Er det negativt med eldre foreldre ?

[AnonymBruker]

Jeg får av og til inntrykk av at noen syntes det er spesielt positivt med unge foreldre og noe negativt med eldre foreldre.

Jeg vokste selv opp hos en mor som var 33 år da hun fikk meg og pappa var 2 år eldre , men jeg tenkte faktisk aldri over at jeg hadde eldre foreldre kontra andre og vurderte ikke foreldrenes alder i forhold til status venner hadde i venneflokken feks.

Status ble i stor grad avgjort av hvor populær selve barnet var og ikke hvor gamle foreldre barnet hadde.

Hva slags inntrykk har dere?

[Gjest otrivin]

Tenker ikke statusmessig, men syns ikke det er kult at jeg er 18, mamma 49 og pappa 61. Vennene mine tror min far er min bestefar

[Jolene]

Har aldri brydd meg noe om at min mor er 34 år eldre enn meg og min far 33 år eldre.

Endret 13. september 2011 av Gitte89

[Vibi]

Moren min var 31 da hun fikk meg, og pappa 33. I min omgangskrets har dette vært helt normal alder. Jeg er 26, og har to barn, og gleder meg over at jeg er ung forelder for dem, selv om det ikke hadde vært noe problem å vente 5 år med å få barn.

Selv ville jeg under normale omstendigheter ikke valgt å få barn etter passerte 35, men jeg ser ikke ned på de som velger annerledes enn.

[AnonymBruker]

Min mamma var 35 da hun fikk meg, og pappa 39. Jeg husker at jeg synes det var litt kjipt å ha den eldste mammam i klassen (var ikke så mange i klassen da - 12 stk ca). Jeg "trøstet" meg med at det var en annen i klassen som hadde den eldste faren .

Men jeg fikk mange fordeler ved å ha godt voksne foreldre. Jeg har to brødre som foreldrene mine fikk da de var i begynnelsen av 20-årene. Det er mulig at de synes at jeg ble bortskjemt sammenlignet med dem, men så hadde forleldrene mine betraktelig bedre økonomi da jeg kom til verden.

Det som er trist er at jeg bare var 21 da mamma gikk bort. Men det var jo ikke alderdom som gjorde at hun døde, og slikt har man jo ingen garanti mot uansett. Det kan skje om foreldrene er 25 år også!

Nå er pappa pensjonist - en sprek sådan! Så nå når jeg har fått en liten sønn, er dette et kjempepluss! Vi bor i samme by, så det er lett å få barnevakt. Også på kort varsel. Og skulle det oppstå ting på jobb som gjør at vi blir forsinket, kan bestefar hente lillegutt i barnehagen

Men selvfølgelig er det trist at min sønn sannsynligvis ikke vil oppleve å ha bestefar så lenge som mange av sine jevnaldrende. Men vi velger heller å fokusere på alt det koselige de kan gjøre sammen nå

[AnonymBruker]

Faren min var 45 da jeg ble født og jeg var 29 da jeg fikk sønnen min. Jeg kan love dere at det ikke var noe særlig stas å ha en tenåring i fullt opprør og en gamme far å ta vare på samtidig. Anbefales ikke!

[Rainbow]

Alderen TS skisserer syns jeg ikke regnes som gammelt. Mine foreldre var 32 og 33 da jeg ble født, og søstera mi ble født seks år senere. De fleste av mine venner har foreldre i begynnelsen av sekstiåra nå, og syns ikke det er noe uvanlig.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre var 31 og 33 da jeg ble født, og jeg synes bare det er positivt. Det er en naturlig modenhet hos mennesker i den alderen, ikke som den veslevoksne "nå skal jeg være voksen og ansvarlig"-voksenheten hos folk (ikke alle!) som får barn i tidlig/midten av tyveårene. Å ha vokst opp i et så stabilt hjem har formet meg godt, synes jeg.

