Humorkræsj...

[Gjest Gjest]

Jeg ble sammen med en gutt for noen uker siden. Før vi ble sammen, var han skikkelig sjarmerende og det jeg vil kalle ganske vanlig høflig og grei.

Etter at vi ble sammen var jeg med til foreldrene hans. Jeg merket meg at både han, faren, ene broren og søsteren har ganske grov humor. Og de er det jeg anser som frekke mot hverandre.

Typen min skulle uansett på kjøkkenet, søsteren spurte om han kunne ta med en ting fra kjøleskapet til henne. "Gjør det selv, din sugge!" sa han. Flere sånne kommentarer flakset fra munnen hans. Og de gjorde narr av måten hverandre snakket på. Merket at jo mer tid han brukte med familien, jo mer frekk ble han mot meg også.

Bør jeg bare godta at han er "frekk" (bruker gåseøyne siden jeg oppfatter det frekt, men han synes jo bare det er gøy å snakke sånn) mot meg, siden han sier at han ikke mener noe vondt med det, at det er bare på gøy?

Å kalle søsteren min for sugge kune aldri falt meg inn... Ser ikke hva som er gøy med det. Hva er hensikten liksom? Men han sier at hans familie har alltid vært sånn. Vennene hans også, ingen mener noe galt med det. Alle bare kommer med "morsomme og småfrekke kommentarer".

Er jeg en prippen jente oppvokst blant pripne folk..? Eier jeg ikke humor?

Jeg og familie/venner kødder med hverandre vi også, men går ikke over noen grenser jeg synes typen og de han kjenner går over.

For meg virker det rett og slett som nedrakking for å føle seg selv bedre. Det er jo bare jævlig. Vil ha en type som viser at han respekterer folk, det er noe med f.eks "sugge"-kommentaren som i mine øyne viser mangel på respekt. Men i hans, og forhåpentligvis søsterens, er det bare sånn de er. De synes det er morsomt.

Har noen av dere sånn frekk humor? Enlighten me! Prøv å få meg til å se det morsomme, på samme måte som dere ser det morsomme!

[Zzyzx]

Spesielt morsomt er det vel ikke, men jeg synes ikke det er noe å ta på vei for heller. Så lenge han forstår at du ikke vil ha en sånn tone mellom deg og han, så burde det være uproblematisk.

[AnonymBruker]

Slutt og vær så jævla selvhøytidelig.

[AnonymBruker]

Slutt og vær så jævla selvhøytidelig.

[Gjest Braz]

Jeg pleide å komme med saftige comebacks til en mann jeg var sammen med før som var veldig frekk av seg. Var ikke så gøy for han lenger da gitt...

Nå er jeg sammen med en som har samme humor som meg heldigvis. Kan gå litt for langt av og til, da får jeg skikkelig vondt inni meg, og vi ordner opp i det med en gang.

Man skal jo først og fremst føle seg verdsatt, elsket osv av mannen sin. Ikke være søppelbøtte.

En jeg studerte med var frekk med dama si ofte. Gjorde grimaser, hermet etter henne, himlet med øynene når hun sa noe, rettet henne, fikk henne til å fremstå dum, kalte henne ting osv. Virket rett og slett som om han foraktet henne, jeg tror seriøst han bare lot som om han var glad i henne og bare tullet med henne. Noen ganger så man tydelig at hun krympet seg av oppførselen hans. Det ble slutt mellom dem etterhvert...

Veldig viktig at han respekterer at ikke du vil ha det slik hvert fall. Så får han enten behandle deg med respekt og dannelse eller ryke og reise. Humor i et forhold er viktig, men den skal da ikke gå på bekostning av noen av dere.

Jeg og min mann tuller veldig uskyldig, som regel ikke direkte med hverandre. Vi har bare koselige kallenavn... Har hørt folk kalle hverandre heks og idiot blant annet. Tror faktisk ting hadde begynt og visne mellom meg og mannen hvis vi begynte slik.

