Ekstremt babysjuk!

[janni123]

Hjelp, jeg er en jente på 20 år. Er ikke ferdig utdannet, har vært i fast forhold i mange år(fra tenårene). Samboer min er en fantastisk person og hadde blitt en utrolig god pappa. Jeg er så verpesjuk, har alltid hatt lyst på baby men ikke så ekstremt som nå. Begynner nesten å bli irriterende, tenker på det hele tiden, søker opp alt som har med unger å gjøre, DRØMMER om det, kjøper alltid graviditets tester(innbiler meg at vi har blitt gravide ganske ofte). MEN, jeg har alltid vært veldig viktig på at jeg vil være ferdig med utdannelsen min før unge, men jeg ser jo også at mange går tilbake til studier. Fornuften min sier at jeg skal vente to tre år til. Samboer min er ferdig utdannet om ca ett år. Jeg er veldig flink økonomisk og aldri hatt problemer med penger. Alt ligger til rette uten omdannelse! hva syntes dere om dette?? burde jeg vente, hva skal jeg gjøre for å ikke være så besatt av dette lenger. Kjæresten min har også lyst til å begynne å prøve snartr. Jeg forstår fult hvilke ansvar det ligger i å bli mor, jeg har tideligere tatt abort fordi jeg IKKE var klar(mange år siden). Så jeg er ikke en av de som vil ha en liten baby å kose med fordi de er søte. Alt i kroppen min skriker etter å bli mor!!!!!!!!! Flere som føler det slikt? vet ikke hvilken grad dette er normalt. Vi beskytter oss forløpig.

[ara]

Hei du!

Bare husk at du fortsatt er veldig ung! Selv om du har kjempe lyst så anbefaler jeg deg hvertfall å vente til kjæresten din og evt du er ferdig med utdannelsen. Da blir alt litt lettere!

Men jeg skjønner deg veldig godt! Har vært baby-syk i mange år jeg også! Nå er jeg endelig blitt gravid i en alder av 23, fyller 24 før babyen kommer. Jeg er uansett glad jeg ventet til jeg var ferdig med utdannelsen Både jeg og samboeren min er i fast jobb, har hus og bil og alt er på en måte godt tilrettelagt!

Men dette er noe dere må avgjøre selv! Bare tenk dere godt om, og føl på hva som er det beste for ungen; barn nå, eller etter utdannelsen?

Lykke til uansett!

[AnonymBruker]

Haha vi er i AKKURAT samme båt.. Jeg er SÅ verpesjuk at jeg dør, men verken jeg eller kjæresten er ferdig med skole før til våren... så fornuften sier VENT... men så ser jeg jo mødre som tar permisjon, og tar igjen skolen etterpå.... men ahh, det hadde vært så fint med en liten kid.. vi har og vært sammen i mange år og jeg er 22, han 23....

[ara]

Haha vi er i AKKURAT samme båt.. Jeg er SÅ verpesjuk at jeg dør, men verken jeg eller kjæresten er ferdig med skole før til våren... så fornuften sier VENT... men så ser jeg jo mødre som tar permisjon, og tar igjen skolen etterpå.... men ahh, det hadde vært så fint med en liten kid.. vi har og vært sammen i mange år og jeg er 22, han 23....

Tenk at dere bare har under et halvt år igjen av utdannelsen! Hold ut, så an dere sette igang prøvinga så fort utdannelsen er i boks?!

[sjøhest]

Skader ikke å vente når du er såpass ung. Jeg klarte ikke vente selv, så jeg fikk barn når jeg var 20. Og det har gått veldig fint, selv om jeg nå ser at det ikke hadde gjort noe å vente heller. Det er bare å nyte friheten mens du har den! Når du har en baby kan du ikke bare gå ut og gjøre hva du vil. Har du venner med barn for eks? For det kan bli ensomt som den eneste i gjengen med barn. Uansett, lykke til!

[janni123]

Hei du!

Bare husk at du fortsatt er veldig ung! Selv om du har kjempe lyst så anbefaler jeg deg hvertfall å vente til kjæresten din og evt du er ferdig med utdannelsen. Da blir alt litt lettere!

Men jeg skjønner deg veldig godt! Har vært baby-syk i mange år jeg også! Nå er jeg endelig blitt gravid i en alder av 23, fyller 24 før babyen kommer. Jeg er uansett glad jeg ventet til jeg var ferdig med utdannelsen Både jeg og samboeren min er i fast jobb, har hus og bil og alt er på en måte godt tilrettelagt!

