Gå til innhold

Hjelp- hvalpen bare biter og biter....


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Har en hvalp på 4 mnd som jeg ikke har fått lære ordentlig bitehemming ennå. Det er ikke det at han er sint, men bruker biting som en måte for å få kontakt, leke. Men det kan jo selvsagt ikke tolereres da en hvalp har svært kvasse tenner, og 2-åringen blir stadig "angrepet". Har prøvd diverse metoder uten videre hell. Til å begynne med fulgte jeg oppdretters råd og å si strengt nei og skubbe den vekk. Dette førte bare til at han aste seg mer opp og ble ennå mer innbitt, bokstavelig talt. Begynte å knurre og bjeffe og bykset i en. Etter noen dager uten fremgang gikk jeg over til å ta ham ut på gangen hver gang han begynte. Det ble jo mindre kjefting, men bitinga forsvant ikke. Så prøvde jeg å hyle au og overse hvalpen i ca et min. hver gang den bet. Men det var ikke alltid han ville slippe, og jeg måtte gå vekk, opp i sofa eller ut av rommet, ellers hang han i buksebenet igjen med en gang. Etter nesten to uker med dette biter han fortsatt like mye. Det er virkelig plagsomt. Nå hyler jeg au med en gang han biter, og hvis han fortsetter sier jeg strengt nei og tar han vekk (ut på gangen). Sånn er det hele dagen når han er våken. Han forstår jo ellers verdien av ordet NEI i andre situasjoner, så han må jo skjønne at han ikke har lov å bite når jeg sier det. Har lært ham sitt og kom, og øver på dekk og labb. Av og til går det an å kose litt med ham uten at han biter, men det varer som regel ikke lenge. Er det vanlig at hvalper er sånn? Kan han være aggressiv? Han virker jo ikke sint, mere oppgira og yppete. Det er et stort problem, særlig i forhold til barn. Da hopper han etter ørene og håret og klyper. Han kan være ganske så hardhendt. Må legge til at han spiser godt og får masse ro og fred til kvile, jeg har vært hjemmeværende etter at vi fikk ham for 2 mnd siden, så han mangler ikke kontakt med folk, men vi stresser ham da heller ikke. Han er ikke dominerende sånn at han forsvarer leker eller mat. Håper inderlig at noen har et råd å gi. Begynner å bli litt frynsete i kanten, og er lei av å irettesette hele tida. Hva gjør jeg feil? Kan noen hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ta kontakt her: www.ulvehiet.com

De kan kanskje hjelpe. En veterinær på dyreklinikk.no anbefalte de til en som har det samme problemet med sin valp.

Håper du og valpen din kan gå en harmonisk fremtid i møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det du har? Vet at dobermannen og amstaffen er veldig "bitelekne" som valper. De byr opp til lek på den måten. Tror ikke den mener noe vondt med det.

For det første må du være konsekvent med hunden, si ifra at slikt tolererer du ikke i det hele tatt. Når han begynner å bite, snur deg andre veien, så ikke ansiktet ditt vises, så gråter du som en liten valp. Dvs. piper. Det er faktisk den letteste måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sleit med det samme da vi hadde en labradorvalp. Etter hvert gikk det over... Det vi gjorde var å si klart i fra om at sånn oppførsel ville vi ikke ha noe som helst av - aldri! Og så fikk hun masse mosjon og psykisk trim i tillegg til å ha andre ting å tygge på. En frossen klut er godt for tenner som klør og vokser!

Vår valp var rett og slett veldig livlig og leken og trengte masse mosjon, fysisk og psykisk, i tillegg til klare grenser.

Unghunden vi har nå er også fæl til å bite når han blir glad. Men vi har alltid noe han kan tygge på klart - et hundeteppe eller en leke. Da bærer han rundt på det - stolt som en hane!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer de bitehemming ved å hyle til når de biter og late som om man får fryktelig vondt. Deretter så avbryter man all lek og kontakt og ungår den en stund. Evt time out på gangen eller noe.

Man tåler hver gang mindre før man hyler. Målet er at den skal lære at vi egentlig er fryktelige pyser som ikke tåler noe - som den må være forskig med for å få lov å leke med.

