sliter med å forstå kva som skjer i hodet henna

[Gjest trådstarter]

Takk for fleire kjempe bra svar.

Setter stor pris på at dokke tar tida og deler egne private erfaringer.

At ho er deprimert stemmer nok temmelig godt.

Eg føler meg egentlig svært hjelpeslaus oppi det her. Ho gir jo meg ansvaret med å "ordne" ho, når ho må begynne med seg sjølv.

Har spurt endel tidligare for å finne ut av ting, men når det gjelder at ho er usikker på seg sjølv og slikt, vrir ho alltid over på at ho er usikker på meg.

Er det lurt å la ho få kjøle seg ned ?

Har på følelsen av at ho ikkje er villig til å lytte til det eg seier, ho har jo ikkje gjort det siste 6-8 mnd det har vert slik som det her.

Og det her kjem eg ikkje til å finne meg i lengre, no har eg nådd grensa mi vertfall.

Eg er alltid ein svært tolmodig person som prøver ekstra lenge og hardt for å vere sikker, men eg føler at eg er heilt på kanten.

Gode forslag til korleis eg kan ta opp det her med depresjon ? Har forsøkt eitpar ganger tidligare uten å komme igjennom :S

[AnonymBruker]

Akkurat som å lese meg selv! Mine meldinger! Jeg drev det også så langt. Men hadde lenge innsett at jeg måtte til psykolog eller noe, hva som helst. Men steget ditt var ikke bare lett, ble alltid utsatt. Samboerne min er veldig tålmodig. Han hadde det slik du har det, la oss si annenhver dag i 6 mnd, og han er her fremdeles. Tenk det! Men han kom hjem en fredags kveld, og så helt ødelagt ut. Han hadde to uker før denne kvelden bedd meg om å la han være i fred, noe jeg ikke klarte. Den fredagskvelden var grusom. Han sa ingenting, han ville ingenting, ikke kose, ikke et kyss-nada! Jeg sa rett ut at det er noe gale, det ser jeg jo. Han orket ikke ta denne diskusjonen nå. Jeg masa videre når vi la oss, og da kom det. Han elska meg, og ville virkelig virkelig ikke dette, men han orka ikke mer, han var tappet for krefter og psykisk/fysisk syk. Han dumpa meg. Vi gråt, vi prata og vi gråt enda mer. Det gikk virkelig et lys opp for meg, at dette går ikke. Dette er min feil, jeg som må fikses. Så jeg svor på å bli bedre, tilslutt bra. Jeg svor på psykolog. Og han kom tilbake denne tålmodige mannen min.

Jeg går nå til psykolog. Jeg skriver ikke mer teit, jeg tenker, men sier ikke. Jeg forstår han bedre. Og han forstår meg bedre. Det er fremdees tungt, for hvis det oppstår en situasjon som ligner de før, blir mannen veldig rar og trekker seg psykisk bort. Han er vant til det som var før, og klarer ikke se nye ting. Så det er en stor jobb å få ting bra. Han er ikke like flink til å støtte, pga at han ikke har klart det på lenge, han har ikke hatt lyst fordi jeg har oppført meg som gjorde.

Skal frem til, oppmerksomhet eller ikke, deprimert eller ikke, så kan du ikke ha det slik. Jeg så hvordan det ødela min kjære.

Men om du virkelig er glad i dama, ville jeg tatt denne skremmende fæle samtalen og gi klart uttrykk for at nå er et nok, nå klarer du ikke mer. Nå er det slutt! Forhåpentligvis vet hun som meg at hun har et problem, men at det virkelig går opp for a da, og gjør noen tiltak. Sier du derimot hvordan du har det, gir uttrykk for at dette ikke går mer, og dama ikke gjør tiltak så er det trist, men det kan du ikke tenke på. Da må du bare vurdere det sterkt om du orker mer eller ikke. Jeg syns du bør tenke grundig igjennom det. Du kommer til å bli dårlig, důvěru allerede dårlig. Og om ting blir værre, så blir du værre. I tillegg så har heller ikke dama di godt av dette selv om du støtter og er grei. Jeg var faktisk i slutten mest deprimert over hvordan jeg oppførte meg og behandlet mannen. Det var ting som meldinger, samtaler og tanker om hvorfor jeg er slik, hvorfor kan jeg ikke bare la være etc etc som gjorde meg deppa på slutten. Det er ikke bra!

