Min mann er forelsket i en annen

[LaToya]

Hei.

Jeg har dessverre opplevd det samme som deg og for oss så ble det brudd ( er midt i det nå )

Han fortalte meg i våres at han hadde følelser for en annen jente, men at han ville satse på oss. Gikk 4-5 mnd før ting var tilbake til det onde, hun var der hele tiden ( jobben ) og fristet han ....Tilslutt ble han så betatt / blendet at han måtte ut av vårt forhold for å prøve henne. Enda han vet at gresset ikke er grønnere på andre siden og sånt. Men følelsen for henne er så sterke at han måtte teste det ut :evil:

Synes det er helt tragisk, men fint lite jeg får gjort.

Nå har vi ikke barn, så det var lettere for oss ( selv om brudd aldri er lett )

Min store feil er at jeg ikke satte ned foten i våres da han fortalte det. Om jeg hadde tvunget henne bort / at de ikke hadde kontakt så hadde ting kanskje løst seg. Men så lenge henne er der så vil hun alltid være en fristerinne og tilslutt er garnet spunnet ....

Vet at dette ikke er svaret du vil ha, men noe må gjøres. Iallefall burde jeg ha gjort noe hos oss. Du har fordelen med at mannen din er ærlig og sammen må dere få løst dette. Ting blir ikke bedre når de jobber sammen hver dag og følelsene er gjensidige.

Har ikke noe godt råd men håper du slipper det samme som meg. Ønsker deg lykke til og du skal vite at du ( dessverre ) ikke er alene om å oppleve dette

[ehu]

Klart han kan styre hva han GJØR med følelsene sine ! Det er noe man velger!

Be ham bestemme seg. Enten får han velge deg eller henne, men han håper kanskje på at han kan få både i pose og sekk ?

[Amica]

Hvordan rettferdiggjør men å gå fra å ha følelser for en annen enn den man er gift med (naturlig og ikke så latt å kontrollere), til å FORTELLE det til den man er forelsket i og dermed skape noe dem imellom?

Man kan ikke kontrollere om man man blir betatt av noen, men man kan da for pok*er kontrollere hva man gjør med det!!!

For meg går ikke grensen til utroskap bare ved om det fysisk har skjedd noe. At mannen min fortalte en annen dame at han var forelsket i henne hadde jeg ikke godtatt!

[Gjest Gjesta]

Naivt eller ikke - hvis mannen min hadde fortalt meg at han var forelska i ei på jobben og at han hadde fortalt det til henne OG at hennes følelser var gjensidige - da hadde det definitivt ikke vært lett å være i hus med meg! Det får da være grenser for hva man skal tolerere!!! EN ting er å bli betatt av andre - men Å SNAKKE med personen om det???!!! :o For så å gå hjem og fortelle om herligheten der??? :o

Hadde enda denne mannen gått med følelsene inni seg - men han har jo snakka med dama på jobben om det! HVOR naturlig er det at to kollegaer bare sånn tilfeldig over lunsjen en dag kommer innpå at de er forelska i hverandre? Ærlig talt!

Jeg vet at dette ble veldig brutalt og ikke særlig fintfølende - men jeg orker ikke se på at folk lar seg lure og bruker tid og krefter på sånt, jeg...Du har ikke fortjent den behandlinga du har fått! Det minste mannen din kunne gjøre for å vise at han mener alvor med ekteskapet deres er å skifte jobb og unngå nærvær med denne dama. Noe annet ville være uhørt, syns jeg...

(Ps...mine meninger altså...ikke vondt ment på noen som helst måte...)

K

[Gjest Thelma]

Jeg får masse svar. Mange er veldig motstridende og jeg blir veldig forvirret. I dag er det 3 dager siden jeg fikk vite dette og dagene har vært helt jævlige. Tror ikke jeg gjør en alt for god jobb på jobben min om dagen.

Jeg har vel begynnt å innse at at det er slutten på ekteskapet mitt går mot slutten, og det er forferdelig vanskelig og takle.

I kveld skal vi drikke rødvin å prøve å slappe litt av......

Takk for all hjelp !

