Kan noen virkelig spise akkurat det de vil?

[Gjest Michelle82]

Ja, noen kan faktisk det. (Jeg er ikke en av dem)

[KaDust]

Jeg kan! Har aldri i mitt hele liv veid en kilo over 65 (vet ikke engang om jeg noen gang har veid så "mye"). Søstra mi sier jeg eter like mye som en hest, og jeg spiser mer enn min storebror på 198cm.

[en kompis]

Gratulerer! Ser det er mange som har en kropp som ville vært ekstremt etterspurt for forskning. Dere har enten en kropp som klarer å skape skape noe av ingenting (legge på seg uten at energien kommer fra noen plass), eller at dere får masse energi til å plutselig forsvinne (innta masse næring som på en mirakuløs måte bare forsvinner).

To personer jobber ca 1600 timer pr år. Den ene personen har en stillesittende jobb, fysisk aktivitet består i å gå et par ganger på do. Til og fra kantinen, og kanskje hente seg noe å drikke 6-10 ganger iløpet av dagen. Den andre har ikke noe ekstremt fysisk tung jobb, men står alikevel 6 timer iløpet av sin arbeidsdag. Eneste personen sitter er når det er lunsj, samt 5 minutter 6-10 ganger iløpet av arbeidsdagen. Vil det da være noe forskjell på hva disse to forbruker av energi iløpet av et år???

[The Kitten]

Jeg tror at det er noen forskjeller i aktivitetsnivået som vi ikke registrerer så lett også. Da mener jeg ikke hvor ofte man trener eller hvor flink man er til å bruke beina/sykkelen, men rett og slett hvordan man "slapper av".

Når kjæresten min sitter med pc'en på fanget og "soser vekk tid", så sitter han der liksom. Han har satt seg ned for å slappe av, og da blir han sittende. Om han ser at jeg er på beina, så benytter han gjerne sjansen til å be meg hente ting til han, påfyll av vann/kaffe f.eks.

Jeg har derimot skikkelig "mark i rompa." I kveld så sitter jeg her med PC'en på fanget og fjaser på kvinneguiden. Det er bare det at jeg ikke sitter stille. Jeg leser kanskje i et par tråder, før jeg må reise meg for å hente mer kaffe. Så skriver jeg kanskje ett innlegg før det kommer en sang på radioen jeg bare må danse til. Leser i fem min til, og så kom jeg på noe jeg hadde glemt, løper opp i andre etasje for å fikse det mens jeg fortsatt husker det. Og sånn går nå kvelden. Ja, jeg kan sitte nogenlunde stille, gjør jo det på jobb, og tar meg jo sammen om kjæresten og jeg skal kose oss med en film, men selv da har jeg en tendens til å bli sittende å fikle med noe/ bytte sittestilling 180 ganger o.s.v.

Jeg hadde aldri tenkt over dette før jeg ble gjort oppmerksom på det...Det må jo ha noe å si? Det stemmer i alle fall godt med at jeg alltid har vært av de "glupske," som trenger mye mat, og som alltid blir litt forfjamsa/skjems litt på middag med småspiste veninner.

Leste en gang at rastløse personer i snitt forbrenner 200 kalorier mer enn dem som ikke er rastløs.

[Gjest Applecore]

Leste en gang at rastløse personer i snitt forbrenner 200 kalorier mer enn dem som ikke er rastløs.

Det høres veldig logisk ut for min del.

[The Kitten]

Det høres veldig logisk ut for min del.

Var litt klønete formulert av meg da. De har ikke høyere BMR, men all bevegelse krever energi.

Forøvrig er det mange som leser trådtittelen som "Kan noen virkerlig spiser mer enn de forbrenner, uten å legge på seg?" Svaret på dette er "nei." Men alle kan spise det de vil uten at de legger på seg, så lenge de ikke inntar mer energi enn de bruker.

[Mynona]

Gratulerer! Ser det er mange som har en kropp som ville vært ekstremt etterspurt for forskning. Dere har enten en kropp som klarer å skape skape noe av ingenting (legge på seg uten at energien kommer fra noen plass), eller at dere får masse energi til å plutselig forsvinne (innta masse næring som på en mirakuløs måte bare forsvinner).

