Libya protesterer

[Gjest Gjest]

Både opprørere og personer som sympatiserte med Gaddafi ble drept de første dagene av opprøret. Amnesty mener at 100-110 ble drept i Benghazi. For oss som bor i fredelige Norge er det et høyt antall drepte, men det var ikke en massakre eller et folkemord. Det var starten på en borgerkrig, og personer på begge sider ble drept. Til sammenligning ble rundt 800 000 drept under folkemordet i Rawanda. Der ble ikke folk drept fordi de gjorde opprør, eller fordi de startet en borgerkrig, men fordi de tilhørte en annen folkegruppe. Det er en stor forskjell. Det er ikke helt uvanlig at mange menneskeliv går tapt ved opprør. For eksempel har rundt 98 mennesker blitt drept i opprør i Karachi i Pakistan de siste 4 dagene. Burde Nato bombet Pakistan også? Jeg synes ikke det.

[Gjest Vampen]

Både opprørere og personer som sympatiserte med Gaddafi ble drept de første dagene av opprøret. Amnesty mener at 100-110 ble drept i Benghazi. For oss som bor i fredelige Norge er det et høyt antall drepte, men det var ikke en massakre eller et folkemord. Det var starten på en borgerkrig, og personer på begge sider ble drept. Til sammenligning ble rundt 800 000 drept under folkemordet i Rawanda. Der ble ikke folk drept fordi de gjorde opprør, eller fordi de startet en borgerkrig, men fordi de tilhørte en annen folkegruppe. Det er en stor forskjell. Det er ikke helt uvanlig at mange menneskeliv går tapt ved opprør. For eksempel har rundt 98 mennesker blitt drept i opprør i Karachi i Pakistan de siste 4 dagene. Burde Nato bombet Pakistan også? Jeg synes ikke det.

Tallene dine er BS! 100-110 er færre enn de som ble drept de 4 første dagene alene. HRW melder f. eks 223 døde i løpet av 4 dager, og det er bare de tallene de har fått bekreftet fra noen sykehus. De oppgir at det er flere sykehus de ikke har fått kontakt med. Andre kilder oppgir rundt 100 døde bare 19 februar. Dette er snakk om de aller første dagene, de fleste kilder begynner etter det å komme opp i flere tusen døde. Jeg har også trålet sidene til Amnesty, alt de har om Libya tilbake til 2010, og jeg kan ikke finne noe som bekrefter din påstand om at de regner rundt 100 drept i Benghazi. Derimot finner jeg mange rapporter som bekrefter det opprørerne påstår, udiskriminerende angrep på byer fra Gaddafis menn (spesielt Misrata i vest, hvor Amnesty heller ikke er veldig fornøyd med Gaddafis bruk av landeminer), opprørere som finnes bakbundet og henrettet, at Gaddafi står bak rakettangrep på sivile i Misrata, forsvinninger, de omtaler arrestordren på Gaddafi som et skritt mot rettferdighet og skriver til og med "Amnesty International’s research in Libya since February points to the commission of possible crimes against humanity and war crimes.

A wave of killings and enforced disappearances of any suspected critics of the government began in February this year when anti-Gaddafi protests began in Benghazi following mass protests that erupted across the Middle East and North Africa.".

Jeg kan fortsette, men jeg tror du tar poenget? Om du skal hevde Gaddafis uskyld er ikke Amnesty rette organisasjon å gjemme seg bak. Deres største innsigelse mot vesten i denne saken ser ut til å være at ingen gjør noe med situasjonen i Syria.

