Far var siktet for vold mot barnet

[barnehagetanten]

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/far-var-siktet-for-vold-mot-barnet-mor-fikk-70000-i-bot-for-aa-nekte-samvaer-3542544.html

Tar utgangspunkt i denne saken; men disuterer på generelt grunnlag.

Synes du det er greit at bostedsmor/far får bot dersom de trenerer samvær for samværsmor/far?

Synes du at en mistenkt er det samme som en skyldig?

Bør en tvinge barn til samvær?

Hva om bostedsforelder manipulerer barnet sitt til å bli redd samværsforelder?

Hva om samværsforelder er uskikket til å ta vare på barnet sitt, men bostedsforelder ikke blir trodd?

Hva om barnet blir manipulert til å være redd samværforelder; hvilke senskader når barnet kanskje en dag innser at jammen dette stemmer jo ikke...?

Jeg synes det er trist å vite at der finnes en del bostedsforeldre som av hevntanker etc vil såre sin eks ved å lyge om ulike ting. Videre synd på barn som blir tvunget til samvær med en de er redd.

Den enkle løsningen ville jo være at alle var snille med barna sine, og ikke løy om ting for å ramme sin eks...

[Carrot]

Tar utgangspunkt i denne saken; men disuterer på generelt grunnlag.

Synes du det er greit at bostedsmor/far får bot dersom de trenerer samvær for samværsmor/far?

Ja det syns jeg er helt på sin plass da det ikke skal være slik at en far/mor skal kunne styre basert på egne ønsker om et barn skal ha samvær eller ikke(under normale omstendigheter!)på generelt grunnlag.

Synes du at en mistenkt er det samme som en skyldig?

Nei, man er ikke skyldig ved mistanke. Men man etterforskes heller ikke uten grunn, og ved etterforskning bør man kanskje ha alternativet "samvær med tilsyn" for sikkerhets skyld.

Bør en tvinge barn til samvær?

Det kommer ann på alderen til barnet, hvorfor barnet ikke vil og omstendigheter ellers - men jeg er for at barn bør oppmuntres og om nødvendig "tvinges" hvis det er fordi de er mer knyttet til den ene forelderen enn den andre for eksempel..

Hva om bostedsforelder manipulerer barnet sitt til å bli redd samværsforelder?

Dersom det kan bevises er det jo bare å melde saken..

Hva om samværsforelder er uskikket til å ta vare på barnet sitt, men bostedsforelder ikke blir trodd?

- da må man fortsette saken i systemet, gjerne via barnevernet og helsestasjon, lege osv..

Hva om barnet blir manipulert til å være redd samværforelder; hvilke senskader når barnet kanskje en dag innser at jammen dette stemmer jo ikke...?

- de som vokser opp i manipulerende omgivelser selv lærer å manipulere..?

Det er ikke bra at enkelte voksne bruker barna som våpen i en konflikt, det er vel egentlig på grensen til idioti og synd man ikke ser lengre enn sin egen nese. Slik egoisme er det desverre generelt mye av tror jeg.

[Gjest andrassy]

Dessverre er ikke denne saken enestående. Barn dømmes stadig til samvær med voldelige fedre og mor får ikke lov til å beskytte barnet mot dette.

Det er veldig lett å si at det sikkert er mor som bruker barnet i en barnefordelingssak - og dermed avvise at BARNET faktisk kan være redd far. Dette er den politiske korrekte versjonen - dvs. at det er mors skyld. Hun manipulerer barnet til ikke å ville til far, alternativt hun SIER at barnet ikke vil til far, mens barnet egentlig vil.

Resultatet av denne ganske så vanlige holdningen om at alt er mors skyld er at BARN ofres på alteret til fars rettigheter. Far SKAL ha samvær - koste hva det koste vil. Kostnaden er det barnet som bærer.

