Flytte FRA hus TIL leilighet i byen?

[AnonymBruker]

Vi pynter faktisk til jul i Oslo også

Ingen av de andre tingene du nevner synes jeg barna mine går glipp av heller. Nei, vi har ikke noen egen hage barna springer rundt i, men vi går i bakgården, på stranda, i parken, til bestemor, i marka osv. De får definitivt lagd snømann og lært om naturen allikevel!

Beklager, jeg som ordla meg dårlig. Mente pynting ute til jul.

[Gjest Purple Haze]

Må du ta en avgjørelse på dette nå? Tenker du at dere eventuelt skal flytte tilbake til byen med en gang?

Hvorfor ikke gi huset og stedet en sjanse og bli der i det minste et par år? Da har dere virkelig prøvd, og dere får se hvordan det er å ha hus og hage med småbarn i huset. Kanskje kommer dere til å trives bedre etter hvert også.

[Gjest Gjest]

Det er jo en del alternativer som ikke er leilighet i Oslo og som ikke er "i gokk". Vi bodde i leilighet i Oslo og flyttet til rekkehusområde i Bærum da vi fikk barn. Savnet byen først, men nå kunne jeg ikke tenke meg noe annet. Trygt og rolig område, men samtidig supersosialt (et helt område med småbarnsfamilier i rekkehus her). Egen hage, kort vei til marka og samtidig kort vei til Oslo når vi ønsker det. Selvfølgelig hadde det vært deilig med enebolig, men vi ønsker ikke å bytte ut plassering i forhold til jobb og by med enda større plass.

[Gjest navnelapp]

Argumenter for å fortsette å bo på landet:

*barnet får boltreplass i hagen rett utenfor stuedøra, og dere slipper å reise til en lekeplass eller skogen for å finne gress og friskere luft

*og du kan drive med andre ting mens barnet leker i hagen (etterhvert)

*du slipper å dele vegg/gulv/tak med potensielle festnaboer i leiligheten(e) ved siden av/under/over

*du slipper at de nysgjerrige naboene deler vegg/gulv/tak med deg - det er i det minste noen meter mellom naboene

*selv om leiligheter kommer i ulike størrelser og ligger i ulike høyder av bygninger, slipper du uansett å drasse barnevogn gjennom oppgangen, inn og ut av eventuelle heiser osv.

*du har sannsynligvis større plass, også til lagring av ting og utstyr (noe det ikke blir mindre av når du har barn)

*du har parkeringsplass til bilen

*du slipper (i større grad, i alle fall) å finne igjen bilen din helt "innbrøytet" av is og snø på vinteren

Fordelar med byen:

Du kan kjøpe leiligheit i ein bygård med fin bakgård. Det gjorde vi, og har ti mål hage. Då får barna boltreplass og du kan kikke ut frå kjøkkenvinduet og sjå at dei har det bra.

Du slepp nysgjerrige naboar. Punktum.

Du sørger for at du ikkje har så mange ting, så treng du mindre lagringsplass. Compact living ftw!

Du slepp å ha bil.

Barna dine lærer seg å beherske byen.

Bussen går kvart femte minutt.

Det er barnehagar "overalt".

Barna dine kan velge vennar, dei må ikkje bli venn med dei som bur nærast.

Mykje større utvalg av fritidsaktivitetar, både for deg og barna.

Folk "blandar" seg ikkje så mykje. Vil du forsvinne i mengda så kan du det. Vil du syns så tek du den plassen du vil ta.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemet.

Det er soleklare fordeler ved begge valg, og det ene overvinner ikke det andre. Det handler om prioriteringer og ønsker.

Liker man å pusse opp hus, fikse i hagen, male huset - og hjemmekos(fordi det er litt tiltak å være veldig mobil) så velger man en litt usentral bydel/litt lengre ut på landet.

Liker man å kunne planlegge ting på kort varsel, kort vei til ting, typisk urbane kvaliteter + gidder å ta tbane/buss/trikk til skau, så er jo byen best. Man slipper vedlikehold av hus - som frigjør MASSE tid og penger.

Jeg har alltid bodd i by(sørland, vestland og østland), tre ulike - og i alle har jeg bodd i leilighet.

I alle har jeg også hatt gangavstand til store naturområder og sjø, bortsett fra Oslo hvor jeg må ta trikk i 10 minutt til sjø/skog/skiløype. Mange parker i umiddelbar nærhet alle steder.

Jeg personlig føler meg isolert når jeg er mer enn 10 min med kollektivtrafikk fra sentrum, så jeg må bo relativt sentralt. Men det passer fint siden jeg er ekstremt lite handy av meg, og hater oppussing/stell med hus og heim.

Som barn var jeg akkurat likedan; likte fritidsklubber/byaktiviteter, lekte ute i nabolag og skog - følte meg litt "borte fra alt" når vi var typisk mer enn 30 min utenfor by.

