Gå til innhold

Problemer med min vagina..


Gjest HunterLady

Anbefalte innlegg

Øh, blæren hennes er jo tømt da - siden hun går på do før sex. Er grenser for hvor fort den fylles opp igjen da..

Er ikke TS, men har akkurat samme problem. I tillegg har jeg overaktiv blære. For tida SLITER JEG med sex. Det går i perioder. Nå må jeg på badet 3-4 ganger under en 40minutters session, fordi det er så vondt og ubehagelig når blæren føles overfylt. Og ja, urin hver gang, noen ganger bare et par dråper - hjelper ikke på i det hele tatt, like ubehagelig med sex etterpå - og det er IKKE en begynnende g-pkts-orgasme, da dette kan skje med en gang vi starter.

Noen ganger funker det å gå på badet under sex. De fleste ganger funker det i tre minutter, så blir det like ubehagelig.

Og jeg understreker at dette er et virkelig PROBLEM og IKKE EN G-PKTS-ORGAMSE! (For meg.)

Nei, det er ikke grenser for hvor fort den fylles opp igjen.

Legen min sa at "det er noe du kanskje vokser av deg"... uh. Okei. Ingen forslag til trening av blære, ingen medisiner som kan virke, ingenting. Har noen andre hørt noe annet fra sine leger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære HunterLady! Det er nok ingenting i veien med musen din!! Det du kjenner er en begynnende g-punkts orgasme, og det er IKKE urin det som kommer ut. Det er væske fra noen kjertler som heter Skenes kjertler som ligger langs urinrøret ditt. Har du tømt deg før du har sex, så kommer det ikke urin ut. Væsken som kommer har ulik konsistens fra urin, den er også luktløs. Så kos deg!! Du er kjempe heldig, slipp deg løs og enjoy!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør på Sophie-Ann! Du skal ikke klage, jeg kjenner ingenting under penetrering, og det er ikke så mye man får gjort med det. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør på Sophie-Ann! Du skal ikke klage, jeg kjenner ingenting under penetrering, og det er ikke så mye man får gjort med det. :sukk:

Det slet jeg med når jeg var litt yngre, og det kom rett og slett av at jeg ikke klarte å slappe av og nyte. Jeg var alt for opptatt av orgasme og hvordan jeg så ut osv. Jeg har jobbet masse med dette, og kjenner mye mer i dag. Jeg får ikke vaginalorgasme enda, men har klart 1 gang å komme når jeg brukte fingrene på klitten når vi hadde sex. Så det går ann! Men det tar lang tid og mye trening. Samt at man må være trygg på partneren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slet jeg med når jeg var litt yngre, og det kom rett og slett av at jeg ikke klarte å slappe av og nyte. Jeg var alt for opptatt av orgasme og hvordan jeg så ut osv. Jeg har jobbet masse med dette, og kjenner mye mer i dag. Jeg får ikke vaginalorgasme enda, men har klart 1 gang å komme når jeg brukte fingrene på klitten når vi hadde sex. Så det går ann! Men det tar lang tid og mye trening. Samt at man må være trygg på partneren sin.

Men jeg stresser ikke med noe av det. Har en fantastisk kjæreste jeg er trygg på, og jeg vet han elsker hver lille detalj ved meg. Og orgasme er ikke noe mål. Så kan ikke være det som er årsaken. :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du ikke stresser med det da! Jeg skulle ønske jeg klarte det, men øvelse gjør mester!! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære HunterLady! Det er nok ingenting i veien med musen din!! Det du kjenner er en begynnende g-punkts orgasme, og det er IKKE urin det som kommer ut. Det er væske fra noen kjertler som heter Skenes kjertler som ligger langs urinrøret ditt. Har du tømt deg før du har sex, så kommer det ikke urin ut. Væsken som kommer har ulik konsistens fra urin, den er også luktløs. Så kos deg!! Du er kjempe heldig, slipp deg løs og enjoy!!

Virkelig? Du kan umulig ha lest gjennom hele tråden.

Så forklar dette, da. Det kommer med en gang han penetrer meg. Og du får meg ikke til å tro at jeg er på en begynnende vaginalorgasme fem sekunder etter start.

Og det gjør også vondt. Gjør begynnende vaginalorgasmer vondt, kanskje?

"Har du tømt deg før sex, kommer det ikke urin ut."

Og når jeg tømmer meg før sex - kan jeg få ut en desiliter ny urin etter ti minutter sex. Og en halv desiliter ti minutter etter det igjen.

