Flytte FRA hus TIL leilighet i byen?

[Susan Sto Helit]

TS her!

En oppdatering: Et halvt år etterpå flyttet vi tilbake til byen. Vi byttet huset i en 95 kvm leilighet i et barnevennlig borettslag midt i Oslo. Det var mye jobb og avgjørelsen var vanskelig men vi har det flott! Nå er vi blitt en familie på fire. Her er borettslag og skoleveien bilfri, og det er store grøntområder her. Skolen er veldig god og barnehagen er koselig. Naboene er hyggelig og barna har og lette å bli kjent med, vi er ofte på kaffe hos hverandre og barna har også fått mange gode venner.

Veien til jobben er kort (mannens jobb er 500 m unna), butikk mm er i gåavstand og det er masse turmuligheter i nærheten. I helgene er vi ofte i marka, sist helg teltet mannen og eldstejenta i skogen...

Vi har måttet forsake privat hage (selv om det er mulig i brl) og stor plass, men vi har fått mye igjen. Nå elsker vi livet vårt og her blir vi til ungene er store. Det er et supert sted å vokse opp.

Tusen takk for at dere hjalp oss til å finne ut av dette!

(Ps det skal sies at vi er ikke typiske stereotype urbane mennesker..vi liker ikke cafe og konserter. Vi liker byen fordi vi liker mennesker og mange naboer, store vakre bygninger og å gå i parker. Elsker å ha det vakkert rundt meg, med parker og gamle historiske bygg. Det fristet ikke å gå tur i de kjedelige boligområdene i suburben.)

TS

Anonymous poster hash: 6f963...0fc

Så bra dere fant ut av dette, og tok det valget som var rett for dere!

Vi hadde nok også misstrivdes i "suburbia", og har derfor tatt valget om å bo noe mer sentralt. (Men med egen hage...)

[AnonymBruker]

Hageflekk vil vi gjerne ha, så vi bytter nok innad i borettslaget til leilighet med hage når sjansen dukker opp! Men alt annet savner jeg ikke. Vi er i marka ofte så barna mangler ikke naturopplevelser, og den sosiale treningen de får er uvurderlig.

TS

Anonymous poster hash: 6f963...0fc

[Gjest Maman]

Å vokse opp i en norsk storby tror jeg vil gi et barn et veldig godt utgangspunkt...man får mye sosial trening og blir kjent med mange forskjellige mennesketyper. Man har også flust av idretts- og kulturtilbud i nærheten. Så lenge man passer på å ta med barna ut i naturen også(den er jo aldri langt unna samme hvor i Norge man bor), så får man i pose og sekk.

[AnonymBruker]

Husk at byer er ikke en stor koloss, da, men mange nabolag og grender.

Er selv vokst opp på landet, i enebolig med halvannen mål tomt. Det var fint som barn, men dom tenåring mistrivdes jeg veldig, av den enkle grunn at jeg ikke passet inn i konformiteten bygdesamfunnene dessverre ofte består av. "Bygdedyret" lever dessverre fortsatt i beste velgående. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har aldri følt meg så fri som den dagen jeg flyttet på hybel i Trondheim for å studere. Nå bor jeg i Oslo, har bodd her i 10 år. Bodde innenfor ring 1 de første par årene, men da jeg og mannen min skulle kjøpe leilighet valgte vi å flytte ut til drabantby, 15 min med t-banen fra Oslo S. Kort vei til sentrum, enda kortere til markagrensa. Vi bor i borettslag fra 50-tallet, trives veldig godt. Dersom vi hadde valgt å få barn hadde vi blitt boende i samme lokalsamfunnet, men måtte ga investert i større leilighet. Borettslaget har store grøntareal og en flott lekeplass. På vinteren er det både skiløype og skøytebane på fellesarealet. Og dersom det blir for varmt å sole seg på verandaen, så tar jeg enten solsenga med meg ut på plenen eller jeg pakker med meg badetøy og enten sykler 15 min til et av markavannene eller tar bussen rett på stranda. Jeg er også med i parsellhagelag ca en km hjemmefra. Der har vi 50 kvm parsell hvor vi dyrker bær og grønnsaker. Jeg finner mye glede i hagearbeid, og siden rekkehusene i området er mye dyrere enn hva vi er villige til å betale, så er parsellen vår et kjærkomment ssted.

Anonymous poster hash: f468c...18c