Sakte men sikkert

[Favole]

Gratulerer!

[Eirie]

Tusen takk for gratulasjon!

Jeg sitter på nattevakt og har det greit. Det går sakte mer og mer opp for meg at jeg kanskje ikke får/burde jobbe som nattevakt så lenge som jeg vil. Jeg jobber nemlig som eneste sykepleier på en spesialavdeling i kommunen, og for å få hjelp fra andre om natta må jeg ringe tre etasjer opp. Enhver enkel oppgave som snuing, skifting og annet stell kan bli ganske tungvint + at vi har ofte pasienter etter cellegiftkurer, og antibiotika iv. er ganske vanlig her. Dvs at jeg må ringe på spl fire etasjer opp for å be om hjelp til enkle ting. Huffameisen.

Bryr meg ikke så mye om å ringe for snuing, skifting osv. Men jeg må jo fortelle det på jobb rimelig asap så ikke klumpen trenger å komme borti antibiotika og andre skummelheter!

Alt man skal tenke på

Etter å ha visst om graviditeten i hele 15 timer er jeg (og vi) allerede i god gang med å lese. Vi har jo ønsket oss barn en stund, og vi har diskutert felles ønsker og hvordan vi vil ha det hjemme med en evt liten tass. Men ingen av oss har peiling på hva vi gjør nå. Føler meg som et kjempestort spørsmålstegn! Eksempelvis:

- Når ringer jeg lege?

- Må jeg ringe lege? Kan jeg ringe jordmor på helsestasjon istede?

- Eller sender kanskje legen brev til jordmor?

- Hvordan prater de forskjellige instansene sammen?

- Er det noe mat jeg ikke kan spise?

- Hjelp! Jeg finner ikke Folat på butikken, hva gjør jeg?!

- Når snakker jeg med sjefen på jobb?

- Hvordan presentere det for sjefen?

- Når kan vi si det til noen? (jeg vil jo helst ringe søstra mi NÅ!)

- Hva gjør jeg med klærne mine?

- osv.

Men mest er jeg bare glad. Det er en liten klump inni magen og det er veldig, veldig spennende.

[Pasjonsblomst]

Gratulerer så mye Eirie! Er masse nytt ja.. Jeg hadde lest litt før, men føler meg passe amatør nå allikevel.. Men skjønner at det helst bare er å vente i starten. Og sove når man trenger, og IKKE spise diverse ting (eller røyke og drikke). Der er jeg liksom.. hehe.

[Eirie]

Heihei!

Definitivt mye nytt ja... Jeg er egentlig en person som ikke er spesielt glad i å vente, men akkurat denne ventetiden er så spennende at det liksom er greit. Selv om jeg gjerne skulle hatt noen irl å prate med. Kjenner et lite savn på akkurat det. Har kanskje noe med at lillesøster ble gravid i fjor og gav familien beskjed når hun var 5 uker på vei liksom. Lille jenta er 6 måneder nå og alt er i skjønneste orden (meget stolt tante ja).

Apropos røyke og drikke. Jeg ble invitert ut på lørdagsøl med venninnegjengen, ble akutt kald i magen! Helt til det gikk opp for meg at det faktisk bare er å lyve litt. Så de tror jeg skal ha ekstravakt på jobb på søndag, mens jeg egentlig skal kose meg hjemme. Og de ble veldig glade for at jeg kan kjøre på byturen, siden jeg "skal ha ekstravakt" uansett.

Endret 6. september 2011 av Eirie

[Eirie]

Tenker fortsatt mye på jobben, men kjenner at ting får komme litt etterhvert. De første 24 timer er gått og roen har begynt å senke seg her hjemme, vi er blitt vant til tanken på en måte.

Det med antibiotikaen osv på jobb bør vel kunne ordne seg på etellerannet vis, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om jeg må begynne å jobbe dagtid. Sliter så forferdelig med å sove om natten. Det er rene marerittet for meg, så de tankene må bare ligge en stund til.

Kanskje synes noen det er rart at jeg tenker mer på jobb enn på mye annet. Men jeg elsker virkelig jobben min. Jeg jobber i et fagfelt jeg virkelig interesserer meg for, på en enhet som jobber aktivt med fag og hvor ingen av kollegene er redde for å prøve noe nytt. Det er en fantastisk jobb. Har hatt vikariat på natt (62%) siden 1 februar i år, og vikaritet går ut den 1 april 2012. Så håper dette ordner seg. Og inni meg vet jeg at det kommer til å ordne seg, på den ene eller andre måten, og uten at det går ut over Alien vår

[Eirie]

Det er så godt å kjenne at tankene begynner å roe seg allerede. Glad for at det ikke spinner like mye i hodet som det gjorde første døgnet.

Dessuten har jeg vært "flink" og ringt blodbanken idag, for nå er det en stund til jeg kan gi blod igjen. Og bestilt time hos legen om 5 uker.