Så forklar meg, hvordan skal jeg kunne slippe meg løs når jeg VET at der urin og at senga pluss partneren kommer til å bli dynka i det.

Det er ikke vaginalorgasme for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HunterLady

Kan legge til et bilde fra Wikipedia:Urethra

Mitt urinrør er ikke der, men mer i selve skjedegangen. Hjelp. Er sikkert derfor jeg har dette problemet. GU NEXT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Virkelig? Du kan umulig ha lest gjennom hele tråden.

Så forklar dette, da. Det kommer med en gang han penetrer meg. Og du får meg ikke til å tro at jeg er på en begynnende vaginalorgasme fem sekunder etter start.

Og det gjør også vondt. Gjør begynnende vaginalorgasmer vondt, kanskje?

"Har du tømt deg før sex, kommer det ikke urin ut."

Og når jeg tømmer meg før sex - kan jeg få ut en desiliter ny urin etter ti minutter sex. Og en halv desiliter ti minutter etter det igjen.

Så forklar meg, hvordan skal jeg kunne slippe meg løs når jeg VET at der urin og at senga pluss partneren kommer til å bli dynka i det.

Det er ikke vaginalorgasme for alle.

Kanskje du bør oppsøke lege. Det finnes tilstander som gjør at samleie er smertefullt, som f.eks vestibulitt eller vaginisme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Kan legge til et bilde fra Wikipedia:Urethra

Mitt urinrør er ikke der, men mer i selve skjedegangen. Hjelp. Er sikkert derfor jeg har dette problemet. GU NEXT!

Du har urinrøret i skjedegangen? Er du helt sikker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du bør oppsøke lege. Det finnes tilstander som gjør at samleie er smertefullt, som f.eks vestibulitt eller vaginisme.

Ja :) Har prøvd - fikk beskjed om at det bare er sånn. "Noen har overfølsom blære, man må lære seg å leve med det." I tillegg er det veldig, veldig lett å kjenne at det er blæra som er problemet, og ikke skjeden.

Har googlet vestibulitt, og det er ikke det som feiler meg virker det som... Skjedeveggene i seg selv gjør ikke vondt, jeg er trang men fortsatt normalt trang, etc. Og noen stillinger går bra - oppdaget en perfekt en i går, som jeg håper vil funke flere ganger :lur: - og slik er det visst ikke med vestibulitt/vaginisme.

Men jeg skal så klart vurdere det og ta det opp neste gang jeg skal til lege. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HunterLady

Du har urinrøret i skjedegangen? Er du helt sikker på det?

Det ligger ikke i skjeden, men veldig mye nærmere skjeden enn på det bildet der. Ja, jeg er 100% sikker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vikrer ikke enkelt, men jeg har undersøkt litt, og lurer på om du lider av en litt omdiskutert diagnose som kalles "urethral syndrome", og som altså gir bl. a. hyppig vannlatning og smerter under sex, og typisk insignifikante eller ingen funn i urinprøver, samt at fysisk inspeksjon ikke nødvendigvis gir noen funn heller.

Jeg fant en ganske informativ artikkel på medscape, som kanskje kan kaste litt mere lys over saken:

http://emedicine.medscape.com/article/451683-overview#a0199

Denne er ganske teknisk, og inneholder en masse begreber som kan være vanskelige å forstå. Les den, og hvis det er ting som er vanskelige å forstå, så kan jeg godt "oversette", hvis du poster noen spørsmål.

Dette er selvsagt et skudd i blinde, men av de differensialdiagnoser jeg kunne tenke på, virker dette som en mulighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HunterLady

Dette vikrer ikke enkelt, men jeg har undersøkt litt, og lurer på om du lider av en litt omdiskutert diagnose som kalles "urethral syndrome", og som altså gir bl. a. hyppig vannlatning og smerter under sex, og typisk insignifikante eller ingen funn i urinprøver, samt at fysisk inspeksjon ikke nødvendigvis gir noen funn heller.

Jeg fant en ganske informativ artikkel på medscape, som kanskje kan kaste litt mere lys over saken:

http://emedicine.medscape.com/article/451683-overview#a0199

Denne er ganske teknisk, og inneholder en masse begreber som kan være vanskelige å forstå. Les den, og hvis det er ting som er vanskelige å forstå, så kan jeg godt "oversette", hvis du poster noen spørsmål.

Dette er selvsagt et skudd i blinde, men av de differensialdiagnoser jeg kunne tenke på, virker dette som en mulighet...

