Pisking

[AnonymBruker]

Jeg så et tv-program om kroppslig avstraffing rundt i verden. Jeg snakker her om tilfeller bruker dette som avstraffelse. FN-jobbet aktivt i mot dette. Men samtidig så prøvde jeg å være litt åpen. I mange av disse landene er det ikke mulig å sette folk i fengsel over tid. Ikke bare fordi myndigheten rett og slett ikke hadde råd, men også fordi de ville få store konsekvenser om et familie medlem med mange barn ikke kunne jobbe men satt inne. I Ache og Sudan i allefall så la man vekt på at man ikke skulle få arr av piskingen bare at det skulle være vondt og at man helst skulle straffes så raskt som mulig slik at man lærte at det man hadde gjort fikk konsekvenser.

Har vi et veldig mye bedre system her i vesten. Med lange ventetider, og overfylte fengsler? Derimot så kan man rette kritikk i mot at en del av straffene ble utdelt på grunn av brudd på koranen. Men som straffe metode så synes jeg ikke den nødvendigvis den er primitiv og barbarisk.

(For å komme noen i forkjøpet. Jeg er verken sado eller muslim)

[AnonymBruker]

Off-topic, men vet om et femdompar som er insipert av muslimene på dette feltet.

[Cuckold]

Hehe,du er ikke den første som har tenkt denne tanken. For et drøyt år siden skapte Espen Schaanning debatt med et utspill der han nettopp foreslo pisking fremfor fengselsstraff:

http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/innenriks/kriminalomsorg/fengsel/soning/9884320/

Nå tror jeg nok utspillet i stor grad handlet om å rette fokus på det destruktive ved fengsel som straffeform, det er ikke sikkert Espen Schaanning ville ivret for å se folk pisket om det var en reell mulighet for at vi skulle innføre et slikt system, men for all del, det er interessante spørsmål. Vi bør ikke bare uten videre godta de kulturelle sannhetene og ta for gitt at våre nåværende løsninger er de beste. Vi bør kunne stille spørmål ved alt.

Selv mener jeg hele ideen om straff burde opp til ny debatt. Kanskje vi kunne klart oss uten straff? Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

[Gjest Gjest]

Det er tydelig at dere som har svart til nå ikke vet en dritt om hva det innebærer å skade et annet menneske som avstraffelsesmetode. Ufattelig at folk kan sitte i all alvorlighet og ønske seg tilbake til en tid der fysisk avstraffelse var vanlig og menneskerettigheter fraværende selv om det bare er et tankeeksperiment. At man i den vestlige verden "bare" får fengselsstraff uten å skades er det MANGE som har ofret mye for opp gjennom historien, og ikke få liv har gått tapt for kampen for menneskerettighetene, og fortsatt kan store deler av verden ikke ta for gitt at de ikke blir skadet hvis de blir rettsforfulgt.

Jeg tror ikke dere vet hva dere begir dere innpå i det hele tatt, dere er fulle av uvitenhet om emnet. Tror dere virkelig at pisking kan gjøres på en human måte? Litt sånn rosa skyer og ettermiddagspisking - men ikke så hardt at man ikke kan får arr lissom? Reality check: All forskning peker på at når man gir et annet menneske makt til å skade andre helt lovlig, så vil brutaliteten etterhvert øke. Grenser viskes ut gradvis, og den straffede (offeret) er helt prisgitt den som straffer.

At rikssynsere som Espen Schaanning mener noe slikt er patetisk. Om han liker den slags straffer kan han gjerne dra til et annet land der man praktiserer slikt med høye kneløft for min del.

[Larsern]

Det er tydelig at dere som har svart til nå ikke vet en dritt om hva det innebærer å skade et annet menneske som avstraffelsesmetode. Ufattelig at folk kan sitte i all alvorlighet og ønske seg tilbake til en tid der fysisk avstraffelse var vanlig og menneskerettigheter fraværende selv om det bare er et tankeeksperiment. At man i den vestlige verden "bare" får fengselsstraff uten å skades er det MANGE som har ofret mye for opp gjennom historien, og ikke få liv har gått tapt for kampen for menneskerettighetene, og fortsatt kan store deler av verden ikke ta for gitt at de ikke blir skadet hvis de blir rettsforfulgt.

