Hva velger man?

[Gjest Carola]

Sitter i en kvalmende kjedlig situasjon. Føler meg revet mellom to menn.

Har vært sammen med mannen min i 7 år. Vi har ett barn, ei på 2,5 år. Han er mye bortreist ifm jobben, jeg går endel hjemme, men jobber omtrent 50 %.

Det har seg sånn at jeg har truffet på min gamle "flamme" igjen, en mann jeg hadde en affære med for mange år siden, som jeg aldri har glemt. Har tenkt på han mer eller mindre hver dag siden den gangen. Men den gangen, valgte jeg mannen min. Noe jeg ikke har angret på, da vi fikk et barn, den nydeligste gutten på jord!

Denne andre mannen har aldri helt glemt meg heller, og vi har hatt ukentlig kontakt det siste halvåret. Jeg føler meg så forstått, trygg, elsket når jeg er med han. Jeg er så glad i han, samtidlig som jeg elsker mannen min jeg har barn med.

Kan man elske to menn? Eller er jeg bare for feig til å velge mellom de? Føler at jeg automatisk må velge mannen min. Pga at det er det trygge, safe. Vi har alltid hatt det bra sammen, men at han er mye bortreist, har tæret veldig, særlig siden vi fikk Marcel, sønnen vår.

Jeg klarer ikke å gi avkall på min gamle flamme, og aner ikke hva jeg skal gjøre.. føler meg ikke klar til å velge enda, men føler meg som verdens råttneste menneske som holder mannen min sånn for narr..

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, trenger kanskje bare noen synspunkter fra noen andre. Har ingen jeg kan tro meg til..

[Ella Peralta]

La mannen din finne seg ei som kun vil ha ham.

[Havbris]

Vær klar over at hvis du sammenlikner disse forholdene så vil mannen din sannsynligvis komme til kort, fordi "den andre" også representerer litt spenning, du blir sett etc. Siden mannen din jobber mye har han heller ingen mulighet til å stille opp med det samme.

Men jeg tror jeg kan love deg at din utroskap vil smerte mannen din mye. Når han oppdager at du i et halvt år har truffet en annen mann bak din rygg så vil det sannsynligvis oppleves som svært ydmykende og krenkende. Jeg har opplevd utroskap selv og det er nesten umulig å beskrive hvor vondt det var.

Mange som er utro forelsker seg i forelskelsen og det finnes mange som har angret på at de forlot "det trygge" den dagen de våkner fra forelskelsesrusen. Siden det tydeligvis er en del du savner i forholdet bør du gi mannen din en mulighet til å bidra. Men da må du kutte forholdet til den andre. Du sier du elsker mannen din og da skal du ikke sette forholdet på spill slik du gjør nå. Sålenge du fortsetter å treffe denne mannen så gir du næring til følelsene.

[AnonymBruker]

Sitter i en kvalmende kjedlig situasjon. Føler meg revet mellom to menn.

Har vært sammen med mannen min i 7 år. Vi har ett barn, ei på 2,5 år. Han er mye bortreist ifm jobben, jeg går endel hjemme, men jobber omtrent 50 %.

Det har seg sånn at jeg har truffet på min gamle "flamme" igjen, en mann jeg hadde en affære med for mange år siden, som jeg aldri har glemt. Har tenkt på han mer eller mindre hver dag siden den gangen. Men den gangen, valgte jeg mannen min. Noe jeg ikke har angret på, da vi fikk et barn, den nydeligste gutten på jord!

Denne andre mannen har aldri helt glemt meg heller, og vi har hatt ukentlig kontakt det siste halvåret. Jeg føler meg så forstått, trygg, elsket når jeg er med han. Jeg er så glad i han, samtidlig som jeg elsker mannen min jeg har barn med.

Kan man elske to menn? Eller er jeg bare for feig til å velge mellom de? Føler at jeg automatisk må velge mannen min. Pga at det er det trygge, safe. Vi har alltid hatt det bra sammen, men at han er mye bortreist, har tæret veldig, særlig siden vi fikk Marcel, sønnen vår.

Jeg klarer ikke å gi avkall på min gamle flamme, og aner ikke hva jeg skal gjøre.. føler meg ikke klar til å velge enda, men føler meg som verdens råttneste menneske som holder mannen min sånn for narr..

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, trenger kanskje bare noen synspunkter fra noen andre. Har ingen jeg kan tro meg til..

Du kunne vært kona mi Hennes gamle flamme bor ti mil unna og de har hatt kontakt i årevis elektronisk og "analogt". Joda, hun "valgte" meg men det kjennes rimeligt kvalmt ut at det sannsynligvis er fordi han var opptatt da. Jeg hater at jeg elsker henne

[Gjest Gjest]

Er så jævla mange som finner drømmemannen sin kort tid etter man har fått barn. Sitter her selv alene etter at samboeren fant prinsen sin. godt var det att jeg ikke ble manipulert til å gi fra meg sønnen vår på 2,5 år mer enn 50%. Lykke til

[Ella Peralta]

Synes det du skriver indikerer mangel på respekt av mannen din!

[AnonymBruker]

Vær klar over at hvis du sammenlikner disse forholdene så vil mannen din sannsynligvis komme til kort, fordi "den andre" også representerer litt spenning, du blir sett etc. Siden mannen din jobber mye har han heller ingen mulighet til å stille opp med det samme.

Men jeg tror jeg kan love deg at din utroskap vil smerte mannen din mye. Når han oppdager at du i et halvt år har truffet en annen mann bak din rygg så vil det sannsynligvis oppleves som svært ydmykende og krenkende. Jeg har opplevd utroskap selv og det er nesten umulig å beskrive hvor vondt det var.

Mange som er utro forelsker seg i forelskelsen og det finnes mange som har angret på at de forlot "det trygge" den dagen de våkner fra forelskelsesrusen. Siden det tydeligvis er en del du savner i forholdet bør du gi mannen din en mulighet til å bidra. Men da må du kutte forholdet til den andre. Du sier du elsker mannen din og da skal du ikke sette forholdet på spill slik du gjør nå. Sålenge du fortsetter å treffe denne mannen så gir du næring til følelsene.

Er AB fra lenger opp og jeg takker deg for denne posten. Skulle ønske kona mi leste denne og ser hva hun holder på med

[Havbris]

Er AB fra lenger opp og jeg takker deg for denne posten. Skulle ønske kona mi leste denne og ser hva hun holder på med

Hvis hun fortsetter kontakten med en hun har vært utro med kan hun umulig skjønne hvilke konsekvenser dette har for deg, og for dere. Hun setter forholdet på spill og jeg skjønner at det må være usigelig vondt for deg. Første bud er NULL kontakt med den andre.

[Gjest Tina]

Ja hva velger du denne gangen trådstarter? Om du velger han som er så spennende nå, vil glansen falle, og han også vil bli for kjedelig for deg. Så møter du sikkert igjen en ny spennende flamme som du kan ha et hemmelig forhold til.

Ditt valg, og håper karma kommer og biter deg i nakken en dag!!

Jeg klarer ikke helt å forstå at et menneske kan si at hun elsker mannen sin, når hun møter en annen bak ryggen hans. Da lurer jeg på om hun har fortstått hva det vil si å elske noen?

Du sier også at dere har det bra sammen, hvordan kan du faktisk velge med viten vilje å såre denne mannen så dypt?

Syns forferdelig synd på mannen din som mest sansynligvis elsker deg. Du fortjener ikke ham.

[Gjest Gjest]

Er veldig enig med det Havbris skriver.

Ellers kan jeg nevne at jeg har vært i samme situasjon. Det ble slutt med mannen etter lang tid, men på den tiden var det også slutt med den andre. Kunne ha gått til han da også, men ønsket det ikke lenger. Det viser at den altoppslukende kjærligheten til han andre egentlig bare var en illusjon. Jeg var nok ensom (min mann var også borte på jobb hele tiden), og jeg lengtet etter noen som så meg, kjærtegnet meg, hørte på meg og ikke minst litt voksenkontakt siden min verden i de siste årene for det meste hadde dreid seg om unger.

