Når utredning

[VesleBråka]

Mange her har sagt at man må ha "prøvd" i minst et år før man blir sendt på noe slags utredning. Jeg mener at når man har bestemt seg for å få barn, kan det ikke da være en idé å utrede med en gang? Unngå å kaste bort tid? Jeg skjønner jo at det er snakk om ressurser, helsevesenet vil helst slippe å jobbe med noe som ikke er et problem. Men hvordan sjekker de at man har prøvd i ett år? Det må jo være etter eget utsagn. Så da kan man gå til legen og be om utredning, og påstå man har prøvd? Ivertfall sjekke de enkleste og billigste testene, som sædkvalitet osv.

Hva mener dere?

[Gjest sexysadie]

tror ikke d er bare bare å bestille utredning.

[Tusenfryd]

Du bør ha prøvd i to år - men ingen sjekker det - de tar deg på ditt ord.

[Orthia]

Mange her har sagt at man må ha "prøvd" i minst et år før man blir sendt på noe slags utredning. Jeg mener at når man har bestemt seg for å få barn, kan det ikke da være en idé å utrede med en gang? Unngå å kaste bort tid? Jeg skjønner jo at det er snakk om ressurser, helsevesenet vil helst slippe å jobbe med noe som ikke er et problem. Men hvordan sjekker de at man har prøvd i ett år? Det må jo være etter eget utsagn. Så da kan man gå til legen og be om utredning, og påstå man har prøvd? Ivertfall sjekke de enkleste og billigste testene, som sædkvalitet osv.

Hva mener dere?

Hva er vitsen med å utrede hvis det ikke trengs? Dette er jo bare en belastning for det enkelte par og helsevesenet generelt.

De fleste blir tross alt gravide på den vanlige, forutsigbare (hvis man kan kalle det det) måten.

[Chiquita]

Å "planlegge" utredning bare for å gjøre det, liksom - det synes jeg er veldig dårlig gjort.

Tenker du da ikke på at du opptar "viktige" ressurser hos helsevesenet - når det allerede er lange venteliser? Du rammer oss som har bruk for utredning, og som har prøvd i 1 år, eller mer...

At det koster penger? Ikke bare dine utgifter, men trygdekontorets, og helsevesentes penger...

Jeg kjente at jeg ble sint da jeg leste innlegget ditt VesleBråka.

Jeg synes ikke dette er noe å "spøke med"!

Men, selvfølgelig - ingen kan "kontrollere" om dere har prøvd i et år, eller ikke... (dersom du ikke "nettopp" har vært hos legen for å få "påfyll" av prevasjon da; p-piller, p-sprøyte, osv...)

Jeg håper du (og alle andre) tenker nøye igjennom om det er verdt å utsette seg selv, og andre, for de påkjenningene dere får gjennom en utredning.

[14062003]

For oss er det ikke noe problem å vite nøyaktiv når vi eventuelt begynte å prøve - vi mistet jo i mai. Så her skjer det ikke en dritt før i mai fra det offentlige norske helsevesenet sin side.

Surt, siden syklusene mine er helt på bærtur, men greit å innbefatte seg med at det vel er noen som trenger utredningsplassen mer enn meg. Vi har god tid.

[Gjest Hulderjenta]

Jeg skal innrømme at jeg kjenner en lyst til at jeg og Huldermannen skal utredes, men det er fordi vi vet at han har dårlig sædkvalitet - dette har han fått "kranglet" seg til å måle. Vi vet dermed også at det kan bli vanskelig å få til å få barn på naturlig vis, selv om han har fått beskjed om at det er sjans for at det skal skje. Selv om vi bare har prøvd nå i vel syv måneder, så føles alt litt håpløst..

Men å "fake" en lang prøveperiode for å få utredning - aldri i livet! Og som andre her har påpekt: Hva er nå engang vitsen med en utredning i starten av en prøving - blir man gravid så blir man gravid, det kan gå fort det! Det er når det ikke skjer, selv etter lang tid, at behovet for å finne ut hvorfor kommer.

Argumentet med å "unngå å kaste bort tid" holder ikke - de fleste blir gravide ganske fort, mange blir jo gravide uten at de har planlagt det så veldig på forhånd. Tenk om alle som hadde tenkt å få barn skulle gjennom all slags undersøkelser og prøver - det tar tid det! Snakk om å sløse med tid som kunne vært brukt til prøving!

