh... virker det ikke litt desperat å velge seg en ny hobby utfra om det er mulig å møte en partner der? Hmm.

[Gjest Cuntzilla]

Merkelig. Blant de mannfolka jeg kjenner så tror jeg det heller hadde vært et pluss!

Føler nesten det har blitt litt status dette med å ha "smarte" kjærester, gutter blir imponert eller glade når de hører du har en mastergrad/doktorgrad og når de forteller om ei de dater så legger de stolt ut om yrket/utdannelsen hennes (om den er noe å skryte av).

Men dette er i min lille flik av verden, kanskje du er i et helt annet miljø.

[AnonymBruker]

Jeg er jente og holder på med mastergrad. Opplever at andre utdannede syns det er kult, de liker smarte jenter og syns det er turn-on.

Jeg er bare 23 år og noen gutter tror jo at det er alderen for å holde på med vgs Uutdannede gutter blir skeptiske og det ser ikke ut som om de skjønner bæret av hva jeg driver med.

Jeg syns krevende yrker/utdannelser er veldig turn-on, men menn lar seg kanskje skremme av at dama er "bedre".

Med et såpass spesielt yrke er det nok litt enten-eller. Greit det da, da slipper du "lettvekterne" Siler litt automatisk...

[Gjest Alfred]

Jeg liker kvinnelige leger. Har vist fram tissen min til flere av dem, og da smiler de lurt.

[Christian_S]

"Wow - så bra! Det betyr at du sansynligvis har jobbet hard for å nå målet ditt, og at du på toppen av et bra ytre også har intellekt!". (Jeg kunne dessverre ikke stå ved bardisken å fortelle dette).

Hva mer kan en mann ønske seg, sier nå jeg. At du er lege er av mindre betydning, selv om det kanskje betyr at du har en bredere innsikt i menneskers mangfold enn hva andre akedemiske utdannelser gir.

Dersom (andre) menn blir skremt av yrkesvalget, så er de vel strengt tatt ikke verdt å kaste bort tiden på. Dessuten kunne det kanskje vært verre? Du kunne vært psykiater. Tenk hvor mange som da ville tenkt "Hjelp - hun ser sikkert rett igjennom meg".

Han finnes der ute!

[Katana]

For min del synes jeg det er greit å tone litt ned hva slags yrke man har. Dersom det kommer frem veldig tidlig, kan det ta bort fokuset på andre, mer personlige aspekter. Da blir det ofte bare snakk på yrket, og "mas" omkring det. Mange av spørsmålene som dukker opp, er ting du har hørt tusen ganger før, og kanskje lei av å svare på.

Si du jobber i helsevesenet dersom du opplever dette som et problem, så forteller du mer etter hvert som du blir kjent med personen.

[AnonymBruker]

Enig i at man burde tone ned hvilket yrke man har. Problemet er bare at folk stort sett først spør etter hva du heter, spørsmål nummer to er hva man driver med til daglig.

[Gjest norah]

Dette er bare en side av den såkalte likestillingen. En kjønnsrolle-konflikt.

Ettersom det alltid har vært mannen i tidligere tider som skulle forsørge kone og barn; så har en mann med høy utdannelse/jobb (status) og god økonomi, alltid blitt sett på som en god forsørger av kvinner. Og altså som noe utelukkende positivt og fordelaktig for kvinnen.

Fortsatt ligger det et behov for å være familiens overhode og forsørger i de fleste menn. Dermed blir ei kvinne med høyere utdannelse og inntekt enn mannen, et problem sånn sett.

For å gjøre det enklere for deg selv, så bør du altså konsentrere deg på menn som har høyere utdannelse.

Her har nok, grovt sett, Steinar rett. Faktisk

Det er iallefall det min opplevelse har vært. Nå er jeg riktignok ikke singel, men kommer jo ofte i prat med folk av begge kjønn, hvor reaksjonen somregel er følgende;

Mann: virker muligens interessert, jeg sier jeg har mastergrad statsvitenskap og hva jeg jobber med - de svarer med; eh javel det hørtes vanskelig ut / uttrykker at "akkurat - da kan jeg glemme å matche ditt nivå" etc.

Kvinner: virker som om de stopper litt opp, tenker at "javel, da har ikke jeg noe å komme med i denne samtalen lengre, hun er mye smartere enn meg".

Har faktisk fått høre det rett ut av begge kjønn - og de er fortsatt hyggelige, men virker som om de er redde for å si noe dumt.

Folk som er høyt utdannet selv pleier ikke reagere negativ, heller positivt - uansett intensjon.

Kanskje de du møter føler seg mindreverdige, litt forventningspress som de ikke tror de kan oppfylle?

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er rette forumet, men prøver...