Jeg tror ikke dere vet hva dere begir dere innpå i det hele tatt, dere er fulle av uvitenhet om emnet. Tror dere virkelig at pisking kan gjøres på en human måte? Litt sånn rosa skyer og ettermiddagspisking - men ikke så hardt at man ikke kan får arr lissom? Reality check: All forskning peker på at når man gir et annet menneske makt til å skade andre helt lovlig, så vil brutaliteten etterhvert øke. Grenser viskes ut gradvis, og den straffede (offeret) er helt prisgitt den som straffer.

At rikssynsere som Espen Schaanning mener noe slikt er patetisk. Om han liker den slags straffer kan han gjerne dra til et annet land der man praktiserer slikt med høye kneløft for min del.

Fengselsstraff skader også mennesker, men ikke bare den domfelte. Familien mister en inntekt, samfunnet bruker ressurser på å holde en person ut av produktivt arbeid, den straffedømte har lettere for å få tilknytning til kriminelle miljøer, og et fengselsopphold tar seg veldig dårlig ut på cv'en for senere arbeidsgivere.

Man kan kritisere land som har pisking som straff i stedet for byråkrati og fengsler med svingdør, eller nakkeskudd istedet for tiår på dødscelle og langvarige henrettelsesmetoder, men det er ihvertfall effektivt.

Endret 9. september 2011 av Larsern

[I Grosny]

Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

Dette er en god tanke. Hvis en fyr har slått ned en annen, så er det hyggeligere for han som ble slått ned å få f.eks 100 000 kr av mannen, enn å glede seg over at han ble buret inn.

Dette er også en straff som er gratis for samfunnet og fengselsvesenet.

Jeg har tidligere reagert kraftig på at Nerdrum skal bures inn i to år fordi han lurte til side store penger og egentlig har vært uvenner og kranglet med skatteetaten i flere tiår. Den eneste fornuftige straff i den saken er pengestraff. En slik straff vil være i tråd med det gamle testamentes idé om øye for øye, tann for tann.

Men jeg mener altså at penger for tann er bedre enn tann for tann.

Endret 9. september 2011 av I Grosny

[Larsern]

Selv mener jeg hele ideen om straff burde opp til ny debatt. Kanskje vi kunne klart oss uten straff? Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

Enhver som er skadelidende kan rette et erstatningskrav, men dersom gjerningsmannen ikke har penger så er det ingenting å hente. Når det gjelder vinningsforbrytelser f.eks så er dette regelen, ikke unntaket. Selvsagt burde man ha krav på oppreisning eller kompensasjon, men at samfunnet skal stå for dette er jeg ikke så enig i.

[Monica1968]

Selv mener jeg hele ideen om straff burde opp til ny debatt. Kanskje vi kunne klart oss uten straff? Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

Jeg anser deg vanligvis som en meget seriøs debatant(som jeg dog kan være uenig med), så her forundrer du meg virkelig.

Mener du, i fullt alvor, at man skal la seriemordere, voldtektsmenn, natkotikalangere etc. etc. slippe unna med det de har gjort, slik at de, i praksis, bare kan fortsette med det de gjør? Da ender vi opp med et samfunn hvor alt av samvittighetsløse individer(les: psykopater)kan få tatt seg ut maksimalt, mens alle andre må leve i frykt for dem...Sa noen "anarki"?

Videre hevder du at du vil ha fokus på ofrene, og der er jeg så avgjort enig. Du overser dog glatt at hevn, dvs. en form for rettferdighet, er mer enn essensielt for de fleste ofre. Å ikke straffe forbrytere(nei, jeg anser ikke erstatningskrav som en reel straff - det er, i beste fall, et klaps på hånden), fører dermed ikke bare til at befolkningen ikke lengre avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger, at samfunnet for øvrig ikke lengre er skjermet for forbrytere og at kriminelle ikke lengre får se at handlingene deres straffer seg; det fører også til at ofrene og deres pårørende ikke får noen som helst form for rettferdighet. Begrepet "Å ta mer hensyn til de kriminelle enn ofrene" får en ny mening...

Løsningen er dog slett ikke å innføre barbariske straffemetoder, men derimot å heve det eksisterende straffenivået til amerikanske høyder. Om det ikke forhindrer folk fra å begå kriminelle handlinger, fører det i det minste til at de havner innenfor murene for overskuleig fremtid for disse handlingene, med den følge at de ikke kan begå ytterliggere skade.

[Monica1968]

Fengselsstraff skader også mennesker, men ikke bare den domfelte. Familien mister en inntekt, samfunnet bruker ressurser på å holde en person ut av produktivt arbeid, den straffedømte har lettere for å få tilknytning til kriminelle miljøer, og et fengselsopphold tar seg veldig dårlig ut på cv'en for senere arbeidsgivere.