To personer jobber ca 1600 timer pr år. Den ene personen har en stillesittende jobb, fysisk aktivitet består i å gå et par ganger på do. Til og fra kantinen, og kanskje hente seg noe å drikke 6-10 ganger iløpet av dagen. Den andre har ikke noe ekstremt fysisk tung jobb, men står alikevel 6 timer iløpet av sin arbeidsdag. Eneste personen sitter er når det er lunsj, samt 5 minutter 6-10 ganger iløpet av arbeidsdagen. Vil det da være noe forskjell på hva disse to forbruker av energi iløpet av et år???

Jeg er i den første gruppen. Kontorjobb

[Gjest fjosa]

Jeg tror at det er noen forskjeller i aktivitetsnivået som vi ikke registrerer så lett også. Da mener jeg ikke hvor ofte man trener eller hvor flink man er til å bruke beina/sykkelen, men rett og slett hvordan man "slapper av".

Når kjæresten min sitter med pc'en på fanget og "soser vekk tid", så sitter han der liksom. Han har satt seg ned for å slappe av, og da blir han sittende. Om han ser at jeg er på beina, så benytter han gjerne sjansen til å be meg hente ting til han, påfyll av vann/kaffe f.eks.

Jeg har derimot skikkelig "mark i rompa." I kveld så sitter jeg her med PC'en på fanget og fjaser på kvinneguiden. Det er bare det at jeg ikke sitter stille. Jeg leser kanskje i et par tråder, før jeg må reise meg for å hente mer kaffe. Så skriver jeg kanskje ett innlegg før det kommer en sang på radioen jeg bare må danse til. Leser i fem min til, og så kom jeg på noe jeg hadde glemt, løper opp i andre etasje for å fikse det mens jeg fortsatt husker det. Og sånn går nå kvelden. Ja, jeg kan sitte nogenlunde stille, gjør jo det på jobb, og tar meg jo sammen om kjæresten og jeg skal kose oss med en film, men selv da har jeg en tendens til å bli sittende å fikle med noe/ bytte sittestilling 180 ganger o.s.v.

Jeg hadde aldri tenkt over dette før jeg ble gjort oppmerksom på det...Det må jo ha noe å si? Det stemmer i alle fall godt med at jeg alltid har vært av de "glupske," som trenger mye mat, og som alltid blir litt forfjamsa/skjems litt på middag med småspiste veninner.

Hahaha, akkurat sånn er jeg også. Selv når jeg ligger på sofaen/sengen klarer jeg ikke ligge i ro, ligger og småsparker til barn og manns store irritasjon. Har alltid spist som en hest, men likevel slank. Liker ikke junk, og ikke særlig glad i snop, så heldig sånn sett.

[Sweetpea25]

Jeg spiser godteri hver eneste dag, likeså Coca Cola. Potetgull spiser jeg innimellom, men det er ikke ei slik "må ha"- greie.

Spiser for det meste kun lyst brød/ rundstykker til brødmåltidene, og tenker overhodet ikke hva jeg har i meg. :gjeiper:

Og jeg er tynn, undervektig..

Endret 18. august 2011 av Sweetpea25

[otilie]

Jeg er syltynn og kan spise akuratt hva jeg vil Nå prøver jeg å legge på meg da, så da blir det ekstra mer mat xD

[AnonymBruker]

Jeg for min del tror det handler mye om at folk har ulik oppfatning av hva "mye", "lite", "sunt", "usunt", "passe", "kos" betyr. Jeg tror uansett at det er helt håpløst å sammenligne seg selv med andre og legge opp strategien etter det. Det som er passe mengde for noen kan være et svært måltid for andre.

Jeg føler også at jeg kan spise det jeg vil uten å legge på meg, men hvis jeg ser nøye på det ser jeg at jeg stort sett går i null, kalorimessig. Derfor sier jeg heller ikke dette til andre, ettersom det kan få folk til å tro at jeg hiver innpå med potetgull og fremdeles ikke går opp i vekt. Alt er relativt.

[kirstiJ]

Det er jo mange som ikke legger på seg noe særlig, som forbrenner mer enn oss andre eller som har en kropp som tar opp næring dårligere enn andre. Men om disse spiser veldig usunt, mye fett og sukker, så lagres faktisk en del av dette. Ikke utenpå kroppen som for oss andre, men inni. Fett lagres nemlig rundt organene, det synes ikke, men det er det som kaller tynnfeit, og det er ikke noe sunnere enn å være feit andre plasser!