[Gjest Vega]

Hvis jeg var deg - men det er jeg jo ikke - så ville jeg i kveld kanskje ? eller når jeg hadde tenkt og planlagt litt, - fortalt han at jeg kommer til å overlate ansvaret for hus, hjem og barn til han en tid framover - slik at både du og han får tenkt gjennom situasjonen.

Tenk deg om - du har det ti ganger verre enn han, følesesmessig og psykisk - hans problem er kun at han jonglerer mellom to kvinner, og attpåtil er så frekk å innlemme deg før han har tatt et valg. I den situasjonen vil han ha mer overskudd til å ta seg av barna enn deg, og ha noe å gi dem, i denne vanskelige tida.

I tillegg vil han, når du forlater hjemmet - få seg et aldri så lite sjokk, og kanskje revurdere sine følelser for denne kollegaen sin.

Det at du flytter ut for en tid, betyr ikke det samme som at han skal beholde hus og omsorgsrett - det betyr bare at du trekker deg tilbake en stund, mens han bestemmer seg. Da får du også muligheten til å pleie deg selv, gå ut og treffe mennesker - og gjøre ting som løfter deg opp av den hengemyra jeg har mistanke om at du befinner deg i nå.

Sjokkerende at han har fortalt kollegaen at han har følelser for henne - som andre her også sier, deriblant Kverula - man sitter ikke i lunsjen eller over konferansebordet og bekjentgir sånt. Det er nok mange kollegaer rundt om som har et godt øye til hverandre, men de fleste prøver vel i profesjonalitetens og anstendighetens navn å holde en nøytral tone, for å unngå nettopp slikt som du sitter oppe i nå.

Man har et valg - man kan la en forelskelse utvikle seg, eller man kan trekke seg ut, før det blir alvor. Han burde tvert i mot - dersom det var kollegaen som startet betroelsene - minnet henne på at han er gift, og satt strek der.

Jeg skjønner at det er vanskelig å bytte jobb i disse tider, derfor ville jeg fått meg en hybel /kollektiv /rom hos venninne - og gått ut døra med løftet hode, så han fikk avgjøre den videre utviklingen selv, i ro og mak. Tryglet hadde jeg i alle fall ikke - litt stolthet skal man ha. Dessuten skal man ikke krype for noen - det resulterer i at man mister dem, når den siste lille fnugg av respekt forsvinner.

[Gjest Anonymous]

Er du sikker på at han ikke har vært utro allerede da?

Er kollegaen til mannen din gift/singel?

Hvor lenge har dere vært gift?

Vil gi deg en stor klem og håper at ting løser seg for deg

[:-) anna]

Sender deg bare en klem jeg. Du er verdt mye mer enn dette.

Det eneste rådet jeg har å gi deg er at du må respektere dine egne grenser oppe i dette.

[Gjest Venus]

Hei du...

Det første som slår meg er; Å, stakkars deg, dette må være vondt !!! :trøste:

Det andre som slår meg er dette; Gadd vite hvorfor din mann var så veldig mottagelig for denne damen på jobb? Han må jo nødvendigvis ha vært veldig åpen for signaler fra henne, og kanskje til og med ha oppsøkt henne på jobb..............? :-?

For hva eller hvem er det egentlig han er forelsket i? Han kjenner da henne ikke privat? Kun i jobbsammenheng?

Dette vil de aller fleste oppleve før eller senere i livet. Men man legger seg ikke akkurat langflate for å dyrke en forelskelse i en annen person.........Til en viss grad VELGER man jo selv hvor langt man vil dra en følelse man har.

Og etterpå velger man også hvorvidt man skal handle ut i fra det man føler.

Man MÅ ikke på død og liv leve UT det man tror er en forelskelse.

Kanskje han er forelsket i selve den konge-følelsen dette gir? Kanskje det er noe han savner i samlivet med deg, som dere burde se nærmere på sammen? :blunke:

Spør du meg, aner jeg at dette kun er spenning for han. :hår:

Er det mulig at hun kan representere noe helt nytt for han, en type kvinne han ikke har opplevd før, som gjør at han blir nysgjerrig, og hun fremstår som litt imponerende for han?

Jeg vet at på diverse arbeidsplasser rundt omkring kan tonen mellom kvinner og menn lett bli temmelig flørtete....uten at det ligger noe mere bak i det hele tatt. Bare litt uskyldig moro i hverdagen. Kan de to ha dratt flørten litt VEL langt?