Men dette er noe dere må avgjøre selv! Bare tenk dere godt om, og føl på hva som er det beste for ungen; barn nå, eller etter utdannelsen?

Lykke til uansett!

Ja det er mye som skal ligge til rette før man bringer ett barn til verden Det er så vanskelig å tenke fornuft når man er så babysjuk :gjeiper: . Har også venniner som har fått barn i ung alder, men disse er da ikke planlagt og som regel ikke noe far i bilde så klarer ikke sammenligne meg med de. Derfor trengte jeg å få det utløpt her! pleier å prate med foreldrene mine om dette, som råder meg til å vente to tre år! Det virker såå lenge, jeg vet heller ikke akkurat hvilke studier jeg skal ta og virker derfor enda lengere igjen. Huuff, jeg måå vel nesten vente :snurt: Takk for svar

[janni123]

Haha vi er i AKKURAT samme båt.. Jeg er SÅ verpesjuk at jeg dør, men verken jeg eller kjæresten er ferdig med skole før til våren... så fornuften sier VENT... men så ser jeg jo mødre som tar permisjon, og tar igjen skolen etterpå.... men ahh, det hadde vært så fint med en liten kid.. vi har og vært sammen i mange år og jeg er 22, han 23....

Ja jeg har vært verpesjuk en god stund men alltid hatt en stemme bak i hodet som har sagt jeg skal vente noen år. men nååå vet jeg ikke lenger. drømte faktisk sist om det i natt, fødsel ungen hele pakka!

[Gjest Spinell]

Det er nok ikke helt uvanlig å føle som du gjør, men noen ganger lønner det seg å lytte til hjernen, også

Selv om mange går tilbake til studier/skole etter å ha fått barn, så er det en hel del som ikke gjør det, eller som bruker ekstra tid på det som står igjen av studier. Studiehverdagen med et barn er nok temmelig hard, og det er forskjell på babyer. Ikke alle barn lar seg like lett kombinere med studier ; hvor lenge de sover sammenhengende, eller om det er mye våkenetter som går ut over konsentrasjonen, kan ha en del å si.

Endret 7. september 2011 av Spinell

[ara]

Ja det er mye som skal ligge til rette før man bringer ett barn til verden Det er så vanskelig å tenke fornuft når man er så babysjuk :gjeiper: . Har også venniner som har fått barn i ung alder, men disse er da ikke planlagt og som regel ikke noe far i bilde så klarer ikke sammenligne meg med de. Derfor trengte jeg å få det utløpt her! pleier å prate med foreldrene mine om dette, som råder meg til å vente to tre år! Det virker såå lenge, jeg vet heller ikke akkurat hvilke studier jeg skal ta og virker derfor enda lengere igjen. Huuff, jeg måå vel nesten vente :snurt: Takk for svar

Jeg har følt det sånn jeg også! Tro meg! Men jeg er glad for at jeg ventet de få årene... Jeg har tatt utdannelse og "levd livet" og føler meg rett og slett veldig klar nå!!

[janni123]

Skader ikke å vente når du er såpass ung. Jeg klarte ikke vente selv, så jeg fikk barn når jeg var 20. Og det har gått veldig fint, selv om jeg nå ser at det ikke hadde gjort noe å vente heller. Det er bare å nyte friheten mens du har den! Når du har en baby kan du ikke bare gå ut og gjøre hva du vil. Har du venner med barn for eks? For det kan bli ensomt som den eneste i gjengen med barn. Uansett, lykke til!

Ja jeg har flere venniner som har fått unger. Nå har jeg vært en fest jente siden jeg var i 14års alderen, og det siste året har jeg vokst veldig fra mine jevnaldrene. Fester ikke lenger heller. Nå står det mer på utdannelse og unger i mitt hodet

Men hvis du kunne valgt om igjen, hadde du ventet da ? Hvordan er det iforhold til skole/jobb ?

[janni123]

Det er nok ikke helt uvanlig å føle som du gjør, men noen ganger lønner det seg å lytte til hjernen også

Selv om mange går tilbake til studier/skole etter å ha fått barn, så er det en hel del som ikke gjør det også, eller som bruker ekstra tid på det som står igjen av studier. Studiehverdagen med et barn er nok temmelig hard, og det er forskjell på babyer også og ikke alle barn lar seg like lett kombinere med studier ; hvor lenge de sover sammenhengende, eller om det er mye våkenetter som går ut over konsentrasjonen, kan ha en del å si.

