Han jobber, jeg studerer fullt..

[AnonymBruker]

For det første: vi har lyst på barn.

Jeg befinner meg i den situasjon at jeg kommer til å søke arbeid i et mannsdominert yrke der det skrives saker årlig om at kvinner har vanskelig for å få seg jobb - spesielt om man er nyutdannet, gift, etc men uten unger. De lukter fødselspermisjoner lang vei.. (Jada, jeg vet det ikke er lov, men det er nå sånn uansett). Dessuten, om jeg skal fullføre bachelorgraden min så kommer jeg til å jobbe et par år etter det igjen før jeg skulle ønske barn. jeg er veldig karrierefokusert og når jeg er ferdig med utdanningen - ja da vil jeg gjerne bruke den et par år først. Og da snakker vi om å vente fem, kanskje syv år (om jeg tar masteren med en gang). Samboeren synes dessuten han begynner å bli litt gammel da. Derfor tenker vi på det nå. Vi har dessuten begge rast fra oss, slått oss til ro, har en utrolig støttende familie som alltid stiller opp, de fleste av vennene våre har barn, etc.

Heeremin, dere burde ikke få barn nå, å dere kan da ikke basere dere på familiens hjelp for at det skal gå rundt når dere får barn. At de fleste vennene deres har barn er da heller ikke et holdbart argument for at dere skal få barn nå.

Dere burde ikke få barn før dere er fullt ut istand til å ta dere av et barn - uavhengig av familiens hjelp.

Stakkar barn sier jeg, som blir en kasteball mens du ivaretar din karriære

[Niennas]

Jeg synes ikke du skal trenge å forklare deg her inne på KG for dine valg, TS. Det har seg som oftest sånn at det er faktisk du og kjæresten din som vet hva som er best for dere, ikke mange ABere her inne.

[Que]

Hvis man ikke klarer å ordne det med penger som du sier, så har dere vel heller ikke råd til barn enda da.

Det er stor forskjell på to inntekter og EN inntekt altså... Jeg regner da med at de klarer seg bra så lenge de har to inntekter.. Og jeg er sikker på at det ikke er få (inkludert meg selv) som ikke hadde hatt råd til at den ene foreldren gikk hjemme uten inntekt en periode.. Skal man la være å få barn av den grunn??? Når det helt klart finnes løsninger på problemet. Man må bare gå inn for å finne dem!!!

[AnonymBruker]

Hvis man ikke klarer å ordne det med penger som du sier, så har dere vel heller ikke råd til barn enda da.

Det er jo en grunn til at vi kikker på dette nå? Er ikke det mye bedre enn å hoppe i det uten å tenke seg om?

[dvleos]

Jeg synes ikke du skal trenge å forklare deg her inne på KG for dine valg, TS. Det har seg som oftest sånn at det er faktisk du og kjæresten din som vet hva som er best for dere, ikke mange ABere her inne.

Enig.

Endret 3. september 2011 av dvleos

[Nienna83]

Men det er vel slik at siden mor ikke har opparbeidet seg rett på foreldrepenger, så mister dere fedrekvoten..?

[AnonymBruker]

Men det er vel slik at siden mor ikke har opparbeidet seg rett på foreldrepenger, så mister dere fedrekvoten..?

Dette stemmer nok dessverre. Hvis du ikke får en jobb og jobber minst 50% i 6 av de 10 siste mnd før fødsel, får dere nok ikke noe annet enn en engangsum på ca 35 000,-. Dette gjør nok saken enda "verre" for dere dessverre...

[Sushi]

Dette stemmer nok dessverre. Hvis du ikke får en jobb og jobber minst 50% i 6 av de 10 siste mnd før fødsel, får dere nok ikke noe annet enn en engangsum på ca 35 000,-. Dette gjør nok saken enda "verre" for dere dessverre...

Det er ikke sant. De mister fedrekvoten, men ikke resten av permisjonen.

[Nienna83]

Nå har kravet om at mor må ha 50% stilling falt bort, men siterer nav:

Dersom far skal ha rett på fedrekvote må både mor og far ha rett til foreldrepenger (ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene). Inntekten til mor må på årsbasis være minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden. Nå er ikke grunnbeløpet så høyt, 79 216 kr. Så da får dere vel fedrekvoten likevel da

Les her: http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/244370.cms

Endret 3. september 2011 av Nienna83

[Concertina]

Det er ikke sant. De mister fedrekvoten, men ikke resten av permisjonen.

De mister alle godene som kommer med at det heter fedrekvote (bla. at det ikke stiller krav til at mor er i jobb/studier), men de mister IKKE de 12 ukene.

Dette står i Folketrygdloven § 14-14:

Når mor ikke har opptjent rett til fødselspenger kan faren ta ut foreldrepenger i opptil 190 eller 240 dager (38 eller 48 uker). Departementet uttalte i Ot. prp nr. 56 (2008-2009):

”…Dersom det ikke gjøres noen endringer i loven, vil maksimalt antall foreldrepengeuker for denne gruppen fedre fortsatt være 29/39 uker. En slik løsning vil gjøre det vanskelig å gi en god begrunnelse for uketallet siden det ikke lenger tilsvarer maksimal stønadsperiode med fratrekk for de ni ukene til som er forbeholdt mor og fedrekvoten på ti uker.I en situasjon der man ønsker å øke fedrenes foreldrepengeuttak, ser departementet det som lite hensiktsmessig å redusere stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger. Etter departementets syn er det dessuten vanskelig å begrunne hvorfor fedrekvoten trekkes fra når bare far har rett til foreldrepenger. Det fremstår som lite rimelig at fars maksimale uttak er kortere der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger enn der begge foreldrene har opptjent rett. Hensynet til barnet tilsier også at foreldrepengeperioden bør være tilnærmet lik uavhengig av hvem av foreldrene som har rett til foreldrepenger.