Og ja, tallene fra Rwanda er i seg selv et argument for hvorfor verden måtte gjøre noe i Libya. I Rwanda ble tallene på drepte så høye fordi ingen gjorde en skitt for å¨stoppe det som var i gang, med unntak av å hente ut vestlige borgere fra landet. Resultatet ble et forferdelig folkemord som verden bør skamme seg over å ha tillatt. Det samme kan sies om Srebenica. Er det det du ønsker for det libyske folket? At verden burde ha tatt sjansen på å tillate et nytt Rwanda fremfor å svare på deres rop om hjelp? Isåfall foreslår jeg at du slutter å late som du bryr seg om libyere. Støtten til en som ønsker dem flere år med undertykkende regime fremfor frihet og/eller sjansen for å bli et nytt Rwanda eller Srebenica, er neppe en støtte de verken har godt av eller ønsker seg.

[Gjest Gjest]

Amnesty estimates that some 100-110 people were killed in Benghazi and 59-64 in Baida, though it warns that some of the dead may have been government supporters.

http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/patrick-cockburn-dont-believe-everything-you-see-and-read-about-gaddafi-2302830.html

[Gjest Vampen]

Amnesty estimates that some 100-110 people were killed in Benghazi and 59-64 in Baida, though it warns that some of the dead may have been government supporters.

http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/patrick-cockburn-dont-believe-everything-you-see-and-read-about-gaddafi-2302830.html

Haha, en "comment", det er "beviset" ditt på at det ikke er så mange drepte i Libya? Tuller du? Hvor er linken direkte til Amnesty? En annen ting, hvorfor sier ikke artikkelen din noe om hvor stort tidsperspektiv det er på antall døde? 1 dag? 2 dager? 10 dager? 30 dager? Det ser ut som om dette er de første dagene, hvor mange dager? Og hvorfor er bare to byer nevnt, Benghazi og Al Bayda? Hva med byer som Ajdabiya, Zawiya, Derna, Tripoli og, ikke minst, Misrata? Benghazi er en dårlig målestokk, for til tross for at det er der opprøret startet, så er også det den byen hvor folket raskt fikk kontroll og som har hatt en ganske unik beskyttelse siden. Om man skal ha et realistisk bilde av ødeleggelsene til Gaddafis styrker, så er det først og fremst byene Misrata og Zawiya som er interessante. Benghazi har vært heldig, Misrata og Zawiya har blitt hamret av Gaddafis styrker siden starten. Ikke minst fordi begge disse byene faktisk ligger i vest, Zawiya grenser til Tripoli. De er ikke bare nærmere Tripoli i forhold til forsyninger og mulighet til å sende ut styrker, de har også vært strategisk viktige å knuse mtp å holde Tripoli, som i alle henseender er Gaddafis viktigste by. Faller Tripoli er han ferdig. At en seriøs artikkel som skal se på dødsfall og situasjonen i Libya ikke tar med disse to byene, annet enn å nevne at det er bekreftet at Gaddafis styrker hamrer løs på Misrata, er latterlig. Ikke minst fordi det er viktig at to byer såpass langt vest i utgangspunktet sluttet seg til opprøret såpass tidlig (om man kjenner litt til Libya, så vet man nemlig at de opprørske og motstanden mot Gaddafi tidligere først og fremst har begrenset seg til øst), og fordi de ligger for langt vest til at opprørerne har hatt særlig mulighet til å beskytte eller kjempe om byene. Byene i vest er også interessante fordi de er mer avskåret fra resten av verden. I Benghazi kan man benytte seg av grensen til Egypt for å få inn forsyninger skadde ut ect., grensen til Tunisia er en helt annen sak. Det er ikke befolkningen i Benghazi som lider mest i Libya. De hadde det tøft i starten, men de store ofrene i denne krigen er befolkning i Zawiyah og Misrata. Det er også grunnen til at majoriteten av meldinger som kommer ut av Libya i dag dreier seg om Misrata, i tillegg til situasjonen ved fronten. Slik har det vært lenge. Misrata, ikke Benghazi som sansynligvis er det tryggeste stedet i Libya for øyeblikket.

