Kan noen virkelig spise akkurat det de vil?

[AnonymBruker]

I min verden er det å spise 2-3 vafler når du har muligheten, lite. I din verden er det tydeligvis mye. Forskjellig syn på situasjonen. Hvis du har samme syn på annet snop er det ikke rart du ikke legger på deg. Å spise en pose french fries hver dag trenger ikke å gjøre at vi normale mennesker legger på oss. Jeg kunne fint gjort det, uten å legge på meg.

Jeg er 170 cm høy og veier 130 kg. For meg er 2-3 vafler mye, og særlig hvis dette er noe man inntar relativt ofte. Jeg spiser max EN vaffel i måneden, men holder meg helst unna slikt som er fullt av sukker og hvitt mel. Tanken om å spise en pose french fries hver dag får meg til å le, for det har ikke streifet meg at vanlige folk gjør sånt.

Jeg har til og med ført nøye logg over hva jeg spiste daglig i et par uker der jeg spiste helt normalt slik jeg pleier å spise for å diskutere med ernæringsfysiologen hva jeg kunne endre. Vet du hva hennes respons var? To hevede øyenbryn og en nedlatende tone i stemmen da hun sa at "det nytter jo ikke å skrive ned hva du spiser hvis du ikke er ærlig med deg selv".

Det er til å grine av. De har tatt all verdens blodprøver etc og slått fast at det ikke finnes noen grunn til at jeg skal legge på meg lettere enn andre. De tror jeg lyver (eventuelt lurer meg selv) når de får oversikt over hva jeg spiser, og derfor orker de heller ikke å hjelpe meg videre.

Jeg sier ikke at alle overvektige har det som meg, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er et unikt tilfelle. Men hva pokker gjør man når man snakker for døve ører, når man blir beskyldt for å være løgner eller dum, når de som har lest vedtatte sannheter om ernæring tror de har fasiten på alt? Det er fortvilende med sånne holdninger.

[en kompis]

Nå vet ikke jeg alderen din, men la oss f.eks si at du er 25 år. Da er 14 dagers spisedagbok ikke representativ for hvordan du fikk dine 130kg.

Testa skjoldbrukskjertelen? problemer med stoffskiftet kan være en årsak. Dette er noe veldig mange bruker som unnskyldning uten at de har fått noen diagnose:p

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg alderen din, men la oss f.eks si at du er 25 år. Da er 14 dagers spisedagbok ikke representativ for hvordan du fikk dine 130kg.

Testa skjoldbrukskjertelen? problemer med stoffskiftet kan være en årsak. Dette er noe veldig mange bruker som unnskyldning uten at de har fått noen diagnose:p

14 dagers spisedagbok er representativt for hvordan jeg spiser til daglig, siden jeg var nøye med å ikke spise mindre enn vanlig eller "jukse" ved å være ekstra sunn de 14 dagene. Legene har som nevnt testa alt som testes kan, men de finner ikke noe galt.

Jeg er forresten 35 år og har vært overvektig siden jeg var smårolling. Jeg var lenge aktiv med diverse idretter, og ble fortsatt ikke slankere. Til slutt ga jeg opp som ung tenåring fordi jeg aldri klarte å hevde meg med alle mine ekstra kg.

Noe er feil, det er helt sikkert. Men det er åpenbart noe som legestanden fortsatt ikke har forstått. Jeg håper at svaret vil komme via videre forskning. Enn så lenge må jeg leve med at folk ser på meg som en lat fråtser og ikke tror på meg når jeg forteller om kosthold og aktivitetsnivå.

Fru Pigalopp

[en kompis]

Prøv 3 uker med 1000kcal om dagen...går ikke vekten ned så gir jeg meg:-)

[AnonymBruker]

Prøv 3 uker med 1000kcal om dagen...går ikke vekten ned så gir jeg meg:-)

Hvorfor skal noen trenge å gå på sultekur for å bevise for deg at de snakker sant? Fryktelig selvhevdende av deg.

De overvektige får høre at "hvis du bare slutter å spise ekstremt masse hver dag så går du nok ned i vekt". Når de så argumenterer med at de ikke spiser ekstremt masse, men helt normalt så får de beskjed om at de må sulte seg. Naturlig slanke som forteller at de spiser en pose french fries hver dag får høre at man ikke trenger å legge på seg av det, overvektige derimot må skjønne at deres fedme kommer av den posen med french fries de spiser annenhver lørdag. Overvektige som trener en time pr dag får beskjed om at de selvsagt må trene to timer pr dag for å få resultater. Men for naturlig slanke er det visst trening nok i massevis at de reiser seg opp av sofaen for å hente mer kaffe på kjøkkenet hver halvtime.