Det jeg angrer på er at jeg ikke kuttet ut forholdet til han andre så tidlig som mulig, for det ble selvsagt bare dypere og dypere, og alt ble bare vondere og vondere. Hvis jeg hadde gjort det ville det ha bleknet litt, og min mann kunne fått en fair sjanse til å "bli sett". For blendet av følelser til den andre, klarte jeg faktisk ikke å se hvilken flott mann jeg faktisk hadde, selv om livet akkurat da var litt kjedelig for min del.

Så mitt råd er: Uansett hvor vanskelig det er, kutt helt kontakten til den andre, og gi det hjemme en sjanse. Ikke regn med at det vil bli rosenrødt med en gang, så du må gi det litt tid. Og let etter det positive, ikke det negative, for det er faktisk det vi gjør for å rettferdiggjøre at vi vil ut av det.

Samlivsbrudd med barn, fra en mann som du faktisk elsker, gjør livet vondt for så mange, inkludert deg selv, i lang tid fremover. Det kommer aldri noe godt utav det, med mindre du faktisk har det veldig vondt der du er, og det har du ikke når du sier du elsker han. Og ja, det går an å elske to stykker. Men det er ulike typer kjærlighet og grunner til at du elsker de. Gi den til mannen din en sjanse først. Når du vet at du har prøvd med hele hjertet en god stund, vil den andre fortsatt være der om dere er "ment to be". Men det nytter ikke å få det til om du fortsetter kontakten med han samtidig.

[Havbris]

Er veldig enig med det Havbris skriver.

Ellers kan jeg nevne at jeg har vært i samme situasjon. Det ble slutt med mannen etter lang tid, men på den tiden var det også slutt med den andre. Kunne ha gått til han da også, men ønsket det ikke lenger. Det viser at den altoppslukende kjærligheten til han andre egentlig bare var en illusjon. Jeg var nok ensom (min mann var også borte på jobb hele tiden), og jeg lengtet etter noen som så meg, kjærtegnet meg, hørte på meg og ikke minst litt voksenkontakt siden min verden i de siste årene for det meste hadde dreid seg om unger.

Det jeg angrer på er at jeg ikke kuttet ut forholdet til han andre så tidlig som mulig, for det ble selvsagt bare dypere og dypere, og alt ble bare vondere og vondere. Hvis jeg hadde gjort det ville det ha bleknet litt, og min mann kunne fått en fair sjanse til å "bli sett". For blendet av følelser til den andre, klarte jeg faktisk ikke å se hvilken flott mann jeg faktisk hadde, selv om livet akkurat da var litt kjedelig for min del.

Så mitt råd er: Uansett hvor vanskelig det er, kutt helt kontakten til den andre, og gi det hjemme en sjanse. Ikke regn med at det vil bli rosenrødt med en gang, så du må gi det litt tid. Og let etter det positive, ikke det negative, for det er faktisk det vi gjør for å rettferdiggjøre at vi vil ut av det.

Samlivsbrudd med barn, fra en mann som du faktisk elsker, gjør livet vondt for så mange, inkludert deg selv, i lang tid fremover. Det kommer aldri noe godt utav det, med mindre du faktisk har det veldig vondt der du er, og det har du ikke når du sier du elsker han. Og ja, det går an å elske to stykker. Men det er ulike typer kjærlighet og grunner til at du elsker de. Gi den til mannen din en sjanse først. Når du vet at du har prøvd med hele hjertet en god stund, vil den andre fortsatt være der om dere er "ment to be". Men det nytter ikke å få det til om du fortsetter kontakten med han samtidig.

Hvis det hadde vært mulig å gi mange pluss på samme innlegg så hadde jeg gitt mange på dette innlegget. Jeg liker konstruktive innlegg som tar sikte på å hjelpe. Fordømmende innlegg hjelper lite for den som søker hjelp.