Gå til innhold

Undulaten min!


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Undulaten min er 12,5 - snart 13 år.

Vi har hatt henne siden hun bare var et lite egg (vi hadde foreldrene henne) :D

Hun er fullstendig hekta på Pepsi Max, akkurat som "mamma`n" sin. :hoho:

Vet det ikke er så bra for henne, men hvis ikke hun får stuper hun i glasset og forsyner seg selv. :hoho:

Noen bedre?

Eller eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

undulaten min ble hmmm *tenke etter* 10 år gammel. han var tam, elsket å gå/leke på hodet til folk og han kunne "snakke". av og til kalte jeg har "tosken" min, og han koblet det sammen med pappa. tro om det var en far som ikke var glad?

han spiste det vi spiste, prøvde seg på øl en gang - og gjett om fuglen var brisen og skulle vise seg frem! en annen gang prøvde han å lande på kremen i den varme sjokoladen min. da kremen begynte å synke under vekten hans, fløy han vekk - og spredde krem utover hele kjøkkenet. :ler:

ellers var han en snill og god fugl som forsto når jeg var syk eller lei meg og prøvde å trøste meg. gjett om jeg savner han! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undulaten min døde for 3 år siden, men nymfeparakitten min lever på 14'de året, og er mer avhengig av mammaen sin enn noensinne. Når jeg forsvinner ut på badet, flyr den etter, og venter trofast på toppen av dusjkabinettet til jeg er ferdig.

Den vil helst spise ALT det som JEG spiser, men det må jo begrense seg litt. Han er hekta på mais, macaroni, ris, eple, brød ol. Når den vil kose, lander den i fanget mitt og slenger hodet opp ned. "Klø meg"!

Når jeg kommer hjem fra jobb og setter nøkkelen i døra, blir han helt spinnvill. Jeg slipper ham ut, og jeg har fjærpryd på skulderen resten av kvelden.

Hver lørdag, fast rituale: Da får han være med i sengen om morgenen mens jeg ligger og våkner litt/småleser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte dessverre avlive vår undulat Fjodrik i januar da han aldri kom seg etter lungebetennelse. Han var til og med på dyresykehus. Da var han ca. 6,5 år.

Han var veldig tam og pratet og plystret som en foss. Bonzomannen hadde han da vi traff hverandre og Fjodrik la sin elsk på meg når vi flyttet sammen. Når jeg kom hjem fra jobben skulle han bare sitte på skuldren min og hvis jeg gikk ut av huset satt han å skreik etter meg. Så fikk vi marsvinet Rusty og han overtok for meg. Fjodrik var sikker på at han var marsvin og lagde marsvinlyder. Guttene hadde eget rom hvor dørene til begges bur alltid sto oppe. Fjodrik var mere inne i buret til Rusty en i sitt eget. Han spiste marsvinpellets, høy og de sto side om side å spiste av grønnsaksskålen. Dessuten fant marsvinet fort ut at hvis jeg viser tennene mine til Fjodrik blir han helt spinnvill og kurtiserte som bare det. Han flørtet og matet Rusty. Ellers ville han helst sitte på gaffelen når vi spiste slik at han også fikk smake.

Ellers kan jeg nevne at faren min hadde undulat som liten og den elsket å sitte på båndspilleren (slik som de hadde i gamledager, men to store åpne bånd), men så en dag satte han fast beinet i båndet og da ble det leven. Vi som har hatt eller har undulat veit hvordan de bråker hvis de blir sinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...