Folk sier jeg ikke klarer fødselen..

[AnonymBruker]

Heia..

Jeg er ei ung førstegangsgravid. Er 18 år, og har termin om 12 uker. I det siste har jeg begynt å tenke mye på fødslen og slikt. Og det er jo noe jeg snakker med de i familien om. Og da får jeg høre flere ganger at de ikke tror jeg vil klare fødslen pga jeg har så lav smerteterskel..

Dette er veldig kjipt, og hjelper ikke særlig ... At de sier jeg kommer til å trygle om keisersnitt og slikt.. Noen som har tips til hvordan jeg kan glemme hva de sier, og få meg på bedre tanker? tenker bare på det for tiden..

[andemor]

Jeg må si jeg synes det er dårlig gjort at de sier at du ikke vil klare fødselen. De hjelper deg ikke akkurat! Synes du kan si til dem at det er helt unødvendig av dem å snakke så lite oppmuntrende til deg om dette. Vi trenger støtte og omsorg når vi er gravide, ikke det omvendte!

Mine tanker rundt smertene vi må gjennom under en fødsel er i hvertfall litt slik: Kvinner har født barn i alle år, og kroppen vår er skapt for dette. I de aller fleste tilfeller går det veldig bra. Vi bor i et land der svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen er utrolig bra, og jordmor vil anbefale meg å ta imot smertestillende hvis det ser ut til at jeg vil trenge det for å klare fødselen. Det er mange gode muligheter for smertelindring. Har du snakket med jordmor om disse ennå? Det kan jo være lurt hvis du gruer deg veldig akkurat nå.

En annen ting jeg tenker.. Som kanskje ikke er så veldig sympatisk av meg, men... Jeg har ei venninne som er mye mer pysete enn meg, og hun kom seg helt fint gjennom en fødsel. Det blir litt sånn; hvis hun klarte det, så klarer jeg det også!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye peiling på graviditet og fødsler, men jeg mener å ha hørt og lest at fødsler ofte er greiere (som i raskere og mindre smertefulle) jo yngre den fødende er. Det er selvfølgelig individuelt og du kan være en av de uheldige, men du kan også være en av de som kommer inn på sykehuset og har en baby i armene dine under en time etterpå.

Ikke la noen skremme deg, og fokuser på det som kommer etter fødselen. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det samme fikk søsteren min på 24år høre når hun skulle ha sitt første barn!

Men hun klarte seg like fint som alle andre under fødselen.

Å idag har hun foresten 3 unger å alle fødselsene har gått som normalt

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du skal fortelle familien din at de kan holde kjeft om sånne ting. Det er visse ting alle med en helt normal oppdragelse vet og det er at man ikke snakker med gravide om alt som kan gå galt og engster den gravide unødvendig.

Jeg tror ikke noe på at "pyser" får større problemer med fødselen enn de som ikke er pysete. Heller omvendt - "pysen" kan få en positiv overraskelse over at det var verre å kvi seg en selve fødselen. Den sterke og tøffe kan få en jævlig fødsel fordi de ikke var mentalt forberedt på smerten.

Du har fått råd om å prate med jordmor om smertelindring og det støtter jeg. Du kan jo også nevne hva familien din sier og høre om hun har noen oppmuntrende ord.

[katt1]

Be de dra til helvete,ikke la de reffe deg før det er overstått. Og uansett utfall hold det for deg selv,si det gikk fint og du er skapt for og føde barn.

Møkka folk.

[Fru Filifjonka]

Jeg har også relativt lav smerteteskel. Men rier er en annen form for smerte, dessuten er det vanlig å ha smertefrie pauser mellom riene hvor du kan hente deg inn igjen. Hvis du bestemmer deg for å takle smerten så har du større forutsetninger for å klare det. Hvis ikke så finnes det ulike former for smertestillende, bla. epidural.

Jeg opplevde rietoppene nærmest som en ut-av-kroppen opplevelse. Hadde ikke tid til å kjenne etter hvor vondt det var, måtte bare konsentrere meg om å puste. På en måte var det nesten mer slitsomt enn vondt. Det hjalp meg veldig å prøve å slappe av i kroppen og å puste langsomt. Ta imot riene heller enn å kjempe mot dem. Dessuten er hver ri et steg nærmere babyen!

