Har jeg rett til å reagere?

[Gjest frustrert]

Jeg har nylig funnet ut at noen venninner av meg har spredt videre noen ting om meg - jeg vet at intensjonene deres ikke var å spre dritt om meg. På en måte er det ikke alvorlig i og med at det det er snakk om går litt tilbake i tid, men jeg ville ikke at det skulle komme ut og det visste de. Jeg har ikke oversikt over hvor mange som vet det, men vet at folk som jeg betrakter som bekjente/fjerne venner vet om det. Når du befinner deg i en sosial situasjon, og noen du så vidt kjenner kaster en av dine hemmeligheter i fjeset på deg, er det kjedelig.

Dette blir mye en prinsippsak, hvis noen ber meg om å holde tett om noe, forteller jeg det ikke videre, uansett "hvor spennende det skulle være".

Hvordan tar jeg dette opp med vedkommende, uten å lage kvalme? Eller skal jeg bare la det gå, med tanke på at katta er ute av sekken?

[Tears.of.the.Sun]

Hvis du lar det gå, som forsåvidt er den enkleste løsningen, vil jo det også bety at dette skjer igjen dersom du ikke passer munnen din. Slitsom å alltid måtte passe seg når man er sammen med "venninner".

[Gjest ts]

Hva mener du med "passe munnen"? At jeg må være forsiktig med hva slags "hemmeligheter" jeg forteller videre?

Tror vi har et veldig usunt forhold til det å bevare hemmeligheter i vennegjengen vår. Er mye som kommer ut, og da er det i hovedsak ei som forteller ganske mye videre. Det skal jo ikke være slik?

[Tears.of.the.Sun]

Hva mener du med "passe munnen"? At jeg må være forsiktig med hva slags "hemmeligheter" jeg forteller videre?

Tror vi har et veldig usunt forhold til det å bevare hemmeligheter i vennegjengen vår. Er mye som kommer ut, og da er det i hovedsak ei som forteller ganske mye videre. Det skal jo ikke være slik?

Ja, det er det jeg mener. Hvis de har sagt ting videre til andre om deg allerede er det ingen garanti for at de ikke gjør det igjen.

Og nei, sånn skal ikke vennskap fungere. I hvert fall er det ikke sånn i vår "venninnegjeng"

[Envy]

Jeg hadde blitt sint og tatt det opp med vedkommende. Venninner som røper hemmeligheter er ikke venninner

[Wildy]

Jeg hadde nok sagt fra. Det er ikke greit å spr ting videre. Samtidig er nå verden slik at enkelte aldri klarer å passe munnen sin, og man må passe seg litt hva man sier.

[Gjest lillevill]

Jeg har nylig funnet ut at noen venninner av meg har spredt videre noen ting om meg - jeg vet at intensjonene deres ikke var å spre dritt om meg. På en måte er det ikke alvorlig i og med at det det er snakk om går litt tilbake i tid, men jeg ville ikke at det skulle komme ut og det visste de. Jeg har ikke oversikt over hvor mange som vet det, men vet at folk som jeg betrakter som bekjente/fjerne venner vet om det. Når du befinner deg i en sosial situasjon, og noen du så vidt kjenner kaster en av dine hemmeligheter i fjeset på deg, er det kjedelig.

Dette blir mye en prinsippsak, hvis noen ber meg om å holde tett om noe, forteller jeg det ikke videre, uansett "hvor spennende det skulle være".

Hvordan tar jeg dette opp med vedkommende, uten å lage kvalme? Eller skal jeg bare la det gå, med tanke på at katta er ute av sekken?

Det som er fint med slike opplevelser er at jentene viser deg hvem de er. Nå vet du hvem du kan dele hemmeligheter med.

Om du snakker med dem blir dem nok fornærmet, men du kan jo prøve? EVT spørre dem om dem vet hvem som har sagt det og det.

[Leeloo]

Ting jeg ikke vil at skal komme ut sier jeg ikke til noen, enkelt og greit (hadde bl.a. en venninne som fortalte moren sin alt, ergo forteller jeg henne ingenting jeg ikke vil hennes mor skal vite). Kanskje litt kjedelig å ikke ha noen å betro seg til, men men...

"Tre kan holde på en hemmelighet hvis to av dem er døde."

Bertolt Brecht

[Gjest ts]

Dette var ikke noe jeg valgte å fortelle dem, de var sammen med meg da jeg opplevde det. Jeg vil gjerne være åpen om det, men da skal jeg selv velge hvem jeg deler det med.

Jeg vet at hun ene blir sint hvis jeg tar det opp med henne, for hun synes tydeligvis ikke det er så farlig, og kommer sikkert til å mene at "jeg må vokse opp" osv. De nevnte det visst i en helt avslappet samtale, men de fikke det til å høres verre ut enn det faktisk var, og det synes jeg nesten er verre.

[Gjest Lille-pus]

Det er noe som heter "Det en vet er en hemmelighet. Det to vet det vet alle".

[Gjest gjest]

Men det skal ikke være slik!

Hvis noen av venninnene mine begynner å snakke om noen andre eller noe de har hørt, skifter jeg samtaleemne, for jeg ønsker ikke et slikt miljø innad vennegjengen. Da jeg var yngre var jeg også mer tilbøyelig for å fortelle en venninne noe en annen venninne hadde hørt fra en annen, men vi er såpass gamle nå at det bør være mulig å holde noe for seg selv, da var vi bare i tenårene. Jeg synes det er for dumt å holde på å sladre om venner, derfor gjør jeg det ikke lenger, men noen lever tydeligvis på andres sorg (eller noe sånt).

Jeg vet dype, personlige ting om venninners kjærester og andre venninner av dem som jeg ikke en gang kjenner, om venners familiemedlem, om venners kjæresters kompiser! Det er så utrolig feil! Heldigvis holder jeg dette for meg selv, dessverre klarer ikke alle andre det.

[Avensis]

Jeg har nylig funnet ut at noen venninner av meg har spredt videre noen ting om meg - jeg vet at intensjonene deres ikke var å spre dritt om meg. På en måte er det ikke alvorlig i og med at det det er snakk om går litt tilbake i tid, men jeg ville ikke at det skulle komme ut og det visste de.

Disse "venninnene" dine er ikke venninner og kommer ALDRI til å bli det.