Ønsker å endre meg, men vet ikke hvordan..

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus og samboeren er lærer. I sommer har han jobbet til sjøs. Da han la frem forslaget om å bruke sommeren på jobbing ute i stedet for å ha ferie sammen med meg, ble jeg ganske skuffet. Min jobb krever at noen må være til stede på jobb 24 t i døgnet, noe som fører til at de få som jobber i den "verste" ferietiden får noen helt umenneskelige arbeidssekvenser. Dette visste vi begge om på forhånd og jeg grudde meg i lang tid før sommeren kom. Samboeren min ønsket ikke å takke ja til denne jobben hvis ikke det var greit for meg, og jeg ga beskjed om at det ikke kom til å bli særlig ålreit for meg (ikke engang de ekstra pengene kommer meg til nytte, da vi ikke har felles økonomi), men at jeg ikke følte at jeg hadde rett til å stå i veien for ham hvis han absolutt ønsket dette. I tillegg har vi en valp i hus, noe som ikke gjør saken bedre mhp nattevakter og andre ulempevakter for meg.

Samboer har nå kommet tilbake fra jobbinga, og vi har vært på en knøttliten ferie for å besøke familie innimellom mine jobbvakter. Selv om han er tilbake, klarer jeg bare ikke helt å legge vekk tankene mine om at jeg synes han sviktet meg ved å dra. Jeg er ikke typen som er avhengig av å ha folk rundt meg hele tiden, jeg liker alenetid, men liker i utgangspunktet ikke å jobbe turnus og spesielt ikke 17-20 dager på rad når jeg har en liten valp å ta meg av. Samboer og jeg har kommet opp i en del krangler i det siste, og alle bunner ut i det at jeg føler meg lite verdsatt. Samboer beklager og sier at det overhodet ikke har vært meningen å få meg til å føle meg slik, og innerst inne vet jeg vel at han mener det han sier. Allikevel KLARER jeg altså ikke å legge dette vekk!

Jeg føler meg ganske nedfor for tida, for på den ene siden er jeg såret, og på den andre siden forbanner jeg meg selv for at jeg føler det på denne måten. Jeg henger meg veldig opp i detaljer, som f.eks. at samboer kom hjem fra jobbing med masse bilder fra turen, mens han ikke var interessert i å ta et eneste bilde da VI var på "ferie" (besøkte familie). Jeg overtolker alt i den retning at han ikke bryr seg, selv om jeg vet han gjør det.

Dette er veldig slitsomt for meg, og jeg trenger råd til hvordan jeg skal få snudd dette. Forholdet vårt går bare dårligere og dårligere, og det kun på grunn av den teite sommerjobbinga..

[Malibulita]

Det at du jobber turnus er, så vidt jeg kan se, ikke noe samboeren har innvirkning på. Det at du har vært hjemme og jobbet ukurrante vakter, blir det ekstra ille fordi han ikke har vært tilstede for å høre på surmuling om hvor kjedelig du har hatt det? Jeg kan forstå at han ikke synes det er spesielt gøy å gå hjemme og ha ferie når dere likevel ikke kan gjøre stort, fordi du må jobbe såpass mye. Kanskje følte han at han ikke engang kunne finne på noe gøy på egenhånd mens du strever på jobb, for jeg mistenker at du ville syntes det var feil også?

Det med å ta bilder på båten skjønner jeg at han gjør. Mest sannsynlig føler han at han har vært med på et eventyr, jeg kjenner flere som er på båt, og det livet appellerer veldig til enkelte. Kanskje har det vært en drøm han har gått og tenkt på hele livet, men ikke ment at det er noe han kunne gjøre, og at han nå vil dokumentere best mulig alt han har fått sjansen til å oppleve - om ikke annet for en sommer? Å ta bilder på "ferier", som du sier, blir noe helt annet. Bor man noen uker sammen med mennesker man møter hvert år, kanskje flere ganger i året, begrenser det seg hvor mange bilder man orker å ta av disse. Du ser kanskje verdien i å ha bilder av grillfesten med familien din, men han kan fort tenke at denne grillfesten har gjentatt seg i alle år - og vil komme igjen hver eneste sommer framover. Jeg synes også det er mer tiltak i å ta slike bilder enn glede i å finne dem igjen

Vet ikke om noe av dette fikk deg til å føle deg noe bedre, men kanskje kunne det hjelpe med noen antakelser om hvordan samboeren din tenker?

Endret 3. august 2011 av Malibulita

[Gjest Fable]

Må bare si meg enig med Malibulita. Hvorfor skulle han være hjemme når du uansett måtte jobbe heletiden? Da kan jo han likegreit dra å gjøre det samme.

At pengene hans ikke kommer DEG til gode, hva har det å si? Kommer disse jobbskiftene dine han til gode? Økonomien er som du sa, separate. Så hvorfor skulle han ikke ta sjansen han hadde til å tjene en god slump med penger han også?

Og mengden av bilder man tar kommer jo som regel ann på om dette er noe man har gjort før og om det er noe man kommer til å gjøre igjen.

"ferie" hos familien er jo ikke like nytt og spennende som en helt ny opplevelse med jobb på båt.

[Tropic]

Eneste grunnen jeg ser for at han burde vært hjemme er valpen, er den DERES, hans eller din? Om den er deres/hans burde dette vært utslagsgivende da dette medfører at du får all jobben alene. Men mener du virkelig at han skulle vært hjemme bare fordi du jobber mye? Han kunne jo ikke blitt med deg på jobb og holdt deg i handa akkurat?

[AnonymBruker]

Det at du jobber turnus er, så vidt jeg kan se, ikke noe samboeren har innvirkning på. Det at du har vært hjemme og jobbet ukurrante vakter, blir det ekstra ille fordi han ikke har vært tilstede for å høre på surmuling om hvor kjedelig du har hatt det? Jeg kan forstå at han ikke synes det er spesielt gøy å gå hjemme og ha ferie når dere likevel ikke kan gjøre stort, fordi du må jobbe såpass mye. Kanskje følte han at han ikke engang kunne finne på noe gøy på egenhånd mens du strever på jobb, for jeg mistenker at du ville syntes det var feil også?

Jo, det er nettopp det han har innvirkning på. Hadde han vært hjemme, hadde jeg jo tatt FERIE slik som alle andre og ikke jobbet så mye. Mulig jeg ikke uttrykket meg spesielt klart (eller at du fortsatt mener jeg skal jobbe livet av meg når han har det morsomt). Det jeg skulle ha gjort, var å ta ut ferie selv om vi ikke kom til å tilbringe den sammen. På den måten hadde jeg i hvert fall fått litt fri. Jeg valgte allikevel å jobbe fordi jeg helst ville bruke mine få ferieuker sammen med ham. Når han nå har kommet hjem og jeg jobber, surmuler jeg ikke for at han finner på ting i sin ferie, selvfølgelig ikke.

[AnonymBruker]

Takk for de svarene jeg fikk. Jeg har som overskrift: "Ønsker å endre meg, men vet ikke hvordan". Ergo: Svarene hjalp overhodet ikke. Jeg VET jo at jeg er urimelig, men trenger konkrete tips til hvordan jeg kan endre tankesettet mitt. Hadde mest behov for konstruktive tips og tror nok allikevel ikke at KG kanskje er det rette stedet....

[skuggfaks]

Kanskje hvis du har en dag/kveld fri, så kan dere gå ut og spise en romantisk middag med en flaske vin og bare være skikkelig kjærester? Kanskje det hadde hjulpet litt på tankegangen din å komme litt vekk fra hverdagen, om så bare for en kveld? Håper det ordner seg for dere

[idapia89]

Jeg forstår at du ikke synes det er så gøy at kjæresten din dro for å jobbe hele ferien. Det er litt viktig å få ferie sammen også, og at det ikke bare blir jobb, jobb og atter jobb. Særlig når du jobber så lenge som du sier.

