Gå til innhold

vært med i bilulykke?


Gjest småhjerte

Anbefalte innlegg

Gjest småhjerte

Er det noen av dere som har vært med i en bilulykke?

Hva skjedde?

Hva tenker man og gjør man(om man er bevisst)?

Ble dere behandlet bra av de første som kom til stedet og av evt. ambulanse?

Har alltid lurt på hva folk tenker og føler i slike situasjoner.

Eller har du kommet som første person til en ulykke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Lizette

Jeg har vært med i en ulykke som heldigvis gikk bra for alle passasjerene, men kunne gått mye verre hvis vi ikke hadde sittet i en så ny og sikker bil. Bilen måtte kondemneres etterpå.

Han som kjørte har fortalt at jeg fikk helt panikk da han mistet kontroll over bilen, og skrek av full hals. Besvimte etterpå. Da jeg våknet til hadde jeg knust glass OVERALT (selv i trusa og BH'en), og noen kutt hist og her, men var ellers uskadet.

Dette er mange år siden nå, men jeg er fortsatt redd for å kjøre i høye hastigheter. Jeg har allerede opplevd én gang hvor små marginene er..

Endret av Lizette
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest CupcakeLotte

Jeg var med i en ganske heftig bilulykke for noen år tilbake. Bilen jeg satt i ble kjørt på i ca. 180 km/t.

Jeg satt heldigvis godt plassert i forhold til den bilen som kjørte inn i oss. Gikk ikke like bra med de andre i bilen. Noen har varige skader og har fått hele livet ødelagt da det er veldig mye de ikke kan gjøre.

Selv fikk jeg bare en brukket arm og masse sår sår i halsen pga sikkerhetsbeltet. Vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde hatt det på meg. Bilen ble totalvraket og alle måtte skjæres ut av brannvesenet.

Har fått høre i ettertid at bilen jeg satt i snurret rundt 5-6 ganger på bare noen sekunder. Husker jeg følte det gikk en evighet. Alt jeg så ut av vinduet var bare en blanding av masse farger som snurret rundt. Det var akkurat som om noen hadde satt livet mitt på slow motion i noen minutter, mens det hele skjedde på et par sekunder. Og i løpet av disse sekundene tenkte jeg på alt, men samtidig ingenting. Rakk på en måte ikke å tenke så mye samtidig som jeg hadde veldig god tid til å tenke.

Etter disse sekundene når bilen snurret, så jeg bort på venninna mi i setet ved siden av og var sikker på at henne var død. Hun var helt bevistløs og blodet rant fra alle mulige plasser i ansiktet.

Bilen ble totalvraket, og de som kjørte bilen som kjørte inn i våres, fikk noen måneder i fengsel. Jeg er ikke redd for å sitte på med biler som kjører litt fort (man skal selvfølgelig se an forholdene). Men jeg er veldig påpasselig med at alle skal ha på sikkerhetsbeltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg får skikkelig frysninger når folk beskriver hvordan de opplevde bilulykker :tristbla:

Jeg var med i en liten ulykke for noen år siden, bilen foran brukte ikke blinklys og bremset ned og sjåføren i vår bil trodde bilen foran skulle opp til høyre. Men han skulle til venstre, så når vi begynte med forbikjøring så husker jeg ikke helt om vi traff bilen eller om det bare var like før, men vi kom på løsgrus på den innkjørselen til venstre mistet kontrollen og havnet med fronten ned i en djup grøft.

Alt gikk i sakte film og jeg husket mange detaljer fra ulykken før, noe jeg gjør enda. Samtidig som at i den første tiden så husket jeg ikke alt og husket ikke hvor jeg "gjorde av meg" akkurat i det vi traff grøfta. Men kom på det senere.

Jeg og venninna mi satt baki uten setebeltet (fyfy!) og akkurat i det vi traff grøfta så klamret jeg meg fast til setehodet foran, noe jeg ikke husket før senere. Både jeg og venninna mi ble så stive i nakken at vi ikke greide å snu på hodene, men fikk ingen skader sånn sett. Bortsett fra at venninna mi har vært plaget med skuldre og nakke som hun tror kommer av ulykken.

Det var ikke den verste ulykken, men man blir skremt og får mer respekt for fart og setebeltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tirkes

Er det noen av dere som har vært med i en bilulykke?

Hva skjedde?

Ja. Var med på et utforkjøring når jeg var 18 år. Min venninne kjørte. Det gikk nok litt for fort, og det var tidlig på våren, mye grus i veien etter strøing på vinteren. Bilen rullet noen ganger ned en skråning og landet på taket i ei elv. Ikke en stor elv, typ 1,5-2 meter bred og var vel omtrent 30 cm dyp i snittet i området der vi havna. Men det var jævlig kaldt og skummelt. Der og da trodde jeg det var dypere og kom til å synke ennå mer. Bilen stod på noen steiner og panseret var krøllet og støttet oss opp litt, så det stod vel sånn ca 15 cm med vann i taket på bilen når vi kom oss ut.

Det gikk bra med oss begge. Bilen også, men den trengte en ny sidedør, nytt panser og litt karosserijobb + ny frontrute. Var imponert over at hjulstillingen + de fleste sidevinduene holdt. Lenge leve takbøyler?