[Nienna83]

Men nå har muligens mor opparbeidet seg rett på foreldrepenger, så fremt hun har jobbet 6 av de 10 siste månedene (hun tjener allerede minimum halvparten av folketrygdens grunnbeløp).

[Casall]

Jeg lurer nå på hvorfor i alle dager du har tenkt å få barn når du ikke har tid til å ta deg av det dets første leveår?

Jada, jeg er klar over at far også er en god omsorgsperson, men når det gjelder amming og den nærheten barnet får da, vil det gå glipp av det.

Jeg sier også som en annen her at du er jo enda så ung, så hvorfor stresse med barn før du er ferdig utdannet?

Jeg er så dritlei at folk prater som om faren ikke klarer å ta vare på barnet. Jeg syens det er kjempebra at han vil være hjemme så hun kan få ferdig utdanningen, når han likevel jobber. Det går ann å pumpe seg, og ikke alle får til å amme heller.

Og det er vel strengt tatt ikke det hun spurte om.

[Casall]

Heeremin, dere burde ikke få barn nå, å dere kan da ikke basere dere på familiens hjelp for at det skal gå rundt når dere får barn. At de fleste vennene deres har barn er da heller ikke et holdbart argument for at dere skal få barn nå.

Dere burde ikke få barn før dere er fullt ut istand til å ta dere av et barn - uavhengig av familiens hjelp.

Stakkar barn sier jeg, som blir en kasteball mens du ivaretar din karriære

Er forskjell på at ungen blir en kasteball og at de kan få hjelp av familie. Det er helt naturlig for meg og mine venner at familien stiller opp. Og synes ikke det er noe verre at faren er hjemme enn henne. Hva er egentlig problemet?

[AnonymBruker]

Heeremin, dere burde ikke få barn nå, å dere kan da ikke basere dere på familiens hjelp for at det skal gå rundt når dere får barn. At de fleste vennene deres har barn er da heller ikke et holdbart argument for at dere skal få barn nå.

Dere burde ikke få barn før dere er fullt ut istand til å ta dere av et barn - uavhengig av familiens hjelp.

Stakkar barn sier jeg, som blir en kasteball mens du ivaretar din karriære

Himmel og hav, dette synes jeg var et utrolig lite saklig og dessuten urettferdig svar! Det er en grunn til at vi gjør alt dette nå, sjekker det som er å sjekke. For så å kunne ta en god avgjørelse! At vi har familiens hjelp, at venner har barn, etc er da IKKE grunnen til at vi vil ha barn. Men det kan være delaktiv i hvorfor vi føler tidspunktet er rett. Vi er i full stand til å ta oss av et barn uten familiens hjelp - og det blir da ingen unge som blir noe kasteball?? Som sagt, samboer tar permisjonen, hvorfor er dette en måte ungen blir kasteball mens jeg ivaretar karrieren min? Hva gjør det annerledes at jeg studerer og han er hjemme - mot at jeg er hjemme og han arbeider? Om man skal trekke noen konklusjoner ut av akkurat det så må det jo være at vi får MER tid, da det er forelesninger tre dager i uken og neste år to ganger. Da vil jeg jo få mer hjemmetid! Skjerpings, makan til usaklig svar. Hvem er du som kan fortelle meg at det blir synd på vårt fremtidige barn basert på så fåfå begrunnelser? (Dessuten ba du om begrunnelser til tidspunktet, ikke begrunnelsen for selve barnet.)

[Sushi]

De mister alle godene som kommer med at det heter fedrekvote (bla. at det ikke stiller krav til at mor er i jobb/studier), men de mister IKKE de 12 ukene.

Dette står i Folketrygdloven § 14-14:

Å! Så bra! Dette har jeg lurt på lenge, for det virket så ulogisk at man skulle miste de 12 ukene. Takk for oppklaring

TS: Jeg synes det høres ut som en god løsning, så lenge du virkelig er komfortabel med å være en del borte fra barnet så tidlig. Støtter rådet om å prøve å få terminen tidlig på sommeren

Vær også klar over at du kan bli syk i graviditeten og at dette kan gå utover studiene.

[Gjest pysepusen]

Vær også klar over at du kan bli syk i graviditeten og at dette kan gå utover studiene.

Dette kan jeg signere veldig under!

[Mynona]

Kan du ikke ta første året på studiene, så ta permisjon et år, for fortsette med andre og tredje året etter permisjoen?

Har en venninne som hadde planer om å fortsette studiene etter fødsel. Det fungerte svært dårlig, siden hun var oppe "halve natta" for å amme, dersom far tok ungen våknet hun likevel, så det var dårlig med søvn.

Og det var mye mer jobb en hun trodde det skulle være. Bare det å være borte fra babyen sin så tidlig var utenkelig.

Tenk deg godt om, og ikke hast med hverken baby eller utdannelse.

[AnonymBruker]

Det er lov å prøve I min situasjon var begge studenter, og vi planla begge å studere fullt etter at barnet ble født, men vi holdt muligheten åpen for å ta permisjon, dersom det var nødvendig.

I svangerskapet var jeg ganske så dårlig til ca. halvveis, men bedre etter det. Jeg bet tenna sammen, og kom meg gjennom det. Barnet ble født, og som motvekt til alle skrekkhistoriene her: Jammen klarte vi målet vårt! Og det enda barnet slett ikke var et enkelt barn. Det var mye nattevåk etc. Det var veldig tungt til tider, det skal sies, men nå, to år etter at barnet ble født, er vi stolte over å ha fullført studiene våre på normert tid.

(I ditt tilfelle skal jo far være hjemme med barnet også, så med rett innstilling, tror jeg det vil gå finfint! Lykke til )