Meridian Skrevet 14. september 2011 #21 Skrevet 14. september 2011 Det er dét jeg også tenker på. Mamma var 30 og pappa 50 da jeg ble født, og jeg har hatt en minst like god oppvekst som dem med yngre foreldre. Men det er litt trist å vite at pappa i følge snittet ikke har så innmari mange år igjen, når jeg selv bare er 20. Jeg var 17 da pappa døde som 50-åring, så du er heldig som har han fortsatt. Du kommer nok til å ha han i flere år til, så det kan du glede deg over En jente jeg kjenner mistet faren sin som 16-åring, og han var 70 og døde av kreft. Da sa hun at hun var glad for at hun kunne kjenne han så lenge, for mange mistet faren sin tidligere enn henne. Derfor - sett pris på hvert år med din far. EN venninne av meg er 30, og faren hennes er 80, og han lever i beste velgående - det er fordi han har god helse og tar godt vare på seg selv.
Meridian Skrevet 14. september 2011 #22 Skrevet 14. september 2011 Så vil jeg si at det er mer negativt med andres holdninger - typisk voksne folk å påvirke barna sine til å ha samme holdninger. De barna som faktisk har veldig unge eller veldig gamle foreldre får det noen ganger vanskelig når andre se rart på de og prater bak ryggen deres. Det vil jeg si er det største problemet! 1
Xaphan Skrevet 14. september 2011 #23 Skrevet 14. september 2011 Jeg var 17 da pappa døde som 50-åring, så du er heldig som har han fortsatt. Du kommer nok til å ha han i flere år til, så det kan du glede deg over Uff, så trist Jeg nyter hvert år jeg har med han, men samtidig forbereder jeg meg mentalt på at han ikke alltid kommer til å være her. Ingen lever evig, og han begynner jo å dra på åra!
Meridian Skrevet 14. september 2011 #24 Skrevet 14. september 2011 Uff, så trist Jeg nyter hvert år jeg har med han, men samtidig forbereder jeg meg mentalt på at han ikke alltid kommer til å være her. Ingen lever evig, og han begynner jo å dra på åra! Ja, jeg skjønner godt tankegangen din, og jeg skjønner at du tenker på det siden han er så gammel. Mange tar nok foreldrene sine for gitt, og det er synd.. Det er mange som ikke vet hva de har før det er borte
AnonymBruker Skrevet 14. september 2011 #25 Skrevet 14. september 2011 Det spørs vel mye på foreldrene. Noen personlige egenskaper drar de med seg uansett alder, og jeg tror jeg hadde gjort mye mer skade som ung enn eldre mor fordi jeg har fått vesentlig mer selvinnsikt med årene. Men jeg tror det kan være negativt om foreldrene, den ene eller begge, er "veldig" gamle, type 50 og oppover når de får barn. Da er risikoen ganske stor for at de begynner å bli skrøpelige allerede fra barnet er 15-20. Mine foreldre var 28 og 32 da de fikk meg, og nå når jeg er 34 er de fortsatt veldig spreke og friske, noe jeg har inntrykk av at de fleste noen-og-60-åringer er. Pappa har alltid sett mye eldre ut enn mamma, da han ble grå tidlig, men det betyr jo ingenting.
AnonymBruker Skrevet 14. september 2011 #26 Skrevet 14. september 2011 eksen min fra da jeg var tenåring hadde gamle foreldre. De var begge over 60, og varen var faktisk pensjonert, sønnen var da 18. Jeg var 16 og mine foreldre var 36 og 40. Rimelig stor forskjell kan du si. Husker jeg der og da bestemte meg for å få barn før jeg var 30. Noe jeg er godt i gang med
Gjest Heloise Skrevet 14. september 2011 #27 Skrevet 14. september 2011 Jeg får av og til inntrykk av at noen syntes det er spesielt positivt med unge foreldre og noe negativt med eldre foreldre. Jeg vokste selv opp hos en mor som var 33 år da hun fikk meg og pappa var 2 år eldre , men jeg tenkte faktisk aldri over at jeg hadde eldre foreldre kontra andre og vurderte ikke foreldrenes alder i forhold til status venner hadde i venneflokken feks. Status ble i stor grad avgjort av hvor populær selve barnet var og ikke hvor gamle foreldre barnet hadde. Hva slags inntrykk har dere? Min mor var 33 da hun fikk meg og min far var 37. Det syntes jeg var enhelt normal alder på foreldre. Selvom andres foreldre kanskje var litt yngre merket jeg aldri noe til det, de virket helt like som mine. Jeg synes 30'ish er en bra alder å få barn i selv mens min kjæreste (som er fra England) synes det er "for gammelt" og mener det er helt normalt og best å få barn i tidlig/midten av 20-årene. Men slik er det jo i England, man får barn i mye yngre alder der enn her, så langt i hvertfall. Litt komisk da hans foreldre begge var 32 da de fikk han... Jeg synes det er litt i overkant å begynne å få barn når man er rundt 50, men kjenner flere som har fått barn i 40-årene og det ser jeg ikke på som noe problem, eller "feil".
Gjest gurimalla Skrevet 14. september 2011 #28 Skrevet 14. september 2011 En venninne av meg sin pappa var 65 da vi gikk på ungdomsskolen og eneforsørger, hun kunne ikke være med på noe som helst fordi hun måtte hjem og ta vare på faren sin. De fleste 65 åringer er fullt i stand til å ta vare på seg selv - heldigvis
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå