"Turn off" at jeg er lege?

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er rette forumet, men prøver...

Et lite hjertesukk fra min side: Jeg er singel, i slutten av 20-årene, jobber som lege og klar for å finne mannen i mitt liv. Det betyr at jeg er ganske åpen for å bli kjent med alle mannfolk jeg treffer ute på byen, for å få et inntrykk av om de kan være noe for meg.

Det som skjer er ofte dette:

Han: Hei, hvordan står det til?

Jeg: Bra, hva med deg (osv.)

Han: Hva driver du med? Student?

Jeg: Nei, jeg er lege.

Han: .....åja...

Og så kommer det enten:

- Åja, er du en sånn smarting du da?

- *hevete øyenbryn og skeptisk uttrykk*

- Åja, jeg er bare snekker/tømrer/lærer/whatever jeg...

Og så forsvinner de ved første anledning. Ikke at det gjør så mye, for jeg blir jo ikke akkurat sjarmert av reaksjonen deres.

Jeg tenkte at jeg kanskje var innbilsk og gjorde mer ut av dette enn det i realiteten er, men jeg har testet ut å si at jeg er flyvertinne/sykepleier, og det gir mye høyere suksessrate!

Hva skjer gutter?! Lege er et yrke som alle andre yrker. Jeg har ikke tenkt å sette noen diagnose/medisinere deg/utføre kirurgi eller briefe med kompliserte latinske uttrykk i samtalen med deg. Jeg flørter som alle andre. Og jeg, som andre, setter pris på at du interesserer deg for jobben min og kanskje stiller noen oppfølgingsspørsmål. Slik jeg opplever det nå får jeg følelse at jeg har sagt noen slemt eller nedverdigende hver gang jeg sier hva jeg jobber med, hvis man skal tolke reaksjonen som kommer.

Er det det gamle synet på lege som høystatusinnehaver som henger igjen? Blir det sett på som nerdete og lite tiltrekkende å være kvinnelig lege? Hva er problemet?

Må nevne at mine single mannlige kolleger ikke har samme problemet, snarere tvert imot...

Andre som opplever det samme (leger/andre yrkesgrupper)?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en dame som er lege ikke vil ha noen som har et dårligere yrke enn seg selv..og at man ikke føler seg like bra som deg?

Kanskje du ikke skal si direkte hva yrket ditt er, og heller si at du jobber i helsesektoren? Så kan det komme frem at du er lege etterhvert?

[Gjest hogwash]

Mer turn on enn off i min verden, men folk er forskjellige.

[Gjest Katten.]

Hmh, ville funnet noe slikt turn-on. Spesielt mtp personlig fastlege som tilbyr happy endings.

[AnonymBruker]

Mann30 her...

Hadde du møtt meg og presentert deg som lege så hadde jeg definitivt stoppet opp i fasinasjon og følt behov for å finne ut mer om personen bak yrket. Jeg tror ikke de fleste andre ville stoppet opp av samme grunn sånn først og fremst uavhengig av hvordan du ser ut osv..

For å utdype det videre, så er det nok pga jeg har et noe spesielt utgangspunkt her i livet med at jeg er type1 diabetiker på 5året nå. Noe som du vet hva innebærer iforhold til at en etterhvert må opparbeide seg en ganske inngående forståelse av faget ditt på mange plan for å overleve rett og slett. Jeg ville anerkjent kapasiteten din til å skjønne meg på flere plan i et potensielt partnerforhold enn hva de aller fleste andre jenter kunne hatt.

Det har veldig med hva utgangspunkt til livet den du treffer på har, på hvordan de reagerer når du sier at du er *lege*.

*hint hint blind date?*

[Steinar40]

Er det det gamle synet på lege som høystatusinnehaver som henger igjen? Blir det sett på som nerdete og lite tiltrekkende å være kvinnelig lege? Hva er problemet?

Må nevne at mine single mannlige kolleger ikke har samme problemet, snarere tvert imot...

Andre som opplever det samme (leger/andre yrkesgrupper)?

Dette er bare en side av den såkalte likestillingen. En kjønnsrolle-konflikt.

Ettersom det alltid har vært mannen i tidligere tider som skulle forsørge kone og barn; så har en mann med høy utdannelse/jobb (status) og god økonomi, alltid blitt sett på som en god forsørger av kvinner. Og altså som noe utelukkende positivt og fordelaktig for kvinnen.

Fortsatt ligger det et behov for å være familiens overhode og forsørger i de fleste menn. Dermed blir ei kvinne med høyere utdannelse og inntekt enn mannen, et problem sånn sett.

For å gjøre det enklere for deg selv, så bør du altså konsentrere deg på menn som har høyere utdannelse.