[Gjest badeand1]

hva vil eventuelt skje med hunden dersom du bor i byen da?

[AnonymBruker]

Beklager, jeg som ordla meg dårlig. Mente pynting ute til jul.

Har du noengang vært i by?

Vi snakker butikkvinduer med juledekorasjon, småhager med snømenn - parker med snømenn og lys i trærne, tusenvis av folk med bakgårder/egne hager/fellesareal som man pynter og diller med til alle årstider.

På landet pynter man jo nøyaktig det samme; sin egen hage&sentrum - maksimalt. Har aldri vært borti noen som faktisk dekorerer hele bygda gjennom.....

[LadyMarmelade]

Man kan leve et godt liv i byen, og man kan leve et godt liv på landet.

Alt handler om hva som er riktig for deg, og barnet ditt.

Barnet ditt kan få det fint i byen.

Jeg er oppvokst på landet, og har bodd mange år i byen.

Jeg er svært glad for at jeg fikk vokse opp på landet, og jeg har aldri manglet noe, fri tilgang til store lekeområder, natur/skog, trygt miljø osv osv.

Det er fordeler med byen også. Du kan velge dine egne venner, for det er nok av dem til at du kan velge selv ut ifra hvem du føler du passer best sammen med. Det meste er tilgjengelig i nærheten, man slipper å reise langt om man skal ha mer enn melk og brød.(Avhenger selvfølgelig av størrelsen på stedet du bor på.)Du slipper å kjøre barna på aktiviteter eller til venner på grunn av store avstander. (Kommer selvsagt an på om det går kollektivtrafikk)

Forstår at du tenker mye på dette. Hva med å leie ut huset, leie en leilighet i byen en periode, og se om bylivet er like attraktivt når du har kommet tilbake?

[AnonymBruker]

Det er jo en del alternativer som ikke er leilighet i Oslo og som ikke er "i gokk". Vi bodde i leilighet i Oslo og flyttet til rekkehusområde i Bærum da vi fikk barn. Savnet byen først, men nå kunne jeg ikke tenke meg noe annet. Trygt og rolig område, men samtidig supersosialt (et helt område med småbarnsfamilier i rekkehus her). Egen hage, kort vei til marka og samtidig kort vei til Oslo når vi ønsker det. Selvfølgelig hadde det vært deilig med enebolig, men vi ønsker ikke å bytte ut plassering i forhold til jobb og by med enda større plass.

Vi bor ikke i gokk, med bil er vi 10 min unna Oslo!Men med kollektivt er det 50 min fra dør til dør.

ts

[AnonymBruker]

hva vil eventuelt skje med hunden dersom du bor i byen da?

Han har vokst opp der:) Han bodde i Oslo i fire år. Elsker hundeparkene. Han er veldig glad i hagen sin men tror han savner å være hundesosial. I Oslo møter man hunder overalt.

ts

[Gjest badeand1]

tenker at han kanskje ikke får vært så mye ute som han er vandt til....men så lenge du tar han med til hundeparkene så blir han nok fornøyd =)

[AnonymBruker]

Du kan kjøpe leiligheit i ein bygård med fin bakgård. Det gjorde vi, og har ti mål hage. Då får barna boltreplass og du kan kikke ut frå kjøkkenvinduet og sjå at dei har det bra.

Ti MÅL hage i en bygård??

[Gjest navnelapp]

Ti MÅL hage i en bygård??

Jepp! Det er små plenar på utsida mellom inngangane, men mesteparten av dei ti måla er inne i gårdsrommet, med leikeplass, sandkasser, sklier, husker og eit 15 cm djupt plaskebasseng som er 8 meter i diameter.

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at når du får barn og blir sliten så vil du sette pris på stillheten på landet.

[Gjest Vinglepetra]

Hvorfor ikke flytte til en enebolig I byen? Da kan ungen din vokse opp med have, masse boltre plass og frisk luft etc. Mens du har kort vei til jobben og alle andre fasiliteter.

[Gjest Gjæst]

Enebolig med hage i byen er nok for de godt over gjennomsnittlig bemidlede... Dersom det hadde vært en enebolig med hage til alle som hadde lyst på det i byen hadde jo ikke byen vært by lenger - men suburbia.

[Myrthel]

Det er veldig vanskelig å komme med gode råd, fordi vi alle er forskjellige.

Jeg personlig kan ikke begripe at noen trives i leilighet i Oslo. Stusselige felles oppganger. Et styr med unger, bæreposer, vogner osv...Mye støy og forurensing, folk "overalt".

Triste upersonlige bakgårder.... Jeg liker ikke parker heller, hvor folk sitter i "tuer" uten privatliv...

Jeg elsker å ha egen gårdsplass (og garasje) utenfor døra vår. Sovner ungane i bilen, kan vi kjøre helt inntil ytterdøren - og bære de rett inn... Ingen styr med poser og vogner heller...