Tydeligvis er han veldig smigret over at hans følelser blir gjengjeldt. Det er sikkert hun også. Er hun gift foresten?

Men dette tipper jeg vil gli over ganske snart, når nyhetens interesse er over !!!

Nå må DU bestemme deg. Klarer du å leve med en mann som mener han har følelser for en annen kvinne ???

Da må du nemlig være forberedt på å kjempe for han !!!

Hvis du ikke klarer dette, må du kanskje vurdere å bryte opp.

Og da bør du i aller høyeste grad innvie mannen din i de tankene, slik at han vet at hans handlinger får konsekvenser. :fy:

Jeg synes virkelig synd på deg. Dette er sikkert vondt.

Og helt konkret synes jeg faktisk at din mann burde se seg om etter en annen arbeidsplass, om han akter å vise deg at det er DEG han vil fortsette med videre !!!

En annen ting: Dra bort en helg bare dere to sammen...ha det ordentlig romantisk og erotisk sammen bare dere to !!! Det tror jeg er viktig nå, at dere dyrker kjærligheten i ekteskapet deres, ikke utsett det............!

HVIS dere har tenkt å fortsette videre sammen altså.........

Jeg ønsker deg lykke til !!! Enten med fortsatt samliv, eller med oppbrudd.

Husk samtidig at du fortjener det aller beste. Så unngå å sette deg selv i en posisjon der du tar til takke med smuler..........

Vennlig fra Venus.

[Gjest Ronja_80 ikke innlogget]

Applaus til venus for ett utfyllende bra svar.

Jeg vil og råde deg til det venus skriver.

Du må ha det ufattelig vondt , og tro meg når jeg sier at jeg kan føle smerten din.

Uansett, klarer du dette, så kan deres forhold overleve alt. Du må være ett ufattelig sterkt menneske som ikke har pakket noen kofferter, ihvertfall for å understreke hvor alvorlig denne situasjonen er for deg, overfor din mann.

Du er dyktig!!!

Sender deg en god klem, og ønsker deg lykke til!

[Gjest Vega]

Sterkt å ikke ha pakket noens kofferter, enig. Man skal ikke handle i panikk. Men om det skjer - blir et brudd - hvorfor skal det alltid være kvinnen som sitter forsmådd tilbake med ansvar for tre småbarn mens mannen oppnår den friheten han kanskje er forelsket i? Det var mitt poeng... (uten at jeg vet hvordan jeg selv ville reagert i RL - lettere å synes rundt andres situasjon.)

Håper det ordner seg - kan hende går dette over for hans vedkommede, når han nå har satt ord på det - forelskelser kan man takle, ved å ikke nøre opp under flammen.

Men å sitte og vente mens han går på jobb - for å se hva som skjer, hadde ikke jeg taklet i alle fall. Derfor var mitt forslag, at du overlater absolutt alt til han for en stund.

Hva tror du han ville gjort om situasjonen var motsatt da? Flyttet inn til en kamerat og overlatt barn, hus og hjem til deg, mest sannsynlig.

Slik at du fikk velge i fred, og han kunne beholdt sin selvrespekt.

Jeg hadde ikke orket tanken engang på å dra på en romantisk weekend - skulle jeg knullet og visst at han tenkte på kollegaen sin? Nei, ikke på vilkår. Og i tillegg ennå ikke vært kvitt problemet - for hverdagen ville jo kommet altfor raskt, og vi var tilbake til status quo.

Dette fikk han ordne opp i selv.

Men jeg hadde ikke gjort det slutt, hadde bare gitt han den pausen han hadde trengt, og slikket mine sår i fred.

Håper dere finner en løsning, det må være forferdelig akkurat nå.

[Gjest Gjesta]

Helt enig med deg, Vega!

K

[Gjest Thelma]

Jeg er overrasket over alle svarene jeg får. Føler at det er mange som støtter meg og det er veldig godt. Jeg har kke klart å snakke med noen venninder om dette, derfor er det godt å ty til dere. Jeg er klar over at jeg burde snakke med noen, men er foreløbig ikke klar for det.

