AnonymBruker Skrevet 20. juli 2011 #1 Skrevet 20. juli 2011 Hei er det bare meg som er totalt utilregnelig rett før mens? eller er det noe flere sliter med?
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2011 #3 Skrevet 20. juli 2011 Jeg blir et monster. Godt å høre at jeg ikke er aleine,skjønner du der å da at du er et monster eller er det akkurat som du kommer til deg selv den dagen mensen kommer?
Orchideae Skrevet 20. juli 2011 #4 Skrevet 20. juli 2011 Jeg har også sykt pms.. Får bare beskjed om at jeg er sutrete og at det ikke er no koselig å være med meg; av sambo. Hurra for mensen!
Gjest Seniorita Skrevet 20. juli 2011 #5 Skrevet 20. juli 2011 Både ja og nei. Når jeg blir forbannet og kjefter syns jeg at det er personen jeg kjefter på er den som er en idiot og urimelig. Men med en gang jeg får roet meg merker jeg at det var jeg som var den urimelige idioten..
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2011 #6 Skrevet 20. juli 2011 Ok her er det vel sånn at jeg ikke ser det før i ettertid.Det er bare helt sinnsykt hva jeg kan tenke å gjøre i de 2 til 3 dagene det står på.
Gjest Heloise Skrevet 20. juli 2011 #7 Skrevet 20. juli 2011 Jeg blir emosjonell. Og får mange irrasjonelle tanker og idèer spesielt om kjæresten min.
Gjest Kathpus Skrevet 20. juli 2011 #8 Skrevet 20. juli 2011 Jeg blir også emosjonell. Jeg kan finne på å gråte av den minste ting. Det er akkurat rett før mens at jeg blir utrolig sårbar og ekstra følsom. Rett og slett overfølsom.
Vulpes Skrevet 20. juli 2011 #9 Skrevet 20. juli 2011 Jeg merker ingenting. Har aldri skjønt det der med PMS. Æda bæda! Det eneste jeg merker til mensen er at jeg noen ganger har litt vondt i magen og korsryggen, men det er ikke veldig ille og varer bare en kveld. Ja, og selve mensen da... Den merker jeg jo
Gjest Kathpus Skrevet 20. juli 2011 #10 Skrevet 20. juli 2011 Jeg merker ingenting. Har aldri skjønt det der med PMS. Æda bæda! Du er heldig som ikke merker noe til det. Vær glad for det.
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2011 #11 Skrevet 20. juli 2011 Jeg merker ingenting. Har aldri skjønt det der med PMS. Æda bæda! Det eneste jeg merker til mensen er at jeg noen ganger har litt vondt i magen og korsryggen, men det er ikke veldig ille og varer bare en kveld. Ja, og selve mensen da... Den merker jeg jo Det skal du være veldig glad for.Jeg for min del er en pest og en plage for alle rundt meg,inkludert meg selv.
Vulpes Skrevet 20. juli 2011 #12 Skrevet 20. juli 2011 Ja, jeg er glad jeg slipper unna all røkla forbundet med mensen. Synes liksom jeg har fått nok tull med kroppen ellers, så jeg fortjener fri fra akkurat dette Har hørt noen fortelle om mensensmerter så vondt at det var verre enn da de fødte. Har også noen venninner som blir helt PMS-troll og kan finne på å gråte av ingenting. Høres slitsomt ut.
Chiyo Skrevet 20. juli 2011 #13 Skrevet 20. juli 2011 Som oftest blir jeg veldig godtesyk. Men jeg kan også få veldig kort lunte, rygg smerter osv. Ja det har hendt at jeg har blitt skikkelig forbanna på grunn av PMS, men som oftest får jeg bare veldig lyst på sjokolade.
Katarinaz Skrevet 20. juli 2011 #14 Skrevet 20. juli 2011 Jeg kan gråte av absolutt ingenting, og gjøre små bagateller om til store problemer! Jeg kan også være ekstremt lykkelig. Humørsvingninger delux. Tror kjæresten min blir litt oppgitt innimellom, men han forstår det utrolig nok
Surriball Skrevet 20. juli 2011 #15 Skrevet 20. juli 2011 Jeg blir veldig irritabel dagen før eller samme dag som jeg får mensen. Det er ingen som er så teite som da Pluss at jeg er veldig kritisk til meg selv og verden er litt dum. Men så går det over, og jeg innser at det er jeg som er urimelig og hormonell!
