Tar du med deg haikere?

[AnonymBruker]

Nei

[AnonymBruker]

Vel, lokalt i bygda har jeg sittet på med både hansen og nilsen, men aldri i livet om jeg tok med meg noen jeg aldri hadde sett før, eller ikke kjente.

[Gjest]

Har stoppet én gang alene for haikere, og det var noen som sto på et busstopp hvor jeg vet langruta stopper. De var helt tydelige turister, 4 stk (3 gutter og 1 jente) med digre ryggsekker. Inn i min lille Polo. Det regna ute, og jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å kjøre forbi, når jeg hadde kjørt forbi på samme strekning andre veien 10 min før og de sto der enda.

Det gikk bare bra! Jeg skulle egentlig bare inn til sentrum, men de skulle til fergekaia, og siden det var lettere å svippe dem dit, enn å forklare dem veien å gå, så kjørte jeg dem dit. God karma til meg!

Ellers stopper jeg for haikere om jeg har andre i bilen og de f.eks. sier "Åh, der er søstra til han og han.", eller jeg vet selv hvem dem er

[Gjest Gjest_Michelet]

Nei,bortsett fra hvis der er naboen eller noe sånt.. Har aldri haiket selv faktisk :gjeiper:

[Kamikatze]

Vel, livet mitt er ikke så jævla gneldrende fantastisk at jeg har noe å tape, så hopp inn.

Verden blir ikke bedre av å mistro folk, så jeg tror at 99% av alle jeg møter ikke vil meg ille.

Den lille prosenten som har svindlet meg eller vært slem, har hatt pent utseende. Så at noen ikke kan være slemme fordi de er vakre, kjøpes ikke. Det er blant de virkelig pene en finner individer som har kunnet behandle andre som dritt og sluppet unna med det, så et virkelig vakkert ytre er for meg et signal om at her bør en være våken.

[ViC*]

Nei, ikke uten videre. Vi gjorde det når vi kjørte jeep gjennom landsbyene i Kenya, dog bare en liten jente som skulle dra for å fylle vann, men det blir jo noe helt annet :gjeiper:

Har selv haiket i både India og Ghana. Ikke noe man bør gjøre, men det var det vi vurderte som rett begge gangene, og anså det som tryggere enn å gå :gjeiper:

Her hjemme tar jeg ikke med haikere med mindre jeg kjenner dem.

[AnonymBruker]

Jeg kjører ikke bil selv, men haiket en gang sammen med ei venninne, fordi bussen kjørte fra oss (og det ville vært mange timer og større utgifter til neste buss). Føltes greit siden vi var to, og vi lot være å sitte på med en mulig tvilsom type som tilbød seg - vi bare sa, som sant var til og med, at vi ventet til vi traff noen som skulle nærmere målet vårt. Kunne nok plukket opp haikere selv, men ville sett veldig an, og helst ikke om jeg var alene i bilen.

[Gjest grønnfi]

Jeg har haiket mye selv i mine yngre dager. Som oftest hver fredag 25 mil og retur på søndag. Da jeg selv fikk lappen og bil plukket jeg opp mye folk. Noen ryggsekk turister som nå er blitt nære venner -for de endte opp med å overnatte hos meg da jeg fortalte at neste ferje ikke gikk før neste dag.

MEN nå har jeg sluttet, for 2 år siden sto en dame i 50 årene langs veien og vi (mine døtre og jeg) ble enig om å stoppe siden hun tydeligvis hadde mistet bussen. Det er den særeste opplevelsen vi har hatt. Damen bablet ivei om ufoer, om hvordan døtrene mine skulle stelle tærne sine, Hun mente at hun visste hvem som var morderen til Palme OG hadde en teori på hvordan Madelene forsvant fra hotellrommet i Portugal.

I 2 1/2 time hørte vi på henne, men hadde ikke hjerte til å kaste henne ut.

Etter det har jeg ikke plukket opp mer enn 1 haiker (det var i snøføyka og en ung gutt i bare skjorte sto midt i veien. Han ble kjørt hjem.

[Mann 42]

Jeg plukker opp haikere hvis jeg syns de ser nogenlunde tillittsvekkende ut. Og hvis det er unger som haiker, så plukker jeg dem ALLTID opp. Men da passer jeg på å kjefte litt på dem for at de haiker. Kall meg dobbeltmoralsk. Jeg plukker dem opp fordi det er bedre at de kjører med meg, enn med psykoen som kanskje kommer i bilen bak, og jeg kjefter fordi det er risikabelt for unger å haike.

[antibac]

Har aldri tatt med meg haikere og kommer aldri til å gjøre det. Det er få mennesker jeg stoler på her i verden, og en haiker er ihvertfall ikke en av dem

[LadyStarlight]

Har aldri ukjente folk i bilen min, og plukker derfor ikke opp haikere. Selvom sjansen sikkert er liten for at noe skjer, så er det ikke verdt risikoen synes jeg.

[AnonymBruker]

jeg haika selv flere ganger daglig til å fra skolen de gangene jeg ikke rakk bussen. har ikke lappen enda, men når jeg får lappen kommer jeg nok til å plukke med meg folk ja, men da kommer jeg også sannsynligvis til å ha med meg over 100kg hund i bilen, så det blir vel nesten litt "juks" siden jeg har "våpen"

kommer forresten til å heller plukke med meg slike, for det var slik jeg kledde meg selv, å jeg var dumsnill, krisen og kjempetakknemmelig(så tror alle som ser ut som meg alle er like snille - i know er litt for naiv), spesielt med full backpakkerryggsekk. men jeg spør jo alle med backpakker-ryggsekk og et litt lost blikk om de har plass å bo og evetuelt om de vil sove på sofaen hos meg....

