Gå til innhold

barnepass i 14 dager..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja nå har det seg sånn at vi er nødt til å la mormor passe barnet vårt i 14 dager i strekk, da vi begge jobber turnus 14 dager på og 1 mnd av Nordsjøen. Dette er ikke aktuelt før barnet er et halvt år, kanskje litt gamlere. Er det noen her inne som har erfaring med lignende? Trenger virkelig gode råd til hvordan vi skal klare å gjennomføre dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skal dere ikke ta ut full permisjon?

Ellers vil ikke dette være en holdbar løsning i lengden. Av de jeg kjenner som begge har jobb i Nordsjøen når de har fått barn, har de aller fleste valgt at den ene har fått seg vanlig jobb på land. Ett par jeg kjenner valgte at begge fortsatte i Nordsjøen, og da fikk de skiftforskyving, slik at de var ute på ulike tidspunkt. Men også for de ble dette for tøft i lengden, og de valgte at den ene gikk i land.

Personlig syns jeg det er uforsvarlig at begge foreldrene skal være borte fra barnet samtidig i 14 dager. Små barn har dårlig hukommelse, og vil da ha store problemer med tilknytning når dere begge er borte over så lange perioder (man anbefaler jo ikke samvær med overnatting før barnet er betydelig eldre enn det som skisseres i førsteinnlegget).

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bytte jobb? Har man fått barn. ,må man faktisk tilpasse seg litt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, at du virkelig tør å stille det spørsmålet på KG! Du kommer til å få mye kjeft nå av de som mener at barnet skal være sammen med mamma og at de aldri ville forlatt sitt barn en eneste dag før de fyller 23.

BTW, la mormor passe. Hun er jo mor til mor, så hun finner sikkert ut av det:) Det er jo bare å prøve og se hvordan det går.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja regnet i grunn med å få mye kjeft nå.. Er ikke bare bare å bytte jobb heller. Mormor har hatt masse kontakt med barnet fra det var nyfødt, så ukjent for barnet blir det jo ikke. Håper noen som har gode erfaringer med en slik situasjon også kan ta seg tid til å svare om de vil..Noen ganger så må man bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst då slett ikkje at ungen skal henge i skjørta til mor heilt til det blir 23 år, som skrive over her, berre fordi eg synst det her er uansvarleg.

Eg har for øvrig samme erfaring som Anonym Brukar i innlegg nr. 2.

Og jo - det går fint an å få seg jobb på land. Kan hende ein ikkje får draumejobben med ein gong, og ein må reikne med å gå ned i lønn, sia ein ikkje får skift- og risikotillegg på land. Men det blir som Anonym Brukar i innlegg 3 skriv: Har ein fått ungar, må ein faktisk tilpasse seg det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kjenner en alenemor med et 8 år gammelt barn som har praktisert dette i mange år. Barnet er hos besteforeldrene når mor er på jobb og så vidt jeg vet funker det helt fint. Hvordan det blir med et så lite barn som du har er jeg usikker på, men ser ikke at det nødvendigvis behøver å bli så problematisk på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kommer til å gå kjempefint, det eneste jeg lurer på er hvorfor dette er aktuelt allerede fra 6 mndalder? Har man andre permisjonsrettigheter når man jobber på plattform?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt skeptisk pga. eventuelle tilknytningsproblemer barnet etterhvert vil få til foreldrene. Mannen min jobbet offshore i lengre turnuser (halvparten av tiden hjemme i teorien, litt mer i praksis pga. lange reisetider) fram til jenta vår var ca. 18 måneder gammel, og jeg merker nå at hun er mer engstelig for at han skal forlate henne, enn for at jeg, som har vært der "bestandig" skal gjøre det. Han tok hele tiden sin del av det meste, men jeg tror allikevel tiden borte har preget henne selv om hun da var liten.

Han tok seg etterhvert en annen jobb på land for å få være mer sammen med familien, og er nok selv den som er aller mest lykkelig for det.

Endret av Honesty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser på at dere i det hele tatt velger å få barn når dere samtidig planlegger å være borte begge to en tredjedel av tiden fra ungen er spedbarn. Her synes jeg dere må ta et valg -vil dere ha barn, må (en av) dere endre jobbsituasjonen. Å få barn innebærer at man må gjøre endringer og tilpasninger i livet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, at du virkelig tør å stille det spørsmålet på KG! Du kommer til å få mye kjeft nå av de som mener at barnet skal være sammen med mamma og at de aldri ville forlatt sitt barn en eneste dag før de fyller 23.