Hva skal jeg si. Dette var interessant lesing. Og litt skremmende. Var som å lese livshistorien min.

Tusen hjertelig takk for dette, da jeg tror du virkelig er inne på noe.

1 spørsmål.

Hvordan går jeg fram med dette hos lege? De har en tendens til å være meget slurvete og tar veldig lett på ting. Regner med at noe som blir karakterisert som psykosomatisk er noe de iallefall tar lett på.

Og btw: Nå ble jeg livredd for MS altså!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det helt med ro.

Jeg er på nattevakt, og det er litt hektisk her nå, me skal prøve å svare når det roer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg si. Dette var interessant lesing. Og litt skremmende. Var som å lese livshistorien min.

Tusen hjertelig takk for dette, da jeg tror du virkelig er inne på noe.

1 spørsmål.

Hvordan går jeg fram med dette hos lege? De har en tendens til å være meget slurvete og tar veldig lett på ting. Regner med at noe som blir karakterisert som psykosomatisk er noe de iallefall tar lett på.

Og btw: Nå ble jeg livredd for MS altså!!

Samme her!!!! Det må være dette som er problemet mitt også!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Giacomo_P, tusen takk! Dette stemmer på en prikk med mine symptomer også. Spør også om det samme som HunterLady: Hvordan gå fram med dette hos lege? Regner med at fastlegen min ikke har hørt om det - og kanskje ikke tar det seriøst, siden det er noe som er funnet på nettet.

Etter litt søking på lommelegen fant jeg forresten ut at det fins medisiner mot overaktiv blære, som kanskjemuligensherregudjeghåper kan funke mot smerter under sex... Begynner å bli lei av fastleger som, i stedet for å innrømme at de ikke har full oversikt, faktisk sier rett ut at det ikke er noenting gjøre. Dette har også skjedd meg i sammenheng med stadig tilbakevendende soppinfeksjon - fikk høre at det var noe jeg måtte leve med, men litt eksperimentering på egen hånd med hjelp fra internett, og løsningen viste seg å være sinnsykt enkel i mitt tilfelle. Tror jeg skal prøve å skaffe henvisning til urolog (sikkert gynekolog i første omgang) - stoler ikke på fastleger i slike sammenhenger lenger! Nei, de kan ikke ha detaljkunnskap om alt - men da må de for guds skyld henvise videre, og ikke gi inntrykk av at det ikke er noe å gjøre med overhodet.

Takk igjen, Giacomo_P :)

/rant

(TS fra tråden i kropp&helse.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle!

Det er hyggelig når man kan være til hjelp - men jeg må understreke at ingen av dere har fått noen gyldig diagnose, selv om dette ser ut til å passe med de plagene dere har.

Jeg tenkte å gi noen tips om hvordan leger tenker, siden flere har uttrykt usikkerhet rundt hvordan man skal presentere dette.

For det første: Ikke tropp opp på kontoret og si: "Nå har jeg funnet ut hva som feiler meg". Dette vil få de fleste leger til å vrenge ut piggene, og tenke "åh, nei - ikke ENDA en sånn pasient...." Å stille en korrekt diagnose er en ganske komplisert affære, og det er forferdelig mange ting som skal tages med i betraktningen, før man kan begynne å trekke noen konklusjoner. Selv for en erfaren spesialist er feilmarginene tidvis store, spesielt ved lidelser som er så klinisk diffuse som dette. En lege begynner egentlig sine studier når han har avlagt sin embedseksamen. Alt før deter i prinsippet bare forutsetninger, selv om det er mye klinikk i studiet.

Problem nr. 2: Informasjonen du har funnet kommer fr a et nettsted. Det er ingen hemmelighet at de færreste leger ikke er spesielt begeistret for pasienter som har funnet informasjon på nettet, og det er høyst forståelig, eftersom det finnes mye feilaktig informasjon der ute, og den informasjonen som faktisk er korrekt, må også forståes av den som leser den. Det er VELDIG lett å tro at man har funnet løsningen fordi noe ser ut til å passe. Akkurat denne artikkelen kommer fra et velrennomert nettsted. Medscape er en ressurs som svært mange leger og forskere både konsulterer og publiserer i. Ta gjerne en utskrift av den, og gi til legen din (sannsynligheten for at han klikker seg inn på en link, er mindre enn at han leser et tilgjengelig fysisk dokument).