[Gjest Cipheria]

Deprimert er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en selvsentrert, urimelig treåring. Når hun ikke hører på fornuft er det ingenting du kan gjøre. Hun overeagerer på alt. Var hun virkelig noe bedre før dette?

Endret 30. juli 2011 av Cipheria

[AnonymBruker]

Herregud for et kvinnfolk!

Greit nok at hun er lei seg, men det får da være måte på! Det virker som du, TS, gjør så godt du kan, men hun stiller jo krav av en annen verden.

Jeg er jente selv, og ser så utrolig mange eksempler på idiotiske jenter her inne på KG. Stakkars menn!

[Gjest Cipheria]

Nåvel, de velger selv å være med dem og bringe genene deres videre.

[Gjest Bekka79]

Hu overkjører deg totalt jo! Dette her kan du bare ikke finne deg i!! Du er rett og slett nødt til å sette ned foten ovenfor henne, jeg har full forståelse for at hun kan være langt nede og deprimert ( har vært det selv), men det er ingen unnskyldning for å holde på slik som hun gjør!! Jeg synes det virker som at du gir henne utrolig masse oppmerksomhet som du gjør, og at hun i det hele tatt kan klage på du ikke melder fra om hver bevegelse du tar er helt forkastelig! Du er da et fritt menneske selvom hun er deprimert, er du ikke? Nå synes jeg du bare burde la være å ta kontakt med henne, slik som hun ba deg om å gjøre! Hun forventet nok at du skal melde inn jevnlig selvom hun har sagt at du ikke skal det. Men slik som jeg ser det, er ikke dette et levedyktig forhold hvis ikke hun tar og skjerper seg en god del hakk!! Og er det virkelig verdt det, og skulle leve med ei som har fullstendig kontroll over deg?

[Gjest lillevill]

Ingen kan ha ansvaret for noen andre sin lykke. Det er eneste en mor som har et slikt ansvar for sitt lille barn.

Dama di må innse at hun er den eneste i verden som virkelig veit hva hun trenger. Du kan aldri si det rette, det er hun som kan tenke det rette.

Det virker veldig som hun er deprimert..

Er dere samboere til vanlig? Hvorfor er dere ifra hverandre nå ?

Som svar til deg så vil jeg si at du får gi opp på å prøve å forstå hva hun tenker, men heller få det soleklart hva dere ønsker av hverandre i et forhold. H telefoner?sms?når?hvor ofte?

Gjør det lille ekstra også, send en sms uventet med fine ord.

[Gjest Gjest]

Jeg orker ikke sette meg inn i saken.. men seriøst, hadde jeg funnet en privat samtale jeg hadde hatt med noen ordrett lagt ut på nett. Så skulle faen meg han terroridioten fått konkurranse i media...

[Gjest HunterLady]

Jeg var litt sånn som henne når jeg var yngre. Men så var jeg sammen med en kronidiot, som faktisk ALDRI skjønte noe som helst uansett hvor mye jeg forklarte. Han blei alltid sur om jeg var lei meg/såret/lei etc, og det gikk over til at jeg ble sur på han fordi han blei sur på meg når jeg var trist. Man skal jo ikke bli sint på kjæresten sin for at den er lei seg? Da skal man støtte og prøve å hjelpe. Alle kan ikke være glade hele tiden.

Endte med at det stadig tok seg opp igjen lignende situasjoner, og han unngikk alltid å prate om vanskelige ting. Sa alltid at han forstod, selv om jeg visste det bare var noe han sa.