Man kan både studere og jobbe i fengsler(bare for å ha det nevnt).

Ja, fengselsopphold er belastende, på alle mulige vis(at det norske straffenivået er så lavt, og fengselsstandarden så høy, at det er knapt nok blir avsrekkende, er en annen debatt). Det SKAL det selvsagt også være, da det SKAL være avskrekkende. Forbrytelser skal aldri lønne seg - de skal straffe seg.

[Gjest Gjest]

Fengselsstraff skader også mennesker, men ikke bare den domfelte. Familien mister en inntekt, samfunnet bruker ressurser på å holde en person ut av produktivt arbeid, den straffedømte har lettere for å få tilknytning til kriminelle miljøer, og et fengselsopphold tar seg veldig dårlig ut på cv'en for senere arbeidsgivere.

Selvfølgelig er straff alltid til sterk ulempe for den som blir fengslet, noe det må og skal være! Joda, det går selvsagt ut over familien til vedkommende også, men det gjør det i ennå større grad dersom man velger å piske vedkommende til blods. Tror du det er hyggelig å være partneren til en person som blir dømt til fysisk avstraffelse?

Man kan kritisere land som har pisking som straff i stedet for byråkrati og fengsler med svingdør, eller nakkeskudd istedet for tiår på dødscelle og langvarige henrettelsesmetoder, men det er ihvertfall effektivt.

Ja, man selvsagt kritisere land som har slike metoder, for faktum er at dette som regel dreier seg om land som praktiserer alt annet enn enn rettsstat og menneskerettigheter. Jeg ser i grunnen ingen hensikt å ønske seg tilbake til det, og jeg tror ikke de som i fullt alvor ønsker seg et samfunn med fysisk avstraffelse overhodet skjønner konsekvensen av sine ønsker.

[Cuckold]

Det er tydelig at dere som har svart til nå ikke vet en dritt om hva det innebærer å skade et annet menneske som avstraffelsesmetode. Ufattelig at folk kan sitte i all alvorlighet og ønske seg tilbake til en tid der fysisk avstraffelse var vanlig og menneskerettigheter fraværende selv om det bare er et tankeeksperiment. At man i den vestlige verden "bare" får fengselsstraff uten å skades er det MANGE som har ofret mye for opp gjennom historien, og ikke få liv har gått tapt for kampen for menneskerettighetene, og fortsatt kan store deler av verden ikke ta for gitt at de ikke blir skadet hvis de blir rettsforfulgt.

Jeg tror ikke dere vet hva dere begir dere innpå i det hele tatt, dere er fulle av uvitenhet om emnet. Tror dere virkelig at pisking kan gjøres på en human måte? Litt sånn rosa skyer og ettermiddagspisking - men ikke så hardt at man ikke kan får arr lissom? Reality check: All forskning peker på at når man gir et annet menneske makt til å skade andre helt lovlig, så vil brutaliteten etterhvert øke. Grenser viskes ut gradvis, og den straffede (offeret) er helt prisgitt den som straffer.

At rikssynsere som Espen Schaanning mener noe slikt er patetisk. Om han liker den slags straffer kan han gjerne dra til et annet land der man praktiserer slikt med høye kneløft for min del.

Les nå hva jeg skrev da: Nå tror jeg nok utspillet i stor grad handlet om å rette fokus på det destruktive ved fengsel som straffeform, det er ikke sikkert Espen Schaanning ville ivret for å se folk pisket om det var en reell mulighet for at vi skulle innføre et slikt system, men for all del, det er interessante spørsmål. Vi bør ikke bare uten videre godta de kulturelle sannhetene og ta for gitt at våre nåværende løsninger er de beste. Vi bør kunne stille spørmål ved alt.

Jeg tolker utspillet mer som et forsøk på å belyse uheldige sider ved dagens strafferettspleie, og ved å sette tingene på spissen i god tabloid tradisjon fikk jo Espen Schaanning frem noen viktige poeng. Tviler sterk på at han egentlig ønsker et regime der vi pisker lovbrytere. Espen Schaanning er vel ingen typisk rikssynser i denne sammenheng, han har jo nettopp interessert seg for temaet straff og strafferettspleie, ikke minst inspireret av Michel Foucault, som han da også tok utgangspunkt i i sin doktoravhandling. Senere har det blitt mange bøker om temaet straff: Den onde vilje (1994/2002), Straff i det norske samfunnet (red.) (2002), Kampen om den forbryterske sjel (2002) og Menneskelaboratoriet - Botsfengslets historie (2007).