Men tilbake til tallene dine, la oss ta utgangspunkt i at tallene er for de første dagene, iom at man fikk kontroll over Benghazi i løpet av en drøy uke. Hva hadde du gjort om du hørte at 100-110 ubevæpna demonstranter var drept av politiet i Trondheim i løpet av noen få dager? Meldingene om dødsfall, bruk av skarp ammo og kamper tikket inn time etter time. I tillegg begynner det å komme meldinger om at det i samme tidsrom er nesten 70 døde i Stavanger. I Oslo, hovedstaden, innføres det en hard crackdown og det begynner å komme meldinger om at Drammen er åsted for harde kamper, av den type som mer eller mindre jevner byen med jorden. Telefonlinjene kuttes med jevne mellomrom, så du har ingen mulighet til å orientere deg ordentlig. Det begynner å gå tomt for det meste i butikkene, noe som kanskje er like greit, iom at du uansett ikke får penger ut av kontoen din. På toppen av det hele begynner det å gå rykter om leiesoldater som inntar forskjellige byer. Kvinner rundt deg er livredde for historier om voldtekt, sover med kniv under puta og tør knapt nok ikke å gå ut. Verden forøvrig vet ikke noe særlig om hva som skjer, for pressen nektes adgang til landet. Sykehusene i mange byer begynner å sende ut signaler om at de begynner å gå tom for alt fra blod til medisiner, plass og utstyr. Snart bryter det også ut kamper i Tønsberg, byen er fullstendig avskråret fra resten av landet. Styrker lojale til Stoltenberg fyrer raketter mot byen, legger landeminer rundt omkring og folk regelrett sitter fast i en by som er under angrep og tom for det meste, inkludert strøm og vann. Man har liten mulighet til å få kontakt med venner og familie der, men man vet at det skytes udiskriminerende med raketter på boliglag, sykehus og alt annet. Så, etter en uke, meldinger om at Stoltenbergs styrker er kastet ut av Trondheim og at byen sakte, men sikkert, begynner å roe seg. Denne roen varer ikke lenge, for like etter kommer meldingen om at Stoltenbergs tropper har startet et stort fremrykk, byer som hadde klart å frigjøre seg faller som fluer på vei mot Trondheim. Meldingene som kommer fra Oslo er helt forferdelige, de forteller om lik og skadde som hentes av utsendinger fra regimet, uten at noen vet hvorfor, medisinsk personell som angripes, og folk som drepes og trues daglig. Meldinger om harde kamper mellom Oslo og Trondheim blir en rutine. Det har blitt helt stille fra Drammen nå, man vet ikke engang om det er noe igjen av byen. Så, etterhvert som de stadig rykker nærmere Trondheim, går Stoltenberg ut på tv og holder en tale hvor han lover å renske Trondheim gate for gate, hus for hus, rom for rom. Avkommet hans lover å kjempe til siste mann, og lover elver av blod, lang krig, grusom hevn og fandens oldemor. Det begynner også å gå rykter om at Stoltenberg har brukt fly mot befolkningen i Oslo. I Trondheim vet man ikke hva som skjer, iom at det meste av nett er nede, men man får høre at piloter har rømt til Malta og landet utenfor byen fordi de har hatt ordre om å gå til angrep på byen. Litt senere står styrkene til Stoltenberg i utkanten av byen og skyter med tunge våpen på byen. Trønderne gjør det de kan for å hindre dem å komme ordentlig inn i byen og klarer sakte, men sikkert, å presse dem tilbake, slik at de befinner seg rett utenfor byen. Trondheim er viktig, fordi det er en av de få byene som kan måle seg med Oslo i størrelse, og fordi det var helt alt startet. Faller byen kommer Stoltenberg til å få full kontroll over hele landet i løpet av kort tid, og alle frykter hva det vil innebære av hevn og sansksjoner mot en by som allerede har fått gjennomgå mye i løpet av de siste 40 årene. Selv om man nå har klart å presse styrkene ut av byen, så vet man også at det bare er et spørsmål om tid før byen faller. Man har ikke våpen, personell eller erfaring til å holde Stoltenbergs styrker ute lenge. Alle er livredde for hva som vil skje da, og byen er mer eller mindre badet i et tykt lag av frykt.

