Han flytter inn med dama han har vært forelsket i!

[AaaaK]

Vi har holdt på i 1/2 år nå. Begynte rett etter jeg hadde slått opp med typen min, og fortsatte resten av folkehøgskoleåret, og ut sommeren. Jeg er det mest seriøse han har hatt, og han har aldri vært forelsket før heller. Noe ingen av oss har sagt nå heller da men... Jeg er uansett ikke klar for det. Men uansett. Vi bor 1 times tid unna hverande og dette byr jo helt klart på noen utfordringer. Vi er heller ikke på et stadie der jeg synes vi skal gi opp ting for hverandre. Jeg skal derfor ta et årsstudium i Oslo, mens han skal jobbe og bo en time unna. Men i dag fikk jeg beskjeden om at det nå mest sannsynlig ikke bare var kompisen han skulle bo med, men den nydelige bestevenninne hans som han hadde følelser for, som hun ikke gjengjeldte for 1-2 år siden. Hvordan kan han ikke skjønne at dette plager meg? Jeg har ikke sagt noe, ikke fordi jeg ikke er typen til å si ifra, men fordi jeg vil ikke mase på noe som jeg ikke vet hva jeg selv vil ha ut av enda.

Jeg liker han sååå godt, men herregud! Hun er faen meg det åttende under!

[AnonymBruker]

Dealbreaker for meg iallfall.

[Bordeaux]

Me too.

[Gjest Katten.]

Jeg vil se bilder av det åttende underet.

[AaaaK]

Uff... Det plager meg....

Skulle gjerne vist, men ja... Føles litt backstabbing ut.

[Gjest baff]

Han har jo aldri vært forelsket sier du, tema for tråden stemmer ikke helt da =)

Men ja... om han ikke forstår at det plager deg så hadde jeg blåst i hele fyren.

[AnonymBruker]

Dere har deala i halvannet år uten at det har ført til noe. Han er vel lei av å være i et "forhold" uten fremdrift, da, og velger å leve livet sitt som singel.

[Gjest tronder]

Vi har holdt på i 1/2 år nå. Begynte rett etter jeg hadde slått opp med typen min, og fortsatte resten av folkehøgskoleåret, og ut sommeren. Jeg er det mest seriøse han har hatt, og han har aldri vært forelsket før heller. Noe ingen av oss har sagt nå heller da men... Jeg er uansett ikke klar for det. Men uansett. Vi bor 1 times tid unna hverande og dette byr jo helt klart på noen utfordringer. Vi er heller ikke på et stadie der jeg synes vi skal gi opp ting for hverandre. Jeg skal derfor ta et årsstudium i Oslo, mens han skal jobbe og bo en time unna. Men i dag fikk jeg beskjeden om at det nå mest sannsynlig ikke bare var kompisen han skulle bo med, men den nydelige bestevenninne hans som han hadde følelser for, som hun ikke gjengjeldte for 1-2 år siden. Hvordan kan han ikke skjønne at dette plager meg? Jeg har ikke sagt noe, ikke fordi jeg ikke er typen til å si ifra, men fordi jeg vil ikke mase på noe som jeg ikke vet hva jeg selv vil ha ut av enda.

Jeg liker han sååå godt, men herregud! Hun er faen meg det åttende under!

Hvorfor skal du bry deg om dette? du skriver jo selv at du ikke har allverden følelser og du ønsker iallefall ikke å ta opplegget deres videre. Så personlig ser jeg ikke helt problemet, annet enn at du ønsker å ha fyren på gress fram til du kanskje vil mere. Den sjansen holder du på å miste, men la nå fyren få gå videre,

dette med å holde folk på gress bør være likt begge veier. Og her inne så er det ulovlig for menn å ha kvinner på gress.

[AaaaK]

Grunnen til at jeg ikke har villet rushe dette er fordi jeg virkelig liker han. Jeg er vel det mange kan kalle selvdestruktiv i forhold, og det vil jeg ikke. Derfor har vi ikke noe ord på det vi er. Det er et felles valg, i allefall etter hva jeg har fått intrykk av. Han ville ha noe seriøst, det har vi, men uten en definisjon. Vi er eksklusive.

[AnonymBruker]

Vi har holdt på i 1/2 år nå. Begynte rett etter jeg hadde slått opp med typen min, og fortsatte resten av folkehøgskoleåret, og ut sommeren. Jeg er det mest seriøse han har hatt, og han har aldri vært forelsket før heller. Noe ingen av oss har sagt nå heller da men... Jeg er uansett ikke klar for det. Men uansett. Vi bor 1 times tid unna hverande og dette byr jo helt klart på noen utfordringer. Vi er heller ikke på et stadie der jeg synes vi skal gi opp ting for hverandre. Jeg skal derfor ta et årsstudium i Oslo, mens han skal jobbe og bo en time unna. Men i dag fikk jeg beskjeden om at det nå mest sannsynlig ikke bare var kompisen han skulle bo med, men den nydelige bestevenninne hans som han hadde følelser for, som hun ikke gjengjeldte for 1-2 år siden. Hvordan kan han ikke skjønne at dette plager meg? Jeg har ikke sagt noe, ikke fordi jeg ikke er typen til å si ifra, men fordi jeg vil ikke mase på noe som jeg ikke vet hva jeg selv vil ha ut av enda.

Jeg liker han sååå godt, men herregud! Hun er faen meg det åttende under!

???

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg ikke har villet rushe dette er fordi jeg virkelig liker han. Jeg er vel det mange kan kalle selvdestruktiv i forhold, og det vil jeg ikke. Derfor har vi ikke noe ord på det vi er. Det er et felles valg, i allefall etter hva jeg har fått intrykk av. Han ville ha noe seriøst, det har vi, men uten en definisjon. Vi er eksklusive.

Bare vimsing og ingenting fast da? Er vel ikke rart han tar det for gitt at han kan flytte inn med en han har vært forelsket i da. Han går vel ut fra at du ikke bryr deg. Kanskje han blir forelsket i henne igjen, er det det du er redd for? I så fall, si det som det er.