Hvordan har det seg at premissene for hva som skaper overvekt endrer seg hele tida?

[AnonymBruker]

Prøv 3 uker med 1000kcal om dagen...går ikke vekten ned så gir jeg meg:-)

Det er det nok mange som har opplevd. Men noe sier meg at du ikke ville gitt deg uansett. Og det er uansett ikke riktig klokt å forvente at folk skal leve på 1000 kalorier om dagen for å holde vekta. Det er ikke normalt.

Jeg har et motsatt eksempel. I en periode på 5-6 måneder levde jeg på rundt 3000 kalorier pr dag, samtidig som jeg bedrev sofasliting på høyt nivå. Jeg la ikke på meg en kg.

[AnonymBruker]

Jeg er 170 cm høy og veier 130 kg. For meg er 2-3 vafler mye, og særlig hvis dette er noe man inntar relativt ofte. Jeg spiser max EN vaffel i måneden, men holder meg helst unna slikt som er fullt av sukker og hvitt mel. Tanken om å spise en pose french fries hver dag får meg til å le, for det har ikke streifet meg at vanlige folk gjør sånt.

Jeg har til og med ført nøye logg over hva jeg spiste daglig i et par uker der jeg spiste helt normalt slik jeg pleier å spise for å diskutere med ernæringsfysiologen hva jeg kunne endre. Vet du hva hennes respons var? To hevede øyenbryn og en nedlatende tone i stemmen da hun sa at "det nytter jo ikke å skrive ned hva du spiser hvis du ikke er ærlig med deg selv".

Det er til å grine av. De har tatt all verdens blodprøver etc og slått fast at det ikke finnes noen grunn til at jeg skal legge på meg lettere enn andre. De tror jeg lyver (eventuelt lurer meg selv) når de får oversikt over hva jeg spiser, og derfor orker de heller ikke å hjelpe meg videre.

Jeg sier ikke at alle overvektige har det som meg, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er et unikt tilfelle. Men hva pokker gjør man når man snakker for døve ører, når man blir beskyldt for å være løgner eller dum, når de som har lest vedtatte sannheter om ernæring tror de har fasiten på alt? Det er fortvilende med sånne holdninger.

Mulig hva du spiser av mat er skrevet opp. hva med drikke, boller, sjokolade..

[AnonymBruker]

Mulig hva du spiser av mat er skrevet opp. hva med drikke, boller, sjokolade..

Hjelpes... Ja, for jeg ville jo ikke skjønt selv at en liter cola om dagen var et problem, for ikke å snakke om tipakningen med boller og de tre sjokoladeplatene i king size...

Jeg drikker et glass skummetmelk til frokost, ellers vann. Skeier ut med litt sukkerfri brus på lørdagskvelden. Boller? Ja, kan vel ta ei rosinbolle på 17. mai og kanskje ei hjemmelaget bolle den ene gangen i året jeg baker boller med barna. Sjokolade er jeg faktisk ikke noe glad i.

Akkurat slike innlegg som du skriver er sånt som gjør meg veldig oppgitt. Du tenker automatisk at jeg enten lyver eller at jeg ikke forstår hvor kalorier kommer fra. Tusen takk for den!

[AnonymBruker]

Hjelpes... Ja, for jeg ville jo ikke skjønt selv at en liter cola om dagen var et problem, for ikke å snakke om tipakningen med boller og de tre sjokoladeplatene i king size...

Jeg drikker et glass skummetmelk til frokost, ellers vann. Skeier ut med litt sukkerfri brus på lørdagskvelden. Boller? Ja, kan vel ta ei rosinbolle på 17. mai og kanskje ei hjemmelaget bolle den ene gangen i året jeg baker boller med barna. Sjokolade er jeg faktisk ikke noe glad i.

Akkurat slike innlegg som du skriver er sånt som gjør meg veldig oppgitt. Du tenker automatisk at jeg enten lyver eller at jeg ikke forstår hvor kalorier kommer fra. Tusen takk for den!

Ikke bli frustrert. Le heller av dem, det gjør jeg.

Jeg har hørt akkurat det samme. Du går ikke ned i vekt fordi du ikke har tatt med alt det andre som spises og drikkes utenom måltidene..... Ja jøss...for tykke mennesker er så dumme at de tror de bare går opp i vekt av måltidene.

Jeg er også en slik person som aldri spiser godis. Det hender jeg smaker (smake er noe annet enn å spise), men jeg er generelt ikke glad i søtsaker. Likevel får jeg høre at jeg garantert spiser sjokolade eller lignende. Som om jeg ikke vet hva jeg selv putter i meg ..

[Gjest Consensio]

Prøv 3 uker med 1000kcal om dagen...går ikke vekten ned så gir jeg meg:-)

Jeg ligger på 1000kcal om dagen. Er fortsatt overvektig, og går ikke ned i vekt.

Jeg ligger ikke på 1000kcal om dagen fordi jeg har bestemt det, jeg er bare ikke noe matglad.

[Gjest nicola]

mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen, ikke på grunn av et for høyt inntak av fett. Det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater.

Kroppen produserer insulin når man spiser karbohydrater, både stivelse og sukker. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulinet flytter sukkeret fra blodet vårt og inn i cellene, der det blir til energi. Lavkarbohydrattilhengerne peker på at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også frakter fett inn. Dermed kan mye karbohydrater i kosten føre til overlagring av fett. Men her er det snakk om at du spiser mengder med karbohydratrike matvarer som for eksempel pasta, loff og sjokolade over tid.

Det er også viktig å skille mellom karbohydrater som har en langsomt virkende effekt på blodsukkeret og karbohydrater som gir en rask stigning av blodsukkeret.

[AnonymBruker]

Merkelig så kjenner jeg mange som spiser pasta, loff, sjokolade over tid, uten å ha blitt overvektige. Til og med "Poteten" skal dere lavkarbofanatikere mene ha skylden. Du tar feil Nicola, spar deg. Vi har levd på poteter i mange hundre år, og det er først NÅ vi sliter med fedmeepidemi! Why? Fordi vi har blitt mer late, sittestillende, og inntar mye junk og fastfood med masse kalorier uten å røre noe særlig på oss. Resultat? VI HAR BLITT OVERVEKTIGE.

Jeg var en av dem som var overvektige, fordi jeg rett og slett inntok mer enn jeg forbrant. Jeg lever nå som normalvektig, men spiser karbohydrater så det holder, men vet du hva, jeg overstiger ikke mitt daglige behov, derfor går jeg heller ikke opp! Kcal inn - kcal ut, slutt å skyld på karbohydratene.

[Gjest nicola]

jeg er ikke lavkarbofanatiker, men tror kansje de kan ha mye rett. Karbohydrater omdannes til fett. det vet vi vel alle. Jeg selv er tilhenger av variert kostold og lavkalori.

[AnonymBruker]

Hvis det hadde stemt i den grad som de påstår, hvorfor har det seg slik at det var UVANLIG å se en overvektig på, ja, la oss si 70-tallet. Jeg husker veldig godt overvektsdiskusjonen på nrk for en stund siden, der hvor Kari Jaqueson (eller hvordan det staves), angrep dette med lavkarbo og at man ble så tjukk av karbohydrater. Som Kari poengeterte, sjekk skolealbum fra 70-tallet, et av tiårene vi spiste mest poteter og se hvor mange overvektige det er på bildet.

Jeg snakker av erfaring bare tilbake til slutten av 80 tallet, når jeg begynte i første klasse. Jeg ser på bildet av elevene, både fra klasse A og B. Nå er det lenge siden jeg har sett bildet, men det var kun 2 eller 3 elever på det bildet som var overvektig, ut av ca 40. Og dette var på slutten av 80 tallet, hadde det vært 70tallet så hadde det kanskje vært "1". Etter det har gått raskt nedover, og ser man på bilder nå så er det nok verre.

Men, slutt å skyld på karbohydratene, og beveg litt mer på kroppen, det gjorde jeg, og det har jaggu vært verdt det.

[Myrthel]

Hvorfor skal noen trenge å gå på sultekur for å bevise for deg at de snakker sant? Fryktelig selvhevdende av deg.

De overvektige får høre at "hvis du bare slutter å spise ekstremt masse hver dag så går du nok ned i vekt". Når de så argumenterer med at de ikke spiser ekstremt masse, men helt normalt så får de beskjed om at de må sulte seg. Naturlig slanke som forteller at de spiser en pose french fries hver dag får høre at man ikke trenger å legge på seg av det, overvektige derimot må skjønne at deres fedme kommer av den posen med french fries de spiser annenhver lørdag. Overvektige som trener en time pr dag får beskjed om at de selvsagt må trene to timer pr dag for å få resultater. Men for naturlig slanke er det visst trening nok i massevis at de reiser seg opp av sofaen for å hente mer kaffe på kjøkkenet hver halvtime.

Hvordan har det seg at premissene for hva som skaper overvekt endrer seg hele tida?