[AnonymBruker]

jeg har plukket opp en meget full jente en gang og kjørt henne hjem. synes det er litt skummelt å slippe folk jeg ikke kjenner inn i bilen. men jenta satt alene i grøfta om natta ved en 80 sones vei.

[AnonymBruker]

Nå kjører jeg ikke bil selv så jeg slipper å tenke over om jeg skal plukke med meg haikere, men jeg har sett såpass mange skrekkfilmer at jeg tviler på at jeg hadde plukket opp noen om jeg hadde kjørt bil.

For en stund siden måtte jeg gå mellom 8 - 10 km fordi bussen hadde gått og ingen kunne kjøre meg, samt at jeg ikke hadde penger til taxi. (skulle i ett møte og jeg bor langt utti huttiteia så skulle egentlig hatt lappen). Var ca 3 km unna da en mann spurte om jeg skulle ned til sentrum og om jeg ville sitte på, men jeg takket nei da jeg syntes det er skummelt, og selv om vi bor på lite sted kjente jeg han ikke. Når han da kjørte videre, svingte han av litt lenger ned og kjørte oppover hovedveien igjen(motsatt vei enn den jeg skulle). Så da satt jeg igjen med to teorier:

1- Han hadde sett meg gå forbi huset sitt og tenkte han skulle følge etter meg å spørre om jeg ville sitte på fordi det er ett stykke å gå.

2- Han var en psycko killer som aldri hadde tenkt å ta meg med ned til sentrum men å kutte meg opp i biter å kaste meg i elva.

Men mest sannsynlig var vell det første, siden han reiste oppover igjen,(selv om han kanskje kunne stå gjemt i skogen ett sted og vente på neste offer).

Jeg har alltid syntes det er skummelt å sitte på med noen jeg ikke kjenner, det er anderledes meg folk jeg vet hvem er. Man vet jo aldri når man møter på en eller annen slags gærning..

[AnonymBruker]

Har haiket i Karibien faktisk. De har et litt annet system på busser og holdeplasser og sånt der borte. Vi fikk beskjed om at bussene komme en gang i blandt, bare gå opp til veien og se etter en hvit minibuss. Det gjorde vi, men plutselig stoppet det en SUV med en mann i. Han lurte på om vi skulle inn til byn, og vi sa ja. Fant ut at vi var 3 mot 1 hvis han skulle vise seg å være gal.

Det viste seg at han var den rikeste på hele øya, og blandt de rikeste og mektigste i hele Karibien for han drev syltetøyfabrikker i hele Karibien. Hadde visst bodd i USA i 15 år også. Han var veldig hyggelig, og kjørte oss dit vi skulle, selv om han egentlig ikke skulle så langt.

Så selv om det kanskje høres skummelt ut å haike i fremmede land, følte jeg vi fikk et lite innblikk i kulturen og fikk med oss en morsom opplevelse i bagasjen.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg og veninnen min haiket overalt da vi var 15-16, møtte noen eklinger her og der men det var bare artig. Hun er den eneste av oss to som har lappen, men når vi er sammen plukker vi alltid opp haikere for "gamle dagers skyld" har aldri møtt på anna enn fine turfolk som blir så glade at man føler man har reddet et helt u-land når de får sitte på

[Gjest uAnonymBruker]

Og faren og onkelen min haiket rundt USA og India i seks måneder da de var 20. "Verden var ikke så skummel da" sier han:D

[Gjest]

Åja! Jeg har jo faktisk haika i utlandet jeg også. Riktignok uten å spørre om det.

Broren min bodde i et lite tettsted i USA, eller det hadde vel vært by i Norge. Men til amerikansk å være så var den ikke stor! Dro dit for å besøke han for noen år siden. Der hadde de EN taxi i hele byen (på over 80,000 mennesker i kommunen..), og den var det INGEN som kunne nummeret til. Jeg fikk noen til å sjekke på nett, men det var ingen som svarte gitt.

Så da satt jeg der på en liten flyplass og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg til et hotell. Så plutselig stoppa en diiiiger SUV og spurte om jeg kanskje trengte skyss? Ettersom mine andre muligheter var inteteksisterende, så måtte jeg bare si ja. Selv om karen var ganske diger og muskuløs, og hadde selvsagt våpen sånn henslengt i baksetet. (Trenger jeg å nevne at dette er i sørstatene). Men jeg SÅ også at han hadde US AIR FORCE klistremerke på bilen, så jeg tok mine sjanser..

Det viste seg da at jeg hadde faktisk møtt denne mannen før! I Kabul på en av mine runder der! Det var ganske sjokkerende... Verden er liten.

[Mynona]

Det viste seg da at jeg hadde faktisk møtt denne mannen før! I Kabul på en av mine runder der! Det var ganske sjokkerende... Verden er liten.

Nei, så morsomt!!

[AnonymBruker]

Oh Flashback!! Jeg har sittet gjennom hele denne tråden og tenkt "gærninger, hadde aldri haika eller tatt med noen i utlandet". Men så huska kjerringa at hun har "driti på leggen" sjæl for å si det slik. Da vi var 18 eller 19 år gamle dro jeg og venninna mi på heisatur i europa. Plutselig strandet vi på landet i frankrike, og hadde ikke peiling hvordan vi skulle komme oss hit eller dit. Det kom en mann gående, som vi stoppet for å spørre om veien, og han visste hvor vi skulle. Han insisterte på at vi skulle sitte på med ham, og vi tenkte vel oss om litt før vi ble med i bilen. Han var heldigvis hyggelig nok, og fikk oss tilbake til siviliasjonen. Kua glemte visst hva hun har gjort som kalv.