Gjest Gjest Skrevet 20. juli 2011 #16 Skrevet 20. juli 2011 Jeg merker ingenting. Har aldri skjønt det der med PMS. Æda bæda! Det eneste jeg merker til mensen er at jeg noen ganger har litt vondt i magen og korsryggen, men det er ikke veldig ille og varer bare en kveld. Ja, og selve mensen da... Den merker jeg jo Bare le du.. jeg hadde overhodet ingen problemer før jeg fikk første barnet. Da merket jeg det litt. Bare såpass at jeg visste det var mens. Så fikk jeg et barn til.. da ble det mer. Så ble jeg 32 og fikk to barn til. Og helvetet var løs. Snart 40 og nesten psykotisk til jeg fikk Cerazette. Nå kan jeg leve med det uten å hoppe i elva.
Gjest HLHD Skrevet 20. juli 2011 #17 Skrevet 20. juli 2011 Jeg merker heller ingenting.. Litt vondt i magen første dagen, men thats it.. Ser ut som jeg skal prise meg lykkelig!
Vulpes Skrevet 20. juli 2011 #18 Skrevet 20. juli 2011 Bare le du.. jeg hadde overhodet ingen problemer før jeg fikk første barnet. Da merket jeg det litt. Bare såpass at jeg visste det var mens. Så fikk jeg et barn til.. da ble det mer. Så ble jeg 32 og fikk to barn til. Og helvetet var løs. Snart 40 og nesten psykotisk til jeg fikk Cerazette. Nå kan jeg leve med det uten å hoppe i elva. Hjelpes! Jeg skal definitivt adoptere!!
Gjest Valiumsjunkie Skrevet 21. februar 2013 #19 Skrevet 21. februar 2013 Endelig en tråd jeg kan føle meg hjemme i. Jeg har PMS fra helvete. Det føles som at det er et sår med en tykk og stabil skorpe, i dagene før mensen (PMS) blir skorpen brutalt revet av, og jeg føler meg naken og følsom, og har en utrolig indre urolighet. Noen ganger kan jeg bli skikkelig sint og irrasjonell om jeg blir tirret, noen ganger suicidal, mens andre ganger igjen, som denne gangen, en slags zombietilstand og tunnelsyn og så får jeg bare lyst til å grine - men får det ikke til. Vil ha et mannebryst. Vil ha trøst og kos. Denne måneden har jeg det litt på avstand, og det føles som at det er et fremmedlegeme som har inntatt kroppen min og herjer inni meg. Jeg venter utålmodig på mensen, da kan jeg i det minste se fremover og vite med sikkerhet at det snart går over, totalt sett er det nesten ca 7 helt ubrukelige dager i snitt for hver syklus. Slitsomt med hormoner som ødelegger alt. Fikk nesten lyst til å grine av dette også. Noen som kjenner seg igjen? Psykiateren mener at jeg har en ganske kraftig form for PMS, men jeg er glad for at jeg ikke har PMS i 2 uker i det minste.
Gjest Stronger Skrevet 21. februar 2013 #20 Skrevet 21. februar 2013 Kjenner meg godt igjen her! For meg gjelder det spesielt dagen før mensen, og jeg merker det selv også.. Jeg gråter utrolig lett, tåler ikke den minste motgang! Kort lunte, blir fort irritert og sinna, trenger at alt går min vei Blir veldig emosjonelt ustabil og kan finne på å gråte dersom jeg og sambo er uenig om hvem som støvsuget sist.. Eller dersom sambo "plutselig" forteller at han skal ut med en kompis, selv om han sier det en stund før så kommer det liksom så brått på og dagen blir ikke som jeg hadde planlagt Vil aller helst ha samboeren for meg selv sånn at jeg kan klistre meg i armkroken hans Og dersom jeg har stress hengende over meg, feks en skoleoppgave som skal leveres inn samme dag, så kan jeg love dere jeg bryter sammen i et eldorado av tårer og snørr..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå