Tar du med deg haikere?

[Vera Vinge]

Nå er det ikke så ofte jeg ser haikere på min ferd, men jeg har aldri plukket opp noen. Kunne kanskje gjort det på bygda, men ikke i nærheten av en større by. Og så er jeg ærlig talt ikke alltid like interessert i å tørrprate med fremmede på vei hjem fra jobb, så det gjør meg i tillegg lite lysten. Syns også ofte de jeg ser som haiker er unge menn, gjerne to sammen, og er ikke så interessert i å ha dem inn i min bil hvis jeg kjører alene heller. Kunne vært mer tilbøyelig til å ta med noen når jeg kjører sammen med mannen min.

Endret 3. august 2011 av Vera Vinge

[Gjest MorAase]

Haike? Nei, en har da bil selv!

[kaprifolen]

Haiket en del da jeg gikk på internatskole i en bitteliten bygd i Norge. Da var det slik at "alle" visste at vi gikk på skolen, og over halvparten av dem hadde gått der selv. Den andre halvparten kjente meg igjen som barnebarnet til "herr og fru kaprifolen" som var storfolk i bygda!

Men vi haiket alltid minst to sammen, og bare mellom "sentrum" og skolen.

Tror min mann og jeg har plukket opp haikere to-tre ganger. To av dem da jeg og han besøkte ovennevnte bygd, og en gang plukket vi opp et ungt par i regnværet, da fergen ble kansellert grunnet uvær. De fikk skyss til det billigste hotellet vi visste om, vi hadde uansett ikke plass...

Plukker opp skoleungdom på bygdalandet, slik jeg selv ble plukket opp. Om jeg tar med andre, er det typiske backpackere med dreads, solbrun hud, og like stort smil som sekk!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Ja, det gjør jeg, men gjerne folk jeg har snakket med (jobber i reisebyrå, og treffer maaange ryggsekkturister hver dag).

[sebastianen]

Jeg tar opp jenter /kvinner eller barn . Og håper at dersom et av mine barn haiker så blir de tatt opp av en normalt fungerende menneske .

[Gjest Doh]

Nei, plukker ikke opp haikere. Veit aldri hva slags folk man plukker opp... Var akkurat i USA og der var det skilt som advarte mot å plukke opp haikere

[meca]

Har besteforeldre som bor 50 mil unna, og under uttalige bilturer i barndommen stoppet pappa opp for haikere, og tok dem med seg et stykke på veien. Av den grunn har vel jeg også blitt ganske avslappet på det området.

Som 19-åring skulle jeg flytte til Bergen, og skulle kjøre min første langtur med bil - mutters alene. Syntes det var kjipt å kjøre den lange veien fra Oslo til Bergen helt alene, og var dessuten redd for å sovne mens jeg kjørte.

Som den ungjenta jeg var (og forsåvidt fortsatt er) tvilte jeg ikke et sekund på å plukke opp nederlenderen som sto i veikanten i Hønefoss og skulle hele veien til Bergen. Turen ble hyggeligere, og han holdt meg våken (selv om han hadde verdens minste blære og jeg måtte stoppe bilen minst en gang i timen). Jeg har plukket opp haikere på mindre turer også, og akter å fortsette med det

[Gjest Hikken]

Jeg har haiket flere ganger i mitt liv, og har bare møtt på hyggelige og greie sjåfører. Den dagen jeg får lappen selv kommer jeg nok til å plukke opp haikere selv Jeg orker ikke å gå rundt å være skeptisk og bekymra for fremmede hele tiden når sikkert 99% av dem ikke er gærne . Tar sjansen jeg

Endret 5. august 2011 av Hikken

[Gjest]

Har aldri haiket selv, og har i tilfeller bare møtt to-tre haikere langs veien. Hadde gjerne tatt de med, men som oftest har de stått i krysset før jeg kjører av for å komme hjem (altså de skal nok en mye lengre strekning), eller når jeg har vært på langtur med vennina mi og bilen er full av alt for mye drit så det er ikke plass.

Men om jeg noen sinne har tom bil og jeg skal en lengre vei har jeg neppe noe problem med å ta de med, har hittil ikke sett noe annet en yngre mennesker med en stor sekk som har haika.

[AnonymBruker]

Har aldri haiket i hele mitt 31 år lange liv og kommer aldri til å plukke opp fremmede folk heller.

[UnderCover]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har sett for mange skrekkfilmer til å tørre det

[AnonymBruker]

Jeg har tatt med haikere flere ganger, og gjør det fortsatt ofte. Tror det handler litt om å passe på. Jeg ser det alltid an på personen; om vedkommende ser velstelt ut og hvordan han/hun oppfører seg. Når jeg ser disse frustrerte menneskene som nettopp har mistet bussen eller som skal nå en ferge, føler jeg meg dårlig om jeg bare velger å kjøre forbi dem når jeg sannsynligvis skal sammen veien. Det å vite at den ene dagen hjalp jeg et menneske få en litt lettere dag, gjør godt! Man må ikke tro at de som haiker er uforsiktige mennesker. De jeg har plukket opp og snakker med, sier som regel at de også passer på hvem de sitter på med - og det er jo logisk! Dette er jo som regel mennesker som kanskje var litt uheldige eller brukte for lang tid på badet.

På bygden går det jo for eksempel ikke så alt for mange busser. Når man først mister en buss der, kan det godt gå 2 - 3 timer før neste buss. Vær da litt menneskelig.

[Mynona]

For en del år siden var det buss-streik her jeg bor. Den varte i 3-4 uker eller noe slikt. Vi ble kjørt til skolen av foreldre som var på vei til jobb, men vi måtte haike hjem. Jeg bodde ca 2 mil fra skolen, så det var uaktuelt å gå.

Men da stoppet alle for haikere nesten. Vi var avhengig av det for å få det lille samfunnet til å gå rundt. Men det var no dritt å skulle få haik hjem fra skolen når det stod 300stk å prøvde på det samme...

[Casall]

Jeg tar ikke med haikere, tør rett og slett ikke. Og kommer heller aldri til å gjøre det.

[Gjest energibånd]

Nei, jeg ville ikke plukket opp haikere - og jeg haiker ikke selv heller. Det er altfor mange galninger der ute.

Endret 1. oktober 2011 av Netteee

[Gjest Solmåne]

Jeg leste akkurat i lokalavisa idag om en kvinne som lot en haiker sitte på.. han bad henne stoppe på et punkt, dro henne med seg ut av bilen og voldtok henne. Så nå har jeg med andre ord blitt litt mer skeptisk til haikere....

Hvis jeg skulle latt noen sitte på så tror jeg at mine forholdsregler måtte ha vært at jeg visste sånn ca hvem personen var. Sånn som f.eks redaktøren i lokalavisen er en haiker, og har fått skyss frem og tilbake fra jobb i alle år!

[Gjest Solmåne]

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3242895.ece