Det var akkurat dette jeg skrev om i ett tidligere innlegg... Ja, VELDIG mange overvektige sier de spiser "helt normalt". Men hva mener de med helt normalt???? Det er jo der hele problemet ligger...

Det som i deres øyne (og sultfølelse) er helt normalt, er enorme mengder, eller iallefall veldig store mengder for oss som er tynne.

Og nevner man at overvektige spiser for mye, ja, da blir man bombandert med at de skal jo ikke sulte seg...

Det føles sikkert som overvektige sulter seg, hvis de skal over på det tynne personer spiser... Men da er jo spørsmålet: hvorfor klager da de samme tykke menneskene på at der er tykke??

For meg er svaret enkelt. Spis akkurat hva du vil for meg - og se ut akkurat som du vil - men la andre slippe og høre at du er misfornøyd med vekta...

[AnonymBruker]

Det var akkurat dette jeg skrev om i ett tidligere innlegg... Ja, VELDIG mange overvektige sier de spiser "helt normalt". Men hva mener de med helt normalt???? Det er jo der hele problemet ligger...

Det som i deres øyne (og sultfølelse) er helt normalt, er enorme mengder, eller iallefall veldig store mengder for oss som er tynne.

Og nevner man at overvektige spiser for mye, ja, da blir man bombandert med at de skal jo ikke sulte seg...

Det føles sikkert som overvektige sulter seg, hvis de skal over på det tynne personer spiser... Men da er jo spørsmålet: hvorfor klager da de samme tykke menneskene på at der er tykke??

For meg er svaret enkelt. Spis akkurat hva du vil for meg - og se ut akkurat som du vil - men la andre slippe og høre at du er misfornøyd med vekta...

Her var det jo snakk om en person som har beskrevet sitt matinntak som slett ikke var ekstremt stort, og det å spise 1000 kalorier om dagen er sultekur enten man er tykk eller tynn.

Problemet er at folk med innbitt "alle er like"-holdning nekter plent å tro på at ikke alle kropper reagerer likt på mat. Når jeg spiser karbohydrater legger jeg på meg av 2000 kalorier pr dag, mens når jeg spiser lavkarbo så går jeg ned i vekt selv om jeg inntar 2500-3000 kalorier pr dag. Men det har jo "alle er like"-fanatikerne alltid en forklaring på, som at jeg lyver eller at jeg ikke kan telle kalorier, for min virkelig er jo fysisk umulig. Gjesp...

[HopelessFear]

Jeg kan spise akkurat hva jeg vil, uten å legge på meg. Sitter flere timer hver dag foran PCen, går gjerne en sjokoladeplate og en brus løpet av dagen. Spiser minst 3 ganger om dagen i tillegg til det (og da er det som oftest ikke kalorifattig mat det er snakk om.). Har holdt meg på den vekten ufattelig lenge, helt siden jeg nåde max høyde. Men, jeg er ung, så det kan ha noe med det å gjøre.

[AnonymBruker]

Hvis det hadde stemt i den grad som de påstår, hvorfor har det seg slik at det var UVANLIG å se en overvektig på, ja, la oss si 70-tallet. Jeg husker veldig godt overvektsdiskusjonen på nrk for en stund siden, der hvor Kari Jaqueson (eller hvordan det staves), angrep dette med lavkarbo og at man ble så tjukk av karbohydrater. Som Kari poengeterte, sjekk skolealbum fra 70-tallet, et av tiårene vi spiste mest poteter og se hvor mange overvektige det er på bildet.

Jeg snakker av erfaring bare tilbake til slutten av 80 tallet, når jeg begynte i første klasse. Jeg ser på bildet av elevene, både fra klasse A og B. Nå er det lenge siden jeg har sett bildet, men det var kun 2 eller 3 elever på det bildet som var overvektig, ut av ca 40. Og dette var på slutten av 80 tallet, hadde det vært 70tallet så hadde det kanskje vært "1". Etter det har gått raskt nedover, og ser man på bilder nå så er det nok verre.

Men, slutt å skyld på karbohydratene, og beveg litt mer på kroppen, det gjorde jeg, og det har jaggu vært verdt det.

Jeg har ikke et entydig svar på hvorfor ting har endret seg siden 70-tallet, men det er nok ikke fullt så enkelt som du vil ha det til.

Noen ting å reflektere over:

- I dag får vi i oss mange skjulte karbohydrater som man ikke gjorde for 40 år siden. Stort sett all ferdigmat og halvfabrikata er stappet med unødvendige karbohydrater, så det som i utgangspunktet virker som relativt sunn mat er full av usunne ting.

