Frykt for å aldri bli gravid

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg veldig til å engang bli gravid. Jeg kjenner det kribler inni meg når jeg tenker på å bære frem et barn og alt som kommer etterpå. Jeg drømmer ofte om at jeg er gravid og at jeg og samboeren min er foreldre. De er veldig detaljerte drømmer som sitter igjen sterkt når jeg våkner.

Og midt opp i dette så har jeg en enorm frykr for å ikke kunne få oppleve dette. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få en sykdom som gjør at jeg ikke kan bli gravid eller at jeg i værste fall dør ung før jeg rekker å få oppleve det. Jeg blir helt kvalm når jeg tenker slike tanker og føler meg rastløs og nesten litt desperat (i mangel av ord..)

Samboeren min mener det er vanlig at kvinner som er i den alderen hvor man begynner å reprodusere seg selv har slik frykt. Spesielt når man attpåtil gleder seg så enormt til det.

Vet ikke om det er typisk menneskesinn å beskytte seg på; Når man gleder seg til noe så får man en følelse av at noe dritt kommer til å skje slik at man ikke får opplevd det allikevel..

Noen som kjenner seg igjen?

[seleneluna]

Dersom dette er noe du uroer deg mye over og tenker mye på, så synes jeg du burde få deg en time hos gynekolog å få avklart dette. Kan være tøft, men jeg tror du ville hatt godt av å få et svar i stedet for å gå rundt å bekymre deg.

Sykdommer og hendelser i framtiden som kan hindre deg i å få barn kan man derimot ikke gjøre noe med - og du kan heller ikke fortsette å ta forutsetning om at noe slikt kommer til å skje. Om du ikke gir slipp på disse tankene trenger du hjelp til å gi slipp på dem.

MEST sannsynlig er det ingenting feil med deg. Vi har alle utrolige evner til å terrorisere oss med destruktive og negative tanker - som regel helt uten grunn, heldigvis

[AnonymBruker]

Dersom dette er noe du uroer deg mye over og tenker mye på, så synes jeg du burde få deg en time hos gynekolog å få avklart dette. Kan være tøft, men jeg tror du ville hatt godt av å få et svar i stedet for å gå rundt å bekymre deg.

Sykdommer og hendelser i framtiden som kan hindre deg i å få barn kan man derimot ikke gjøre noe med - og du kan heller ikke fortsette å ta forutsetning om at noe slikt kommer til å skje. Om du ikke gir slipp på disse tankene trenger du hjelp til å gi slipp på dem.

MEST sannsynlig er det ingenting feil med deg. Vi har alle utrolige evner til å terrorisere oss med destruktive og negative tanker - som regel helt uten grunn, heldigvis

Mest sannsynlig så er det jo ingenting,det er mer en urasjonell frykt tatt ifra løse luften om at jeg ikke kommer til å oppleve graviditet noen gang. Frykt basert på ingenting egentlig. Og lurer på om det er vanlig å føle det slik.

Ang. gynekolog så er jeg til fastlegen min hver 6 mnd pågrunn av celleforandringer. Vet ikke om det er en underbygget frykt som ligger der kanskje.

Jeg vil bare hoppe frem 3 år, slik at vi kan begynne å prøve

[Gjest anygirl]

Wow, kjenner meg igjen veldig!

Men så har det seg slik at jeg ble gravid, men samboern følte seg ikke klar for et barn så mars i år tok jeg abort. noe som totalt knuste meg, å som knuser meg ennå Når jeg tenker på det så blir jeg helt ødelagt.. men, gjort er gjort. Er forseint å angre nå...

Så har det seg slik at jeg GLEDER meg helt syyykt mye til å bli gravid igjen, å få barn med han jeg elsker, som er av mitt og hans kjøtt og blod, noe som gir meg en trygghet på at det kan foralltid være oss. Jeg gleder meg helt sinnsykt til den dagen jeg blir gravid, å jeg kan si at dette er våres...

Men er livredd jeg aldri kan bli gravid igjen, for jeg ønsker det så sterkt!

å huff, tror vi tenker for mye ?

[AnonymBruker]

Wow, kjenner meg igjen veldig!

Men så har det seg slik at jeg ble gravid, men samboern følte seg ikke klar for et barn så mars i år tok jeg abort. noe som totalt knuste meg, å som knuser meg ennå Når jeg tenker på det så blir jeg helt ødelagt.. men, gjort er gjort. Er forseint å angre nå...