Mannen min har dessuten startet et lite prosjekt. Han mener at om dette skulle gå bra, noe vi håper, så hadde det vært moro å ha en liten film om denne tiden. Så han tar et bilde av meg hver eneste dag for å se hvordan det evt utvikler seg. Jeg har sagt ifra at det kan ta noen måneder før det blir noe særlig mage, men han synes det er litt stas. (forelska!)

[Eirie]

Idag har vi hatt fotoekspedisjon med det nye kamera vårt! Så utrolig morsomt, og det beste er hvor forskjellige bilder mannen og jeg tar. Spennende.

Lille Alien holder ut inni magen kjenns det ut som, for jeg har begynt å bli rimelig kvalm om morgenen. Jatakk til knekkebrød og saltkjeks!

[Haley]

Det er koselig med magebilder. Har planlagt å ta noen vi også, når den tid kommer

Hvordan går det med kvalmen nå?

[Eirie]

Hei Haley, så hyggelig du er innom

Kvalmen er fortsatt tilstede, men absolutt kontrollerbart! Jeg blir litt motivert jeg, når enten kvalmen kommer eller jeg kjenner at det "stikker" litt i magen. Da føler jeg at det skjer noe liksom, og det er veldig morsomt.

I morgen er det tid for arbeidsuke igjen, da er det 2 + 3 netter iløpet av uka. Så nå sitter jeg å varmer opp til å holde meg våken i morgen natt Rent så hyggelig egentlig. Sitter oppi en kontorstol med strikketøy og har sett ALLE episodene av Jordmødrene, på rekke og rad (bare sesong 1 altså) Hehheh. Ikveld er jeg supergravid og det er koselig ^^

[Eirie]

En (forhåpentligvis) rolig nattevakt for min del. Det høres kanskje stygt ut å si sånn, men det er så godt å vite at pasientene får sove og har det bra. Ingenting er bedre enn å våkne uthvilt, noe alle pasientene her trenger.

Kvalmen er fortsatt værst om morgenen, noe som er kjekt, for da ligger jeg å sover. Våkner et par ganger innimellom, men bare jeg får snudd på meg (og ikke spiser/drikker noe akkurat da) så går det helt greit Kjenner murringene litt sjeldnere nå, eller så kan det hende jeg er blitt vant til dem.

Idag laget jeg er kjempegodt pålegg av noe ørret vi hadde liggende fra vår/tidlig sommerfisket. Det var digg. Stekt ørret i småbiter, litt rødløk, majones og salt. Mmm! Det er pålegget sitt!

[Eirie]

Hatt to gode fridager, før jeg på nytt har langhelga mi. Tre nattevakter på rappen. Har en utfordrende pasientgruppe i avdelingen, og bruker omtrent to timer på å skrive dette innlegget. Dette er kjempespennende og lærerikt!

Veldig moro med Alien for tiden. Den er 5 +5 idag, og jeg er kjempestolt over at den klamrer seg fast mellom joggeturer og nattevakter! Idag var vi på bokhandelen og kjøpte "Småen i magen" fordi mannen gjerne ville skjønne noe mer av hva som skjedde i magen. Dessuten var det fine små 1:1 tegninger av Alien ca som den ser ut nå, noe mannen synes var kjempespennende!

Vi koser oss hver dag, går turer, koser magen og hverandre <3

Symptommessig føler jeg meg nesten premenstruell, bare hele tiden. Og kvalm. Ganske mye kvalme egentlig, men på en måte så "koser" jeg meg med den.

Etter at jeg har sovet i morgen skal vi ut å ta noen bilder av hvordan jeg ser ut nå, før kroppen forandrer seg! Det blir morsomt!

[Eirie]

Og såklart bare regnet det her i hele dag. Ikke noe bilder å snakke om, men en "skummel" oppdagelse! Puppene mine har vokst! Kjente det i dusjen idag, at det var "for store! Det kan ikke beskrives, men herremin så rart og uvirkelig på en gang. Mannen måtte komme og kjenne mens jeg sto der

Det har også skjedd etellerannet med magen min. Jeg har aldri vært typen som har vært oppblåst i magen. Magen har den siste tiden vært fast og fin for å si det sånn, da jeg trener rimelig mye osv. MEN, nå er den oppblåst,! Jeg ser SVÆR ut! Tilogmed Mannen så det, og han lo godt for å si det sånn.

[Pasjonsblomst]

Og såklart bare regnet det her i hele dag. Ikke noe bilder å snakke om, men en "skummel" oppdagelse! Puppene mine har vokst! Kjente det i dusjen idag, at det var "for store! Det kan ikke beskrives, men herremin så rart og uvirkelig på en gang. Mannen måtte komme og kjenne mens jeg sto der

Det har også skjedd etellerannet med magen min. Jeg har aldri vært typen som har vært oppblåst i magen. Magen har den siste tiden vært fast og fin for å si det sånn, da jeg trener rimelig mye osv. MEN, nå er den oppblåst,! Jeg ser SVÆR ut! Tilogmed Mannen så det, og han lo godt for å si det sånn.