Det er sant det du sier altså. Jeg vet jeg burde vente, absolutt. Det er nok det, det ender med. Det begynner å bli "plagsomt" å tenke på det så mye. Nå skulle jeg ønske jeg hadde begynt på utdanningen med en gang. Nå kan man bare takke seg selv

[janni123]

Jeg har følt det sånn jeg også! Tro meg! Men jeg er glad for at jeg ventet de få årene... Jeg har tatt utdannelse og "levd livet" og føler meg rett og slett veldig klar nå!!

Misunner deg på den! Man blir jo ekstra verpesjuk når man har en kjæreste man har hatt igjennom noen år, da blir det liksom noe annet . tror ikke jeg hadde følt det sånn hadde jeg vært singel å vært ett annet sted i livet. jeg får vel bare hoppe på studier å komme meg igjennom det, håper tiden flyr

[sjøhest]

Ja jeg har flere venniner som har fått unger. Nå har jeg vært en fest jente siden jeg var i 14års alderen, og det siste året har jeg vokst veldig fra mine jevnaldrene. Fester ikke lenger heller. Nå står det mer på utdannelse og unger i mitt hodet

Men hvis du kunne valgt om igjen, hadde du ventet da ? Hvordan er det iforhold til skole/jobb ?

Jeg festa ikke før jeg fikk ungen heller, utenom når jeg var liten fjortis. Det er ikke nødvendigvis det å gå ut å drikke folk savner, det er bare å gå ut og kunne slappe av og gjøre som en vil :-) Men nei, jeg hadde ikke venta hvis jeg skulle valgt om igjen.. Men så har jeg bare et halvt år igjen av utdannelsen når jeg kommer tilbake. Mannen jobber 100%, så det går fint økonomisk.

[Gjest boblebrus]

Jeg kjenner meg veldig igjen. For min del begynte "babysjuken" for litt over et år siden, sånn ca rett etter at jeg hadde blitt 23. Men både jeg og samboer er under utdanning, og selv om jeg helst vil starte prøvingen NÅ, vet jeg at det er lurest å vente til skolen er ferdig. Føler at det blir litt tryggere når vi får oss faste jobber, en litt mer stabil økonomi og ikke minst et barnevennlig sted å bo. Du er jo fremdeles veldig ung og har mange år på deg, så synes ikke du skal stresse noe med det Er selvfølgelig lov å drømme seg bort iblant, men er sikkert best å vente til iallefall kjæresten din er ferdig med utdanning. Selv er jeg og samboer ferdig til våren begge to, så jeg håper å begynne å prøve neste høst. Føles jo egentlig ganske lenge til, men et år går faktisk veldig fort! Så jeg ville ha ventet litt til hvis jeg var deg og bli ferdig med utdanning først plutselig er du ferdig, og alt ligger til rette for baby

[Gjest Blokkolokko]

Jeg kan jo dele min erfaing :

Det er ingen problem å få barn i ung alder, men det må mye planlegging til :gjeiper: Jeg er 20 og har nettopp fått ei lita jente. Samboeren min er i full jobb og jeg har jobbet og tjent opp permisjonspenger slik at vi slipper engangsstønad (hvis vi hadde tatt imot det istedenfor så hadde ikke samboeren min fått farspermisjon etter meg..). Jeg begynner på studiene igjen til neste år! Vi klarer oss veldig bra økonomisk og alt - Men har måttet tatt forhåndsreglene på hvordan det blir når jeg blir student igjen og vi mister en inntekt. Vi tar avdragsfrihet på huset (som sparer oss for ca.10.000 i mnd) fra neste år av og frem til jeg har fått fast jobb. Vi har også solgt bilen for å kjøpe en bil uten lån, da den bilen vi har nå koster oss 7000 + i mnd. Så da har vi ca. samme økonomiske situasjon som vi har nå - hvis vi legger til studielånet.

Jeg ville nok ventet til dere hadde iallefall en inntekt, for tror det ville blitt veldig trangt hvis ikke (jeg hadde iallefall ikke fått barn da..)Det er samboeren min så har fikset og mikset for oss, da han er finansrådgiver, men det er nok mulig å få rådgivning i banken generelt?

Men en kollega av meg tar permisjonen for kjæresten sin da hun går på skole, så hvis du bare vil bli ferdig med skolen fortest mulig er jo det også ett alternativ.. Men det er jo litt trist å ikke få babytiden hjemme da (selv om man har mye fri på universitetet/høyskolen da!)

Lykke til !