Hvordan presentere problemstillingen? Begynn med å si noe slikt som: Disse plagene har jeg hatt i mange år, og ingen har egentlig funnet ut av det, men det er svært plagsomt for meg. Jeg er blitt tipset om dette. Tror du dette kan være noe å undersôke nærmere? La legen gjøre jobben sin, og ha kontroll over selve prossessen, og vær så tydelig og konkret som mulig i dine svar. Ikke forlang noe - si heller "Jeg tror det kunne være bra for meg å...."

Det du derimot bør forlange, er henvisning til spesialistutredning. Dette kan være vanskelig, hvis legen din ikke er enig. Det kan godt være at han ønsker en urinprøve, og litt blodstatus før han vil skrive en henvisning. Dette bør du gå med på. Når resultatet av disse foreligger, må det gjøres ny vurdering av henvisning. Et mulig scenario, er at du får beskjed om henvisning ikke er nødvendig, fordi alt er normalt. Her er det en delmstressede fastleger som går i baret. Det at prøver og fysiske undersøkelser viser normal anatomi og fysiologi, betyr ikke at smerter eller funksjonstab ikke er til stede. Her slutter egentlig fastlegens kompetanse (det skal du IKKE si....). Det er nå videre henvisning er viktig, og argumentet er som følger: Det er helt riktig at man ikke har funnet noe unormalt, men mine smerter og problemer er ikke borte. Her kan du trekke inn medscape-artikkelen igjen, hvis ikke han har fnyst av den. Hvis han ikke vil skrive henvisning, skal du be om et skriftlig avslag på dette. De færreste leger har lyst til at pasienter skal komme med søksmål mot dem, dersom det kan bevises at de har avslått en henvisning som viste seg å være nødvendig. Derfor pleier de fleste å heller skrive en "overflødig" henvisning enn å signere et avslag.

Når du kommer til spesialist, er det ikke så enkelt å vite hva som skjer. Du vil sannsynligvis bli gjenstand for en rekke undersøkelser, både urin (dyrkning), blod og billeddiagostikk (ultralyd, MR etc.). Har du flaks, møter du en lege som synes det er spennende med noe han ikke har sett før, eller som kjenner til dette, men ikke har hatt konkrete tilfeller, og betrakter dette som en læringsarena (slik en god lege bør). Men husk på at denne diagnosen synes å være temmelig omdiskutert, og hva jeg har sett, er det ingen standardisert behandling (jeg håber jeg tar feil). Det kan selvsagt også hende at det er noe helt annet.

Jeg skal forsøke å sette meg litt nærmere inn i det kliniske billedet og behandlingen i løbet av natten, men jeg er på jobb, og vet ikke om jeg får tid. Post gjerne nye spørsmål, så skal jeg svare efter beste evne når tiden tillader det.

Moralen er: Samarbeid med legen, og vær ydmyg overfor hans kompetanse. Ikke kom med strenge krav og forlangender, men tydeliggjør ditt behov. Det finnes udmerkede leger, og fullstendig udugelige leger. Det er aldri dumt å fá en vurdering fra en annen, hvis fastlegen ikke får til noe. Men ikke tvihold på det denne artikkelen forteller. Det er ikke sikkert at dette er løsningen.

Jeg håber dere finner ut av det, og slipper mere plager fremover.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten: Ikke les dere blå og engstelige på den listen over differensialdiagnoser. Det har liten funksjon, og disse vurderingene er kjempevanskelige. Hvis den listen gjør deg engstelig, så overse den, eller lat som du ikke har lest den.

Man blir ikke friskere av å engste seg for ting som sannsynligvis ikke er realiteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Hei alle!

Det er hyggelig når man kan være til hjelp - men jeg må understreke at ingen av dere har fått noen gyldig diagnose, selv om dette ser ut til å passe med de plagene dere har.

Jeg tenkte å gi noen tips om hvordan leger tenker, siden flere har uttrykt usikkerhet rundt hvordan man skal presentere dette.

For det første: Ikke tropp opp på kontoret og si: "Nå har jeg funnet ut hva som feiler meg". Dette vil få de fleste leger til å vrenge ut piggene, og tenke "åh, nei - ikke ENDA en sånn pasient...." Å stille en korrekt diagnose er en ganske komplisert affære, og det er forferdelig mange ting som skal tages med i betraktningen, før man kan begynne å trekke noen konklusjoner. Selv for en erfaren spesialist er feilmarginene tidvis store, spesielt ved lidelser som er så klinisk diffuse som dette. En lege begynner egentlig sine studier når han har avlagt sin embedseksamen. Alt før deter i prinsippet bare forutsetninger, selv om det er mye klinikk i studiet.