Dette er bare en liten del av det kaoset og helvete som hersket i Libya de første dagene. Om dette hadde vært Norge, når hadde du begynt å bli redd? Når hadde du begynt å tenke tanken om at noen snart må gjøre noe for å hjelpe? Hva hadde du gjort? Når hadde du begynte å tigge verden om at de må stå sammen med oss og sørge for at Stoltenberg ikke går amok? Eller hadde du lent deg tilbake og sagt, "Jaja, 800 000 i Rwanda, så dette er da ikke noe pes..". Av en eller annen grunn tviler jeg på det siste..

[Gjest Gjest]

Det vesentlige her er ikke om det var 100 døde eller 223 døde i Benghazi. Det vesentlige er at dette var starten på en borgerkrig med drepte på begge sider. Det ligger filmer på You Tube som viser drap begått av opprørerne også. Det er ikke bare en skurk i denne konflikten.

Hvis et voldelig opprør mot norges regjering brøt ut i Norge, ville jeg frarådet min familie og mine venner å delta. Og jeg hadde ikke ønsket at NATO skulle bombet Norge.

Jeg har ingen tro på at et land kan bombes til fred, frihet og demokrati. Det er en langvarig prosess som først og fremst må skje politisk, evt. med hjelp av en fredsbevarende styrke og utenlandske observatører. Jeg mener absolutt at det burde legges internasjonalt press på Gaddafi for å få gjennomført reformer og demokratiske valg, det er måten det blir gjort på, med bombing og drap, som jeg er motstander av.

[Gjest Vampen]

Det vesentlige her er ikke om det var 100 døde eller 223 døde i Benghazi. Det vesentlige er at dette var starten på en borgerkrig med drepte på begge sider. Det ligger filmer på You Tube som viser drap begått av opprørerne også. Det er ikke bare en skurk i denne konflikten.

Hvis et voldelig opprør mot norges regjering brøt ut i Norge, ville jeg frarådet min familie og mine venner å delta. Og jeg hadde ikke ønsket at NATO skulle bombet Norge.

Jeg har ingen tro på at et land kan bombes til fred, frihet og demokrati. Det er en langvarig prosess som først og fremst må skje politisk, evt. med hjelp av en fredsbevarende styrke og utenlandske observatører. Jeg mener absolutt at det burde legges internasjonalt press på Gaddafi for å få gjennomført reformer og demokratiske valg, det er måten det blir gjort på, med bombing og drap, som jeg er motstander av.

Det finnes også mye dokumentasjon på at opprørerne har jobbet hardt for å gå over til å fengsle soldater fra Gaddafis styrker. Det er til og med rapporter og filmer som viser at disse behandles bra. Årsaken er enkel, mens Gaddafi driter i hva verden syntes, så har opprørerne alt å vinne på å gjøre ting riktig. De har derfor blitt gode på å dokumentere og spille etter etablerte regler. Et annet moment er at det kommer en dag etter alt dette. I det Libya som opprørerne slåss for, så er det ikke bare Gaddafi og hans nærmeste de ønsker å se stilt for retten. Det kommer også med all sansynlighet til å bli et oppgjør med alle som har utført faenskap i Gaddafis navn de siste 41 årene, i tillegg til de som har gjort det under krigen. Mange av disse har operert i det skjulte, folk flest vet ikke hvem de er. Man er derfor avhengig av å få de med kjennskap til regimet til å snakke. Døde menn snakker ikke. Fanger er derfor verdt langt mer levende enn døde for opprørerne. For Gaddafi er det vel heller motsatt, drep dem og gjem dem. Det er han god på.

