hva burde jeg råde til?

[AnonymBruker]

En kamerat av meg har vært samboer i flere år. De har begge stabile jobber, om enn ikke så veldig god råd. Lykkeligste og mest forelskede paret jeg kjenner. Men til tross for det, så kommuniserer de ikke spesielt godt - de går ut ifra at de vet hva den andre vil, og tilpasser seg til det.

Da de ble sammen var min kamerat klar på at han ville ha minst 2 barn - og helst før han ble 40. Og hun var like klar på at hun ikke kunne fordra barn. Det første halvåret de var sammen hintet min kamerat endel om barn, og fikk klart nei hver gang. Siden har han ikke villet nevne det igjen.

I vinter fortalte han meg at hun ut av det blå hadde spurt om de kanskje burde begynne å prøve snart (med diverse logiske forklaringer, som feks at min kamerat allerede er 36). Han hadde blitt litt forfjamset og svart "vil gjerne sette av litt tid en kveld til å diskutere dette". Jeg spurte i går om det ble noen små snart (vi har et forhold der vi kan prate om omtrent alt), og han sa de aldri hadde hatt noen oppfølgningssamtale.

Jeg prøvde å presse ham til å prate med henne om det, men han hevder at når det er HUN som ikke vil ha barn, så får hun pent endre mening helt av seg selv uten at han engang nevner det, og så si ifra til ham... han vil ikke "presse". Men hun har vel allerede gitt beskjed èn gang om at hun har endret mening? Eller?

[Klematis]

Hun har jo i klare ordelag gitt beskjed om at hun har endret mening. Hvis han har bedt om en kveld til å diskutere saken, vil det kunne oppfattes som at han har begynt å tvile, hvertfall dersom de kommuniserer så dårlig som du forklarer. Og jeg mener ballen nå er hos ham, han må foreslå å ta denne diskusjonen han har bedt om.