Tammies vannhull.

[Gjest Tammie]

Mitt første innlegg i min nye dagbok. Jeg skrev alltid dagbok som liten, som føltes forløsende. Ja, helt til min far snappet boka under en krangel vi hadde. Etter det har jeg ikke skrevet et ord i en dagbok. Men det er en tid for alt. Her vil jeg dele mine tanker om ting som har skjedd, ting som skjer og som skal skje. Hvor interessant det blir for andre leser, ja det gjenstår jo å se.

Litt om meg: Jeg er i de tidlige tyveår. Nyutdannet sykepleier. Er samboer med en rar og morsom mann. Har en sprø familie. Godtepose for en psykiatriker vil jeg tro. Han ville nok funnet et snev av de fleste dagnoser som er finnes der ute.

Hva liker jeg? Det er så mangt. Men jeg elsker mat. Mmmmm. Mat med smak. Spicy! Tar defor gjerne i mot frekke oppskrifter. Jeg elsker fotball. Har spilt siden jeg var omlag 9 år. En kan si jeg var ganske god som 14 åringer, derifra... gikk det i en slak nedoverpekende kurve. Men jeg ser PL-kamper i helgene og spiller selv for moro! Hva mer liker jeg...? Jo, jeg digger Hundehviskeren. Dere vet, den lille smålespende latinomannen som høres ut som Gloria i Modern Family. Døgen, fyren kan sine hundetriks. En smule sexy er'n å....

Hvordan ser min dag ut? Jo, jeg skal på jobb. Jeg skal ha ansvaret for første gang. Noe som er særs spennende og skummelt. JEG skal sørge for at pasientene overlever kvelden. Tror faktisk jeg skal klare det ganske greit!!

Endret 19. august 2011 av Tammie

[Gjest Tammie]

I dag er en vond dag for meg. I går minutter etter jeg var ferdig på jobb, ringte telefonen og jeg fikk den tragiske nyheten om at en nær bekjent og klassekamerat gjennom tre år hadde tatt sitt eget liv. Jeg fikk et sug i magen og kjente med en gang at jeg ble kvalm. Alt snurret rundt og pusten ble tyngre. Man vil med en gang ha svar. Hvordan? Hvorfor? Kunne noe ha blitt gjort annerledes? Og når man forsøker å finne svar så presser tårene på. Jeg gråt i hele går, jeg gråter nå... jeg kan ikke forstå det. At du er borte.

Du vil bli dypt savnet. Om du visste hvor mange som bryr seg om deg. Hvil i fred. Vi ses igjen

[The Kitten]

Så trkst å lese!

[Gjest Tammie]

Ja. Det er fortsatt uforståelig. En ung og vakker gutt som valgte å ende sitt eget liv. Forferdelig

[Gjest Tammie]

Starten på dagen i dag satt standaren for hva som skulle skje senere. Jeg fikk fader meg ikke kjøpt bussbillett. Fuckings flexikort! Halvparten av biiperne fungerer ikke og som regel får jeg ikke kjøpt billett. Jeg filma prosessen og håpa på at det skulle holde på en eventuell kontroll Bussjåføren var enig! Jobbdagen var hektisk og rett før vaktskifte skofla de inn pasienter. Vi gikk på halvtime fra 5 til 12! Deilig da. Nyopererte hele gjengen.

Når jeg så endelig nærmer meg hjemmet og skal gå av bussen går en fyr rett i meg og som om det var i sakte film flyr min nye android ut av hånda mi og rett i asfalten. Are you freakin kidding me?? Jeg har vært overforsiktig med den telefonen for å ikke lage en skrape, så kommer denne idioten og dumper rett i meg?

SOM OM dette ikke var nok så ser jeg 5-6 gutter i 10 års-alderen i gangen i blokka. Heisen går rett opp i 8.endende. Jeg spør surt om de har trykket på alle knappene. Nei sier de. Ok, sier jeg. Ballefranz ass, på vei ned stopper den i alle etasjer og med meg i opp stopper den i alle etasjer. Jeg flyr ut av heisen som en illsint tyr og peser opp trappene på jakt etter de små monstrene. Skjeller dem huden full og går fornøyd ned igjen. Jeg er jo nesten blitt voksen!!

