Synes graviditet er "ekkelt"

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt et stort ønske om baby, og har hatt en spontanabort for under et år siden. Vi skulle egentlig begynne å prøve i vinter, men fordi vi begge har fått store yrkesmessige muligheter har vi valgt å vente 2-3 år. Jeg synes vi har gjort et godt valg, og er virkelig overlykkelig for den muligheten jeg har fått yrkesmessig.

MEN jeg har nå fått vite at min beste venninne er gravid, uke 12. Merker det stikker, og jeg føler nesten at hun ble litt "ekkel" etter at jeg hørte dette. Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg føler at det er rart at hun har en baby i magen, og jeg klarer bare ikke forholde meg til det! Sendte en melding og gratulerte, og hun har lyst til å treffes snart for å snakke. Føler at jeg bør støtte henne, være glad på hennes vegne, men jeg klarer ikke det! Jeg synes det er ubehagelig og rart og vil bare distansere meg.

Hva skal jeg gjøre? Vil hun forstå om jeg forteller henne at jeg vil distansere meg?

[Gjest snoopy_93]

Tror det er litt misunnelse ute å går her jeg. Med tanke på at du kunne vært gravid/hatt en baby nå.

Jeg ville snakket med henne og fortalt at jeg støtter henne, er glad på hennes vegne, men at jeg ikke helt klarte å være 100%glad etter som at jeg hadde en spontanabort for litt siden. (regner med at tanker om din mulige graviditet kommer og går nå som hun har blitt gravid?)

[Laserwater]

Det skjønner jeg godt, og jeg tror jeg kjenner litt av følelsen din. Hvis det er en god venninne så ville jeg prøvd å forklare at du per nå trenger litt avstand fra graviditeten hennes, og at kanskje du greier å forholde deg til deg når det er gått litt tid. Hun burde forstå det og det er godt å få sagt det slik at hun ikke tror det er noe annet galt.

[Gjest Consensio]

Gjør det du føler er best for deg.

Om det er å distansere deg, eller prate med henne, kanskje forklare situasjonen?

Jeg skal ikke ha barn, aldri

Min beste venninne ble gravid, og jeg fikk helt noia. Klarte ikke å forholde meg til henne eller graviditeten.

Jeg klarte heller ikke prate med henne om det, så jeg distanserte meg bare.

Heldigvis er hun en veldig god venninne, jeg vet ikke om hun forstod meg uten at jeg sa noe, men hun lot meg være i fred. I dag er det mye lettere, gutten hennes er 2 år og jeg har blitt "tante" og er veldig glad i denne gutten

Så du må nesten se an hva DU klarer. Er hun ei god venninne så er hun der for deg uansett om du trenger tid vekk fra henne

[AnonymBruker]

Takk for svar damer! Jeg får vel kanskje ta meg en prat med henne.. Huff, er ikke så greit da. Hun var så stolt og glad når hun fortalte det, men jeg klarte bare ikke være entusiastisk! Kan ikke se for meg å sitte på en cafe og late som jeg er interressert

[AnonymBruker]

Lat som du er interessert da, for veninna di sin skyld..Jeg har to veninner som ikke klarer å være glade for at jeg og sambo ønsker oss barn. Vi strever å bli gravide, og om jeg er oppbrakt fordi jeg blør ut og ikke blir gravid, så får jeg bare et surt - uff da, vel du har ivhertfall en kjæreste.

De er single og jeg snakker masse med dem om DERES følelser og tanker...Men mine problemer er det visst bare å drite en lang en i.