For meg hjalp det veldig å lese meg opp om fødsel på forhånd, slik at jeg var noenlunde forberedt. Anbefaler Gro Nylander.

Keisersnitt er IKKE smertefritt. Såret skal tross alt gro igjen også, og det kjenner man!

Vet ikke hvor mye hjelp dette er. Men min fødsel begynte med vannavgang og rier nesten uten pause i mellom. Etter tre-fire timer fikk jeg epidural, og enda noen timer senere endte det med keisersnitt. Likevel gleder jeg meg litt til neste gang, og håper at jeg får muligheten til å føde vaginalt da.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, for en korka familie da?!

[AnonymBruker]

Hahahah, jeg har født uten smertestillende og helt ærlig, du kan ha all smerteterskel i verden og likevel er det helt jævli!!!!!!!! Å føde er JÆÆÆÆÆVLI vondt.

[Gjest imli]

For ein familie du har, då?

Klart det er vondt å føde, men å seie at du ikkje kjem til å klare det er jo direkte respektlaust. Sannsynlegvis greier du det heilt fint.

[Betty84]

Familien din kan ta seg en bolle! Ut skal barnet uansett, og vi er laget til å fikse det

Ikke bry deg om sånne kommentarer fra familie eller AB. Du er jo ikke så dum at du tror en fødsel er smertefri, og du vet at alle har ulik opplevelse av det...

Om du ønsker en litt mer positiv historie av ei som fødte når hu var 18 kan du sende meg en PM, gidder ikke skrive en novelle her ;P

[AnonymBruker]

Be de dra til helvete,ikke la de reffe deg før det er overstått. Og uansett utfall hold det for deg selv,si det gikk fint og du er skapt for og føde barn.

Møkka folk.

Denne ideen likte jeg! Høres ut som de teite folka er av typen som i ettertid vil ønske å høre alle detaljer om hvor ille det var, så det må jo være en fin hevn å "snyte" dem for det!

Jeg tror du kommer til å klare det helt supert. Ja, det blir antakelig vondt, men det er for en totalt sett kort periode. Du vil sannsynligvis befinne deg på en fødestue og få god hjelp av jordmor og hennes utvalg av smertestillende. Det går nok bra

[Neala]

Er det mulig?! For å trøste deg: det første JM sa til meg da jeg kom på svangerskapskontroll som 18-åring var "i disse årene er kroppen din på sitt ypperligste for å føde, samme hvordan smerteterskelen din er!".

Nå bryr du deg ikke om hva familien din sier (merker jeg blir litt på dem!!), for kroppen kommer opp med uante krefter under en fødsel Masse lykke til, gled deg til det som venter

[missLynch]

Uff, dette er noe av det dummeste, mest uvitende og håpløse jeg har hørt i denne sammenhengen.

Hvordan i huleste kan de forresten vite hva DU tåler, og hva du og din kropp er i stand til?? Alle kvinner/ jenter greier å føde, såfremt det ikke er fysiske grunner til at man må foreta keisersnitt ( sykdom, trangt bekken osv).

Du får si som det er nevnt over her: at det gikk fint! Strålende! Du kan jo legge på litt ogå, og si at det var mye lettere enn du trodde osv.....

[chr1989]

Så teit å si, rett og slett!

Tror ikke vanlig smerteterskel har noe å si i det hele tatt når det kommer til fødsel! Det er jo en helt egen ting.

Man vet jo aldri hvordan fødselen bli heller, så det er ingen grunn til å grue seg på forskudd Kroppen din er i alle fall i perfekt alder til å ha en flott fødsel, og å stresse over slike utsagn tar energi fra deg, og er ikke bra for barnet. Hev deg godt over det!

Er du redd for fødselen (kan jo være mange grunner til det, er jo noe helt nytt for deg) finnes det egne avdelinger på sykehusene du kan komme i kontakt med:) Snakk med legen/helsesøsteren din.