[Gjest Gjest]

Veldig viktig at han respekterer at ikke du vil ha det slik hvert fall. Så får han enten behandle deg med respekt og dannelse eller ryke og reise. Humor i et forhold er viktig, men den skal da ikke gå på bekostning av noen av dere.

Veldig viktig at hun respekterer at han er sånn også, ellers kan hun ryke å reise!

Jeg hadde ikke gadd å alltid måtte være høytidelig høflig med kjæresten.. Vi kaller hverandre jævla dust, pikk eller fitte f.eks. Det bare glapp ut av en av oss fordi vi var vant med å kalle venner eller søsken det, og vips var det greit å kalle hverandre det også!

Det er bare ord, så lenge man viser man er gla i hverandre, gir kompelimenter også ser jeg ikke problemet helt...!

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn kjæreste en gang. Veldig frekk humor. Jeg godtok det, men forlangte at han skulle i det minste vise meg respekt. Det har ingenting med å være selvhøytidelig å gjøre. Jeg ble f.eks syk, og hans humor var å kalle meg "jævla syking" og andre unødvendige ting som gjorde meg enda sykere (var anoreksi). Det ble kroken på døra gitt...

Som sagt, du må nesten bare godta at han har slik humor. Men samtidig må han godta at du ikke har det og vise deg respekt.

Snakk sammen.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er greit, og han må resepktere at du ikke liker det. Til de som mener at hun skal respektere hansmåte å være på, så må hun faktisk ikke det. Når man bruker så grove kallenavn på de man er glad i, så lurer jeg virkelig på hvordan de behandler mennesker de ikke liker i det hele tatt.

Min svoger var slik i begynnelsen av forholdet med min søster, og hun aksepterte det fordi hun syns det var litt sjarmerende siden han sa det med glimt i øye. Det ble ikke så veldig sjarmerende senere, når han begynte å kalle henne både det ene og det andre når han var irritert og sur på henne også. Ble rett og slett en vane for han, og jeg kaller den måten for trakassering. Jeg er for gammel til å akseptere å bli kalt for det ene og det andre av mine nærmeste, og da skal jeg heller være prippen i andre sine øyner enn å akseptere det bare fordi enkelte mener det er greit. I mine øyner blir det aldri greit, selv om noen kaller det for humor. Det er trakassering, og man vet aldri hva den andre personen egentlig tenker om det som blir sagt, selv om den personen er vant til det. Det er mange som sliter med dårlig selvtillit etter slike behandlinger, og de har rett og slett ikke våget å si noe

[Anglofil]

Dette er noe jeg ikke ville reagert på så lenge dere respekterer hverandres humor og han forstår at du eventuelt ikke vil bli ertet og pratet til på en slik måte.

Man har gjerne forskjellig humor ift forskjellige mennesker. Min far og jeg har har veldig grov humor, veldig intern humor som mamma overhodet ikke forstår. Min samboer og jeg har en veldig "søt" humor, veldig "kosehumor" som jeg kaller det, som andre antageligvis ikke forstår.

Med andre ord: dette er egentlig ikke noe å reagere på så lenge det ikke går utover deg.

Mvh Yvonne

[antibac]

Jeg liker frekk humor, jeg! Så lenge det ikke går for langt

[CoffeeCup]

Og hva tenker du at du skal gjøre med det da? Forandre hele familien hans. Be de snakke annerledes når de er sammen med deg? Nei, man må ha respekt for at ikke alle er som en selv og hvis det bare er uskyldig moro for de, skjønner jeg ikke hvorfor du skal ta på vei for det?

Det eneste du kan "forlange" er at han behandler deg med den respekten du mener du trenger i et forhold.

Nei, hvis dette er og blir et problem for deg, så syns jeg du skal avslutte det hele. Da kan det jo ikke være verdt det.

[AnonymBruker]

Med andre ord: dette er egentlig ikke noe å reagere på så lenge det ikke går utover deg.

Hun skriver at han er frekkere med henne også, når han har vært i nærheten av familien sin lenge.

