Kan noen virkelig spise akkurat det de vil?

[kanelsnurr]

Hvorfor er det sånn at "alle" her mener at om man har noen kilo for mye, så er man helt idiot om man spiser junk, samtidig som det pågår en "skrytekonkurranse" om hvor mye drit de tynne folka kan klare å putte i seg. Hvorfor er det det å sabotere egen helse plutselig noe positivt med en gang man kommer under en viss bmi, mens det samme er en dødssynd om man er litt i overkant?

[Gjest Ludovie]

Hvorfor er det sånn at "alle" her mener at om man har noen kilo for mye, så er man helt idiot om man spiser junk, samtidig som det pågår en "skrytekonkurranse" om hvor mye drit de tynne folka kan klare å putte i seg. Hvorfor er det det å sabotere egen helse plutselig noe positivt med en gang man kommer under en viss bmi, mens det samme er en dødssynd om man er litt i overkant?

Utrolig godt poeng.

[camze]

Jeg kan

[Gjest imli]

Jeg tror det å kunne spise akkurat det du vil ligger nettopp der, alle vil ikke spise akkurat det samme, eller i de samme mengdene.

Einig i dette. Tynne folk er som regel tynne fordi dei et lite. Tynne folk som et mykje godteri, et lite anna mat.

Hvorfor er det sånn at "alle" her mener at om man har noen kilo for mye, så er man helt idiot om man spiser junk, samtidig som det pågår en "skrytekonkurranse" om hvor mye drit de tynne folka kan klare å putte i seg. Hvorfor er det det å sabotere egen helse plutselig noe positivt med en gang man kommer under en viss bmi, mens det samme er en dødssynd om man er litt i overkant?

Godt poeng, men det er jo slik her som overalt i samfunnet - det er positivt å vera tynn og negativt og vera tjukk. Folk vil gjerne skryte av kor tynne dei er, særleg på anonyme forum der ingen kan sjekke om det faktisk stemmer

Eg trur ingen kan eta uhorvelege mengder usunn mat, sitta på rumpa heile dagen og framleis vera tynne. Tynne folk som et usunn mat trenar mykje, eller dei et rett og slett ikkje så mykje som dei påstår... Hugs at "mykje" og "lite" (og "sunt" og "usunt") er ganske relative omgrep, som ikkje inneheld det same for alle mennesker.

[AnonymBruker]

Da skal du få lov til å tro at karbohydratene er årsaken, for all del, men med tanke på hvor mye karbo poteteter inneholder, og hvor mye vi spiste før, jeg gir opp.

For å ikke snakke om italienere, selvfølgelig er det unntak, men før var italia "the picture of perfect health", til tross for pizza og pasta osv, også karborikt. Det er kun nå i nyere tider igjen at de også sliter litt. Jeg sier det rett ut, man har blitt for late, og enkelte forbrenner ikke like mye som før i tiden, DERFOR GÅR MAN OPP.

Du plukket ut ETT tema av flere.

[kanelsnurr]

Godt poeng, men det er jo slik her som overalt i samfunnet - det er positivt å vera tynn og negativt og vera tjukk. Folk vil gjerne skryte av kor tynne dei er, særleg på anonyme forum der ingen kan sjekke om det faktisk stemmer

Du har selvfølgelig rett i dette, og det overasker meg ikke i det hele tatt at noen skryter av hvor tynne de er. Jeg reagerer på at noen skryter av hvor usunne de er. Hvorfor er usunn noe å skryte av, bare fordi man er tynn?

[Gjest imli]

Du har selvfølgelig rett i dette, og det overasker meg ikke i det hele tatt at noen skryter av hvor tynne de er. Jeg reagerer på at noen skryter av hvor usunne de er. Hvorfor er usunn noe å skryte av, bare fordi man er tynn?

Eg er einig i at det ikkje er noko å skryte av, men eg trur "greia" er at dei som skryt av dette er opptekne av at folk skal skjønne at dei er "naturleg tynne" uansett kva dei puttar i seg...

Det er altfor stor fokus på utsjånad i dagens samfunn. Det er betre for kroppen og eta sunn mat og røre på seg, men vera litt overvektig, enn å vera tynn, men eta usunt og aldri lette rumpa frå sofaen.

[en kompis]

Selvhevdende? Og at jeg ikke gir meg uansett? hvilken begrunnelse for slike påstander mot meg?

Selvfølgelig kan jeg gi meg, ikke har jeg vært så veldig bastant, bortsett fra de 1000 kcal jeg nevnte. Og som kunn var ment som et eksempel. Dette er en av grunnene til at jeg ikke gidder innvolvere meg så mye i diskusjoner på nett, fordi piggene kommer ut med en gang noen kommer med ting som ikke er akseptert av de som føler seg truffet.

Kan godt utdype nærmere hva jeg mener og hvorfor: Neida, man er ikke nødt til å sulte seg for å gå ned i vekt. Men hvor går grensen for hva som er å sulte seg? Er du sulten fordi kroppen trenger mat, eller er du "sulten" fordi du er vant til et visst inntak av mat iløpet av døgnet. Er du "sulten" fordi du kjeder deg? Er du "sulten" fordi du går gjennom en emosjonell tøff periode? Jeg har selv satt flere på et inntak av 1000-1200 kcal om dagen med tilbakemelding om at de ikke følte noe sult. Selvfølgelig må de kutte ut mye de har lyst å spise for at de går på en diett, men sulten...nei..prøv å dytte i deg 350gram ovnsbakt kylling med et halvt kilo brokkoli&blomkål og kjenn etter hvor sulten du føler deg.

Grunnen til at jeg skrev 3 uker er fordi veskenivået kan lure folk trill rundt. Spessielt damer. Min egen vekt varierer med opp til 2 kg iløpet av en dag, avhengig av hva jeg spiser,drikker og trener. Noen holder seg veldig stabilt, mens andre kan ha mistet 500gram fett iløpet av uken, men pga av mye karbohydrater en dag (som binder til seg mye veske) så viser vekten 2 kg i pluss når de veier seg.

____________________________________________________________

Sett at du veier 85KG, og har holdt denne vekten sånn noenlunde stabil de siste 5 årene.

Sakte men sikkert så synker aktivitetsnivået bittelitt, samtidig som du spiser bittelitt mere enn hva kroppen forbrenner. Kanskje legger du på deg 200gram i måneden. Neste måned må du spise like mye som første måned + 200 gram som du la på deg for å opprettholde kroppsmassen. Dette er veldig lite, og som de fleste ikke legger merke til. Men se et år fremover i tid, da er det plutselig blitt endel. Tror du de fleste legger merke til den saaakte økningen av vekt når verden oser avgårde i 180km/t ?

Enkelt forklart: trenger du 2500kcal for å holde massen vedlike, så spiller det ingen rolle om det er sunn eller usunn mat. 2500kcal er 2500kcal. Og jada, man kan diskutere om en kcal er en kcal men dette er en svæær diskusjon.

Å spise karbohydrater er ikke farlig, men å spise for mye er en annen sak. Spiser man for mye legger man på seg, spiser man for lite så vil kroppsmassen reduseres. Dette gjelder for karbohydrat, fett og proteiner (TEF er og et annet diskusjonstema).

Beklager visst noen følte seg støtt over mine tidligere innlegg:)

[AnonymBruker]

Det er klart en overvektig person som er vant til å spise x antall kalorier om dagen vil føle sult når denne mengden plutselig reduseres. Det er ikke til å komme unna! Men så vil man bli vant til den nye mengden, og man føler ikke denne sulten lenger.

[AnonymBruker]

Da skal du få lov til å tro at karbohydratene er årsaken, for all del, men med tanke på hvor mye karbo poteteter inneholder, og hvor mye vi spiste før, jeg gir opp.

Poteter i seg selv inneholder da ikke mye karbo, men derimot paste inneholder mye mer karbo.

[Gjest Heloise]

Jeg kan knapt spise en kakebit uten å legge på meg

[AnonymBruker]

Poteter i seg selv inneholder da ikke mye karbo, men derimot paste inneholder mye mer karbo.

Men det er fortsatt ikke karbohydratene som er årsaken til vektoppgang, men det at man spiser mer enn man forbruker.

[AnonymBruker]

Jeg kan

Nei, du kan ikke det. Enten så holder du kaloribalasnse med å være såppas aktiv at kcal inn er det samme som kcal ut, eller så spiser du mindre enn du tror.

The end.

[Mynona]

Hvorfor er det sånn at "alle" her mener at om man har noen kilo for mye, så er man helt idiot om man spiser junk, samtidig som det pågår en "skrytekonkurranse" om hvor mye drit de tynne folka kan klare å putte i seg. Hvorfor er det det å sabotere egen helse plutselig noe positivt med en gang man kommer under en viss bmi, mens det samme er en dødssynd om man er litt i overkant?

Man blir jo ikke trodd samme hva man sier om eget kosthold. Dersom man er slank får man beskjed om at man spiser lite, selv om man ikke gjør det. Om man er tykk får man beskjed om at man spiser mye, selv om man ikke gjør det.

Det blir vel en slags "Jammen hør på meg da! Jeg lyver ikke!"

[Eudyptula]

Du har selvfølgelig rett i dette, og det overasker meg ikke i det hele tatt at noen skryter av hvor tynne de er. Jeg reagerer på at noen skryter av hvor usunne de er. Hvorfor er usunn noe å skryte av, bare fordi man er tynn?

Jeg oppfatter vel egentlig ikke at de som forteller om at de er tynne og legger frem et usunt kosthold, skryter av det akkurat... Man prøver vel heller å si hvordan ting faktisk er, ikke å si "se så flink jeg er".

