Gått i dvale

[Steinar40]

Du har ikke kastet bort tiden da, siden du ble skilt, og du har jo vurdert de som har vist interesse for deg.

Jeg har vært i dvale i 3 år og har såvidt våknet nå, men hverken på utkikk etter noen eller i heletatt vurderer det som kommer forbi. Falt for en gjorde jeg også for en stund siden, men fant ut at det var sikkert et behov for trøst og nærhet som dukket opp, og hadde ikke lyst engang å prøve, og lot det bare seile forbi. Skylappene er fortsatt ikke fjernet. Jeg vil ikke ha exen tilbake heller, og dette fallet tidligere gjorde til at jeg ble ferdig med han for godt.

Tenker som så at når jeg er klar for det så skjer det vel, i mellomtiden er det greitt å konsentrere seg om å gi mest mulig omsorg og trygghet til sønnen min. Så får tiden gå...

Jeg kan godt forstå at folk med mindreårige barn går i dvale.

I beste fall er et nytt parforhold et sjansespill. Man skal da være rimelig sikker på at den nye parten er en solid person før man drar egne barn inn i noe sånt.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg går også fort i dvale når jeg er singel.

Føler jo at jeg alltids er åpen for å møte den rette selv om jeg ikke aktivt er på utkikk, samtidig så tror jeg at jeg i perioder er i en så dyp dvale at selveste Drømmemannen kunne gått under radaren min.

Jeg vet jeg har sånne perioder, for jeg har også kjent det motsatte. Slik som nå, etter å ha blitt ferdig med brudd og en slags sølibatfase så har jeg gått inn i abstinensfasen hvor jeg har en liten crush på ti menn samtidig - når det normalt sett går tre år mellom hver gang jeg har romantisk interesse for bare en.

En annen ting som er typisk er at hvis jeg er litt på flørtern med en så dukker det opp tre interessante menn til med en gang. Dette er jo ikke fordi tilfeldighetene kaster ørten fantastiske menn på meg samtidig, det må være noe som ligger i meg også tenker jeg. En "evne" til å falle fortere?

Nå er det ikke nødvendigvis en gave å falle for gud og hvermann, samtidig så vil jeg heller være litt over-amorøs som nå (og selvsagt likevel bruke fornuft og la noen flyktige sommerfugler i magen bare være det i de fleste tilfeller) enn å aldri falle for noen som helst.

Frykter jo litt at når jeg er i dvale så mister jeg nesten fullstendig evnen til å bli interessert i noen, sånn at jeg kan ende opp med å avvise noen som hadde vært fantastiske for meg fordi jeg ikke klarte å se for meg et "oss" der og da, klarte ikke å se på han på den måten eller hadde ikke noe lyst i meg til å prøve.

Kanskje det er litt som kåthet, mye vil gjerne ha mer, imens er man lenge nok i sølibat så blir man ikke lysten på like mange? Jeg ser iallefall for meg at hvis man vil ha noen, så er det en idé å få ballen til å rulle på et vis. Ga dette mening for deg, ts?

Bare ikke spør meg hvordan! Og det er jo heller ikke lett å finne motivasjon til å kaste seg uti slike prosjekter når man har det greit i dvalen. Samtidig er det jo nettopp det at man blir noe apatisk som er "farlig" med en dvale og burde være litt motivasjon i seg selv til å tenke på å aktivt gjøre noe med det.

[Karry]

Cuntzilla, du setter utrolig godt ord på det hele! Det er akkurat sånn! Jeg tror også at når jeg er langt nok nede i dvale, så ser jeg heller ikke behovet for å komme ut av den. Men det er en nokså ny situasjon, har ikke vært der på 15 år. Så jeg tror jeg skal ta meg selv litt i nakken, komme meg litt ut og flørte, ikke nødvendigvis være så seriøs i det hele. Tror veldig på det du sier om å være avskrudd eller påskrudd, at det ligger i en selv og som du sier medfører plutselig mye oppmerksomhet eller absolutt ingen.