[Tinka]

Jeg regner med at du ikke mener full utredning her, men at du vil sjekke om ting ser ok ut sånn "ved første øyekast"?

Det du kan gjøre er jo å gå til privat gynekolog. Da betaler du selv, og tar ikke opp plass for noen andre. Du trenger heller ingen rekvisisjon fra lege, men kan bestille time direkte.

Jeg skal til privat gynekolog. Fikk egentlig time hos en offentlig om to uker. Men siden jeg er redd jeg kanskje er gravid utenfor livmor hadde jeg ikke lyst til å vente i to uker rett og slett! Kastet meg derfor rundt og sjekket litt, og fikk betillt time nå til mandag alt (bestillte på fredag)

Det koster meg 800, pluss tilegg hvis jeg må ta noen blodprøver eller lignende. For meg er det greie penger å bruke nå for å få et svar fort fordi jeg går rundt og er bekymret, men hadde jeg ikke hatt noen grunn hadde jeg ikke villet bruke så mye penger på det.

Men det er en mulighet i alle fall.

[VesleBråka]

Akkurat, Tinka. Det er da ikke noe å ta på vei for, Chiquita.. tviler på at dette innlegget starter noen trend.

Jeg mener at hvis man er 32-33 før man bestemmer seg for at NÅ er vi klare, er det ikke like greit å sjekke at redskapene er iorden før man setter igang prosjektet? En kjapp spermprøve, en kjapp ultralyd av eggstokker (eller hva de nå gjør). Ellers blir man jo 35 før man evt. får sjekke! Litte effektivitet.. Og hvis man gjør det privat, kan dere ikke krangle på at man tar opp ressurser i helsevesenet heller. Jeg bare tenkte at det er rart om ikke de som begynner å bli litt overmodne har tenkt på dette. Og å si til legen sin at man har prøvd (kan jo skifte lege også.. hvis resept på p-pille er problemet) er jo en blendahvit løgn.

Det slo meg fordi jeg kjenner en jente som har hatt ubeskyttet samliv med kjæresten sin i 5 år uten å bli gravid. 5 år før det slo dem å sjekke om alt funker som det skal.. det gjorde det jo ikke.

[Tinka]

Jeg har tenkt til å be legen se etter om det ser ok ut der inne sånn generellt også, når jeg først skal ha ultralyd.

Dessuten, om jeg ikke er gravid utenfor livmor, og alt virker ok ellers så vil jeg ha blodprøver for å sjekke om det er noe galt med hormonene mine, siden mensen ikke kommer.

Skjønner tankegangen din veslebråka, men vil anbefale deg at du tar det privat fremfor å si at dere har prøvd lenger enn dere har. Når du tar ting privat er det ikke noe krav til hvor lenge dere har prøvd eller noe slikt, det er bare å bestille time.

Gjør et søk på gule sier, var slik jeg fant frem til dit jeg skal.

[Karoline]

Det er vanlig å starte utredning etter ca et år med resultatløs prøving. Hvis man er over 3? kan man få det tidligere, tror jeg.

Hvis man av en eller annen grunn vet at noe er galt, fårman utredning tidligere!

14062003, hvis syklusene dine ikke er normale, kan du utredes for det, selvom det ikke har gått et år siden en SA.

Jenter, her er det på tide å stille noen krav til helsevesenet!

Hvis dere vet, eller er rimelig sikre på at noe er galt, må dere kreve å få ting undersøkt!

[trolllmor]

Hei! :D

Jeg ville prøvd på "egen hånd" i ett år, og deretter bedt om utredning. For det beste er jo å klare det "selv", og det kan jo ta tid, spesiellt dersom man har gått på p-piller i lang tid + mange andre faktorer. Men jeg ville ikke drøyd det noe lenger enn ett år. Tiden går så enormt fort, og dess yngre man er i dette "gamet" jo bedre! :blunke:

Lykke til!

[14062003]

14062003, hvis syklusene dine ikke er normale, kan du utredes for det, selvom det ikke har gått et år siden en SA.

Jenter, her er det på tide å stille noen krav til helsevesenet!

Hvis dere vet, eller er rimelig sikre på at noe er galt, må dere kreve å få ting undersøkt!

Fortell det til legen min da! Vel, jeg har en veldig flink lege, men peil på sykluser har han ikke. Én blodprøve var det jeg fikk og da den var normal, så fikk jeg ingen henvisning videre. Kanskje jeg kunne klare å få det over nyttår, men helst vente til det var gått ett år uten oppnådd graviditet, ja!

