Trenger råd!

[AnonymBruker]

Huff, jeg trenger virkelig litt hjelp her.. Jeg vet ikke om jeg er syk eller om jeg rett og slett bryr meg for mye.. Jeg har en (dårlig) holdning til å måtte passe på alt og alle. Jeg er veldig opptatt av å fordele tiden min likt utover alle i familien, og får ALLTID dårlig samvittighet hvis jeg må ta valget ovenfor å være med mamma eller pappa f.eks. Både mamma og pappa er skilte og bor i hver sin leilighet alene. Jeg føler at kommunikasjonen deres ikke er særlig god, og jeg føler ofte at det er en merkelig tone mellom dem. Jeg føler alt påvirker meg og jeg kjenner jeg blir stresset og frustrert av å være hjemme.

Jeg bor vanligvis i en annen by og studerer, men når jeg kommer hjem på ferie, så føler jeg stresset kommer om å velge hvem jeg vil være med, og jeg tenker alltid på hva den andre tenker og jeg føler jeg "svikter" den andre. Har snakket med foreldrene mine om dette, og de sier at jeg ikke må tenke slik. Men det er som om jeg ikke tror dem, og blir tvunget til å tenke slik.. Er forresten ei 20 år gammel jente

Noen som har noen gode råd til meg? Eller gjerne noen som har denne tankegangen selv?

[skuggfaks]

Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Er 23 år, og bor i London, og har hatt kjempedårlig samvittighet fordi jeg ikke ser dem så ofte, og når jeg da er hjemme så stresser jeg med å fordele tiden likt. Har også snakket med mine foreldre om dette, og de sa også at sånn måtte jeg ikke tenke osv, men hvis jeg for eksempel sier til mamma at jeg vil sove hos pappa en ekstra natt, så blir hun litt irritert (syns jeg ihvertfall).

Den dårlige samvittigheten min gjorde at jeg det siste halvåret har dratt hjem til Norge så ofte jeg kan, 8 ganger på 6 mnd, for 3-4 dager av gangen, da jeg ikke kan ta meg så mye fri fra jobb. Når jeg har vært hjemme har jeg stresset og stresset og fordelt tid på familie, venner, søsken osv, og dette resulterte i at jeg rett og slett ble helt utslitt.

Det beste rådet jeg kan gi er å sette opp en plan før du drar hjem med noen aktiviteter med hvert familiemedlem som du skal treffe, og så fortelle dem at du tar det litt på sparket hvor du sover, men skal prøve å fordele tiden likt. Det hjelper meg veldig å ha en plan på forhånd,så jeg ikke plutselig må fortelle den ene at jeg ønsker å sove hos den andre ol.

Føler veldig med deg, og håper at det blir bedre etterhvert

[AnonymBruker]

Åå, så godt å høre at det ikke bare er meg.. Var en veldig god ide det med en plan Men så tenker jeg at f.eks. pappa tenker; "hmm, hvorfor valgte hun å være med mamma med en gang hun kom hjem?" eller omvendt. Er hele tiden på vakt og blir utrolig stresset over å måtte tenke slik at jeg er på begges "lag" og ønsker ikke å være hos en mest, men vil faktisk være hos dem like mye og er like glad i dem. Huff, skal jammen ikke være lett..

Begynner å lure på om jeg burde gått til legen med dette, fordi jeg kjenner jeg er rimelig utslitt.. Blir ikke mye ferie når jeg hele tiden tenker på mamma når jeg er hos pappa, og omvendt. æææhR:(

[AnonymBruker]

Er dette noe det er verdt å gå til legen/psykolog med f.eks?