[Gjest Silvermist]

Det eneste negative jeg kan se med "eldre" foreldre er at de dør fra barnet tidligere.

Ellers ser jeg mye positivt med det å ha/være eldre foreldre, man er har mer livserfaring, er mer moden, tålmodig etc.

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg tenker litt på, da kjæresten min er 6 år eldre enn meg. Jeg tar mye utdannelse og blir ikke ferdig før jeg er nærmere 29 år. Da ønsker jeg selvfølgelig å jobbe litt først, og gjerne "leve livet" uten barn og med "mye penger" noen år. Men om jeg da venter i tre år, har kjæresten nesten blitt 38 år når han blir far for første gang. Ønsker ihvertfall to barn. Stort dillemma dette..

[Gjest Solmåne]

Moren min var 30 og min far 40. Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre far! Han har opplevd så mye som han har tatt lærdom av. Fått tid til å reise rundt i verden, bli klokere med årene, og forhåpentligvis klart å overlevere litt av den klokskapen til meg

Når jeg var mindre ville jeg ikke akkurat snakke høyt om alderen hans, for de andre barna pleide å reagere. Men jeg er så glad for at jeg har fått denne klippen i livet mitt, som kan komme med råd uansett hva det gjelder, og som deler min samme lyst når det kommer til å reise rundt i verden.

Minuset er at han sliter litt med helse, og at jeg føler større press til å få barn tidlig, slik at de kan få oppleve en FANTASTISK bestefar. Selv om jeg egentlig ikke vil i utgangspunktet bli en ung mor..

[AnonymBruker]

Det eneste negative jeg kan se med "eldre" foreldre er at de

dør fra barnet tidligere.

Ellers ser jeg mye positivt med det å ha/være eldre foreldre, man er har mer livserfaring, er mer moden, tålmodig etc.

Ikke nødvendigvis.

[Gjest Silvermist]

Ikke nødvendigvis.

Nei, selvfølgelig ikke nødvendigvis, men det ligger jo i sakens natur at jo eldre man er jo nærmere er man døden.

Det er støre sannsynlighet for å miste sine foreldre på 70 enn å miste sine foreldre på 50, det burde være unødvendig å måtte forklare.

[koldbruna]

Foreldrene mine var 30 og 40 da jeg ble født,dessverre døde moren min da jeg var 18 mnd av nyresvikt.Jeg tenkte aldri over at faren min var 50 da jeg var 10 år,de fleste hadde foreldre mellom 30 og 45 år.

Selv var jeg 30 da gulljenta mi kom til verden,men mannen vil ikke ha flere.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg syns ikke det er å ha gamle foreldre når de fikk unge i 30 åra, men eldre enn det er litt kleint. En venninne av meg sin pappa var 65 da vi gikk på ungdomsskolen og eneforsørger, hun kunne ikke være med på noe som helst fordi hun måtte hjem og ta vare på faren sin.

[attegløyma]

Eg er 36 og mannen snart 40, vi får førstemann nesteår. Klart det hadde vore best om vi var rundt 30- 35, men sånn blei det ikkje. Eg har studert mykje, reist verda rundt fleire gonger, og han har starta og drifta 3 firma som alle går veldig bra. Vi er ikkje rike, men vi tenkjer sjelden på kva ting kostar innanfor eit normalforbruk. Vi har nedbetalt hus og gjeldfrie bilar og heller ikkje studielån. Vi sit regg og slett godt i det. Vi har sett mykje, gjort ein del tabbar og blitt gamle nok til å vite at det er dette vi vil, ikkje noko anna. Vi veit at forhold er jobb, og at kommunikasjon er viktig, vi set av tid til kvarandre. Eg trur det er fordelar og bakdelar med det meste. Far min var godt vaksen då eg var liten, mamma ein del yngre. Dette inneber at papsen er pensjonist no, aktiv og engasjert, og kan hente i barnehage. Svigermor er heimeverande og kan hjelpe til og. Og så har vi søsken som enten er ferdige med ungar eller som ikkje har fått endå som er veldig tilgjengelige. Ser at stadig fleire av våre vener har relativt unge barn når dei er på vår alder, og det går bra det. Tenkte aldri over at papsen var halvgammal, for han var den papsen som var med på alt vi dreiv med, ingen andre fedre var så aktivt deltakande som han, sjølv om han hadde full jobb og tre ungar. Summa summarum: eg trur det går bra (høyrer med til soga at både mannen og eg kjem frå familiar der folk blir veldig, veldig gamle, sånn over 90). Og sidan mini sat på første sjanse så reknar eg med at vi er fertile og friske nok til å få han sjølv om vi er litt gamle