Så har det seg slik at jeg GLEDER meg helt syyykt mye til å bli gravid igjen, å få barn med han jeg elsker, som er av mitt og hans kjøtt og blod, noe som gir meg en trygghet på at det kan foralltid være oss. Jeg gleder meg helt sinnsykt til den dagen jeg blir gravid, å jeg kan si at dette er våres...

Men er livredd jeg aldri kan bli gravid igjen, for jeg ønsker det så sterkt!

å huff, tror vi tenker for mye ?

Så godt å høre at vi er flere! Misforstå meg rett altså Unner jo ingen en slik frykt.

Jeg vet at det samme hadde nok mest sannsynlig skjedd for oss også om jeg hadde blitt gravid nå. Jeg hadde vært mer styrt av følelser og ville ha beholdt imens samboeren min hadde tenkt mer praktisk og ville nok at jeg skulle ha tatt abort.

Så selv om jeg ikke vet hvordan det er å ta abort så inbiller jeg meg hvor tøft det må ha vært, spesielt når man ønsker seg barn så mye

Tror nok vi tenker for mye ja..husker jeg hadde litt av det samme tankemønsteret når jeg var barn. Jeg gleda meg alltid så mye til jul, gleda meg så mye at jeg var sikker på at med min flaks så kom jeg til å dø før jul slik at jeg ikke fikk oppleve den noe mer.

[Gjest anygirl]

Så godt å høre at vi er flere! Misforstå meg rett altså Unner jo ingen en slik frykt.

Jeg vet at det samme hadde nok mest sannsynlig skjedd for oss også om jeg hadde blitt gravid nå. Jeg hadde vært mer styrt av følelser og ville ha beholdt imens samboeren min hadde tenkt mer praktisk og ville nok at jeg skulle ha tatt abort.

Så selv om jeg ikke vet hvordan det er å ta abort så inbiller jeg meg hvor tøft det må ha vært, spesielt når man ønsker seg barn så mye

Tror nok vi tenker for mye ja..husker jeg hadde litt av det samme tankemønsteret når jeg var barn. Jeg gleda meg alltid så mye til jul, gleda meg så mye at jeg var sikker på at med min flaks så kom jeg til å dø før jul slik at jeg ikke fikk oppleve den noe mer.

Skulle ønske man kunne legge hjernen og tankegangen på hylla for noen uker, så man kan få ro i kroppen

[AnonymBruker]

Jeg ville gått til psykolog.

Det er jo en frykt som mest sannsynlig er ubegrunnet? De aller fleste blir jo gravide.

[AnonymBruker]

Hadde akkurat de samme tankene! Begynte for fem år siden, roet seg en periode og kom tilbake for fullt for 2 år siden. Vi ble enige om at nå passet det, kastet p-pillene og ble gravid med en gang Termin om 14 dager

Gynekolog kan ikke nødvendigvis se alt som kan gjøre at man ikke kan bli gravid. Hos noen vil ikke egget feste seg i livmoren og hos andre kan perioden mellom EL og mensen rett og slett være for kort. Heldigvis er det mye hjelp å få

Men slik det var for meg, og slik jeg forstår det på deg TS er det mer den frykten at man aldri skal få oppleve det å gå gravid, føde og bli mamma..

Trur ikke det er lett å bli kvitt tankene. Håper det passer å starte prøving for dere snart

[cellar]

Det er ikke noe jeg tenker på hele tiden, men selvsagt slår tanken meg noen ganger. Har vært på pillen konstant siden jeg var 17-18, så har ikke vært gravid heller. Blir litt nedfor når jeg tenker på det, men man vet jo ikke før man har prøvd.

[kisskissbangbang]

Jeg kjenner meg igjen i hvert et ord.

Jeg har helt siden tidlig i tenårene "visst" at jeg ikke kunne bli gravid, eller at vi i det minste ville slite veldig med å få det til. Faktisk såpass at vi droppa prevensjon litt før vi egentlig tenkte å begynne prøvinga.

Men sannelig satt ikke spira på første forsøk, gikk. Og her sitter jeg med en liten koseklump av en baby.

Tror det for min del var en forsvarsmekanisme. Jeg ønsket meg så inderlig barn, og det å ikke kunne bli gravid hadde vært en veldig stor sorg for meg. Derfor psyket jeg meg nok veldig ned, sånn at skuffelsen ikke skulle bli fullt så stor om det viste seg å stemme.