Vi fikk et ganske så elsk-hat-forhold, og kranglet så heftig at vi kastet glass etter hverandre titt og ofte.

Det jeg prøver å si er at jeg ser faresignaler med måten dere er mot hverandre. Tror kanskje ikke dere er "meant to be".

[Miki]

Har hun sagt eller oppført seg på en måte som viser at hun angrer? Neste gang du ser henne face til face synes jeg du burde si at du også har følelser, og at du prøver så godt du kan. "Ta meg som jeg er" er det noe som heter. Hvis hun ikke vil det så får hun bare finne seg en annen. Ikke spar på ordene. Noen ganger er det bedre å la være å snakke i det hele tatt, og i andre situasjoner er det beste å spytte ut alt du har på hjertet.

Lykke til! (:

[Gjest Summer]

Hun har inntatt den klassiske offerrollen. Og den er det ikke enkelt å forsere! For uansett hva du sier, så tar hun det til inntekt for at hun har det forferdelig. Om du forsvarer deg mot anklagene hennes, eller om du prøver å oppmuntre/oppfordre, så sitter hun der med en hånd over hjertet og et dypt såret ansiktsuttrykk og fatter det aldeles ikke.

Hun må faktisk skjønne det selv. Derfor er det ikke noen vits i å gjete henne, for "du forstår meg ikke uansett, hulk."

Jeg har vært innom offerrollen selv, men skjønte heldigvis at den ikke førte meg noen steds hen, så jeg tok tak. Ikke en lett prosess, men det er det jo aldri. Og så kjenner jeg folk som forblir ofre år etter år. Det er slitsomt for omgivelsene, og selv får de det jo ikke noe lettere.

Det er ikke mye du kan gjøre utenom å være deg selv. Ikke gå inn i lange intrikate samtaler av den typen du viste oss, bare vær der. Og du har rett til å trekke deg litt tilbake for å beskytte deg selv.

[AnonymBruker]

TS: at du gidder dette her.......

[Lady La-Laa]

Jeg hadde blitt så totalt avtent av et menneske med en slik væremåte at jeg hadde ikke bare revurdert forholdet, men rett og slett takket for meg!! Herregud, hva får du ut av dette her om jeg tør spørre?? Det er jo bare MEG MEG MEG fra hennes side. Hun holder det gående og gnager på de samme tinga som en papegøye på repeat!! Og de tingene hun tar opp er jo ikke engang reelt, men dratt ut av proposjoner i hennes eget hode. Hun sliter tydeligvis veldig, for det er det eneste som kan unnskylde en så ekstremt ensporet og selvsentret oppførsel - og hun trenger definitivt hjelp før hun støter fra seg alle de som faktisk prøver å være forståelsesfulle og hjelpsomme. Alle har en grense for hvor mye man gidder å holde på når det bare er utakknemmelighet, urimelighet og dritt å få tilbake. Inn til videre, all ære til deg som i det hele tatt holder ut med denne sjarmis-bomben!

[Gjest Bjørn82]

Jeg prøvde å lese igjennom innleggene dine TS. Men jeg måtte bare gi opp.. Flere ganger prøvde jeg men klarte ikke å komme meg igjennom. Det er feil med den skapningen der. Antageligvis kan du ikke reparere det, så bare la det være og aller helst bytt ut til en annen modell.

[Gjest trådstarter]

Hei alle sammen!

Takk for mange gode svar.

Eg gjorde som endel sa å prøvde å få ho til å innsjå det her igår, men eg kom ingen vei.

Ho fortsetter berre med det samme om og om igjen, ho og la til slutt på.

Tok også opp at vi kunne reise og snakke med psykolog på helsestasjonen på høgskulen i lag, men det likte ho ikkje, og sa at å sende ho til psykolog for å ordne alle feila henna fungerer svært dårlig.

Det har vert slik sia Desember ca, temmelig opp og ned. Så det går fra himmel til helvete ganske ofte. Så eg føler at eg nesten aldri får lagt fra meg tinga og bli ferdig med kver ting som skjer. Ho ber heller aldri om unnskyldning om ting. Da må eg sei at vi skal sei unnskyld til kvarandre.