[Gjest ouagene Ramond,]

At man er bedre rustet biologisk sett til å få barn i tjueårene, kan ingen motsi. Jeg fikk mine to første barn da jeg var 23 og 25 år. Midt i studiene. Ingen ideell situasjon da, selv om jeg selvfølgelig aldri kunne unnvært det. Var uerfaren, hadde dårlig råd,bodde trangt. Nå er jeg 39 år og venter en attpåklatt. Jeg gleder meg veldig, og mener selv jeg har modenhet, erfaring og kunnskap som kan kompensere for alderen.

Jeg har alltid vært av de yngste på foreldremøtene til ungene mine, nå blir jeg av de eldste. Får oppleve begge deler. Men jeg skal gi barnet så mye kjærlighet og gleder jeg bare kan.

Det er mye verre å bli gravid som tenåring, at barn får barn. Hvor modne foreldre er man da? Og man har ingen garanti for å beholde foreldre uansett alder. Jeg har flere venninner som mistet foreldrene sine tidlig, i 40-50 åra. Få barn når dere er klare, ikke forhast dere. Livet har veldig mye annet å by på enn å få barn også, så prøv å nyt det en stund før dere begir dere ut på livets mest ansvarsfulle oppgave som ligger i å ta vare på et barn. Jeg tenker at begynnelsen av tredveårene må være det beste, men det er ingen fasitsvar.

Hilsen Legemamma

[Xaphan]

Det eneste negative jeg kan se med "eldre" foreldre er at de dør fra barnet tidligere.

Ellers ser jeg mye positivt med det å ha/være eldre foreldre, man er har mer livserfaring, er mer moden, tålmodig etc.

Det er dét jeg også tenker på. Mamma var 30 og pappa 50 da jeg ble født, og jeg har hatt en minst like god oppvekst som dem med yngre foreldre. Men det er litt trist å vite at pappa i følge snittet ikke har så innmari mange år igjen, når jeg selv bare er 20.

[Meridian]

Jeg får av og til inntrykk av at noen syntes det er spesielt positivt med unge foreldre og noe negativt med eldre foreldre.

Jeg vokste selv opp hos en mor som var 33 år da hun fikk meg og pappa var 2 år eldre , men jeg tenkte faktisk aldri over at jeg hadde eldre foreldre kontra andre og vurderte ikke foreldrenes alder i forhold til status venner hadde i venneflokken feks.

Status ble i stor grad avgjort av hvor populær selve barnet var og ikke hvor gamle foreldre barnet hadde.

Hva slags inntrykk har dere?

Det er ikke gammelt å våre 30 når man får sitt første barn. Husk på at noen får sitt 3. eller 4. barn når de er 30, og noen som jo være det 3. eller 4.barnet også

Men, NEI, det er ikke negativt med eldre foreldre, heller ikke yngre.

Det som er negativt er holdningene til andre voksne, og som ødelegger mye for barna dette gjelder.

[Meridian]

Det eneste negative jeg kan se med "eldre" foreldre er at de dør fra barnet tidligere.

Ellers ser jeg mye positivt med det å ha/være eldre foreldre, man er har mer livserfaring, er mer moden, tålmodig etc.

Det skjer meg yngre foreldre også, så det er ingen garanti mot død uansett alder...