Målet er egentlig ikke bare å lære den å ikke bite - men å beherske seg - slik at den alltid er forsiktig med tennene. Dette kan komme godt med:)

Nå er det noen år siden min var valp - og literaturen var noe umoderne da. Jeg husker ikke hvordan jeg fikk min til å slutte å bite. Regner med at jeg kløp den i leppen eller klemte den rundt munnen og kjftet eller noe. han er veldig myk og tok det kjappt - iallefall kan jeg ikke huske at jeg hadde store problemer med biting. Men om dette jeg skrev i begynnelsen hadde vært kjent da så ville jeg helt klart gjort det på denne måten.

Lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Vet ikke om jeg alltid har tro på de "nye" metodene. Alt skal være så mykt og forsiktig, men det er faktisk en hund vi har med å gjøre. Se nå bare hvordan hundemoren behandler de når hun skal lære de noe. Da er det ikke noe kjære mor, da. Jeg har fått valper tilbake for å lære de av med biting. Det som har vist seg er at veldig ofte så er grunnen at de nye eierne ikke er konsekvent i å lære valpen opp. Noen ganger kan det være morsomt at valpen biter, og da får den lov. Det jeg gjør er at i det øyeblikket valpen prøver å bite, sier jeg bestemt NEI tar den litt i nakkeskinnet og rett i bur i et par minutter. Det er da slutt på bitingen ganske fort. Det som er viktig er å være konsekvent. Alle må gjøre det samme og være like streng. Ikke synd synd på valpen om den ser på deg med de bedrøvete øynene. Om du er konsekvent helt fra valpen er liten, så skal jeg love deg at du kommer til å få en hund som kommer til å gi dere mange flotte opplevelser For ikke å snakke om hvor mye mer fornøyd hunden din vil være fordi den vet hva den har å forholde seg til.

De valpene som vi har måtte ta hjem for en periode for avlæring av unoter, elsker meg og mannen min over alt på denne jord. De går fullstendig av hengslene når de ser oss :sjarmor: Vær litt forsiktig med å gå for mye tur med den på asfalt før den har passert seks mnd. Ta den med ut i skogen å la den få springe løs. Om du gjemmer deg for den et par ganger når den har sprunget for langt fra deg, så skal jeg love deg at den alltid vil passe på at du er med den. Den vil garantert ikke springe for langt fra deg om den har måtte lete etter deg når den var passe liten. Så ikke vær redd for å være streng med hunden din. Den tar ikke skade av det.

Lykke til med valpen din

Smilla1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for svar alle sammen :D Godt å høre at det ikke er bare min hvalpetass som er umulig! Det er nok som dere sier, hvalpefakter og det at han klør i tennene. Han er en bullterrier, forresten. Han har masse biteleker, men tygger ikke så mye på dem. Tror nok det er hans måte å ta kontakt og leke på. Han er jo ikke sint heller akkurat. Men det kan selvsagt ikke tolereres. Jeg må da kunne stole på hunden, særlig ettersom den også skal omgås barn. Men den metoden som ble nevnt med å hyle når hvalpen biter for så å overse den helt et halvt minutt har jeg også prøvt, i nesten to uker, uten særlig bedring. Og har vært konsekvent. Hvis jeg blir for streng begynner den derimot bare å knurre og biter enda mer. Kanskje den blir redd og føler den må forsvare seg? Har også prøvt med spruteflaske med vann uten at det heller hjalp. Nå prøver jeg å værte i han med en gang han biter og si strengt NEI, og hvis han ikke gir seg tar jeg han vekk. Men det har heller ikke virket særlig ennå. Huff, nei det må da gå over... er så utrolig slitsomt, særlig hvis vi får besøk eller er på besøk, da biter han etter hender og bukseben for alt det er verdt, og jeg springer rundt og sier nei, tar han vekk litt og om og om igjen. Ellers er han jo så søt og grei, men dette er virkelig et problem som jeg håper vi får bukt med snart, ellers vet jeg ikke hva vi skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi løste dette problemet ved at hver gang valpen bet, stakk vi hånden vår så langt ned i strupet hans så mulig... han syns det var kjempeubehagelig og brakk seg litt hver gang. Det tok ca 1 uke så bet han ikke mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på cappos svar. Men jeg ønsker ikke å anbefale slikt i første omgang selv. Dersom valpen er av den forsiktige typen, kan man lett ødelegge den i stedet for å få vekk uønsket adferd.