[Cuckold]

Selv mener jeg hele ideen om straff burde opp til ny debatt. Kanskje vi kunne klart oss uten straff? Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

Enhver som er skadelidende kan rette et erstatningskrav, men dersom gjerningsmannen ikke har penger så er det ingenting å hente. Når det gjelder vinningsforbrytelser f.eks så er dette regelen, ikke unntaket. Selvsagt burde man ha krav på oppreisning eller kompensasjon, men at samfunnet skal stå for dette er jeg ikke så enig i.

Nå misforstår du meg hvis du tror samfunnet skal punge ut hvis den som har begått ugjerningen ikke vil. Jeg skrev jo nettopp at samfunnet eventuelt heller kunne bruke sin makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen. Som I Grosny skriver:

Dette er en god tanke. Hvis en fyr har slått ned en annen, så er det hyggeligere for han som ble slått ned å få f.eks 100 000 kr av mannen, enn å glede seg over at han ble buret inn.

[Cuckold]

Selv mener jeg hele ideen om straff burde opp til ny debatt. Kanskje vi kunne klart oss uten straff? Kanskje vi heller kunne rette fokus på offeret i stedet for at noen har vært slemme og vært ulydige mot styresmaktene, bruke samfunnets makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen eller så langt det er mulig kompensere skaden? Gjerne også gi oppreisning og kompensere for tort og svie?

Jeg anser deg vanligvis som en meget seriøs debatant(som jeg dog kan være uenig med), så her forundrer du meg virkelig.

Mener du, i fullt alvor, at man skal la seriemordere, voldtektsmenn, natkotikalangere etc. etc. slippe unna med det de har gjort, slik at de, i praksis, bare kan fortsette med det de gjør? Da ender vi opp med et samfunn hvor alt av samvittighetsløse individer(les: psykopater)kan få tatt seg ut maksimalt, mens alle andre må leve i frykt for dem...Sa noen "anarki"?

Videre hevder du at du vil ha fokus på ofrene, og der er jeg så avgjort enig. Du overser dog glatt at hevn, dvs. en form for rettferdighet, er mer enn essensielt for de fleste ofre. Å ikke straffe forbrytere(nei, jeg anser ikke erstatningskrav som en reel straff - det er, i beste fall, et klaps på hånden), fører dermed ikke bare til at befolkningen ikke lengre avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger, at samfunnet for øvrig ikke lengre er skjermet for forbrytere og at kriminelle ikke lengre får se at handlingene deres straffer seg; det fører også til at ofrene og deres pårørende ikke får noen som helst form for rettferdighet. Begrepet "Å ta mer hensyn til de kriminelle enn ofrene" får en ny mening...

Nå er det jo slik at de fleste tilhengere av vårt straffesystemt og av at vi skal fortsette å straffe hevder at dette er noe helt annet og mye mer sivilisert enn hevn. Men la nå det ligge.

Jeg synes ikke du godt kan beskylde meg for ikke å være opptatt av rettferdighet for ofrene. Den blir for drøy. Jeg går jo tvert imot inn for at våre reaksjoner etter lovbrudd heretter burde rette fokus mot offeret og hvordan offeret skal oppnå rettferdighet fremfor styresmaktenes harme over å ha blitt krenket gjennom at noen har vært ulydige og brutt loven.

Rettsvesenets fokus på lovbruddet minner litt om kristendommens (og jødedommens og islams) fokus på synd forstått som ulydighet mot Gud. Dette er slik jeg ser det et heller problematisk trekk ved disse religionene; innen disse tradisjonene er det ikke det at vi mennesker utsetter andre mennesker for lidelse som er den store ondskap, det er det at vi gjør noe Gud har forbudt oss. Det å adlyde Gud er egentlig den eneste troendes plikt, og Abraham står da også sentralt i alle disse religionene som bildet på den rettskafne mann som adlød sin Gud blindt, også når det innebar at han måtte drepe sin egen sønn.

Det er ulydigheten mot Gud som er selve synden i de abrahamittiske religioner, og derfor er det også i kristendommen mye viktigere å be Gud om tilgivelse enn å be de man faktisk har forgrepet seg mot om tilgivelse. Ja, faktum er jo at Gud ifølge kristendommen ikke er villig til å tilgi denne ulydigheten uten videre, han måtte ha et soningsoffer (Jesu død på korset), likevel krever han at vi små svake mennesker skal heve oss til de store høyder og tilgi helt uten videre, noe han selv ifølge kristen teologi ikke var i stand til.