Det er litt vanskelig å gi råd til hvordan du skal forandre deg, men jeg tror du bør slutte å tolke at han ikke liker deg. Vet hvordan det er å tenke det og det ødelegger mye. Spør han heller kanskje om han mener det slik som du tror, så får du sikkert et annet svar enn du tenkte. Det er også viktig å se på det positive. Dere får tid til å savne hverandre og det er viktig i et forhold. Hvis man som samboere/kjærester går oppå hverandre hele tiden uten egne interesser eller tid for seg selv, blir det til slutt mye krangling. Menn særlig har behov for å gå i hulen sin og være litt alene, men også mange damer.

Prøv å bruk denne tiden så positivt som mulig. Slapp av når du får muligheten, gjør noe du elsker å gjøre og skjem deg bort litt. Det er jo ingen som setter stopper for det nå

Jeg aner ikke om dette hjelper, men jeg vet hvordan det er å ikke føle seg bra nok og tro at kjæresten ikke bryr seg osv. Men det ødelegger så mye så prøv alt du kan å tenke annerledes fordi det er sjeldent sant. Og hvis det hadde vært sant så hadde det kommet frem på en eller annen måte fra han. Vær du sikker. Håper noe av dette hjalp da:)

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du ikke synes det er så gøy at kjæresten din dro for å jobbe hele ferien. Det er litt viktig å få ferie sammen også, og at det ikke bare blir jobb, jobb og atter jobb. Særlig når du jobber så lenge som du sier.

Det er litt vanskelig å gi råd til hvordan du skal forandre deg, men jeg tror du bør slutte å tolke at han ikke liker deg. Vet hvordan det er å tenke det og det ødelegger mye. Spør han heller kanskje om han mener det slik som du tror, så får du sikkert et annet svar enn du tenkte. Det er også viktig å se på det positive. Dere får tid til å savne hverandre og det er viktig i et forhold. Hvis man som samboere/kjærester går oppå hverandre hele tiden uten egne interesser eller tid for seg selv, blir det til slutt mye krangling. Menn særlig har behov for å gå i hulen sin og være litt alene, men også mange damer.

Prøv å bruk denne tiden så positivt som mulig. Slapp av når du får muligheten, gjør noe du elsker å gjøre og skjem deg bort litt. Det er jo ingen som setter stopper for det nå

Jeg aner ikke om dette hjelper, men jeg vet hvordan det er å ikke føle seg bra nok og tro at kjæresten ikke bryr seg osv. Men det ødelegger så mye så prøv alt du kan å tenke annerledes fordi det er sjeldent sant. Og hvis det hadde vært sant så hadde det kommet frem på en eller annen måte fra han. Vær du sikker. Håper noe av dette hjalp da:)

Det hjalp, takk for gode tips.

[AnonymBruker]

Kanskje hvis du har en dag/kveld fri, så kan dere gå ut og spise en romantisk middag med en flaske vin og bare være skikkelig kjærester? Kanskje det hadde hjulpet litt på tankegangen din å komme litt vekk fra hverdagen, om så bare for en kveld? Håper det ordner seg for dere

Takk!

[Tullepia]

Jeg jobber turnus og samboeren er lærer. I sommer har han jobbet til sjøs. Da han la frem forslaget om å bruke sommeren på jobbing ute i stedet for å ha ferie sammen med meg, ble jeg ganske skuffet. Min jobb krever at noen må være til stede på jobb 24 t i døgnet, noe som fører til at de få som jobber i den "verste" ferietiden får noen helt umenneskelige arbeidssekvenser. Dette visste vi begge om på forhånd og jeg grudde meg i lang tid før sommeren kom. Samboeren min ønsket ikke å takke ja til denne jobben hvis ikke det var greit for meg, og jeg ga beskjed om at det ikke kom til å bli særlig ålreit for meg (ikke engang de ekstra pengene kommer meg til nytte, da vi ikke har felles økonomi), men at jeg ikke følte at jeg hadde rett til å stå i veien for ham hvis han absolutt ønsket dette. I tillegg har vi en valp i hus, noe som ikke gjør saken bedre mhp nattevakter og andre ulempevakter for meg.