Jeg kan ikke gi deg et godt svar TS, for jeg forstår ikke den type humor selv. De jeg ser som bruker skjellsord og gjør narr av hverandre ler jo som regel ikke av det. De blir ikke såret, men de synes nok ikke det er kjempegøy heller. Det er bare en måte å snakke til hverandre på, alle vil være kjappest i replikken, er mer som en konkurranse.

Ikke noe for meg. Jeg ler med kjæresten min, men sjelden av han eller av andre mennesker. Det finnes da andre humortyper enn det...

Jeg blir varm og nesten nyforelsket noen ganger av koselige kommentarer han kommer med. De fine tingene han sier... Å bli kalt sugge, fitte og gjort narr av for gøy... Nei takk. Det tror jeg at kunne ødelagt ganske mye faktisk.

[Anglofil]

Og det er forsåvidt ikke bra at han ble frekk mot ts, men jeg tenker det ikke er verre enn å si i fra. Kanskje han ikke tenkte over det fordi man blir en del av humoren man omgås med?

Selvsagt bør han respektere ts, men gi nå fyren en sjanse tenker jeg. Hvis han derimot fortsetter og ikke tar hensyn synes jeg derimot det ikke er bra. Humor mellom venner eller familie synes jeg dog ikke ts skal blande seg borti, så sant det ikke går utover henne selv.

Mvh Yvonne

[Rauha ja rakkaus]

Hva er frekk humor for deg? Når går man for langt?

Man må jo tilpasse seg hverandre litt. Noen flyr i taket av å bli kalt "teiting!", mens andre synes "forbanna hestepikk!" er mildt og helt ok å kalle kjæresten.

[AnonymBruker]

En venninne av meg tok seg nær av det da typen hennes kalte henne "gamla", han var et år yngre enn henne og syntes det bare var festlig. Hun sa at hun ikke likte å bli kalt gamla selv om han bare tullet. Han mente hun måtte akseptere at han slang ut sånne ting. Flere ganger har det oppstått gnisninger mellom dem pga ulike grenser.

Synes mange ganger at hun overreagerer veldig og bør chille mer. Samtidig synes jeg ikke det er bra at han avfeier det og driter i at hun er hårsår.

Hva om begge endrer seg litt i samspillet dem imellom? Hva han kaller søsteren er ingenting å bry seg om, så lenge deres humor er deres felles aksepterte.

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en gutt for noen uker siden. Før vi ble sammen, var han skikkelig sjarmerende og det jeg vil kalle ganske vanlig høflig og grei.

Etter at vi ble sammen var jeg med til foreldrene hans. Jeg merket meg at både han, faren, ene broren og søsteren har ganske grov humor. Og de er det jeg anser som frekke mot hverandre.

Typen min skulle uansett på kjøkkenet, søsteren spurte om han kunne ta med en ting fra kjøleskapet til henne. "Gjør det selv, din sugge!" sa han. Flere sånne kommentarer flakset fra munnen hans. Og de gjorde narr av måten hverandre snakket på. Merket at jo mer tid han brukte med familien, jo mer frekk ble han mot meg også.

Bør jeg bare godta at han er "frekk" (bruker gåseøyne siden jeg oppfatter det frekt, men han synes jo bare det er gøy å snakke sånn) mot meg, siden han sier at han ikke mener noe vondt med det, at det er bare på gøy?

Å kalle søsteren min for sugge kune aldri falt meg inn... Ser ikke hva som er gøy med det. Hva er hensikten liksom? Men han sier at hans familie har alltid vært sånn. Vennene hans også, ingen mener noe galt med det. Alle bare kommer med "morsomme og småfrekke kommentarer".

Er jeg en prippen jente oppvokst blant pripne folk..? Eier jeg ikke humor?

Jeg og familie/venner kødder med hverandre vi også, men går ikke over noen grenser jeg synes typen og de han kjenner går over.

For meg virker det rett og slett som nedrakking for å føle seg selv bedre. Det er jo bare jævlig. Vil ha en type som viser at han respekterer folk, det er noe med f.eks "sugge"-kommentaren som i mine øyne viser mangel på respekt. Men i hans, og forhåpentligvis søsterens, er det bare sånn de er. De synes det er morsomt.