Problem nr. 2: Informasjonen du har funnet kommer fr a et nettsted. Det er ingen hemmelighet at de færreste leger ikke er spesielt begeistret for pasienter som har funnet informasjon på nettet, og det er høyst forståelig, eftersom det finnes mye feilaktig informasjon der ute, og den informasjonen som faktisk er korrekt, må også forståes av den som leser den. Det er VELDIG lett å tro at man har funnet løsningen fordi noe ser ut til å passe. Akkurat denne artikkelen kommer fra et velrennomert nettsted. Medscape er en ressurs som svært mange leger og forskere både konsulterer og publiserer i. Ta gjerne en utskrift av den, og gi til legen din (sannsynligheten for at han klikker seg inn på en link, er mindre enn at han leser et tilgjengelig fysisk dokument).

Hvordan presentere problemstillingen? Begynn med å si noe slikt som: Disse plagene har jeg hatt i mange år, og ingen har egentlig funnet ut av det, men det er svært plagsomt for meg. Jeg er blitt tipset om dette. Tror du dette kan være noe å undersôke nærmere? La legen gjøre jobben sin, og ha kontroll over selve prossessen, og vær så tydelig og konkret som mulig i dine svar. Ikke forlang noe - si heller "Jeg tror det kunne være bra for meg å...."

Det du derimot bør forlange, er henvisning til spesialistutredning. Dette kan være vanskelig, hvis legen din ikke er enig. Det kan godt være at han ønsker en urinprøve, og litt blodstatus før han vil skrive en henvisning. Dette bør du gå med på. Når resultatet av disse foreligger, må det gjøres ny vurdering av henvisning. Et mulig scenario, er at du får beskjed om henvisning ikke er nødvendig, fordi alt er normalt. Her er det en delmstressede fastleger som går i baret. Det at prøver og fysiske undersøkelser viser normal anatomi og fysiologi, betyr ikke at smerter eller funksjonstab ikke er til stede. Her slutter egentlig fastlegens kompetanse (det skal du IKKE si....). Det er nå videre henvisning er viktig, og argumentet er som følger: Det er helt riktig at man ikke har funnet noe unormalt, men mine smerter og problemer er ikke borte. Her kan du trekke inn medscape-artikkelen igjen, hvis ikke han har fnyst av den. Hvis han ikke vil skrive henvisning, skal du be om et skriftlig avslag på dette. De færreste leger har lyst til at pasienter skal komme med søksmål mot dem, dersom det kan bevises at de har avslått en henvisning som viste seg å være nødvendig. Derfor pleier de fleste å heller skrive en "overflødig" henvisning enn å signere et avslag.

Når du kommer til spesialist, er det ikke så enkelt å vite hva som skjer. Du vil sannsynligvis bli gjenstand for en rekke undersøkelser, både urin (dyrkning), blod og billeddiagostikk (ultralyd, MR etc.). Har du flaks, møter du en lege som synes det er spennende med noe han ikke har sett før, eller som kjenner til dette, men ikke har hatt konkrete tilfeller, og betrakter dette som en læringsarena (slik en god lege bør). Men husk på at denne diagnosen synes å være temmelig omdiskutert, og hva jeg har sett, er det ingen standardisert behandling (jeg håber jeg tar feil). Det kan selvsagt også hende at det er noe helt annet.

Jeg skal forsøke å sette meg litt nærmere inn i det kliniske billedet og behandlingen i løbet av natten, men jeg er på jobb, og vet ikke om jeg får tid. Post gjerne nye spørsmål, så skal jeg svare efter beste evne når tiden tillader det.

Moralen er: Samarbeid med legen, og vær ydmyg overfor hans kompetanse. Ikke kom med strenge krav og forlangender, men tydeliggjør ditt behov. Det finnes udmerkede leger, og fullstendig udugelige leger. Det er aldri dumt å fá en vurdering fra en annen, hvis fastlegen ikke får til noe. Men ikke tvihold på det denne artikkelen forteller. Det er ikke sikkert at dette er løsningen.

Jeg håber dere finner ut av det, og slipper mere plager fremover.

Lykke til!

Fabelaktig lynkurs i hvordan manipulere leger til å faktisk høre på en! :klapper:

Takk skal du ha, jeg skal ha dette i bakhodet om jeg tyr til offentlige leger igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...