Nok en gang, ikke se deg blind på Benghazi. Benghazi er bare en brikke, ikke hele bildet. Det som var starten på det vi ser i dag er ikke hvor mange døde det var i Benghazi den første uka, men at Gaddafis styrker slo knallhardt ned på byer i hele landet. Har du sett bilder fra Zawiya eller Misrata? Byene ligger lenger vest enn opprørerne har kommet seg, så de eneste med tunge nok våpen til å gjøre så stor skade er Gaddafis menn. Det som er situasjonen i disse to byene kunne raskt ha blitt situasjonen i mange flere byer, og DET er poenget. Benghazi klarte seg relativt bra, men uten at de franske flyene dukket opp når det gjorde, så hadde det vært et spørsmål om tid før landets nest størtste by hadde lidd samme skjebne som Misrata. Og flere byer med den. Og da hadde dødstallene også blitt veldig mye høyere mye raskere. Saken her var altså først og fremst å forhindre det som kunne ha utviklet seg til å bli en gjentakelse av ting verden ikke har klart å forhindre tidligere. Og jeg er ikke et sekund i tvil om at til tross for at alle dødsfall er triste, så hadde tallene på døde vært langt høyere om Gaddafi fikk styre i vei og knuse opprøret.

Poeng nummer 2 som du ikke har fått med deg er at dette var ikke et voldelig opprør. Det var en demonstrasjon, for å protestere mot massearrester av f. eks journalister, advokater, dommere, menneskerettighetsforkjempere ect. i kjølevannet av demonstrasjonene i Egypt og Tunisia. I tillegg var det en protest mot stigende matvarepriser, boligkrise, høy arbeidsledighet, elendig helsevesen, byråkrati osv. Det BLE voldelig fordi Gaddafis regime ikke engang tåler at folk demonstrer (vi snakke rom et land med samvittighetsfanger som har sonet et par år i fengsel for å ha PLANLAGT en fredelig demonstrasjon) og gjorde den erkefeilen at de begynte å skyte på folk. DET tente lunta. Folk som ikke hadde noen planer om å ta del i noe så risky som demonstrasjoner, ble sinte nok til å ta til gatene. Hadde ikke Gaddafis styrker innført volden ved å ta frem skarp ammo fra dag 1, så hadde dette aldri i verden blitt så stort. Etter 41 år med Gaddafi er libyerne flinke til å snu det blinde øyet til og la seg kue for å slippe bråk. De har tross alt blitt hamret ned i 41 år. Det som skulle til for å vekke dem var blod og Gaddafi var dum nok til å gi dem nettopp det. Folk nådde det punktet hvor de var så lei at de sluttet å være redd. Ikke bare i Benghazi, men i andre byer også. Til og med i vest. Og når Benghazi klarte å fri seg, så våknet det som inntil da hadde virket som en ganske umulig drøm om et Libya uten Gaddafi for fullt og ballen begynte å rulle. Det Gaddafi burde ha gjort var å la folk demonstrere til de ble lei, gjøre noen endringer for å blidgjøre folk (f. eks ved å pøse noen av de enorme summene penger han sitter på inn i sosiale reformer, boligbygging og opprusting) og la stormen blåse over av seg selv. Da hadde sansynligvis dette aldri utviklet seg. For i Libya, i motsetning til i Egypt, så har man ikke et sterkt militære som kan ta folkets side. Å ty til vold mot ubevæpna demonstranter (Ja, ubevæpna, de hadde ikke tilgang på våpen før byen fallt), var en helt horribel feil fra regimets side. Det er der du bør legge fordømmelsen.Og jeg håper virkelige at nordmenn reiser seg den dagen vår regjering begynner å skyte på folk som bruker sin rett til å demonstrere.

Jeg har ingen tro på at et land kan bombes til fred, frihet og demokrati. Det er en langvarig prosess som først og fremst må skje politisk, evt. med hjelp av en fredsbevarende styrke og utenlandske observatører. Jeg mener absolutt at det burde legges internasjonalt press på Gaddafi for å få gjennomført reformer og demokratiske valg, det er måten det blir gjort på, med bombing og drap, som jeg er motstander av.