I helga har vi snakket endel men kommer ikke lengre. Vi får ta en dag om gangen, skulle virkelig ønske at det menge av dere skriver at det bare var så enkelt som å skifte jobb. den muligheten har vi ikke.

[Gjest Vega]

Thelma - skjønner at det er vanskelig.

Men kan ikke mannen din - siden han faktisk er gift og allerede har snakket med sin kollega om sine følelser - fortelle henne i morgen, at de må holde avstand til hverandre, og ha minst mulig eller ingen kontakt - dersom det er praktisk mulig av hensyn til selve jobben..?

Hvis han er klar for å prøve å berge ekteskapet - slik han selv har sagt, så bør han holde avstand til henne, og hun bør også ha vett til å holde seg unna - dersom han selv sier klart i fra.

Eller lar han seg styre fullstendig av følelsene, og er helt ... skal ikke si det høyt, men synes han virker litt virkelighetsfjern og ego dersom han tror han kan få i pose og sekk. Man LAR seg styre av følelser, man kan bremse, holde avstand, det er ikke kun noe som skjer fordi følelsene bestemmer forløpet - i så fall er det en veldig dum unnskyldning. (Når man er fri, så kan man velge å fritt la følelsene råde, men man har valgt det selv...)

Han bør minne seg på at en forelskelse, kun er en forelskelse - han kjenner ikke sin kollega privat, og han har det bra sammen med deg, og har følelser for deg - kan hende sitter han tilbake med null, dersom han går fra deg.

Men han må finne ut av det selv. Høres ut som han ikke har reflektert så veldig mye over situasjonen.

Eller han har funnet en "mild" måte å fortelle deg at han kommer til å gå fra deg, og lar deg få litt tid til å fordøye det. Hvis han som han sier, ikke klarer styre følelsene sine, men håper å berge ekteskapet - så kan det nesten høres ut som han ber om lov til å prøve ut sitt svermeri - og få i pose og sekk, noe som ville være helt passe for han.

Det høres ikke akkurat oppløftende ut. Lei for å si det.

[Væren]

Har man levd en stund sammen med et annet menneske, er det ikke bare å "pakke kofferter" eller hive noen på dør fordi om det dukker opp uventede følelser for andre. Særlig ikke når det er en hel familie og tre flotte barn som blir rammet! Det er lett å gi slike råd når man er ung og nyetablert og full av idealistiske tanker mht. hvordan livet og kjærligheten skal være! Når man har vært gift noen år, finner man ut at ikke alt går på skinner alltid, og dette med at en av partene faller for en annen er faktisk noe som kan ramme de fleste forhold - før eller siden!

Det må være en grusomt vanskelig situasjon å gå og lure på hva han gjør når han er på jobb; snakker han med henne? Må de samarbeide tett? etc... Dette hadde nok vært tøft for meg i alle fall... I tillegg er fantasien også ofte verre enn virkeligheten, og det gjør det ikke bedre.

Så lenge dere er gift og har tre barn sammen, har din mann helt klart forpliktelser, både overfor barna og deg. Det var da også helt sikkert en veldig fortvilelse som fikk ham til å fortelle dette til deg, det var nok i utgangspunktet ikke noe han ønsket skulle komme til å skje! Men i et tett arbeidsforhold kan det oppstå følelser mellom mennesker, ettersom de treffes hver dag og bruker mye tid sammen. Det forteller mye om ekteskapet og forholdet deres at han kunne komme til deg med sin betroelse. Et slikt ekteskap mener jeg bør være liv laga. Dere har helt sikkert jobbet bra sammen mange ganger!

Jeg hadde nok ikke gjort noe overilet og kastet ham på dør, særlig ikke ettersom han har vært så ærlig og redelig overfor deg, og spilt med åpne kort. For meg virker det som om ekteskapet og kjærligheten til deg faktisk betyr veldig mye for ham, men at han er rimelig forvirret over disse voldsomme følelsene som har satt seg fast i ham.

Jeg hadde likevel etterhvert kommet til å kreve at han tok et valg. Det er både uholdbart og respektløst overfor deg å holde dette gående over lengre tid. Dessverre er gresset også sjelden grønnere på andre siden, og jeg vet om flere som har fått angre bittert på at de gikk ut av et trygt og godt forhold for å prøve noe nytt og spennende. Jeg er redd mannen din rett og slett trenger veiledning og hjelp slik at han ikke gjør noe han vil angre på. Det er viktig at han tenker over hvilke konsekvenser et samlivsbrudd vil få - for ham selv, deg og barna.