Har noen av dere sånn frekk humor? Enlighten me! Prøv å få meg til å se det morsomme, på samme måte som dere ser det morsomme!

jeg synes man skal vise partneren sin respekt hele tida. også i krangler. jeg har vært i din situasjon og jeg gjorde det slutt. "sugge" kunne jeg ikke kalt min værste fiende engang, å familie, venner og kjæreste fortjener bare godord.

Jeg syns ikke det er greit, og han må resepktere at du ikke liker det. Til de som mener at hun skal respektere hansmåte å være på, så må hun faktisk ikke det. Når man bruker så grove kallenavn på de man er glad i, så lurer jeg virkelig på hvordan de behandler mennesker de ikke liker i det hele tatt.

Min svoger var slik i begynnelsen av forholdet med min søster, og hun aksepterte det fordi hun syns det var litt sjarmerende siden han sa det med glimt i øye. Det ble ikke så veldig sjarmerende senere, når han begynte å kalle henne både det ene og det andre når han var irritert og sur på henne også. Ble rett og slett en vane for han, og jeg kaller den måten for trakassering. Jeg er for gammel til å akseptere å bli kalt for det ene og det andre av mine nærmeste, og da skal jeg heller være prippen i andre sine øyner enn å akseptere det bare fordi enkelte mener det er greit. I mine øyner blir det aldri greit, selv om noen kaller det for humor. Det er trakassering, og man vet aldri hva den andre personen egentlig tenker om det som blir sagt, selv om den personen er vant til det. Det er mange som sliter med dårlig selvtillit etter slike behandlinger, og de har rett og slett ikke våget å si noe

har derimot ingenting mot at noen kaller meg prippen, i dette føler jeg heller stolthet over å være prippen.

[ViC*]

Så lenge du ikke liker det, synes jeg han skal respektere det.

Jeg og venninna mi hadde en sånn periode når vi var 15-16, da vi kalte hverandre for hore og alt mulig stygt, og humoren oss imellom var egentlig ganske slem. Vi skulle bare teste det ut da - begge to fikk bedre selvtillit av det Sikkert fordi det var planlagt og vi lærte oss å komme med comebacks :gjeiper:

[Gjest Sevastra]

Så lenge du ikke liker det, synes jeg han skal respektere det.

Jeg og venninna mi hadde en sånn periode når vi var 15-16, da vi kalte hverandre for hore og alt mulig stygt, og humoren oss imellom var egentlig ganske slem. Vi skulle bare teste det ut da - begge to fikk bedre selvtillit av det Sikkert fordi det var planlagt og vi lærte oss å komme med comebacks :gjeiper:

Sånn hadde jeg og venninna mi det også. En gang var vi sammen med ei tredje venninne, og jeg kom til å kalle henne bitch, noe som jeg og venninna mi pleide å si. Hun ble kjempesåra og syntes det var dårlig gjort :/

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg og eksen brukte det som kosenavn vi, typ "jævla møllfitta mi"

og kunne helt fint slenge drit til hverandre. Man merker jo om det er for å såre eller om det er for å være morsom og når man kjenner hverandre så vet man også hvilke ting som faktisk sårer, og da bruker man ikke de tingene som tulleskjellsord.

Så jeg har ingen problemer med det...

men har du det så må du jo si ifra, folk er forskjellig:)

[AnonymBruker]

Begriper ikke helt hva som er gøy med tulleskjellsord. Som en annen skriver kan jeg heller bli kalt prippen enn å kalle en venninne hore eller bitch, og broren min hestkuk.

Hvor gamle er dere TS? Ganske umoden humor han kanskje vokser av seg? Hvis han er oppegående og fantastisk på andre områder ville jeg ikke brydd meg så mye om teit humor. Så lenge vi også hadde noe felles å le av. Humor er jo viktig.

Mellom to personer som er enige er alt greit, ikke bli som en masete mamma som mener at han må snakke pent til søskenene sine. Men så lenge det begynner å gå utover andre uten at man engang tenker over det, er det på tide med skjerpings. Det kan du la han vite!