Det som burde komme var en holdningsendring - til fordel for barnet. Som i de aller fleste tilfeller har og skal ha et godt forhold til begge sine foreldre. Men som faktisk gjør at man SER realiteten i de sakene hvor dette ikke er tilfelle - og ikke automatisk hevder at "mor er fæl og far er snill". Sånn er dessverre ikke verden - noe endel unger lider under.

Når det gjelder barn mener jeg at føre var prinsippet bør gjelde. Mistenker man at her er det noe muffens - ja da er det viktigste at BARNET beskyttes. Feks. ved at samvær gjennomføres under tilsyn i en etterforskningsperiode. I tillegg burde det være en selvfølge ät slike saker prioriteres- både hos politi og rettsvesen. Dessverre skjer ingen av delene - barnet MÅ på samvær, mor kan ikke nekte, som det vises til i den linkede saken må hun betale bøter..... Mor straffes altså for å forsøke å ivareta barnets beste.

Hvor er barnets rettsbeskyttelse oppi det hele? Hvorfor fortjener ikke barn å bli trodd? Eller iallfall at det de sier om hva de opplever faktisk tas på alvor og at noen gjør noe med det.

Et annet paradoks er at mor i verste fall kan miste omsorgen - fordi hun ikke ivaretar barnets sikkerhet på en god måte ved å sende barnet til samvær med en voldelig far. Retten sier altså på den ene siden "barnet SKAL til far - ellers får du bøter". Samtidig sier Barnevernet "du er ikke istand til å ivareta barnets beste fordi du sender barnet til en voldelig far". Forstå det den som kan.

Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Dvs. at barn selvsagt ikke alltid får viljen sin, heller ikke om de sier at de "ikke vil" på samvær. Barn vil jo ikke alltid legge seg heller, men blir likevel "tvunget" til det. Imidlertid bør det ikke være sånn at barn SKAL tvinges til samvær uansett hvordan barnet har det og tar det. Som mor har jeg alltid ment at mitt ansvar er overfor barnet - ikke overfor far. Hadde situasjonen vært så ille at ga uttrykk for redsel for far og en kunne mistenke overgrep så ville jeg faktisk hørt på barnet og tatt det på alvor. Jeg tar heller beskyldningene om å være "manipulerende" hvis det samtidig betyr at jeg VET at jeg faktisk beskytter barnet.

Dessverre mener myndigheter at man ikke skal det. Fars rettigheter er det eneste viktige - alt annet må vike. Det betyr i siste instans at BARNET og dets ve og vel ofres i en del saker.

[AnonymBruker]

dersom en slik sak kommer for retten blir vel dette fulgt opp av andre enn mor med ikke-ledende spørsmål, så å si at det er mor alene som sitter med infoen er vel ikke helt riktig..

Kanskje barnet ikke egentlig er redd far, men vet at det er dette mor ønsker høre?

[SmallTalk]

Dersom en forelder er siktet for vold mot barnet så strider det vel mot all logikk at barnet skal ha samvær med denne forelderen inntil det motsatte er bevist. Det som er ille er at den andre forelderen skal være nødt til å trenere samvær for å unngå dette, det burde vært barnevernet som ikke godtok samvær med den siktede forelderen i en slik sak inntil det motsatte var bevist.

[Kosemose]

Sånne saker er så vanskelige. På den ene siden må det være mareritt for en mor eller far å være nødt til å sende barnet sitt til et hjem der man har store mistanker om at barnet lider overlast eller blir misbrukt, og det at man da risikerer bøter, straff eller annet hvis man saboterer et samvær man selv mener er skadelig for barnet. Samtidig kan det jo heller ikke være slik at en mor eller far kan slenge fram en påstand om mistanker om vold eller misbruk og dermed frata den andre for samvær, det ville jo blitt helt sprøtt og fritt fram for spekulative og/eller paranoide foreldre som på den måten kunne styre samvær med den andre bare ved å kaste fram en mistanke.