Et lite hjertesukk fra min side: Jeg er singel, i slutten av 20-årene, jobber som lege og klar for å finne mannen i mitt liv. Det betyr at jeg er ganske åpen for å bli kjent med alle mannfolk jeg treffer ute på byen, for å få et inntrykk av om de kan være noe for meg.

Det som skjer er ofte dette:

Han: Hei, hvordan står det til?

Jeg: Bra, hva med deg (osv.)

Han: Hva driver du med? Student?

Jeg: Nei, jeg er lege.

Han: .....åja...

Og så kommer det enten:

- Åja, er du en sånn smarting du da?

- *hevete øyenbryn og skeptisk uttrykk*

- Åja, jeg er bare snekker/tømrer/lærer/whatever jeg...

Og så forsvinner de ved første anledning. Ikke at det gjør så mye, for jeg blir jo ikke akkurat sjarmert av reaksjonen deres.

Jeg tenkte at jeg kanskje var innbilsk og gjorde mer ut av dette enn det i realiteten er, men jeg har testet ut å si at jeg er flyvertinne/sykepleier, og det gir mye høyere suksessrate!

Hva skjer gutter?! Lege er et yrke som alle andre yrker. Jeg har ikke tenkt å sette noen diagnose/medisinere deg/utføre kirurgi eller briefe med kompliserte latinske uttrykk i samtalen med deg. Jeg flørter som alle andre. Og jeg, som andre, setter pris på at du interesserer deg for jobben min og kanskje stiller noen oppfølgingsspørsmål. Slik jeg opplever det nå får jeg følelse at jeg har sagt noen slemt eller nedverdigende hver gang jeg sier hva jeg jobber med, hvis man skal tolke reaksjonen som kommer.

Er det det gamle synet på lege som høystatusinnehaver som henger igjen? Blir det sett på som nerdete og lite tiltrekkende å være kvinnelig lege? Hva er problemet?

Må nevne at mine single mannlige kolleger ikke har samme problemet, snarere tvert imot...

Andre som opplever det samme (leger/andre yrkesgrupper)?

Dette er et av problemene med at det er overvekt av kvinner på legestudiet. Menn vil normalt ha noen som er likeverdig eller under dem mtp utdannelse. Kvinner vil ha noen som er over dem eller likeverdig.

Det er vanlig at kvinnelige leger blir sammen med mannlige leger. Og at mannlige leger blir sammen med sykepleiere.

Man må gi menn kjønnspoeng på legestudiet av flere årsaker.

[Cuckold]

Enig i at man burde tone ned hvilket yrke man har. Problemet er bare at folk stort sett først spør etter hva du heter, spørsmål nummer to er hva man driver med til daglig.

Du har sikkert rett i at det er en del menn som lar seg skremme av at du er lege, at en del menn ønsker et forhold der han har størst forsørgerevne eller høyest status. Det har lite for seg å benekte dette, for det er jo noe du har erfart. Men så skal jeg gjøre akkurat det jeg ofte har kritisert kvinner for, nemlig å gå til motangrep og aldri innrømme eget kjønns svakhet uten å samtidig måtte påpeke svakheter hos det andre. :gjeiper: Du får tilgi meg hvis du kan, det sitter i ryggmargen.

Mitt inntrykk er nemlig at høyt utdannede kvinner ofte også har seg selv å takke for at de sliter med å finne en partner, rett og slett fordi de selv stiller samme krav: At mannen skal ha høyere status for at han skal være aktuell som partner. Og jo høyere status kvinnen har, jo færre menn blir det å velge mellom hvis hun absolutt må ha en mann som på et eller annet vis kan defineres som høyere på samfunnets rangsstige. Er du lege må du kanskje finne en mann som er lege selv og som helst har kommet enda litt lenger på karrierestigen. Eller kanskje en professor. Eller en investor og mangemillionær. Eller en anerkjent kunstner. Eller en betydelig forfatter.

Siden menn ofte blir mer populære hos det annet kjønn og får ekstrapoeng attraktivitetsmessig av å ha høy status, vil mange kvinner instinktivt forvente at dette også må gjelde den andre veien, og så blir de såre når de merker at det likevel ikke gir særlig utslag. Jeg tror en del kvinner som klager over at menn ikke takler at de har bra jobb, ubevisst forventer å få litt plusspoeng for at de har vært såpass flinke og kommet så langt, og så blir de skuffet når det eneste menn bryr seg om er ditt utseende og personlighet. For jeg kunne godt tenke meg en kjæreste som er lege, jeg. Men ikke fordi hun er lege. Yrket hennes gir ikke så mange ekstrapoeng hos meg som mann, slik jeg vet det kan gjøre hos en del kvinner.

Endret 18. september 2011 av Cuckold