Jeg foreslår at dere tar kontakt med familievernkontoret for å avtale tid med en familierådgiver. Kanskje det kan være nyttig med litt ekstern hjelp nå som det er så mye følelser inne i bildet hos dere begge. Det kan være greit at en fagperson kommer inn i bildet og stiller de "riktige" spørsmålene og setter ting i perspektiv.

Lykke til, håper virkelig at det ordner seg for dere.

Klem fra

[Gjest Vega]

Er det ikke en evighet å vente for å få tid på familierådgivningskontoret da?

Thelma må tenke på seg selv - først og fremst, og ikke på å tviholde på ekteskapet pga barna - hvis det er det hun gjør. Det er så misforstått, dette med å fortsette pga barna - man skal kjenne etter hva som er best for en selv, og hvor ens egen grense går.

For å si det sånn; ville voksne døtre blitt stolt av en mor som ble i et skrantende ekteskap (snakker ikke om Thelma her) pga dem? Eller ville de vært mer stolt av en mor som tok sine egne valg, utfra egen grensesetting og behov?

[:-) anna]

Det er du som kjenner mannen din, forholdet deres og deg selv best. Det er du som vet hva du kan leve med eller ikke...

Og det er sant at alle kan ende opp med å føle noe for noen andre i løpet av et samliv. Men følelser er ikke bare tilfeldigheter.

Når vi lover troskap og å elske og ære - så er det fordi man har valg. Man kan velge å ikke forfølge følelser, ikke la dem utvikle seg. Og med en kone og tre barn har han forpliktet seg til å gjøre nettopp det.

Det jeg reagerer på er at han har snakket med denne damen om deres felles følelser for hverandre.

Da har det skjedd mer enn bare å oppdage at man er betatt. Da har man flørtet og snakket med den andre damen om hva man føler. Man har vært psykisk utro.

DET er illojalt når man er i et forhold, og det kunne han ha valgt å la være.

Jeg synes han har behandla deg dårlig!!

[Gjest Leif]

Thelma

Jeg tror din mann ber deg om hjelp !

Hjelp til å komme gjennom dette sammen med deg.

Du må derfor betemme deg, tror jeg, og reise deg opp å kjempe med alt du har av viljestyrke. Glem alt som har med stolthet å gjøre men vær tøff og smart. Å husk! ALT ER TILLAT! Hvis du vinner han tilbake kan du være stolt kry av det! Om du taper, så vær stolt av at du kjempet og prøvde ALT!

Ta kontakt med hans utkårede slik at hun også forstår alvoret i tide!

Bestem deg og la han få vite det så snart som mulig, tror jeg.

Med slike bastante meldinger blir du vel enda mere forvirret men;

Jeg tror at om min eks-kone hadde fått den muligheten din mann har gitt deg, så hadde vi fortsatt vært gift.

Lykke til, det trenger dere begge!

[Konemor--gjest]

På 23.11.2003 den 13.53, Gjest Thelma skrev:

Jeg er overrasket over alle svarene jeg får. Føler at det er mange som støtter meg og det er veldig godt. Jeg har kke klart å snakke med noen venninder om dette, derfor er det godt å ty til dere. Jeg er klar over at jeg burde snakke med noen, men er foreløbig ikke klar for det.

I helga har vi snakket endel men kommer ikke lengre. Vi får ta en dag om gangen, skulle virkelig ønske at det menge av dere skriver at det bare var så enkelt som å skifte jobb. den muligheten har vi ikke.

Hei, gammel tråd, men hvordan endte dette til slutt?

Er i samme situasjon som deg nå

[RoH]

14 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

Hei, gammel tråd, men hvordan endte dette til slutt?

Er i samme situasjon som deg nå

Tror kanjse ikke dama som skrev den kommer til å svare deg. Kanskje du burde startet en ny tråd om temaet å fortalt litt om din egen situasjon om du ønsker det. Jeg leste gjennom hele tråden. Jeg har veldig vondt av TS og håper det gikk bra med denne familien.