Er det håp for meg?

[akuaku]

Jeg er snart ferdig med en bachelor i økonomi, og GLEDER meg til å begynne å jobbe. Kjempemotivert.

Har ca. C i snittkarakter og dessverre føler jeg dette er kjempedårlig. Føler jeg har skikkelig drittkarakterer.

Gjennom alle studieårene har jeg arbeidet med relevant arbeid deltid (ingen andre i klassen min har gjort dette). Har i tillegg hatt verv i en nasjonal frivillig organisasjon og satt på "toppen" der.

Likevel føler jeg meg helt mislykka, og går nå siste året med skikkelig stor klump i magen om at jeg ikke kommer til å få meg jobb. Mitt største mareritt er å jobbe på en eller annen kiosk (beklager til dere som gjør det, men det er faktisk marerittet mitt). Samtidig tenker jeg på at det har jo blitt "folk" av personer som er mye verre med meg.

Føler at fremtidige arbeidsgivere setter så fryktelige høye krav til de de skal ansette (og det forstår jeg SELVSAGT at de gjør). Er så nervøs hele tiden for dette. Før var jeg veldig selvsikker angående meg selv mtp min fremtid, men nå som det faktisk nærmer seg en fremtid med jobb går jeg rundt med angsttilfeller om at jeg aldri kommer til å få meg jobb. Idag fikk jeg også mitt første avslag på jobbintervju (fikk altså ikke intervju engang), og dette hjalp ikke stort på selvfølelsen. Skjønner virkelig ikke hva som har skjedd med meg. Har i ALLE år sett på meg selv som en meget ressurssterk person, men nå som det nærmer seg rakner alt rundt meg. Og jeg er så nervøs for de karakterene, er de skikkelig dårlige?

Trenger at noen rister tak i meg og sier at jeg ikke er en helt håpløs person, før jeg går og legger meg og gir opp alt

Vil gjerne få tilbakemeldinger på hva dere tenker om situasjonen, eller om det er meg som er heelt paranoid blitt. Takk for alle svar.

[AnonymBruker]

Jeg er snart ferdig med en bachelor i økonomi, og GLEDER meg til å begynne å jobbe. Kjempemotivert.

Har ca. C i snittkarakter og dessverre føler jeg dette er kjempedårlig. Føler jeg har skikkelig drittkarakterer.

Gjennom alle studieårene har jeg arbeidet med relevant arbeid deltid (ingen andre i klassen min har gjort dette). Har i tillegg hatt verv i en nasjonal frivillig organisasjon og satt på "toppen" der.

Likevel føler jeg meg helt mislykka, og går nå siste året med skikkelig stor klump i magen om at jeg ikke kommer til å få meg jobb. Mitt største mareritt er å jobbe på en eller annen kiosk (beklager til dere som gjør det, men det er faktisk marerittet mitt). Samtidig tenker jeg på at det har jo blitt "folk" av personer som er mye verre med meg.

Føler at fremtidige arbeidsgivere setter så fryktelige høye krav til de de skal ansette (og det forstår jeg SELVSAGT at de gjør). Er så nervøs hele tiden for dette. Før var jeg veldig selvsikker angående meg selv mtp min fremtid, men nå som det faktisk nærmer seg en fremtid med jobb går jeg rundt med angsttilfeller om at jeg aldri kommer til å få meg jobb. Idag fikk jeg også mitt første avslag på jobbintervju (fikk altså ikke intervju engang), og dette hjalp ikke stort på selvfølelsen. Skjønner virkelig ikke hva som har skjedd med meg. Har i ALLE år sett på meg selv som en meget ressurssterk person, men nå som det nærmer seg rakner alt rundt meg. Og jeg er så nervøs for de karakterene, er de skikkelig dårlige?

Trenger at noen rister tak i meg og sier at jeg ikke er en helt håpløs person, før jeg går og legger meg og gir opp alt

Vil gjerne få tilbakemeldinger på hva dere tenker om situasjonen, eller om det er meg som er heelt paranoid blitt. Takk for alle svar.

Hei!

Jeg har ca C i snittkarakter og fikk drømmejobben på første forsøk!

Det fikk jeg fordi

A) Jeg hadde hatt verv og vært engasjert utover studiet

B) Jeg var sjarmerende på intervjuet og bød på meg selv.

Ikke fortvil. De som ansetter ser på hva du skriver i søknaden og hvordan du oppfører deg på intervjuet: http://www.kvinneguiden.no/artikler/bli_likt_paa_jobbintervjuet/99602

Ta det med ro - dette skal gå helt fint. Pust med magen!

[akuaku]

Takk

Det som er problemet er egentlig ikke jobbintervjuet, for der har jeg ingen nerver. Jeg VET at jeg gjør et godt førsteinntrykk.

Det som gir meg nerver er at jeg føler ingen kommer til å innkalle meg til et jobbintervju

[AnonymBruker]

Takk

Det som er problemet er egentlig ikke jobbintervjuet, for der har jeg ingen nerver. Jeg VET at jeg gjør et godt førsteinntrykk.

Det som gir meg nerver er at jeg føler ingen kommer til å innkalle meg til et jobbintervju

Det er heller ikke noe problem. Hvis du vet at du klarer å gi et godt førsteinntrykk, så skal du bare tenke det samme når du skriver søknader. De som tror, får til !

Det skinner veldig godt igjennom hvem som er motivert i søknader og hvem som bare har kopiert en tekst som er lite inspirert...

[akuaku]

Takk, min kjære AnonymBruker Jeg skal gjøre mitt beste, for jeg er faktisk veldig motivert Selvtillitten har bare en tendens til å svikte litt noen ganger!

[AnonymBruker]

Takk, min kjære AnonymBruker Jeg skal gjøre mitt beste, for jeg er faktisk veldig motivert Selvtillitten har bare en tendens til å svikte litt noen ganger!

Jeg heier på deg!

Og du skal bare være din egen beste venn, så kommer du til å ta arbeidslivet med storm. Stå på.