Denne delen er med all respekt å melde, bare svada. Kan du peke på 1 ting i historien eller nå, som tyder på at Gaddafi er en mann som det nytter å snakke og forhandle ihjel? I hvilken virkelighet tror du Gaddafi hadde tillatt fredsbevarende strker og observatører? Vi snakker om regimet som i 41 år har jobbet hardt for å gjøre landet til en av verdens mest lukka land. Det er en grunn til at du hørte svært lite om hva som skjer i Libya frem til dette. Reformer og demokratiske valg.. Hvordan foreslår du at man steller i stand det når landets enerådige hersker i det ene øyeblikket påstår at han ikke har makt og i det neste sier at de som ikke elsker ham ikke fortjener å leve? Gaddafi ser ikke på seg selv som en politisk autoritet, han ser på seg selv som en eneveldig hersker. Den eneste reformen han vil akseptere er den han selv innførte for sånn ca 40 år siden. Om du vil vite mer om hans politiske ideer, så får du lese den lille grønne boka hans. Det er i hans øyne det neste rette. Å innføre et vestlig demokrati, med med reformer og valg hadde hatt en snøballs sjanse i helvete. Det ser man fortsatt, ved at regimet fortsatt nekter alle løsninger som betyr endring i stilling for Gaddafi. Hvis du virkelig tror at noe av det du skisserer hadde hatt en sjanse, så har du ikke fulgt særlig med på Gaddafi. Jeg er i teorien enig om at bombing er en uting, men både krig og bombing er i noen tilfeller et nødvendig onde. Dette er en av dem. Dessverre. For ingen ting hadde gjort MEG mer glad enn om det gikk an å snakke, forhandle og presse Gaddafi til fornuft, demokrati, valg og frihet for det libyske folk. Libyere er jo tross alt ikke en ansiktsløs masse for min del, men familie og venner. Så tro meg, en løsning som hadde spart liv hadde vært fantastisk i mine øyne. Men all historie, viten, kunnskap og erfaring med Gaddafi tilsier at det er umulig.

[Gjest Gjest]

Opprørerne i Libya har plyndret sykehus, brent ned boliger og begått overgrep mot sivile, ifølge organisasjonen Human Rights Watch. Menneskerettsorganisasjonen opplyser at den selv har vært vitne til noen av disse forbrytelsene.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/libyske-opproerere-innroemmer-overgrep-3538203.html

[Mann 42]

Hvis et voldelig opprør mot norges regjering brøt ut i Norge, ville jeg frarådet min familie og mine venner å delta. Og jeg hadde ikke ønsket at NATO skulle bombet Norge.

Que?

Hvorfor skulle vi få voldelige opprør i Norge? Hva er det du prater om? Vi er et demokrati. Vi har ikke voldelige opprør, vi har opphissede debatter og frie valg.

[Gjest Vampen]

Opprørerne i Libya har plyndret sykehus, brent ned boliger og begått overgrep mot sivile, ifølge organisasjonen Human Rights Watch. Menneskerettsorganisasjonen opplyser at den selv har vært vitne til noen av disse forbrytelsene.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/libyske-opproerere-innroemmer-overgrep-3538203.html

"Opprørslederen El-Moktar Firnana, som har kommandoen i det aktuelle området, har innrømmet at noen overgrep har funnet sted og at flere opprørssoldater er blitt straffet for forholdene.". Ja? Dette underbygger faktisk det jeg skrev om at de jobber for å holde orden i rekkene. Dette er i det store og det hele snakk om folk uten eller med minimal militær trening. Noen driter seg ut og lar hevnlyst løpe av med seg. Det viktigste her er faktisk at de med kommandoen følger med på det og straffer de som begår slike avskyligheter. Tror du Gaddafi straffer sine soldater for overgrep mot befolkningen? I doubt it.