[KaDust]

Det er jo mange som ikke legger på seg noe særlig, som forbrenner mer enn oss andre eller som har en kropp som tar opp næring dårligere enn andre. Men om disse spiser veldig usunt, mye fett og sukker, så lagres faktisk en del av dette. Ikke utenpå kroppen som for oss andre, men inni. Fett lagres nemlig rundt organene, det synes ikke, men det er det som kaller tynnfeit, og det er ikke noe sunnere enn å være feit andre plasser!

Bra jeg har skjerpa meg med hva jeg spiser da. :gjeiper:

[Gjest Ludovie]

Det kommer jo litt an på hva man legger i "å spise hva man vil", også. Hvis det å spise hva man vil innebærer å spise tre store hamburgere, og masse kaker, potetgull og snop hver dag, er svaret klart NEI (med mindre man er svært fysisk aktiv). For min egen del er det sånn at jeg spiser akkurat det jeg vil - jeg har ALDRI passet på kaloriinntak eller nektet meg selv enkelte typer mat fordi det er kaloririkt eller usunt. Men matinntaket mitt har alltid regulert seg selv; jeg klarer for eksempel ikke å spise mer når jeg er mett, og dessuten liker jeg ikke godteri, og er ikke spesielt glad i desserter og andre søte ting. Potetgull er det svært sjelden jeg får lyst på - kanskje bare et par ganger per år. Så jeg spiser akkurat det jeg vil uten å legge på meg. Og det er altså fordi mine "lyster" ser ut til å samsvare veldig bra med kaloribehovet mitt.

[Gjest Ludovie]

Jeg for min del tror det handler mye om at folk har ulik oppfatning av hva "mye", "lite", "sunt", "usunt", "passe", "kos" betyr. Jeg tror uansett at det er helt håpløst å sammenligne seg selv med andre og legge opp strategien etter det. Det som er passe mengde for noen kan være et svært måltid for andre.

Det tror jeg også.

[KaDust]

Det kommer jo litt an på hva man legger i "å spise hva man vil", også. Hvis det å spise hva man vil innebærer å spise tre store hamburgere, og masse kaker, potetgull og snop hver dag, er svaret klart NEI (med mindre man er svært fysisk aktiv). For min egen del er det sånn at jeg spiser akkurat det jeg vil - jeg har ALDRI passet på kaloriinntak eller nektet meg selv enkelte typer mat fordi det er kaloririkt eller usunt. Men matinntaket mitt har alltid regulert seg selv; jeg klarer for eksempel ikke å spise mer når jeg er mett, og dessuten liker jeg ikke godteri, og er ikke spesielt glad i desserter og andre søte ting. Potetgull er det svært sjelden jeg får lyst på - kanskje bare et par ganger per år. Så jeg spiser akkurat det jeg vil uten å legge på meg. Og det er altså fordi mine "lyster" ser ut til å samsvare veldig bra med kaloribehovet mitt.

Skal aldri si aldri. Den perioden i livet hvor jeg var WoW-avhengig satt jeg bare stille på ræva og spiste pizza, hamburger og annen generell fastfood samt potetgull med dip, sjokolade og godteri i ett sett. Største kosen var å spise mens jeg spilte, og jeg gjorde det hele tiden. Det største talentet mitt er å fortsatt dytte i meg mat etter jeg er blitt mett (god egenskap rundt juletider).

På denne tiden var jeg svært undervektig og jeg gikk ikke opp i vekt heller.

Så jo, det er fullt mulig.

Hvor sunt det er derimot, er en helt annen ting. Ikke er jeg særlig stolt av den perioden heller, det var ganske pinlig.

[Gjest Ludovie]

Skal aldri si aldri. Den perioden i livet hvor jeg var WoW-avhengig satt jeg bare stille på ræva og spiste pizza, hamburger og annen generell fastfood samt potetgull med dip, sjokolade og godteri i ett sett. Største kosen var å spise mens jeg spilte, og jeg gjorde det hele tiden. Det største talentet mitt er å fortsatt dytte i meg mat etter jeg er blitt mett (god egenskap rundt juletider).

På denne tiden var jeg svært undervektig og jeg gikk ikke opp i vekt heller.

Så jo, det er fullt mulig.

Men tror du ikke at du muligens overvurderer hvor mange kalorier du fikk i deg i løpet av en dag?

[KaDust]

Men tror du ikke at du muligens overvurderer hvor mange kalorier du fikk i deg i løpet av en dag?

Tror ikke det, nei. Jeg hadde veldig sjelden spisepause, og det endte vel opp med 3-4 burgere om dagen, 2-3 potetgullposer, litt godteri nå og da, 6 toast som regel, en hel pizza og to pakker pommesfries.

Jeg var i en dyp depresjon, og jeg utagerte ved å spise og spise og spise. Endte opp ganske syk etter en lang periode med sånn her eting, men det er vel en selvfølge.

[Myrthel]

Har ikke lest igjennom hele tråden, men svarer på TS spørsmål.

Jeg har bestandig følt og tenkt at jeg kan spise akkurat hva jeg vil....

Men det er jo ett men her.. Venninnene min (igrunn alle) er store, noen mer overvektige enn andre... Disse har opp gjennom årene kommentert at jeg alltid kan spise hva jeg vil...og holde meg like tynn....Men når jeg ser hva jeg mener som "hva jeg vil" og hva de mener med de samme ordene, blir det veldig forskjellig.

Jeg har nemlig aldri stappet i meg mengder og overspist. Jeg blir mett LENGE før de andre. Og der tror jeg noe av svaret ligger...Ja, jeg kan spise så mye JEG vil...men jeg kan ikke spise den mengden mat som mange andre klarer å få i seg....(da hadde jeg også trilla....)

Itillegg ser jeg forskjell på aktivitetsnivå hos meg og mine venninner.. jeg er en person med "lopper i blodet". Jeg orker ikke å sitte stille, jeg tar trapper isteden for heis, jeg løper gjerne rundt med ungene - jeg går istedenfor å ta bilen...osv... itillegg er familien glad i å være ute i skog og mark. Venninnene mine er stort sett sofagriser (mener det ikke stygt), og bruker bilen overalt osv... De er mye roligere enn meg....

I de senere årene har jeg blitt mye mer fokusert på HVA jeg putter i munnen. Nå spiser jeg mye sunnere enn jeg gjorde før. Ikke er jeg glad i gatekjøkkenmat, pølser og brus heller.... Jeg foretrekker vann fremfor brus.

Nå er ikke dette et særlig samtaleemne i venneflokken min mer, men noen ganger kommer det et "stikk" om at "du kan jo spise hva du vil uten å legge på deg du......" Og det kommer når jeg takker nei til gotteri, kaker eller brus...Det er ikke morro å svare at det er nok forskjell på mengden av hva du og jeg anser som nok , og forskjellen i aktivitetsnivået vårt som er årsaken.....

[AnonymBruker]

Jeg har bestandig følt og tenkt at jeg kan spise akkurat hva jeg vil....

Men det er jo ett men her.. Venninnene min (igrunn alle) er store, noen mer overvektige enn andre... Disse har opp gjennom årene kommentert at jeg alltid kan spise hva jeg vil...og holde meg like tynn....Men når jeg ser hva jeg mener som "hva jeg vil" og hva de mener med de samme ordene, blir det veldig forskjellig.

Jeg har nemlig aldri stappet i meg mengder og overspist. Jeg blir mett LENGE før de andre. Og der tror jeg noe av svaret ligger...Ja, jeg kan spise så mye JEG vil...men jeg kan ikke spise den mengden mat som mange andre klarer å få i seg....(da hadde jeg også trilla....)

Nemlig. Sånn er det for meg også.

Nå er ikke dette et særlig samtaleemne i venneflokken min mer, men noen ganger kommer det et "stikk" om at "du kan jo spise hva du vil uten å legge på deg du......" Og det kommer når jeg takker nei til gotteri, kaker eller brus...Det er ikke morro å svare at det er nok forskjell på mengden av hva du og jeg anser som nok , og forskjellen i aktivitetsnivået vårt som er årsaken.....

Jeg få også slike kommentarer. Men sannheten er at selv om de kanskje ser meg drikke cola, så vet de ikke/tenker de ikke over at det er noe jeg drikker uhyre sjelden. For alle tåler å drikke brus noen få ganger i året uten at de legger på seg. Det er jo hva man gjennomsnittlig får i seg i løpet av en dag/uke/måned som teller. Så 2-3 liter brus i året er helt ubetydelig for vekten.