Kan kroppen ordne opp selv etter spontanabort?

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer og kunnskap, MÅ man til utskraping/"abort"/narkose på sykehus,

eller kan en bare vente til det eventuelt kommer blødninger?

En eller annen gang må det vel komme blødninger og kroppen renser ut selv?

Kan vel ikke ligge et 6 uker gammelt dødt embryo i livmoren for alltid eller?

[AnonymBruker]

Den gangen jeg gikk til lege pga mistanke om tidlig spontanabort fikk jeg beskjed om at kroppen vanligvis fikser dette selv, så tidlig i svangerskapet.

[Gjest otrivin]

Du burde ta en utskrapning hvis du ikke vil ha betennelse har jeg hørt ihvertfall.

[AnonymBruker]

Min kropp ordnet det selv.. blødde og var dårlig i 3 uker, men det gikk bra!

[Klematis]

Har du en spontanabort betyr det at kroppen per definisjon har ordnet opp selv. Fosteret blir spontant støtt ut av kroppen. Et fåtall kan være uheldige å ha litt rester igjen, og må til utskrapning. Har forstått det slik at de ofte finner ut av det fordi mensen ikke dukker opp eller de småblør i lang tid.

Har du derimot en missed abortion (MA), så merker ikke kroppen at embryoet er dødt og støter det ikke ut i første omgang. Oppdages dette kan man (i samråd med lege) velge å vente noen uker å se om kroppen ordner opp selv. Men jeg tror de fleste gjerne vil få det overstått og velger å enten ta piller som framprovoserer utstøting eller får utført en utskrapning.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet etter både 6 og 10 uker, og begge gangene ordnet kroppen opp selv. Når jeg var 10 uker på vei blødde jeg riktignok i 4 uker etterpå, og det hadde jo kanskje vært greit å slippe da men...

[AnonymBruker]

Har du derimot en missed abortion (MA), så merker ikke kroppen at embryoet er dødt og støter det ikke ut i første omgang.

Kroppen merker det vel etterhvert eller?

[Vera Vinge]

Jeg har hatt to såkalte MAer, og det var aldri snakk om å "vente og se". Både fastlege og sykehus mente ting måtte komme ut, og jeg antok at det hadde noe med infeksjonsfare å gjøre, spesielt når fosteret allerede hadde vært dødt 1-2 uker begge gangene. Første gangen fikk jeg velge mellom å få medisiner som satte i gang utrenskelsen, og kirurgisk utskrapning. Jeg valgte da medisiner fordi jeg ønsket en mest mulig naturlig prosess. Men da selv to runder med tabletter ikke virket, endte det med utskrapning. Andre gangen ba jeg om utskrapning med én gang, og legen var enig i at det ikke var noe poeng å prøve medisiner siden det ikke virket første gangen.

Psykisk sett kan jeg ikke tenke meg noe verre enn å gå med fosterrester innvending i flere uker når man allerede vet at alt er over, så jeg er glad for en mer aktiv holdning fra helsepersonellet jeg traff. Ved min første MA tok det allerede noen dager pga. forsøk med medisiner før utskrapning ble iverksatt, og det var først når jeg var ferdig med den kroppslige biten at jeg kunne begynne å se framover (selv om jeg selvsagt var følelsesmessig preget av opplevelsen en stund).

[AnonymBruker]

Hos meg var det i utgangspunktet to fostre. Det ene bare forsvant (ble absorbert av kroppen på et tidlig tidspunkt), det andre levde bittelitt lenger men blødde ut etterhvert. Jeg blødde klumper i flere uker etterpå, og var svært usikker på om jeg hadde fått ut alt. Fastlegen ville ikke hjelpe pga at alt skjedde før uke 12 (detete var i uke 10 ca). Jeg gikk på privat UL for å få kontrollert at det ikke var rester igjen da blødningene begynte å avta.

[AnonymBruker]

Har skjedd meg to ganger. Ene gangen var jeg rundt 3-4 uker på vei, andre gangen ca 9 uker på vei. Første gangen ordnet kroppen opp selv siden det var så tidlig, andre gangen fikk jeg 2 tabl. hos legen som gjorde att alt kom ut av seg selv. Etter de to pillene var jeg dårlig med sterke blødninger i ca 3 dager. Første gang var som en sterk menstruasjon som varte ca 8-9 dager.

[fin_bil]

Da jeg spontanaborterte i uke 8 hadde jeg kraftig blødning med smerter. Jeg kontaktet lege og ble henvist til rutine ultralyd ca en måned etterpå for å sjekke at livmoren var tom og ved riktig størrelse.

[skruf]

Jeg har hatt 4 spontanaborter, ved alle har kroppen ordnet opp selv. Jeg har alle gangene vært på innvendig ultra noen uker etter for å sjekke at det ikke har vært rester igjen.

Før i tiden så sa de alltid at en "måtte" ha utskrapning etter en SA, men det har de gått bort i fra nå. Jeg spurte gynekologen, men hun sa at så lenge det ikke er noe å skrape bort, så er det ikke vits.

Har du derimot en SA og det ikke stopper å blø etter ei stund, likedan om du har vedvarende murring, så er det greit å sjekke om det er rester.

Jeg hadde en utskrapning etter min første fødsel, da det satt igjen rester. Ble oppdaget da jeg etter 8 uker fortsatt blødde ganske friskt, og begynte å få tiltakende smerter..