Jeg tror det beste er å sette lit til barnevern, politi og rettsapparatet, og håpe at bekymrede foreldre og andre gjør sin plikt og melder i fra om alt som bekymrer dem, slik at rette instanser får gjort en mest mulig grundig og god jobb med å finne ut hva som skjer og hva som er best for barnet.

[AnonymBruker]

fysisk vold er "heldigvis" lett å avsløre,og man kan prøve å hindre samvær- dessverre så er den psykiske volden så mye verre og setter dypere spor og kan ikke bevises.

Men dette er vel også ett resultat av i mange år så har mor hatt all makt når det gjelder barna,også har fedre stått frem som den tapende stakkarslige part- så rettsvesenet skal liksom ta ett standpunkt til fordel for far.

Har opplevd noe av det samme som denne saken, men det var psyisk vold inni bildet - jeg tapte i retten, da ingenting kunne bevises annet enn at far sporadisk hadde samvær . BV var på min side men kunne ingenting gjøre.

Barna som nå er voksne sliter med ting som skjedde hos far. DET er hjerteskjærende å høre scenarior de skisserer om hva som skjedde -

Angrer så veldig på at jeg ikke nektet samvær de få gangene han ville

[Gjest Eurodice]

Jeg blir forvirret nå. Jeg har alltid trodd at ved en skilsmisse er det barnets rett til samvær med den fraflyttede forelderen som gjelder, ikke vedkommendes krav om samvær med barnet. I mange tilfeller skyldes en skilsmisse blant annet at faren spesielt har vært lite deltagende i alt som har med barnet å gjøre, og når skilsmissen er et faktum, er det ikke måte på hvor plutselig han forandrer seg.

[barnehagetanten]

Men barn er jo svært lojale mot sine foreldre, evt mor eller far.

Jeg synes at samvær er et vanskelig tema: hvor godt har et barn det hos en som ikke ønsker å ha det der, eller om det ikke for treffe en barnet er glad i? Men dessverre finnes både mishandlende mødre/fedre og mødre/fedre som lyger for å ramme sin eks. Trist: for uansett er det barnet det går ut over.

[Kosemose]

Jeg blir forvirret nå. Jeg har alltid trodd at ved en skilsmisse er det barnets rett til samvær med den fraflyttede forelderen som gjelder, ikke vedkommendes krav om samvær med barnet. I mange tilfeller skyldes en skilsmisse blant annet at faren spesielt har vært lite deltagende i alt som har med barnet å gjøre, og når skilsmissen er et faktum, er det ikke måte på hvor plutselig han forandrer seg.

Noen skilsmisser skyldes sikkert at far har vært fraværende i fht barnet. Men så kan man spinne videre på det og hevde at mange familier fortsatt lever ganske "gammeldags" der far jobber veldig mye og tjener gode penger, mens mor har utvidet permisjon, jobber deltid og tar hånd om alt hjemme. Jeg tror ikke alltid det er far som er hjernen bak slike ordninger. Jeg tror også det i mange forhold er slik at mor ikke lar far slippe til og fremmedgjør han i fht ting som har med barna å gjøre. Jeg har selv sett hvordan fraværende fedre har blitt mye bedre pappaer for barna sine etter en skilsmisse, fordi de fikk/måtte ta ansvar og samhandle med barna. Jeg tror det blir veldig urettferdig mot "menn flest" å antyde at det er fedrene som mest ønsker denne rollefordelingen/arbeidsfordelingen i fht ting som har med barn å gjøre. Men, det er hva jeg tror, basert på det jeg ser rundt meg.

Forøvrig: En foresatt som driver med overgrep (psykisk, fysisk, seksuelt) kan like gjerne være en mor som en far. Så skjønner ikke helt hvor dette med lite deltagende fedre kommer inn i denne debatten?