Endret 18. september 2011 av Steinar40

[Gjest MorAase]

Hva med å søke utenfor bylivet eter noen å dele livet med? Bli kjent med noen over lenger tid, det hjelper som regel på det meste.

[Mr.Omg]

Dette hadde skjedd hvis jeg var han:

Han: Hei, hvordan står det til?

Jeg: Bra, hva med deg (osv.)

Han: Hva driver du med? Student?

Jeg: Nei, jeg er lege.

Han: KULT!! (To be continued...)

Syns damer som jobber innen helse og medisin ofte er veldig gode damer

[Centurion]

Jeg er 30 år, mann og jobber som politibetjent. Jeg kjenner godt til problemstillingen din ifra "begge sider". Mine kvinnelige kollegaer forteller meg ofte om hvor vanskelig det er å treffe noen bare på grunn av at de jobber med det de gjør. De unngår i det lengste å fortelle hva de jobber med, for når det kommer fram så stikker som regel mannen.. Kanskje de føler at de ikke når opp??

Som mann i slike "statusyrker" så kan det være omtrent like frustrerende. Når jeg treffer nye folk eller er på fest så blir samtaletemaet i 9 av 10 tilfeller om yrket mitt og navnet mitt blir "han politimannen/purken" Ikke det at jeg har noe problemer med å snakke om jobben min, men det kan til tider bli litt mye når hele festen skal bort bare for å få fram sitt synspunkt/ta på meg.

Når det gjelder å finne meg en kjæreste så har jeg, som deg, funnet ut yrket kan stå litt i veien. Det er ikke noe problem at jentene ikke viser interesse, snarere tvert imot, problemet er å finne ut av hvem som faktisk er interessert i meg og ikke bare en blå skjorte med sort slips, et par håndjern og en kølle. (ok, de to siste trenger ikke være helt feil:)

Jeg har hatt en uheldig opplevelse i et tidligere forhold, slik at det er nok jeg som er vrang og vanskelig her..

MEN jeg er uansett overbevist om at det er nesten umulig å finne noen en matcher med ute på byen. Det er kanskje enklere gjennom fritidsinteresser/hobbyer, da har man iallefall et bra utgangspunkt

[Gjest nupp]

jeg bare tenker da.. kanskje de føler seg som en taper forhold til deg? siden de sier "åja, men jeg er bare en snekker jeg"

Endret 18. september 2011 av nupp

[Henkie]

Min umiddelbare tanke er at du vanker på feil steder.

For meg betyr ikke yrket noe hos min fremtidige partner. Men; at du er lege (eller et annet greit betalt yrke, som krever en velfungerende hjerne) hadde heller gitt et "pluss" i margen fremfor et "minus". Uansett betyr det jo lite når alt kommer til alt

[AnonymBruker]

Samme skjer med meg nå jeg forteller hva jeg jobber med. Jeg er regnskapsfører. Får som regel "Åh, du er en sånn smarting" eller "Du var god i matte du" eller noe sånt før de prøver å komme seg unna.

Det er nemlig opplest og vedtatt at regnskapsførere er dørgenes kjedelig og nerder.

Jeg pleier å svare at "ja jeg er en kløpper på +-/* på kalkulatoren min" eller noe sånt, for jeg er så lei av den kommentaren, og jeg har aldri vært supergod i matte.

Har begynt å si at jeg jobber med økonomi i steden. Får bedre respons da.

[Steinar40]

Jeg er 30 år, mann og jobber som politibetjent. Jeg kjenner godt til problemstillingen din ifra "begge sider". Mine kvinnelige kollegaer forteller meg ofte om hvor vanskelig det er å treffe noen bare på grunn av at de jobber med det de gjør. De unngår i det lengste å fortelle hva de jobber med, for når det kommer fram så stikker som regel mannen.. Kanskje de føler at de ikke når opp??

Personlig tror jeg nok man må skille litt på det å være lege og det å være politibetjent når man er kvinne.

Av den enkle grunn at det å være politibetjent som kvinne føles litt på kanten av hva som føles "forsvarlig" for å si det sånn.

Om jeg tenker sånn bare fordi jeg er mann, det kan selvfølgelig hende. Men politi kan fort komme opp i voldsituasjoner etc., og da er det ingen fordel å være kvinne. Dvs hvis kvinnen ikke er spesielt maskulin.

Og i det senere tilfellet vil nok de fleste menn skygge banen bare av den grunn, tenker jeg.

Uansett er politi et typisk maskulint yrke, og teller derfor ikke positivt.