Dette kan jo oppfattes som en ganske problematisk side ved kristendommen, og det er noe av det samme vi ser i vestlig strafferettstradisjon: Det er synden mot staten som er det verste, det å ha vært ulydig mot myndighetene. At det også ofte er et offer blant menneskene tar man lettere på. Jeg tror faktisk disse forholdene henger sammen, det er neppe en tilfeldighet at vår lovbruddsfokuserte strafferettstenkning nettopp springer ut av en kultur dominert av en abrahamittisk religion.

Mitt fokus er på offeret. Og det er fullstendig feil hvis du oppfatter det som at jeg av den grunn har tenkt å la overgripere slippe billig unna. Det jeg åpner for er nemlig ikke at myndighetene skal sitte med hendene i fanget etter overgrep, det jeg ønsker å se på muligheten av er et samfunn der myndighetene avskaffer begrepet straff, men i stedet bruker sin makt til å tvinge de som har begått ugjerninger til å kompensere offeret. Og da snakker jeg ikke om å be dem høflig om å betale litt penger, jeg snakker om at man skal bruke de maktmidler som er nødvendig for å tvinge dem til det. Det er altså ikke snakk om at de som har gjort ondt mot andre skal slippe billig unna, de skal tvert imot settes i tvansgarbeid (om nødvendig innesperret) dersom det er eneste måte å få dem til å skaffe til veie de penger som skal til for å erstatte skaden. Det er min tanke. Og dette systemet er ikke nødvendigvis mildere overfor de som har gjort noe galt. Men det er på en helt annen måte rettet inn på å kompensere offeret, det er offerets tap som står i fokus.

Endret 9. september 2011 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke piskere kommer raskere tilbake til samfunnet om de piskes. Og dersom det holdes totalt ukjent for omgivelsene at man har blitt straffet, så forsvinner mye av sperren mot kriminalitet, nemlig det sosiale stigmaet. Det er vel slik at dersom du først går over en grense, kommer du aldri tilbake igjen. Det bør være høy terskel for å straffe, men straffer du noen, så tar du i praksis livet av dem. Derfor hadde det lureste vært å avlive alle som straffes, slik at de ikke skal forsøple samfunnet i etterkant.

Det er klart, du kunne blitt seriepisket over en rekke helger, slik at du gikk på jobb, og så kom til fengselet for å piskes. Man kunne gitt elektriske støt, kombinert med medisiner som gjør at man føler MER smerte (de fins). Men jeg innbiller meg at bitterheten over straffen gjør at hevnlysten er for stor. Dersom man først faller utenfor det sosialt akseptable er man fortapt. Mennesker som har tanker og lyster som ligger utenfor det normale, bør avlives. Det er slik flokker håndterer dyr som avviker ellers i naturen, det hadde vært lurt hos oss også.

[Gjest Gjest]

Om ikke normalfordelt, så har offere forskjellig hevnbehov, og etablering av et universelt rettferdig hevnprogram, er således fåfengt. Dessuten; hva er rettferdig med at et demokrati bestemmer straffestørrelsen på en forseelse som foretas ovenfor et individ?

Det er ikke forståelsen av rettferdighet som har drevet fram lovverket. Det er våre behov, og alt annet er rasjonalisering i etterkant.

Jeg savner de ekstreme i debatten, som åpner for tortur, eller fullstendig anarki. Disse kan synliggjøre hva som har vært dynamikken i det straffenivået vi ligger på, og hensynene som hver og en av oss kan ta stilling til hvorvidt vi anser det som fordelaktig og støtte, eller ei.

[Monica1968]

Cuckold: For å ta begrunnelsen for hvorfor vi straffer først: Offisielt er årsakene den allmenpreventive virkningen, den individpreventive virkningen, og den samfunnsskjermende virkningen. Dette endrer ikke på at det, for det enkelte offer og dets pårørende, selvsagt ligger et sterkt ønske om hevn, og selv om vi i dag(i "humanismens navn")har forlatt dette som en offisiell begrunnelse for hvorfor vi straffer lovbrytere, er det svært få sosiologer og kriminologer som ville hevdet at hevnmotivet ikke faktisk gjør seg gjeldende fremdeles(dette holder det å lese litt om kriminalitet i en hvilken som helst lærebok i sosiologi for å få bekreftet). Dette er nokså selvinnlysende, også, i det man vanskelig kan avfeie at det ligger i den menneskelige natur å hevne seg på dem som har gjort en noe.