Vi bur i lag til vanleg ja, men ho bur hos foreldra om sommaren grunnet jobb.

Ho sendte melding igår om at ho hadde fått tilbud om ei leilighet, så når ho ringte så sa eg at det var nok best at eg flytta, (ettersom det var kun "ho" i den meldinga og tilbudet" og då vart ho sur, fordi då ville visst eg gjere det slutt. Då sa ho at tilbudet var til oss og ikkje til ho.

Vi skal pratast om 1t ca, så vi får sjå korleis det går da.

Takk igjen alle for gode svar. Setter stor pris på det.

[Gjest tronder]

Hei alle sammen!

Takk for mange gode svar.

Eg gjorde som endel sa å prøvde å få ho til å innsjå det her igår, men eg kom ingen vei.

Ho fortsetter berre med det samme om og om igjen, ho og la til slutt på.

Tok også opp at vi kunne reise og snakke med psykolog på helsestasjonen på høgskulen i lag, men det likte ho ikkje, og sa at å sende ho til psykolog for å ordne alle feila henna fungerer svært dårlig.

Det har vert slik sia Desember ca, temmelig opp og ned. Så det går fra himmel til helvete ganske ofte. Så eg føler at eg nesten aldri får lagt fra meg tinga og bli ferdig med kver ting som skjer. Ho ber heller aldri om unnskyldning om ting. Da må eg sei at vi skal sei unnskyld til kvarandre.

Vi bur i lag til vanleg ja, men ho bur hos foreldra om sommaren grunnet jobb.

Ho sendte melding igår om at ho hadde fått tilbud om ei leilighet, så når ho ringte så sa eg at det var nok best at eg flytta, (ettersom det var kun "ho" i den meldinga og tilbudet" og då vart ho sur, fordi då ville visst eg gjere det slutt. Då sa ho at tilbudet var til oss og ikkje til ho.

Vi skal pratast om 1t ca, så vi får sjå korleis det går da.

Takk igjen alle for gode svar. Setter stor pris på det.

Nei nei nei! Flytt ut mann! Du kommer til å slite masse i framtida om du ikke starter å tenke på deg selv i større grad. Hva om dette fortsetter og hun "gud forby" skulle bli gravid?

DA er du rævkjørt da! Hvordan skal du da orke å ta vare på unger (hvis du får lov) og samtidig kjærringa di? ja jeg skriver kjærring da dette mennesket ikke kvalifiserer til tittelen Kone eller hustru.

[Gjest trådstarter]

Nei nei nei! Flytt ut mann! Du kommer til å slite masse i framtida om du ikke starter å tenke på deg selv i større grad. Hva om dette fortsetter og hun "gud forby" skulle bli gravid?

DA er du rævkjørt da! Hvordan skal du da orke å ta vare på unger (hvis du får lov) og samtidig kjærringa di? ja jeg skriver kjærring da dette mennesket ikke kvalifiserer til tittelen Kone eller hustru.

Det kjem ikkje til å fortsette visst ho vil fortsette det forholdet her.

Så neste samtale blir spennande.

[Stefan]

Dette høres ikke bra ut for noen av dere. Hun sliter med noe hun ikke klarer å ta tak i, og alt du gjør kritiseres. Jeg ville gjort det helt klart for henne at enten så søker hun hjelp, eller så mister hun deg som kjæreste. Hun trenger noe som treffer henne dypt. Har selv måtte komme med slike ultimatum to ganger. Det gjør vondt, men det gjør mer vondt å bli trukket med ned selv.

[idapia89]

Jeg tror også at du bør gi henne et ultimatum om å søke hjelp, eller miste deg. Hva med å fortelle henne om denne tråden? Det virker som hun ikke er klar over hvor mye hun sårer deg med handlingene og ordene sine.

[Gumman87]

Kom deg vekk mens du fortsatt kan!