Resten av dagen tror jeg blir bra. Manu-Tottenham og Gøy på landet.

FRED UT!

[Gjest Tammie]

En stund siden siste innlegg, forrige uke gikk til jobb, jobb og atter jobb. Pasienter som trenger pleie og medisinsk assistanse. Jeg har møtt pasienter som setter pris på det jeg gjør og jeg har møtt pasienter som er mindre fornøyd, uansett hva man gjør.. få ting er mindre motiverende enn å jobbe ræva av seg for at en pasient får alt han/henne trenger for og så bli møtt med et surt ansikt og ingen takknemlighet!

Jeg prøver alltid å gi det lille ekstra. Jeg forstår at det kan være en tøff opplevelse å ligge på sykehus. Man kan forbinde det med smerte, dårlige beskjeder og triste ting som har skjedd føt. Akkurat derfor forsøker jeg å møte alle pasienter med et smil og godvilje, men noen ganger er det vanskelig.

Men etter noen fridager er alt glemt og jeg er klar for nye dager! :-) Ellers var det deadline-day i går og få spennende ting skjedde. Arteta gikk til Arsenal, noe jeg er glad for. De trenger alle de erstatninger de kan få i disse dager.

Ha en god torsdag da

[Gjest Tammie]

Det går liksom noen dager før jeg skriver for sannheten er at det skjer ikke så mye spennende i livet mitt. Men én ting som har betydd noe for meg er at min kjære fine og gode samboer kom hjem etter en uke på fjellet. Det er rart, vi har vært sammen i mange år, men likevel savner jeg han så inderlig så fort han er borte. Savner å kjenne han inntil meg, savner å høre pusten hans og latteren hans. Følelsen av å vite at du er med den rette er ubeskrivelig. Jeg elsker det.. jeg elsker ham. Jeg setter veldig pris på hvor bra jeg har det. Livet må nytes så lenge du har det

[Gjest Tammie]

Så var jeg her igjen. Siden sist har det skjedd en del, ikke noe som det ville blitt laget film om selvfølgelig, men dog! Jeg har vært i London og sett et stykke med nakne menn som synger og danser.. mens de svinger på svansen. Festlig! Jeg har klart å kaste verdisakene til en pasient i søple... som jeg fant dagen etterpå! *pusterlettetut*. For en grusom følelse!! Holdt på å begynne å gråte foran pasienten når jeg forsto at den var blitt kastet...

Jeg jobber mye om dagen, og merker at jeg blir mer og mer usikker på om jeg har valgt riktig utdannelse. Jeg trives SOM sykepleier, men jeg trives ikke i denne type arbeidsform. Turnus suger rumpe. Jeg kan ikke jobbe turnus resten av livet... det skjer bare ikke.. sukk. Får vel tenkte litt mer på det.. og hva jeg skal gjøre fremover.. er tross alt nyutdannet...

Det er vel sikkert flere der ute som har tenkt samme tanke antar jeg... tiden vil vise hva som skjer :-)

[Gjest Tammie]

Da var 2011 over.. vet ikke helt hva jeg skal syntes om året som er gått. Det er skjedd mye trist. En nær bekjent tok sitt liv, en nær bekjent døde av kreft og jeg fikk vite at min morfar hadde kreft.. som i en alder av 55 år kommer til å dø... om en snau måned vil det nærme seg... En krig ble startet mellom foreldrene mine...

Likevel skjedde det også mye fint... jeg fikk meg en utdannelse, jeg var på min første jentetur.. kjærligheten blomstret. Jeg anser meg som svært heldig, jeg er frisk, er forelsket og har gode venner.

I år håper jeg på mange ting.. at jeg skal finne min plass... at ting sakte, men sikkert forandrer seg i en stabil retning. Kanskje får jeg en ring på fingeren?? Kanskje får vi oss en liten valp? Kanskje drar vi til U, S AND A! Ahh... nei,en må sette pris på alt en har og kan få.

Godt nyttår, 2012... blir bra!