Høres helt likt ut som det som har skjedd med meg.. føler meg riktig så svanger med rund mage og frodige bryst litt rart så tidlig, men men...hehe. Stas puppene mine er så "tunge", at jeg vurderer bh om natta. det verker når jeg ligger på sida.

[Eirie]

Tenk Aurelia, det puppeproblemet kommer bare til å bli større Vi får kose oss med det <3 (Mannen i huset gjør det i hvertfall!)

Idag danser vi 6 ukers-dansen

[Eirie]

Nå har vi endelig fått mail fra Elkjøp, og hvor vårt etterlengtede kamera har vært på reparasjon, og det er ferdig! I morgen MÅ vi få tatt noen bilder igjen

Idag har nyheten kommet ut til mamma, for jeg måtte inn til henne og hente ved. Grisekvalm og dårlig, og dama skjønte jo hvorfor rimelig kvikt! Har gitt henne klar beskjed om at det er en hemmelighet en stund til Hun synes det er kjempemoro da, og det er koselig.

Her i gården er det forkjølelse som gjør seg gjeldende, og den + kvalme = rimelig kjipt. Men, det går over, enn så lenge koser vi oss med peppermyntete og wow...

[Eirie]

Gleden har fått seg en liten knekk her. I går kveld kom det litterann helt brunlig blod, ikke i nærheten av en tiendels mens engang. Ingen smerter utenom det vanlige. Men må innrømme at jeg er rimelig stressa av det hele.

Det positive er at jeg fortsatt kjenns gravid ut. Bare og Jeg skal opp til legen nå 13.15 og høre hva hun sier. Er ikke min faste lege, men det er helt greit kjenner jeg, bare jeg får noen å prate med.

[Eirie]

Nå har jeg vært hos legen. Hun sa det var positivt at ikke det var noe smerter, eller noe mer blod, og var generelt meget hyggelig og grei å forholde seg til. Hun gav meg beskjed om å slappe av i helgen, og ta det med ro mens vi ventet. Hun ringte tilogmed å bestilte time til tidlig UL på tirsdag, mens jeg satt der. Så alt i alt en hyggelig opplevelse.

Dessuten, hvis det er en SA, så er det helt greit. For da har kroppen bevist at den faktisk klarer å lage et lite barn Og, om det ikke er SA, og jeg fortsatt er gravid, da vil jeg være 7 + 2 på UL, og kanskje se et lite hjerte som slår.

Begge deler er egentlig greit, for jeg vet at jeg får et svar til tirsdag.

Mannen i huset er litt mer stresset enn meg, men han er bestemt på at til tirsdag så SKAL han være med å se. Dessuten er han kjempesnill og ringer meg når han er på jobb, og ber meg ta det med ro. Han er også kjempefornøyd med at jeg ikke skal trene eller jobbe før vi har tatt UL. Jeg pleier jo å trene en times tid nesten hver dag, og nå kommer jeg til å være med han istede. Vi er begge litt triste og glade på en gang!

Nå tar vi en dag av gangen

Endret 22. september 2011 av Eirie

[Eirie]

Nå er det snart to døgn siden skrekken kom og tok oss. Tilsammen var det ikke mer en maks en kvart teskje med litt brun utflod og noe slim (beklager detaljer!). Ingen smerter da, ingen smerter etter, ingen smerter nå. Ikke noe mer utflod i det hele tatt. Men jeg mistenker en soppinfeksjon, for jeg klør litt og det svir såvidt når jeg tørker meg. Mulig det + trening + sensitive slimhinner gjorde utslaget?

Vel. Alle symptomene er som de pleier å være. Trøtt, kvalm, murringer i eninga og ømme bryster/nippler. Vi krysser fingrene og håper på at Alien henger fast inni der.

[Eirie]

Tjohopp tjohei og kvalmen gleder meg...

Jessda. I morgen tidlig er det endelig tidlig ul. Vi har gått hele helgen og vært mer eller mindre rolige, så jeg vil si det har gått overraskende bra å vente

Vi har forresten funnet ut hva som har skjedd, da jeg begynner å blø lettere hvis jeg snyter meg, hvis tennene blir pusset, eller--- hvis vi har sex. Så, det har ikke blitt noe kos på oss i helgen.

Samtidig er det litt betryggende.

Kvalmen er virkelig plagsom, jeg sover som et murmeldyr (12-13 timer hver natt), puppene passer ikke i bhen lenger, og ja, kroppen har i det minste hormonene i orden.

Når jeg ser/kjenner på hormonløpet som kjører i kroppen gleder jeg meg bare til ul i morgen. Men, det er liksom noe i bakhodet som roper: du har sikkert tatt livet av klumpen med den jogginga di!

Ambivalensen lenge leve.

[Eirie]

Vi har sett et lite hjerte idag