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at det ikke er sammenheng mellom det folk spiser og hva de veier, det er individuell metabolisme som spiller inn. Jeg kan ta meg selv som eksempel, jeg pleide å veie 55 kilo og spiste i perioder en stor potetgullpose og smågodt og brus daglig i tillegg til masse annen vanlig mat. Så begynte jeg på noen medisiner i en periode hvor jeg spiste sunt og trente mye, men uansett så la jeg på meg femten kilo, og endte opp med å veie 70 selv om jeg spiste laaangt sunnere og bevegde meg mer enn før.I mitt tilfelle skyldes dette medisiner som har endret metabolismen min, men man trenger jo ikke så mye fantasi for å forstå at dette(metabolismen) kan variere veldig fra person til person og være forklaringen på forskjellig vekt tross sunt eller usunt, 1000 plus kcal etc. Hvorfor skulle forbrenningen til alle være prikk lik, når vi er forskjellige på så og si alle mulige andre måter????

[Myrthel]

Hvorfor er det sånn at "alle" her mener at om man har noen kilo for mye, så er man helt idiot om man spiser junk, samtidig som det pågår en "skrytekonkurranse" om hvor mye drit de tynne folka kan klare å putte i seg. Hvorfor er det det å sabotere egen helse plutselig noe positivt med en gang man kommer under en viss bmi, mens det samme er en dødssynd om man er litt i overkant?

Ja, hvorfor? Tror nok svaret ligger i at overvektige mennesker veldig ofte klager mye på sin overvekt. Derfor så blir det vel lett at mange får den tanken "ikke rart hun ser slik ut, som trøkker i seg junk".

Så jeg tror nok heller det ligger irritasjon bak at folk ser "stygt" på tykke som stapper i seg junk, fordi man er så utrolig lei av å høre at de klager på vekta...

Overalt i ukeblader, venninnnekvelder, når man handler klær - er det alltid fokus på overvekt og overvekt....

Hadde overvektige folk bare innsett at det er kun de selv som avgjør sin egen vekt, og ikke masae på andre om at de ikke klarer å spise mindre, tror jeg alt hadde vært enklere.

Men jeg er helt enig med deg, det er ikke noe sunnere for kroppen til et tynt menneske å spise junk....

Ofte får jeg høre at jeg kan jo bare spise så mye sjokolade jeg vil, fordi jeg er så tynn - med en litt spydig undertone. (det virker som overvektige må slenge dritt til oss tynne). Kjenner at jeg har lyst til å svare: Nei, for da blir jeg like feit som deg... Men sånt kan man jo ikke svare, for da er man jo stygg og slem. At vi tynne (før var jeg ufrivillig undervektig) må tåle spydigheter hele tiden, ja, det er vist helt godtatt...

Jeg går heller aldri bort til noen på gata, som jeg ikke har sett på lenge og sier: guuuuuu, så tjukk du har blitt.....

Men det er helt greit for overvektige å si til meg....å.... du er sååå tynn.....får du ikke i deg mat???

Det hadde vært helt anderledes hvis de positivt ga utrykk for at jeg hadde en flott kropp - det ville jo vært hyggelig....Men det er denne undertonen... "såååååå tynne bein....høres jo ikke akkurat pent ut...

Endret 20. august 2011 av Myrthel

[AnonymBruker]

Men det er fortsatt ikke karbohydratene som er årsaken til vektoppgang, men det at man spiser mer enn man forbruker.

Om du du får i deg mindre kalorier enn det du forbrenner så sier det seg selv at du ikke går opp i vekt, men karbohydrater bidrar til vektoppgang fordi matlysten øker. Da blir det feil å si at karbohydrater ikke er en årsak til vektoppgang.

[AnonymBruker]

At vi tynne (før var jeg ufrivillig undervektig) må tåle spydigheter hele tiden, ja, det er vist helt godtatt...

Det er mulig å være ufrivillig undervektig men ikke ufrivillig overvektig? Utdyp gjerne den litt.

Jeg er overvektig, men er aldri spydig mot slanke/undervektige. Jeg opplever heller ikke at slanke/undervektige er spydig mot meg, annet enn mot overvektige generelt på nettforum som KG og ellers i media. Det samme med slanke/undervektige.

[AnonymBruker]

Det er klart en overvektig person som er vant til å spise x antall kalorier om dagen vil føle sult når denne mengden plutselig reduseres. Det er ikke til å komme unna! Men så vil man bli vant til den nye mengden, og man føler ikke denne sulten lenger.

Hvorfor så sikker i din sak?

Jeg har spist sunt og lite (1300-1500 kalorier pr dag) i et helt år. Jeg var sulten mesteparten av det året. Noen av oss er født med ubalanse i sultsenteret i hjernen, og da er det svært vanskelig å holde seg på et lavt matinntak. Vanskeligere enn "normale" folk kan forestille seg. Det skal jernvilje til for å være frivillig sulten i et år. Den jernviljen er jeg i besittelse av. Men å være sulten i 40 år, det klarer jeg faktisk ikke. Så jeg er vel både lat og grådig og viljeløs.