Synes du skal prøve å slappe av, det er vondt å gå rundt å bekymre seg - sannsynligvis helt unødig. Mest sannsynlig er alt i orden med deg og.

Lykke til, TS, når den tid kommer.

[Gjest boblebrus]

Jeg kjenner meg også veldig igjen. Når alt er på plass med jobb og bolig om forhåpentligvis ett års tid, kunne jeg tenke meg å bli prøver. Men hva hvis, tenk om osv. Jeg mistenker at jeg har PCOS, men vet jo ikke sikkert. Samtidig ligner jeg på moren min i kroppen, og hun har da sagt at "hvis du er som meg, blir du lett gravid!". Så jeg tror at dette er noe man ikke vet før man først prøver Tror mange kvinner (inkludert meg selv) tenker for mye og at frykten er ubegrunnet. Lykke til med prøvingen når den tid kommer, TS

[Gjest Alabama]

Det er sannsynligvis en helt ubegrunnet frykt og bare et uttrykk for en lengsel etter å bli mor. Tror det er ganske naturlig.

Helt unødvendig å gå til gyn før du har prøvd å bli gravid i over et år. Sannsynligvis blir du gravid relativt raskt.

[mp84]

Kjenner meg veldig igjen Ts, og tror ikke vi trenger å gå til psykolog som noen her mener... Tror det er ganske mange som tenker på denne måten.

Vi er prøvere nå og har enda ikke blitt gravide, så frykten blir sterkere for hver gang jeg får mensen..

Kan ikke annet enn å gi deg en klem og krysse fingrene for at vi får det til !

[altflyter]

Kjenner meg veldig igjen..., Det er faktisk mitt verste mareritt...

[Rainbow]

Huff, det høres ikke noe morsomt ut å ha det sånn! Jeg er motsatt, er livredd for å bli gravid, noe som er HELT ubegrunnet, etter som jeg kun har sex med min kvinnelige kjæreste. Likevel kan jeg våkne av mareritt om å være gravid, eller plutselig begynne å tenke at jeg er det hvis mensen er litt forsinka og få helt panikk. Å bli gravid, føde og få barn er noe jeg virkelig ikke vil, så jeg er så redd for at det plutselig skal skje.

Det er jo hvertfall sjukt.

Deres redsler er jo på en måte mer forståelige, men skjønner det må være kjempetrist å gå rundt med en sånn redsel når det å få barn er så viktig for dere. Da blir det jo helt altoppslukende til slutt.

Håper dere blir gravide og får kjempesøte barn! :-)

[SummerJoy]

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i de tankene der. Jeg kjente også på en frykt for at det skulle være noe galt med meg og at jeg aldri skulle kunne bli gravid. Hadde et så stort ønske om barn, og var bare redd det aldri skulle oppfylles..

Syntes også det var veldig uvirkelig da jeg ble gravid.

[AnonymBruker]

Da ser det ut til at samboeren min har litt rett. Dette er noe veldig mange kvinner frykter tydligvis- og i mange tilfeller, helt uten grunn. Hmm,merkelig.

Og nei, jeg kommer nok ikke til å oppsøke psykolog pågrunn av dette. Må litt mere til for at jeg skal oppsøke hjelp. Hadde det ødelagt hverdagen min, at jeg ikke kunne ha fungert pågrunn av en sånn voldsom redsel,DA hadde jeg vel vurdert det. Men man lar det helst ikke gå så langt.

[Gjest imli]

Trur dei fleste som ynskjer seg barn tenkjer slik i større eller mindre grad. Eg tenkte også slik, og for meg var det heilt unaturleg at eg skulle greie å bli gravid og få ungar. Men eg blei gravid utan problemer to gonger.

Ingen vits i å dra til gynekolog før ein har prøvd i 1 år utan resultat og det kjem gynekologen til å seie også.

[Gjest Lottiplott]

Det er ikke noe jeg tenker på hele tiden, men selvsagt slår tanken meg noen ganger. Har vært på pillen konstant siden jeg var 17-18, så har ikke vært gravid heller. Blir litt nedfor når jeg tenker på det, men man vet jo ikke før man har prøvd.

Jeg skulle bare scrolle raskt gjennom tråden for å svare, og så så jeg at svaret ditt var akkurat det jeg hadde tenkt å skrive.

Men mamma sier at hvis jeg er som henne blir jeg gravid uten å nødvendigvis prøve så veldig. Må bare få sluttet på dette p-plasterherket først. Men ikke før om et år tror jeg