Endret 20. juli 2011 av Kosemose

[AnonymBruker]

Dersom en forelder er siktet for vold mot barnet så strider det vel mot all logikk at barnet skal ha samvær med denne forelderen inntil det motsatte er bevist. Det som er ille er at den andre forelderen skal være nødt til å trenere samvær for å unngå dette, det burde vært barnevernet som ikke godtok samvær med den siktede forelderen i en slik sak inntil det motsatte var bevist.

Man er faktisk uskyldig inntil det motsatte er bevis, ikke skyldig inntil de motsatte er bevist. Merk deg det!

Så av den grunn er han pr. nå uskyldig og jeg ser absolutt ingen grunn til å nekte samvær.

[AnonymBruker]

I denne saken var alt pratet om vold oppsinn. Retten og politiet undersøkte morens påstander gang etter gang uten å finne hold i dem.

[AnonymBruker]

I denne saken var alt pratet om vold oppsinn. Retten og politiet undersøkte morens påstander gang etter gang uten å finne hold i dem.

[AnonymBruker]

Dersom en forelder er siktet for vold mot barnet så strider det vel mot all logikk at barnet skal ha samvær med denne forelderen inntil det motsatte er bevist. Det som er ille er at den andre forelderen skal være nødt til å trenere samvær for å unngå dette, det burde vært barnevernet som ikke godtok samvær med den siktede forelderen i en slik sak inntil det motsatte var bevist.

Har du tenkt på hva dette kan føre til ?

Den ene parten kan stadig vekk hindre den andre parten samvær ved stadig nye og ubegrunnete påstander om vold. Det eneste man trenger å gjøre er å påstå at den andre parten er voldelig og dermed må politiet ta ut siktelse for å kunne etterforske.

Her finnes det ingen dekning for mammas voldspåstander og når både politiet og domstolene dømmer i mammas disfavør så reagerer hun med å sabotere samværsordningen.

[AnonymBruker]

Det er utrolig vanskelig å få stanset samvær med en samværsforelder som ikke oppfører seg ok mot ungene.

Jeg har opplevd at både barnevern, psykologer og andre involverte kun kan trekke på skuldrene fordi barnet selv ikke tør å si at hun ikke vil til den andre forelderen og foreldre som ikke er snille med ungene er ofte veldig flinke til å manipulere barnet.

Fagfolk kan bare konstatere at barnet er redd, men så lenge barnet ikke tør si fra til en sakkynig at barnet er redd så spiller det ingen rolle at barnet har sagt til både barnevern og psykologer at det ikke vil ha samvær, det som blir sagt til sakkyndig er det som teller.

Trist, men sant.

[Gjest Gjest]

dette er ett resultat av den populistiske ideen at far skal ha barnet like mye som mor uten hensyn i noen retning.barn som har foreldre som utsetter barna for vold,alkoholproblemer,sex misbruk,religion misbruk..og anna tull må bli fra dømt å se barna sine i det hele tatt.

[Gjest andrassy]

Jeg tror det beste er å sette lit til barnevern, politi og rettsapparatet, og håpe at bekymrede foreldre og andre gjør sin plikt og melder i fra om alt som bekymrer dem, slik at rette instanser får gjort en mest mulig grundig og god jobb med å finne ut hva som skjer og hva som er best for barnet.

Dessverre kan man ikke det.

Barnevernet vil som regel ikke inn i saker hvor det er problemer mellom foreldrene eller snakk om barnefordelingssak. Selv om barnet lider.

Politi/rettsvesen gjør noe, men det tar altfor lang tid, og det er ofte ikke noe bra resultat. Det finnes flere dommer hvor barn er dømt til samvær med en beviselig voldelig far, sogar i tilfeller hvor mor har hatt hemmelig adresse pga fars vold. Det finnes selvsagt også mange andre dommer, hvor BARNET ikke blir hørt - men tvinges til å gjennomføre et samvær som beviselig ikke er sunt.