Hvem i all verden er denne onde Staten? Staten er vel strengt tatt deg og meg så vel som den er politikerne på Stortinget, i det vi er en del av fellesskapet, borgere som betaler skatt, og som til gjengjeld nyter godt av velferdsgodene i samfunnet, samtidig som vi selvsagt har rett til å være med på å påvirke politikken på en rekke måter.

Antakelsen din om at det er forbrytelsen mot Staten som blir ansett som den verste, er jeg dypt uenig i. Vi straffer ikke mordere, voldtektsmenn osv. fordi de har forbrutt seg mot "Staten", men fordi de har forbrutt seg mot innbyggere av Staten, og for å hindre dem i å fortsette med dette, blant annet. Dette handler så avgjort om borgerne, ikke om "Staten"(og før noen slår i bordet med dem som bedriver økonomisk kriminalitet, slik som å snylte på skatten: Ja, dette er også først og fremst en forbrytelse mot borgerne, da det er oss det går utover når noen ikke betaler de pengene de skal til Statskassen, all den tid dette er midler som kommer deg og meg til gode).

Du snakker om straffearbeid. Jeg anser dette for å være utprøvd og forkastet for lenge siden(jfr. Chaing Gang i USA, for å ta det eksempelet som er nærmest oss, tidsmessig og kulturelt). At forbrytere OGSÅ skal betale erstatning til ofrene, er jeg dog veldig enig i, og jeg mener så avgjort at det bør bli mulig å pantsette alt den straffedømte har av eiendeler for å fremskaffe pengene, dersom det skulle være nødvendig. Jeg ser dog ikke på dette som langt nært tilstrekkelig for å bekjempe kriminalitet, men at det kan være en del av det, ja, det er jeg veldig for.

[Larsern]

Selvfølgelig er straff alltid til sterk ulempe for den som blir fengslet, noe det må og skal være! Joda, det går selvsagt ut over familien til vedkommende også, men det gjør det i ennå større grad dersom man velger å piske vedkommende til blods. Tror du det er hyggelig å være partneren til en person som blir dømt til fysisk avstraffelse?

Nei, sikkert ikke hyggelig, men i det minste har han mulighet til å være til stede for familien, istedet for å sitte buret inne og være en belastning for samfunnet. Igjen, dette avhenger av type kriminalitet man straffes for og behovet for å holde vedkommende unna samfunnet.

Ja, man selvsagt kritisere land som har slike metoder, for faktum er at dette som regel dreier seg om land som praktiserer alt annet enn enn rettsstat og menneskerettigheter. Jeg ser i grunnen ingen hensikt å ønske seg tilbake til det, og jeg tror ikke de som i fullt alvor ønsker seg et samfunn med fysisk avstraffelse overhodet skjønner konsekvensen av sine ønsker.

Disse landene du sikter til har også inhumane og grusomme fengselsordninger, livstid f.eks for relativt uskyldige forbrytelser (narkotikabruk, blasfemi etc).

[Larsern]

Nå misforstår du meg hvis du tror samfunnet skal punge ut hvis den som har begått ugjerningen ikke vil. Jeg skrev jo nettopp at samfunnet eventuelt heller kunne bruke sin makt til å tvinge de som har forgrepet seg mot sine medmennesker til å gjøre det godt igjen. Som I Grosny skriver:

Okay. Det jeg mente var at gjerningsmannen ofte ikke har mulighet til å gjøre opp for seg, og at et erstatningskrav som monner vil være ganske urealistisk.

[waco]

helt seriøst, - hvis du kunne velge, - tyve piskeslag eller tyve år i fengsel.

Hva høres mest brutalt ut?

[waco]

Monica, som en tilhenger av straff. Har du noen eksempler på at straff har hjulpet?

For eksempel, kan noen av straffetilhengerne forklare meg paradokset med at dess flere fengselsstraffer man har sonet desto større er sannsynligheten for å sone nye fengselsstraffer?

Ok, et annet dilemma. Å straffe en narkoman, er det fordi at når den narkomane tar narkotika så krenker den respekten av en innbygger i staten norge?

Er det altså begrunnelsen for straff?

1800-tallet hadde pinepenken, 1900-tallet hadde glattcella, 2000- tallet vil forby den tilsiktede pinepåføring.