[AnonymBruker]

Alle i Libya vil ha det slik det var før 1969 naturligvis, og det vil Norge og USA være behjelpelige med på å ordne.

[Gjest Gjest]

Ghadaffi taler til den arabiske liga. Mulig den senere tids hendelser har gitt dem et og annet å tenke på.

Det gamle diktet "10 little indians" faller meg av en eller annen grunn i hu..

Tror dere forresten vi får se hengningen av Ghadaffi på youtube også? Det er det nok mange som gleder seg til.

[Gjest Gjest]

Alle i Libya vil ha det slik det var før 1969 naturligvis, og det vil Norge og USA være behjelpelige med på å ordne.

Libyere som bor i øst vil kanskje ønske seg tilbake til perioden 1951-1969 da kong Idris hadde makten? Det var en periode da stammene i øst ble prioritert fremfor stammene i vest. Opprørerne bruker flagget fra den perioden. Tror ikke libyere som bor i vest har den samme drømmen. Gaddafi har jo prioritert Vest-Libya fremfor Øst-Libya. Tror nok at de fleste som bor i vest synes Gaddafi er et bedre alternativ enn NTC.

[Gjest Gjest]

Ghadaffi taler til den arabiske liga. Mulig den senere tids hendelser har gitt dem et og annet å tenke på.

Det gamle diktet "10 little indians" faller meg av en eller annen grunn i hu..

Gaddafi er ingen god taler, men han har faktisk rett i en del av det han sier. Mange av de arabiske lederne lo av han da han advarte dem mot både USA og andre arabiske land. De skulle bare visst hva som kom til å skje i 2011, da hadde de nok ikke ledd.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare i Tripoli det libyske folk demonsterer for å støtte Gaddafi. I går var det en stor demonstrasjon i Zawiyah. Der demonstrerte mer enn 10.000 mot NATO og opprørerne. Også i Zlitan og Ajilat har det vært store demonstrasjoner de siste dagene.

http://edition.cnn.com/2011/WORLD/africa/07/16/libya.unrest/

Forstår ikke NATO at store deler av det libyske folk ikke ønsker å bytte ut Gaddafi med opprørerne?

[Elanio]

Forstår ikke NATO at store deler av det libyske folk ikke ønsker å bytte ut Gaddafi med opprørerne?

Jeg tror ikke NATO er opptatt av hva store deler av det libyske folk mener.

Når NATO gikk til aksjon i Libya var det like grove overgrep i Elfensbenskysten, men de har lite olje.

[Mann 42]

Jeg tror ikke man skal ha noen større forventninger til det som nå skjer i Libya. Det kommer til å bli mye verre, før det evt blir bedre. Man kan ikke forvente at et folk som har levd under diktatur, og som rister det av seg (om de nå klarer det) skal opprette et rettighetsbasert, lovstyrt samfunn over natta. Når Gadaffi faller, så kommer det til å bli starten på en lang periode med ulvenetter, ikke slutten på den.

Håper jeg tar feil, men jeg tviler på det.

Og jeg håper at det internasjonale samfunnet vil være villig og i stand til å yte det libyske folket hjelp og støtte i overgangsperioden.

Aner ikke hvordan det kommer til å gå. Det er et gammalt klanssystem som Gadaffi aldri gjorde noe for å komme til livs. I stedet spilte han på det. Og han var visst noe av en virtuos. Det har aldri vært noe egentlig styre ved lov i landet. Det har vært styrt av dekret og den sterkestes rett. Og nå er det altså i krig, begge parter er desperate etter å gå av med seieren, og alle som kan holde et våpen, får trykt et i hendene og blir bedt om å slåss. Så i dag slåss de for Gadaffi eller for opprørerne. Hva kommer de til å slåss for i morgen? Dette landet er en kruttønne, og jeg er ikke så sikker på at Gadaffi er lunta. Det hjelper nok ikke nevneverdig å slukke HAM.