Jeg synes dette er veldig "jentete" oppførsel: Hun sier "det er litt kjedelig, men jeg vil ikke stå i veien for deg, gjør det du vil ..." De fleste gutter oppfatter ikke at dette egentlig betyr: "Velg meg, ellers!". De forstår det slik: "Valget er fritt".

Neste gang kjæresten din spør (noe han gjør ut av respekt for deg) så svarer du klart ja eller nei. Ikke noe vissvass. Våg å gi et klart svar!

Samboer har nå kommet tilbake fra jobbinga, og vi har vært på en knøttliten ferie for å besøke familie innimellom mine jobbvakter. Selv om han er tilbake, klarer jeg bare ikke helt å legge vekk tankene mine om at jeg synes han sviktet meg ved å dra. Jeg er ikke typen som er avhengig av å ha folk rundt meg hele tiden, jeg liker alenetid, men liker i utgangspunktet ikke å jobbe turnus og spesielt ikke 17-20 dager på rad når jeg har en liten valp å ta meg av. Samboer og jeg har kommet opp i en del krangler i det siste, og alle bunner ut i det at jeg føler meg lite verdsatt. Samboer beklager og sier at det overhodet ikke har vært meningen å få meg til å føle meg slik, og innerst inne vet jeg vel at han mener det han sier. Allikevel KLARER jeg altså ikke å legge dette vekk!

Det er dårlig gjort av deg å overføre dine frustrasjoner over på kjæresten din. Han gjorde det du sa (gjør som du vil selv om jeg ikke liker det, jeg klarer meg), og får nå pes. Skal du ha rett til å være sint, må du også kunne peke på en klar overtredelse og avtalebrudd. Det har ikke vært her.

Dette må du bare legge vekk. Det er ikke verdt å krangle over. Sannsynligvis er du sliten, lei og frustrert, og det er forståelig. Men i stedet for å ta det ut over din kjære bør du bare si at slik har du det nå, og du trenger en ferie/tid sammen/annet for å komme til hektene.

Dårlig humør og slitenhet kan skape gnisninger, så det er viktig at du klarer å gi uttrykk for det vonde på en konstruktiv måte.

Jeg føler meg ganske nedfor for tida, for på den ene siden er jeg såret, og på den andre siden forbanner jeg meg selv for at jeg føler det på denne måten. Jeg henger meg veldig opp i detaljer, som f.eks. at samboer kom hjem fra jobbing med masse bilder fra turen, mens han ikke var interessert i å ta et eneste bilde da VI var på "ferie" (besøkte familie). Jeg overtolker alt i den retning at han ikke bryr seg, selv om jeg vet han gjør det.

Dette er veldig slitsomt for meg, og jeg trenger råd til hvordan jeg skal få snudd dette. Forholdet vårt går bare dårligere og dårligere, og det kun på grunn av den teite sommerjobbinga..

Tenk fremover. Det kommer en ny sommer, og enda en sommer, og nok en sommer. Et hav av muligheter. Helger, juleferie ++++ Fokuser på det som er positivt, legg bak deg feiltrinn og misforståelser. De er ikke verdt kranglene.

Videre må dere snakke åpent sammen om hvordan dere har det UTEN å anklage hverandre. Fortell at du er sliten, nedfor. Fortell at det betyr mye for deg om han vil se på bilder med deg. Samtale er den eneste muligheten til å virkelig kunne forstå hverandre.