På sommeren står terassedøra oppe hele dagen/kvelden... Der er det rett ut til en stor terasse, og videre ett trinn ned til en deilig (og helt privat) hage. I hagen løper barna barbeint, de løper fritt ut og inn. Jeg er i umiddelbar nærhet.

Hadde jeg bodd i blokk, og vært nødt til å følge barna ut og sitte der og passe de hele tiden - ville jeg jo KUN fått tid til å passe unger om dagen. Nå holder jeg på både inne og ute - mens ungene leker fritt rundt meg...

I egen hage kan barnas leker ligge, selvom de må inn på do, eller vi drar en tur i butikken.

Syklene står klare i hagen og de kan hoppe på de og sykle når de måtte ønske. Det er ikke mye trafikk her vi bor.

De har også hatt eget plaskebasseng, som står ifred for andre.

På vinteren lager ungene snømann og går på ski i egen hage. De pynter et stort tre med julelys og de lager snølykter utenfor vinduene her... De har venner på besøk, men siden det er vår hage, gjelder våre regler. (I en bygård kunne jeg ikke krevd noe av andres barn, såfremt de ikke var slemme mot mitt barn)

Vi mennesker er forskjellige, og hvor du ønsker å bo - og hva du og din familie har for behov, må du kjenne på selv. Jeg liker ikke andre mennesker helt oppå meg, jeg liker å ha tingene mine ifred (privat i egen hage), jeg liker å ha masse blomster, trær, gress, planter rundt meg. Noen har helt andre verdier. Og det er dette du må kjenne godt etter inne i deg. Hva ønsker du? Jeg tror du vil få det best om du følger dine (og mannens) ønsker). Dere skal jo være fornøyde og lykkelige....

En ting til er skoleveien. Her vi bor er det en trygg skolevei gjennom et stille boligområde.

[AnonymBruker]

Når man snakker om by og land høres det noen ganger ut som forskjellene alltid er ekstremt store - på landet bor man alltid minst en halv mil fra nærmeste nabo (som riktignok følger med på hva du gjør ved hjelp av teleskop), bussen går forbi en gang i døgnet og det lukter kvae og fjøs av klesvasken, i byen henger verandaen (hvis man er så heldig å ha en) over en av ringveiene, vinduene blir fulle av sot i løpet av en dag og ungene må krysse E6 og noen skumle bakgater med svartsmuskede ranere for å komme til skolen...

Jeg er vokst opp i enebolig i Groruddalen, og vi gikk til skolen alene langs stille og tildels bomstengte småveier i boligfelt fra vi var 8 år ca, noe som fortsatt er mulig i det samme nabolaget. Jeg har flere venner (med og uten barn) på Tonsenhagen, hvor den eneste ulempen er at leilighetene er relativt små, men hvor man har marka i gangavstand, store velholdte uteområder, mange unge naboer, hyggelig lokal kafe og ti minutter til Oslo sentrum... Ellers har jeg selv bodd flere år på landet - i noen bygder/tettsteder er det mye som skjer, opplyste gangveier overalt og mesteparten av bebyggelsen nær et fungerende sentrum, andre steder er det traurigere og vanskelig å komme i kontakt med eller i det hele tatt treffe folk, vanskelig å få relevant jobb eller langt å pendle osv. Nå bor jeg i et tettsted utenfor Oslo, har fem minutter til tog, buss og alt jeg trenger av butikker til hverdags, en halvtime inn til byen og boligpriser som passer en normal inntekt. Selv trives jeg godt med å bo utenfor selve byen, men jeg merker jeg blir mindre spontan - og siden jeg er dårlig til å planlegge treffer jeg ikke venner i Oslo så ofte jeg egentlig skulle ønske.

Poenget mitt er vel egentlig bare at det kan være fint både å bo i byen og på landet. Det viktigste er at du finner ut hva dere kan trives med på litt sikt. En ting er å ha baby i en liten leilighet i byen, mange synes de trenger mer plass etter hvert som barna blir større. Men avhengig av hvor sentralt dere ønsker å bo kan dere jo faktisk få råd til en større bolig selv i Oslo eller andre norske byer? Og om uteområdene er gode og lette å bruke, er det ikke så viktig med egen hage...

[Serenity_]

Jepp! Det er små plenar på utsida mellom inngangane, men mesteparten av dei ti måla er inne i gårdsrommet, med leikeplass, sandkasser, sklier, husker og eit 15 cm djupt plaskebasseng som er 8 meter i diameter.

Tror du har misforstått hva et mål er

[Gjest navnelapp]

Tror du har misforstått hva et mål er

Nei, det har eg nok ikkje. Eg veit godt kva eit mål er. Vi har ti mål hage, viss du sender meg ein pm kan eg sende deg kartreferansar. Du kan få kome på besøk viss du vil.