På en annen side av denne saken, om det er snakk om vennene dine som sier dette, kan det være at de er usikre selv angående graviditet og lar det gå utover deg. Jeg følte det også sånn da jeg var gravid, litt lett passiv aggresjon fra jevnaldrene... Antageligvis fordi de syntes tanken over at jeg skulle lykkes var skummel, for da motbeviste jeg deres overbevisning om at man MÅTTE vente med barn til man var 30...

Nei, vær glad for det lille vidunderet som vokser i magen din, og blås på dem;)

[Ciara]

Fødsler har mange usikkerhetsmomenter, men er det én ting som er så godt som 100% sikkert, så er det at du klarer fødselen. Det kan bli ekstremt smertefullt, men du klarer det. Det er ingen som omkommer av smerter selv om det kan føles slik der og da.

Men: Jeg blir jo litt nysgjerrig på hvordan familien din kan si noe så taktløst. Kanskje de ikke mener å si at du ikke klarer fødselen, men at du er ekstremt sytete ellers. Fortsatt ikke pent å si, men du kan kanskje tenke over om du generelt klager mye og unødvendig.

[Galadr1el]

Sitat Filifjonka: "For meg hjalp det veldig å lese meg opp om fødsel på forhånd, slik at jeg var noenlunde forberedt. Anbefaler Gro Nylander.

Keisersnitt er IKKE smertefritt. Såret skal tross alt gro igjen også, og det kjenner man!"

Gro Nylanders bøker "På vei" og "Mamma for første gang" er veldig fine, jeg likte spesielt godt den første. Men vær obs på at hun er en ammefantast.. Jeg ble veldig lei meg av å lese om amming i bøkene hennes fordi gullet og jeg ikke fikk det til. Hun ville rett og slett ikke ha pupp.

Ellers kan jeg skrive under på at keisersnitt er fa** ikke noen spøk! Det er en stor operasjon og jeg ville heller ha født vaginalt hvis jeg hadde kunnet. "Du kommer til å trygle om keisersnitt." Pølsevev, kan hende du ber om smertestillende, men det er da pokker ikke noe skam i det?? Snakk med jordmor, du og forbered et fødselsbrev hvor du skriver litt rundt dette og kanskje ta en avgjørelse nå på om du vil ha epidural eller ikke? Evt. si at du vil prøve uten først, men at noen må si fra til deg når det må taes en endelig avgjørelse på om du skal ha det eller ikke før fødselen er kommer så langt at det er for sent.

Du er ung og kroppen din er sterkt og frisk, smerteterskel spiller nok liten rolle under en så primal opplevelse som en fødsel - det er en smerte med et formål!

Lykke, lykke til!

[Ciara]

Smerten har utvilsomt et formål, men der og da følte jeg det ikke slik. Jeg glemte rett og slett at et barn kom ut av det, så i min egen verden var jeg. Men det finnes sikkert de som klarer å tenke slik underveis.

[Gjest Jytte]

Hahahah, jeg har født uten smertestillende og helt ærlig, du kan ha all smerteterskel i verden og likevel er det helt jævli!!!!!!!! Å føde er JÆÆÆÆÆVLI vondt.

ja, men du klarte det, gjorde du ikke? Selv de største pysene klarer fødselen og jeg har til gode å høre noen som har dødd av smerter under en fødsel.

Hadde det vært så alldeles grusomt så hadde ihvertfall ingen valgt å gjøre det omigjen - helt frivillig. Verden hadde vært full av enebarn, men det er den ikke.

Jeg har født to ganger, det var vondt, men det føles ærlig talt ikke så gale når man er oppi det. Mest skremmende på forhånd.

[AnonymBruker]

men at du er ekstremt sytete ellers. Fortsatt ikke pent å si, men du kan kanskje tenke over om du generelt klager mye og unødvendig.

Jeg tenkte akkurat det samme, fikk en følelse av at dette er en person som syter og klager mye og alltid har "sååå vondt" overalt, og det må jo være en grunn til at de sier dette, er ingen som bare sier sånt som dette uten en god grunn.