Men jeg tror jeg har trengt å være helt inne i meg og mitt en stund, innser bare at det kun er meg som kan løfte meg ut.

[Gjest MorAase]

Å være i dvale og å velge å være det resten av livet. Hva er galt med det? En får jo da tid til så utrolige mye mer nyttige ting

[Gjest Cuntzilla]

Å være i dvale og å velge å være det resten av livet. Hva er galt med det? En får jo da tid til så utrolige mye mer nyttige ting

Hva da, sudoku?

[Gjest MorAase]

Forskning og utvikling. Samtaler. Tid til å øke sitt kunnskapsnivå.

[Steinar40]

Forskning og utvikling. Samtaler. Tid til å øke sitt kunnskapsnivå.

Hva som er meningsfullt for den enkelte vil være mer eller mindre individuelt.

For de som er interesserte i å få egne barn så vil et parforhold være det mest meningsfulle i deres verden.

Men for en som allerede har fått barn, eller som ikke vil ha egne barn, så mister et parforhold mye av sin mening.

[Fønix]

Men for en som allerede har fått barn, eller som ikke vil ha egne barn, så mister et parforhold mye av sin mening.

Nå driver du bare og gjetter, ikke sant?

[Steinar40]

Nå driver du bare og gjetter, ikke sant?

Gjetter?

Det er ren logikk min godeste Watson

Samme åssen du snur og vender på det så er hovedpoenget med et parforhold å reprodusere seg og få ungene flygeklare ut av redet.

Hvis da en person ikke ønsker (flere) barn, har tak over hodet og holder ikke på å sulte ihjel etc. - hva er da egentlig igjen?

Stort sett alle problemene kanskje?

[Fønix]

Gjetter?

Det er ren logikk min godeste Watson

Samme åssen du snur og vender på det så er hovedpoenget med et parforhold å reprodusere seg og få ungene flygeklare ut av redet.

Hvis da en person ikke ønsker (flere) barn, har tak over hodet og holder ikke på å sulte ihjel etc. - hva er da egentlig igjen?

Stort sett alle problemene kanskje?

Sier du det? Den logikkgreia virker interessant. Den kunne jeg tenkt meg å lære litt mer om.

Selv bruker jeg ofte et litt snodig fenomen som kalles virkeligheten. Det er ikke så lett å forklare hva det er for noe. Men det er en dings som kan fungere som en slags referanse for mange av de tankene og teoriene man sysler med. Det som er ganske kjipt, er at hvis noe ikke stemmer overens, er det liksom alltid virkeligheten som er riktig og teoriene som er feil, og det begynner jeg å bli innmari lei av. Sånn logikk låter mye greiere.

[Steinar40]

Sier du det? Den logikkgreia virker interessant. Den kunne jeg tenkt meg å lære litt mer om.

Selv bruker jeg ofte et litt snodig fenomen som kalles virkeligheten. Det er ikke så lett å forklare hva det er for noe. Men det er en dings som kan fungere som en slags referanse for mange av de tankene og teoriene man sysler med. Det som er ganske kjipt, er at hvis noe ikke stemmer overens, er det liksom alltid virkeligheten som er riktig og teoriene som er feil, og det begynner jeg å bli innmari lei av. Sånn logikk låter mye greiere.

Ja, virkeligheten kan være en bitch

Ellers la jeg merke til at du ikke klarte å svare på noen av mine spørsmål. Ble det litt for nært virkeligheten din kanskje?

[Gjest MorAase]

Nå driver du bare og gjetter, ikke sant?

Dette er en av de få gangene Herr Steinar faktisk har ett poeng...

[Steinar40]

Dette er en av de få gangene Herr Steinar faktisk har ett poeng...