- Maten vår er også full av konserveringsmidler, e-stoffer, kunstige tilsetninger osv som vi ikke hadde for 40 år siden. Ingen vet langtidsvirkningen av slikt på kroppene våre.

- For 40 år siden visste vi ikke om noen som hadde ME. Gjør det ME til en latskapssykdom? Hvordan har ME oppstått? Hvorfor kommer det nå? Jeg sier ikke at ME har noe med overvekt å gjøre, ikke i det hele tatt. Men det går an å trekke paralleller.

- Selv om det var færre overvektige for 40 år siden så var de ikke fraværende da heller. Overvektige har vi hatt til alle tider. Min bestemor var født på begynnelsen av 1900-tallet. Hun hadde ingen jevn tilgang på sukker, og familien var fattige småbønder som måtte være forsiktige med matinntaket for at alle i familien skulle overleve. I tillegg jobbet min bestemor hardt både i hjemmet og utenfor hjemmet. Hun satt sjelden stille, hun var sterk som en hest og utholdende som få. En skikkelig jernkvinne. Men likevel var hun overvektig hele livet. Som alle kvinner har vært på min mors side av slekta. Meg selv inkludert, og ingen blodprøver viser at noe er galt. Vi er rett og slett genetisk disponerte for å legge lett på oss, og vi får heller ikke livstilssykdommer knyttet til overvekt.

- Og selvsagt er det mange overvektige som fråtser og er late, som lever på junk og aldri mosjonerer. Problemet er holdninger som tilsier at så godt som alle overvektig er late fråtsere. Der tror jeg nok man tar feil.

[AnonymBruker]

Til dere som insisterer på at vi alle har samme forbrenning og at alle overvektige spiser ekstreme mengder mat og aldri trimmer, les dette.

Selvsagt må man uansett passe på hva man spiser og hvor mye man er i aktivitet, men vær så snill da å aksepter at overvekt er ikke ensbetydende med at man spiser mye mer enn andre.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke et entydig svar på hvorfor ting har endret seg siden 70-tallet, men det er nok ikke fullt så enkelt som du vil ha det til.

Noen ting å reflektere over:

- I dag får vi i oss mange skjulte karbohydrater som man ikke gjorde for 40 år siden. Stort sett all ferdigmat og halvfabrikata er stappet med unødvendige karbohydrater, så det som i utgangspunktet virker som relativt sunn mat er full av usunne ting.

- Maten vår er også full av konserveringsmidler, e-stoffer, kunstige tilsetninger osv som vi ikke hadde for 40 år siden. Ingen vet langtidsvirkningen av slikt på kroppene våre.

- For 40 år siden visste vi ikke om noen som hadde ME. Gjør det ME til en latskapssykdom? Hvordan har ME oppstått? Hvorfor kommer det nå? Jeg sier ikke at ME har noe med overvekt å gjøre, ikke i det hele tatt. Men det går an å trekke paralleller.

- Selv om det var færre overvektige for 40 år siden så var de ikke fraværende da heller. Overvektige har vi hatt til alle tider. Min bestemor var født på begynnelsen av 1900-tallet. Hun hadde ingen jevn tilgang på sukker, og familien var fattige småbønder som måtte være forsiktige med matinntaket for at alle i familien skulle overleve. I tillegg jobbet min bestemor hardt både i hjemmet og utenfor hjemmet. Hun satt sjelden stille, hun var sterk som en hest og utholdende som få. En skikkelig jernkvinne. Men likevel var hun overvektig hele livet. Som alle kvinner har vært på min mors side av slekta. Meg selv inkludert, og ingen blodprøver viser at noe er galt. Vi er rett og slett genetisk disponerte for å legge lett på oss, og vi får heller ikke livstilssykdommer knyttet til overvekt.

- Og selvsagt er det mange overvektige som fråtser og er late, som lever på junk og aldri mosjonerer. Problemet er holdninger som tilsier at så godt som alle overvektig er late fråtsere. Der tror jeg nok man tar feil.

Da skal du få lov til å tro at karbohydratene er årsaken, for all del, men med tanke på hvor mye karbo poteteter inneholder, og hvor mye vi spiste før, jeg gir opp.

For å ikke snakke om italienere, selvfølgelig er det unntak, men før var italia "the picture of perfect health", til tross for pizza og pasta osv, også karborikt. Det er kun nå i nyere tider igjen at de også sliter litt. Jeg sier det rett ut, man har blitt for late, og enkelte forbrenner ikke like mye som før i tiden, DERFOR GÅR MAN OPP.