[AnonymBruker]

Hei TS! jeg er også singel dame på snart 30år som har høy utdannelse! Jeg tror heller ikke menn verdsetter sånn som oss så veldig høyt, for vi blir en "trussel" og appellerer nok ikke til beskytterinstinktet.... Har mer inntrykk av at menn foretrekker noen de kan "styre" i et forhold, altså litt dummere og litt penere damer. Og gjerne også litt yngre...

[Centurion]

Personlig tror jeg nok man må skille litt på det å være lege og det å være politibetjent når man er kvinne.

Av den enkle grunn at det å være politibetjent som kvinne føles litt på kanten av hva som føles "forsvarlig" for å si det sånn.

Om jeg tenker sånn bare fordi jeg er mann, det kan selvfølgelig hende. Men politi kan fort komme opp i voldsituasjoner etc., og da er det ingen fordel å være kvinne. Dvs hvis kvinnen ikke er spesielt maskulin.

Og i det senere tilfellet vil nok de fleste menn skygge banen bare av den grunn, tenker jeg.

Uansett er politi et typisk maskulint yrke, og teller derfor ikke positivt.

Hei!

ja, jeg ser poenget ditt i at selv om utgangspunktet er samme situasjon, så kan det være forskjellige grunner til at de "skygger banen". Kanskje noen har litt for enkelt å generalisere når det kommer til yrke/person? Når jeg ser en taxisjåfør, kan jeg da automatisk anta at han stemmer Fremskrittspartiet og har særdeles sterke meninger om at taxier skal kjøre i kollektivfeltet?

Men resten av posten er jeg ikke helt enig med.. Ja, det skjer rett som det er at ordenspolitimenn havner i voldelige situasjoner der fysisk styrke er en fordel. Men hva med de arbeidsoppgavene der det kreves at en snakker med barn? avhører voldsutsatte kvinner og menn? snakker ned suicidale personer eller trøster deprimerte transvestitter?

... men nå skal jeg ikke kuppe tråden for å ta opp den diskusjonen her

[AnonymBruker]

Uff, kjenner dette gjorde meg litt trist. Jeg har gått fra å være skikkelig lavstatus uten utdanning, noe som har fått potensielle kjærester til å stikke, til å gå på en utdanning som gir meg status,mye penger osv. Jeg har til og med fått kjeft av en fyr ute på byen pga min studievalg. Vet ikke om noen menn føler seg truet? Både av yrkesvalget i seg selv og at det er meget mulig jeg ender opp med å tjene mye mer enn de selv gjør? Jeg synes i så fall det er trist, for jeg driter i om han er lege eller elektriker, så lenge han er Mannen for meg.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg har en veninne som er lege, og hun har "slitt" fordi mange menn ikke vil ha dårligere utdannelse enn henne. I tillegg jobber hun jo rævva av seg også, så det skremmer kanskje mange det også. Men det er håp, hun er i dag gift (med en annen lege)

[AnonymBruker]

De jeg kjenner mener at det er et pluss. Du tjener mye penger og har et høystatusyrke. Jeg vet om mange gutter som hadde likt at du er lege.

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år, mann og jobber som politibetjent. Jeg kjenner godt til problemstillingen din ifra "begge sider". Mine kvinnelige kollegaer forteller meg ofte om hvor vanskelig det er å treffe noen bare på grunn av at de jobber med det de gjør. De unngår i det lengste å fortelle hva de jobber med, for når det kommer fram så stikker som regel mannen.. Kanskje de føler at de ikke når opp??

Politiskolen har jo blitt høyere utdannelse nå, men jeg hadde vel egentlig ikke trodd at politiyrket var så autoritært at politikvinner hadde problemer med å treffe potensielle?

Har hvertfall ikke hørt det blant mine mannlige venner, selv er jeg jo også mann, og det hadde ikke vært noen dealbreaker at hun hadde vært politikvinne. Heller ikke om hun hadde vært utdannet i andre høye utdanninger.

[AnonymBruker]

Uff, kjenner dette gjorde meg litt trist. Jeg har gått fra å være skikkelig lavstatus uten utdanning, noe som har fått potensielle kjærester til å stikke, til å gå på en utdanning som gir meg status,mye penger osv. Jeg har til og med fått kjeft av en fyr ute på byen pga min studievalg. Vet ikke om noen menn føler seg truet? Både av yrkesvalget i seg selv og at det er meget mulig jeg ender opp med å tjene mye mer enn de selv gjør? Jeg synes i så fall det er trist, for jeg driter i om han er lege eller elektriker, så lenge han er Mannen for meg.

Tror nok kanskje noen menn er redde for at kvinnen selv etterhvert ønsker at også han må ha høyere utdannelse og status? Vet ikke, men jeg har i hvert fall ikke vært sånn selv, den ene eksen min var på vei til å bli psykolog på phd nivå, og det er var ikke akkurat derfor det ble slutt...