Men på de normalt sterke hundene (av typen labrador) som har vært her i hus, har det fungert å la hånda være igjen i kjeften på bikkja noen sekunder (noen sekunder etter at de prøver å spytte den ut). Er hunden myk, vil den bare bli stresset og ikke forstå noe - for så å kanskje bli redd hender (og det ønsker man jo ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på cappos svar. Men jeg ønsker ikke å anbefale slikt i første omgang selv. Dersom valpen er av den forsiktige typen, kan man lett ødelegge den i stedet for å få vekk uønsket adferd.  

Helt enig, dette er på en måte den mest drastiske måte.

Det jeg tenkte med første innlegget var nettopp at valpen ikke er av den forsiktige typen og krever litt tøffere behandling... :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble anbefalt følgende:

Når hunden begynner å bite skulle vi bare gå vekk fra hunden og gjøre noe annet.

Hunden vår var voldsom på biteleker og hang i armen min til enhver tid. Jeg var livredd fro at dette skulle fortsette og trodde at hun var aggressiv eller gal.

Dette var ikke gjort over natta altså, men det ga seg etter en uke eller to. Vi ignorerte hunden så fort den begynte å bite. Og man må være konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en kjempebra artikkel i Canis i dag.

Der stod det om hvordan man ubevisst forsterker atferd - eller ikke forsterker den.

Den handlet om en valp om tuslet rundt i stuen - kikket på bordet - kikket på sofaen - eieren satt og leste avisen og gadd ikke bry seg med den. Den leker litt med en leke- men gidder ikke så lenge. Så legger den seg en liten stund. Men valper kjeder seg lett - og etter en stund er den ute og vander igjen . Denne gangen vil den opp på bordet og forsyne seg av noe som ligger der - og DA reagerer far i huset og kjefter. Den lar være og tusler videre. Oppdager en pute i sofaen og stikker av med denne mens far i huset kjefter. Den gjemmer seg under sofaen med puten og hele familen må frem for å stenge åpningene så de får den og puten frem. SÅ vanker det kjeft igjen og valpen blir lagt på plassen sin. ........ Neste runde går valpen direkte til bordet/sofaen- for der erfarte den at det skjedde noe. Og så er det påan igjen.

Isteden for at de her hadde rost den for å gå forbi uten å gjøre noe med putene, eller å lekt litt med leken dens og gjort det til noe gøy - så gav de masse oppmerksomhet på det den ikke skulle gjøre. Og dermed så var det jo nettopp det den søkte til. OPPMERKSOMHET er et viktig ord.

Med dette i tankene begynte jeg å tenke på valpen som biter- og om man kan gjøre på en lignende måte her.

Her ble det anbefalt å bruke et tau i halsbåndet på den. Når den da gjør noe den ikke skal - så kan man lett få tak i den uten å lage leven og jakt rundt i huset og masse oppmerksomhet. Man bruker tauet og tar den ut på gangen eller noe - timeout = kjedelig. Isteden for å begynne å kjefte og gi masse oppmerksomhet så avbryter man all lek og kos og det som fikk den til å bite - og stenger den ute litt.

man kan også prøve som hun over skrev å ignorere ved å bare gå fra den. Når den begynner å tulle så gidder man ikke være med den og finner på noe annet. Da blir det kjedelig for den å bite og herje for den oppnår ikke det den vil. Og - kjeft er bedre enn ingen oppmerksomhet - det gjelder både to og firbente "barn" ... :wink:

Når man skal ignorere en atferd så må man være konsekvent. Og man må være klar over at det er normalt at hyppigheten på atferden øker en periode. For når hunden er vant med kjeft og oppmerksomhet på noe - og den plutselig ikke får det - så vil den prøve mere for å få oss til å gjøre slik vi pelide. Men - når dette ikke hjelper - vil den etterhvert kutte ut atferden - den har lært det lønner seg ikke.

Så får man heller være flink å gi den oppmerksomhet på andre ting. for oppmersomhet trenger alle og enhver :wink: Man skal ikke tanke at alt man ikke kjefter for er riktig og at det er nok. Det skader ikke å påskjønne ting man tar som en selvfølge en gang i blant.

Det blir på en måte som med barn som slår eller biter. man gir lite oppmerksomhet på det og trøster den som fikk vondt - ergo det er kjedelig å bite/slå for da oppnår jeg jo ikke noe og det er de andre som får oppmerksomheten. Heller enn at man kjefter og forklarer og styrer på i det uendelige.

Håper du forstod noe av dette. Det stod som sagt i siste nummer av canis.Jeg vet ikke om dette er å få kjøpt for jeg abonnerer på det. Det er et veldig bra hundeblad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...