Min abort historie

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med min samboer ifjor sommer og kort tid senere var vi kjæreste. Han er fantastisk på alle mulig måter og harr verdens søteste gutt på 6 år fra et tideligere forhold.

vinteren kom og mensen uteble, på dette tidspunktet bodde ikke vi sammen. vi bodde ca 5-6 timer (kjøreavstand) fra hverandre. Vi bestemte sammen at det lureste i det her tilfelle var abort.

jeg har aldri hatt lett for å snakke om ting som virkelig gjør vondt og stikker, jeg syns det er så vondt å tenke på at han ønska det, at han har barn med noen andre, men vårt ville han ikke ha. selvom jeg vet innerst inne at de ikke går på hans føleser for meg, men han ville ikke risikere enda et barn annen hver helg med tanke på at vi ikke bodde sammen den gangen. men jeg kan ikke hjelpe for at disse tankene stadig vekk dukker opp.

Nå ønsker han at vi ska ha barn sammen, men jeg er bitter og sint på han innerst inne for at han ville at jeg skulle ta abort den gangen. det river meg innvendig!

[Gjest fireflies]

Vel, jeg synes ikke du har noe å være bitter for i det hele tatt. Kjæresten din virker som en oppegående fyr som tenker at stabilitet og ordnede forhold er viktig før et barn kommer til verden. Grunnen til at han vil ha barn med deg nå, er vel nettopp fordi disse tingene nå er på plass.

[AnonymBruker]

Vel, jeg synes ikke du har noe å være bitter for i det hele tatt. Kjæresten din virker som en oppegående fyr som tenker at stabilitet og ordnede forhold er viktig før et barn kommer til verden. Grunnen til at han vil ha barn med deg nå, er vel nettopp fordi disse tingene nå er på plass.

ts her...

jeg sier ikke noe på at han ikke er det, men det tapet jeg føler og sorger jeg sitter igjen med gjør forsatt vondo.

jeg er enig i alt det praktiske, men det er emosjonelle som er vondt for meg. jeg skrev ikke dette innlegget for at noen skulle sette meg på plass, men heller for en utblåsning!

[Niennas]

Som du sier selv så var han jo redd for at dette skulle bli enda et barn som han så bare annenhver helg, og hver torsdag. I tillegg, hvis du hadde valgt å beholde barnet da, så hadde dere kanskje ikke holdt sammen, fordi det er mye arbeid med et barn.

Du skal ikke bli gravid hvis du ikke føler for det, og hvis du ikke er klar, men ikke vær sint på kjæresten din fordi han tok et voksent valg. Det er aldri lett å velge abort, men av og til så er det det beste valget.

[Gjest Iah]

Du skriver at dere sammen bestemte dere for at abort var beste løsning. Så jeg skjønner helt ærlig ikke problemstillingen din. Slik du beskriver kjæresten din høres han ut som en voksen fornuft mann.

[AnonymBruker]

Ja, det er han så absolutt. det er jeg også....

jeg ser de praktiske grunnene, men han og eksen hadde ikke vært sammmen noe lengre enn det vi har, han sier at han aldri har følt sånn for noen som det han føler for meg. DET ER BARE DET AT HAN TOK SÅ LETT PÅ HELE GREIA!

JEG SYNS IKKE DET VAR SÅ LETT JEG

[Gjest fireflies]

ts her...

jeg sier ikke noe på at han ikke er det, men det tapet jeg føler og sorger jeg sitter igjen med gjør forsatt vondo.

jeg er enig i alt det praktiske, men det er emosjonelle som er vondt for meg. jeg skrev ikke dette innlegget for at noen skulle sette meg på plass, men heller for en utblåsning!

Jeg regner med at du er klar over at du vil få respons på et innlegg du poster på et nettforum, og at du ikke har noen garanti for at responsen vil være den du håpet på?

[sequin]

Jeg skjønner at du kan være bitter, men tror nok det heller en en følelse som erstatter den skuffelsen du hadde over ham da dere tok aborten. Du burde snakke ut med ham, og lette litt på trykket og legge dette bak deg, se fremover og glede deg over at han stoler såppas på dere nå.

Et barn er en stor tillitserklærling.

[AnonymBruker]

Synes han virker som en reflektert og oppegående mann.

Å få barn med en som bor 5-6 timer unna er noe helt annet enn å få barn med samboer. Han har jo tydeligvis på en måte brent seg tidligere og gjør det han kan for å ikke havne i samme situasjon igjen. For alt vi vet ønsket han også abort den gang, men ble ikke hørt.

Grip dagen!