Jeg har alltid et poeng, MorAase. Selv om ikke alle skjønner det alltid

[Gjest MorAase]

Jeg har alltid et poeng, MorAase. Selv om ikke alle skjønner det alltid

Nuvel, det nok å ta hardt i. Du har kanskje et peong du vil frem til, men det hjelper ikke da poengene stort sett befinner seg på så mange vidder samtidig at de er umulige å få øye på. Men rett skal være rett, og her har du faktisk hatt ett veldig klart og tydelig poeng. Et poeng som kan være tungt å svelge, spesielt i forelskelsen (eller desperasjoenens) rus.

[Fønix]

Ellers la jeg merke til at du ikke klarte å svare på noen av mine spørsmål. Ble det litt for nært virkeligheten din kanskje?

Neida, virkeligheten min er finfin og uten nevneverdige problemer. Men takk som spør.

Jeg lot være og svare fordi jeg trodde spørsmålet ditt var retorisk ment. Men hvis du på alvor er nysgjerrig på hva som er poenget med et parforhold når man ikke har barn i huset (utenom problemene som du ser i hver eneste lille krok), kan jeg gjerne gi deg noen stikkord: kjærlighet, nærhet, vennskap og masse digg sex. Du burde prøve det en gang

For øvrig har jeg vært i parforhold både med og uten barn, og kan trygt si at forhold uten barn er en dans på roser i forhold til å skulle ta seg av et lite skrikemonster i lag, og verken ha tid til hverandre eller seg selv. Det er først når man får barn at mange opplever hva problemer i parforhold virkelig er. Statistikken viser jo også at svært mange par går fra hverandre i løpet av de første årene etter de har fått barn sammen. Forhold mellom voksne som ikke har barn sammen, er langt mer stabile. Hvordan rimer det med logikken din?

[Fønix]

Dette er en av de få gangene Herr Steinar faktisk har ett poeng...

At du ikke liker menn, betyr ikke nødvendigvis at Steinar har et poeng.

[Steinar40]

Nuvel, det nok å ta hardt i. Du har kanskje et peong du vil frem til, men det hjelper ikke da poengene stort sett befinner seg på så mange vidder samtidig at de er umulige å få øye på. Men rett skal være rett, og her har du faktisk hatt ett veldig klart og tydelig poeng. Et poeng som kan være tungt å svelge, spesielt i forelskelsen (eller desperasjoenens) rus.

Hele poenget med forelskelsen (eller desperasjonens) rus er nettopp dette.

Altså å belønne individer for å gå gå inn i et parforhold og reprodusere seg.

Hadde ikke disse belønningsmekanismene (frigjøring av diverse kjemiske substanser i hjernen) vært til stede, så hadde ingen art vært interessert i å reprodusere seg, og dermed dør man ut som en art. Noe som sikkert har skjedd uttalelige ganger i løpet av evolusjonens år-millioner.

[Steinar40]

For øvrig har jeg vært i parforhold både med og uten barn, og kan trygt si at forhold uten barn er en dans på roser i forhold til å skulle ta seg av et lite skrikemonster i lag, og verken ha tid til hverandre eller seg selv. Det er først når man får barn at mange opplever hva problemer i parforhold virkelig er. Statistikken viser jo også at svært mange par går fra hverandre i løpet av de første årene etter de har fått barn sammen. Forhold mellom voksne som ikke har barn sammen, er langt mer stabile. Hvordan rimer det med logikken din?

Jada, jeg er fullstendig klar over dette faktisk.

Det sier seg selv (ren logikk) at det å få frem flygeferdige barn over en 20-års periode koster paret mye.

Og i dagens samfunn er folk betydelig mer bortskjemte enn tidligere generasjoner.

Derfor passer dette fenomenet perfekt inn i min logikk på dette området.

Eller for å si det på en annen måte; sex med prevensjon er en måte å få belønningen uten å måtte betale noe for det

[Gjest MorAase]

At du ikke liker menn, betyr ikke nødvendigvis at Steinar har et poeng.

At du ikke liker at sannheten svir fratar ikke Steinar hans ene poeng.

[Steinar40]

At du ikke liker at sannheten svir fratar ikke Steinar hans ene poeng.

Mitt ene poeng du liksom

Du er jaggu meg morsom