Vel, jeg orker ikke mase noe mer. Vi har hatt valgene klart for oss og det er mye som kan gjøres selv om min fastlege ikke ville gi meg noen rekvisisjon til gynekolog nå.

[Gjest Anonymous]

Hei 14062003

Jeg opplevde akkurat det samme som deg, at fastlegen var veldig lite forståelsesfull. Jeg ser at du bor i samme kommune som jeg, så kanskje det var samme fastlegen (best å ikke oppgi noe navn her). Hun/han ville ikke henvise videre, men bad meg komme igjen "over jul", noe som ville betydd at vi hadde ventet i halvannet år omtrent. Heldigvis leste jeg på Foreningen ufrivillig barnløses side at alle har rett på utredning når det er gått ett år. Tok derfor med mannen min til legen med en gang det var gått et år. Vedkommende tok oss litt mer alvorlig da, men presterte faktisk å fnise på et tidspunkt og si at i noen sjeldne tilfeller så var det fordi man ikke gjorde det på riktig måte! Vi fikk henvisning videre og har siden i prosessen bare blitt godt behandlet, og møtt stor forståelse av alt fra gynekolog til sykehuspersonell (vi er nå ferdig med behandling og endelig gravide). Kommer aldri til å sette mine ben på kontoret til den fastlegen etter hvordan hun/han behandlet oss. Jeg vet det er hardt, så kanskje verdt å bytte lege. Vil bare ønske deg masse lykke til!

[14062003]

Kjære Gjest: Jeg bruker ikke fastlege i min kommune, men i Oslo. Så samme lege er det nok ikke. Men jeg vet om en grufullt dårlig lege her i "bygda" via familien, ja. Jeg blir så sinna når jeg tenker på denne legen at jeg nesten drar ned og slår legen i hodet med noe litt hardt. Og jeg har selv sett og hørt legens giddalaushet, så det er ikke rykter. Skulle nesten tro at jeg visste mer om sykdommen enn legen?! Men nok om det, denne legen er gått av med pensjon og driver på overtid, så jeg håper legen virkelig avslutter sin praksis snart!

Men over til min fastleges motvillighet... Jeg kan jo skjønne ham litt også da. Der skal han sitte og hjelpe til med å ordne syklusene mine for en eventuell graviditet og så fylle ut papirene for attføring et par uker etterpå? Litt kan jeg skjønne ham... Men han har jo forsåvidt anbefalt en graviditet for min "sykdom" da - spesielt etter at vi mistet i våres. Skjønne det den som kan! Uansett, den legen kan få tenke hva han vil om sykluser, graviditet og prøving enn så lenge. Vi har som sagt mange andre alternativer og velger en eller flere av disse i tiden fremover. Livet er jo verdt å leve uten barn enn så lenge.

:o

Så får vi se hvor lenge det blir.

Gjest: jeg vurderer stadig å bytte til en fastlege her i kommunen. Hadde du kunnet være snill og gi meg noen hint om hvilken lege jeg bør ligge unna? Spesifike navn er vel ikke lov her, men litt sånn generelle råd kan du vel få gi meg? Jeg vil og må ha en lege som tar meg seriøst, men den ene jeg har fått anbefalt via kjente har fulle lister.

Jordmora på Tårnåsen anbefalte en barnelege som jeg mener holder til på Tårnåsensenteret. Men jeg er jo ikke barn , har ikke barn og har andre ting å gå til lege for enn barneproblemer, så jeg har ikke vært på "prøvetime" hos denne legen enda. Trukke jeg har navnet hennes lenger heller, jeg.

[Lilletrollet]

Legen min var forståelses full og behjelpelig med alle mine spørrsmål da jeg var å pratet med ham etter en mulig SA. Han sa at jeg måtte vente til det evt hadde gått 1 år uten resultat før en evt utredning. Men han sa at straks det gikk over et år, så skulle han sende meg til utredning. Jeg hadde en del spørsmål pga at jeg er født med en hofte feil også, og lurte på hvordan en evt graviditet ville ha invirkning på det. Så det er jo mulig å bestille en vanlig lege time, og snakke med legen. Legen min sa at han syntes det var fint at vi kom innom, og at han håpet at jeg var gravid neste gang jeg var hos ham!!

Lilletrollet