BTW, la mormor passe. Hun er jo mor til mor, så hun finner sikkert ut av det:) Det er jo bare å prøve og se hvordan det går.

Selvfølgelig vil det kunne gå helt fint at mormor passer. Er ikke det at hun ikke "klarer det" som er problemet. Men et så lite barn trenger faste holdepunkter i tilværelsen. Er jo kommet mer og mer litteratur som sier noe om tilknytning i barnets tidlige leveår.

Når barnet blir større kan man forklare mer. Det kan forstå hvorfor mormor passer så lenge av gangen. Ikke stort man kan forklare et barn på 6 mnd.

Jeg forstår godt at økonomi etc spiller en rolle midt oppe i alt, men må virkelig begge to ha en slik jobb? Og allerede etter 6 mnd? Det er mulig å få seg en ny jobb, men da må man kanskje gå ned i lønn og gjøre tilpasninger deretter. I en overgangsfase kan man feks få avdragsfrihet på boliglån hvis dere har dette. Man får til ting man vil få til. Jeg har selv en jobb med turnus hvor jeg er borte en uke av gangen. Den skal jeg ikke tilbake til etter permisjon. Sastser på at en ny jobb dukker opp, og er villig til å ta hva som helst i en periode.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Annaires

Nå har vi jo heldigvis et års perm i Norge da ;)

Ellers så syns jeg det er uholdbart å være borte fra barnet i 14.dager av gangen. Tenker da spes på tilknytningsproblematikk.

Vil tro barnet vil bli ganske redd for å bli forlatt hver gang foreldrene kommer hjem.

Hva med at en av dere får endret turnusen, slik at dere ikke er borte samtidig? Da har hun jo hvertfall en av foreldrene hjemme til en hver tid.

Strengt tatt så er det vel best at en av foreldrene har en "vanlig" jobb, og er tilstede i hverdagen. Det kan være tøft nok for barnet å bli forlatt av den ene forelderen støtt og stadig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dersom mormor er en trygg og stabil person som ellers er til stede i barnets liv, tenker jeg nok at dette kan gå. It takes a village to raise a child, som det heter. Det er jo ikke som om dere overlater barnet til en fremmed, da. Og får dere en måned på heltid sammen med barnet innimellom hver tur, er det jo et pluss. Det er nok likevel gunstig å vente noen måneder til. Barnet vil nok oppleve sorg ved hver avskjed, og kanskje vil det ikke ha så mye å gjøre med dere første dagene etter hjemkomst. Dere må også avklare hvorvidt mormor respekterer deres måte å gjøre ting på - oppdragelse, leggetider, rutiner og så videre. Og kanskje må dere gi henne litt frihet på området til å finne ut hva som funker for henne? Dere bør også ha gode rutiner med skype/telefonsamtale til faste tider hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom mormor er der ofte også når dere er på land - slik at barnet har iallefall èn person det har kontakt med daglig eller så godt som daglig - så ser jeg ikke helt problemet.

Dersom barnet kun ser mormor de dagene hun er barnevakt, så blir det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Synes det høres rart ut at dere velger å være borte samtidig. En av dere kan jo forandre på turnusen sin slik at det alltid er en hjemme med ungen. Det betyr jo at du og mannen din kun ser hverandre 2 uker for så å være 4 uker borte fra hverandre, men jeg hadde mye heller gjort det enn å la ungen være uten dere i 14 dager, spesielt når h*n er så liten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

Oi, her var det mange reaksjoner. Setter spesielt virkelig pris på dere som mener dette kommer til å gå bra. Hvorfor vi er nødt til å gjøre det sånn ønsker jeg ikke å fortelle av personlige grunner.

Mormor er en person som er spiller en rolle i barnets liv allerede fra første dag, så hun er virkelig ingen fremmed. Har ikke tenkt tanken på au-pair, men tenker at det kanskje er litt risikabelt med tanke på sykdom osv, og vet ikke om jeg klarer å stole på en person som vi knapt kjenner. Vet jo ikke hvordan hun/han er med barnet vårt når vi ikke er der selv om hun/han virker grei med oss tilstede..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...