Dessuten: å håpe at noen andre tar ansvar for at barnet har det bra på samvær er helt uansvarlig. Som mor/den med hovedomsorgen er det faktisk DITT ansvar at barnet har det bra - hele tiden og det inkluderer når barnet er på samvær. Igjen har man det paradoksale at mor kan ansvarliggjøres for hvordan barnet har det hos far, samtidig som hun ikke har rett til på invormasjon om hvor de skal/hvem de er med etc. fordi det er "innblanding i fars samværstid".

Som en annen påpekte: man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Samtidig: skal BARN ofres fordi voksne har så ufattelig sterkt rettsvern? Det er dessverre det som skjer slik situasjonen er i dag.

[Gjest Koala]

I dette tilfellet var altså siktelsen forlengst frafalt. Likevel saboterte mammaen samværet.

Jeg er enig i at det er barnets rettigheter som er viktigst. Her ble barnets rett til samvær med faren sabotert uten grunn. Det er en krenkelse av barnets rettigheter.

[Gjest andrassy]

I dette tilfellet var altså siktelsen forlengst frafalt. Likevel saboterte mammaen samværet.

At siktelsen er frafalt betyr ikke at forbrytelsen ikke har funnet sted. Det betyr bare at politiet ikke mener de har noe/nok å gå videre med.

Dermed er det farlig å si at moren saboterte samværet. Man kan like gjerne mene at hun faktisk beskytter barnet sitt. Hun velger å bli ilagt bøter fordi hun ikke er villig til å se barnet utsettes for overgrep, selv om dette ikke kan bevises.

Jeg er enig i at det er barnets rettigheter som er viktigst. Her ble barnets rett til samvær med faren sabotert uten grunn. Det er en krenkelse av barnets rettigheter.

Det vet du ingenting om. Barnets rettigheter kan nettopp bli best ivaretatt ved at det ikke har samvær.

Det er selvsagt fullstendig politisk ukorrekt å mene at MOR kan ha rett i at far ikke er bra for barnet og at samvær derfor bør begrenses/frafalles. Men det finnes faktisk en god del situasjoner som er sånn. Og ære være de mødrene som tar den kampen, til tross for at man blir uglesett og møter fordømmelse som "ond mor" fordi man setter barnets beste først.

[Kosemose]

Dessverre kan man ikke det.

Barnevernet vil som regel ikke inn i saker hvor det er problemer mellom foreldrene eller snakk om barnefordelingssak. Selv om barnet lider.

Hvordan kan du påstå noe sånt? Hva begrunner du den bastante påstanden med???

Dessuten: å håpe at noen andre tar ansvar for at barnet har det bra på samvær er helt uansvarlig. Som mor/den med hovedomsorgen er det faktisk DITT ansvar at barnet har det bra - hele tiden og det inkluderer når barnet er på samvær. Igjen har man det paradoksale at mor kan ansvarliggjøres for hvordan barnet har det hos far, samtidig som hun ikke har rett til på invormasjon om hvor de skal/hvem de er med etc. fordi det er "innblanding i fars samværstid".

Som en annen påpekte: man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Samtidig: skal BARN ofres fordi voksne har så ufattelig sterkt rettsvern? Det er dessverre det som skjer slik situasjonen er i dag.

Ja, så en paranoid mor kan holde barnet sitt unna far fordi hun har fått det for seg at han ikke er snill mot barnet da? Og hvorfor dette gnålet om at mor er snill og far er slem hele tiden? Det er ikke sånn. Det er også mødre som driver med psykisk, fysisk og seksuelle overgrep. Det er faktisk familier der far er en langt bedre og sunnere omsorgsperson enn mor. Bare han slipper til. Og det at du mener at mødre skal overkjøre far, barnevern, politi og rettssystemet og selv styre om far skal ha samvær er ingen god ide i mine øyne, selv om jeg også vet om tilfeller der samvær har vært ren tortur.