Hva tenker man og gjør man(om man er bevisst)? Der og da husket jeg ingenting. Jeg husket solskinn og jeg husket Travis med "Sing" på radioen når det gikk galt. I flere dager etterpå hengte jeg meg opp i kontrasten fra sol og musikk til lyden av metall og skygge når bilen rullet rundt. Reaksjonen kom nesten en uke etterpå. Jeg har helt hetta for områder med mye løs grus på asfalten, samt glatt føre der det ikke er autovern.

Jeg aner ikke hvordan armer og bein gikk på oss når det bar unna. Men ingen av oss skrek. Venninna mi sa "Faen heller" når bilen bikka over første gangen og jeg tror jeg var opptatt med å puste og holde meg fast. Det tok ikke mange sekundene før bilen var på taket. Første tanke hos oss begge var å finne ut om den andre hadde det bra, deretter brukte vi noen minutter på å vifte på tør og fingre og sjekke at vi selve hadde det bra. Så oppdaget vi det kalde vannet og fikk hetta for om vi kom til å komme oss ut. Vi tok oss ut gjennom frontruten som hadde ramlet ut i rullingen. Vi ringte til foreldrene våre, og de igjen ringte ambulanse og ambulanse og politi var på plass etter ti minutter. Politiet kom først. Da satt vi og småhutret på veikanten og roet nervene til hverandre og røykte. Vi fikk låne jakker av politiet til ambulansen kom.

Ble dere behandlet bra av de første som kom til stedet og av evt. ambulanse?Ja.

Vi ringte til foreldrene våre, og de igjen ringte ambulanse og ambulanse og politi var på plass etter ti minutter. Politiet kom først. Da satt vi og småhutret på veikanten og roet nervene til hverandre og røykte. Vi fikk låne jakker av politiet til ambulansen kom. De var utrolig hyggelige, fikk høre hva som hadde skjedd og de tok litt bilder. De mistenkte nok litt høy fart, men vi hadde ikke brutt fartsgrensen, men kjørt litt uvørent. Det ble aldri noen sak av det. Ene politimannen hentet vesken min, som hang fast i håndbrekket og derfor ikke var blitt våt. Litt flaks midt i det hele kan man ha?

Ambulansen undersøkte oss ganske overfladisk og kjørte oss til nærmeste legevakt. Derfra ble vi hentet av foreldre etter en mindre sjekk. Det bare tok endel tid. I mellomtiden hadde politiet sendt kranbil til stedet, om jeg husker rett. Vet ikke hva som skjedde med den utgiften, det var min venninnes foreldre sin bil.

Men betryggende oppførsel og beroligende trøst fra både politi og ambulansepersonellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i alle fall tre stykker jeg kommer på i farten.

En gang på ferietur i yngre dager. Far kjørte og jeg satt i passasjersetet, da en bil ikke overholdt vikeplikten og dundret inn i oss. Blir ble skrotet, jeg brakk en finger og far kom uskadd fra det hele. Det gjorde også så vidt jeg husker han som kjørte den andre bilen.

Så en gang for 20-ish år siden, jeg kjørte selv og en bil kom fra venstre og viket ikke for meg som kom fra hans høyre, dundret inn i forskjermen og dro over hele fronten på bilen min. Bilen var nesten ny, fikk skader for over 100.000 og ble reparert på hans forsikring. Ingen personskader.

Så en gang noen år senere, jeg kom kjørendemot en venstresving og akkurat i det jeg er ved inngangen til svinger kommer en stor 4-hjulstrekker skliende på snøføret over i mitt kjørefelt. Bang! Front mot front.

Her ble også bilen skrotet, men ingen personskader.

Altså aldri vært i ulykke forårsaket av meg selv, og motpar har alltid fått skylden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var ikke akkurat en bilulykke, men det skjedde i trafikken. Pappa kjørte og jeg satt på. Plutselig så vi en mann som gikk ut i veien for å få hjelp, med blod på t-skjorten sin og en skikkelig skadet albue der halve albuen hang ut. Pappa stoppet og mannen sa vi måtte ringe taxi, men vi ringte heller ambulanse. Så kom det noen andre og hjelp ham og noen ambulansefolk kom etterhvert.

Jeg opplevde det som dramatisk, og det er den mest skadete personen jeg har sett i virkeligheten. Først når jeg så ham trodde jeg at det var noe tøysegreier av en eller annen type eller skjult kamera. Syntes synd på han da jeg sjønte det var alvor.

Også noe annet: Søsteren min og jeg har nesten blitt påkjørt for lenge siden. Vi gikk over veien uten gangfelt fordi det ikke er det der. Blien klarte akkurat å stoppe rett foran oss. Hun fikk sitte på med hun til skolen der vi skulle. Jeg husker at jeg var skjelven.

Endret av K.B.E
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel en 6-7 år gammel, men husker hele greia helt fint.

Det var vinter og vi kjørte oppover en SPEILGLATT bakke med en sving til venstre som man ikke hadde sikt til. Plutselig kommer en rød bil snurrende (altså, rundt og rundt og rundt) mens du HØRER dama inni den andre bilen skriker og prøver å skjerme seg selv. Vi prøver å kjøre vekk, men den andre bilen tok en "uventet" snurr og smalt rett inn i bakdøra der jeg satt. Jeg ble sittende fast bak en dør som var slått rett inn (altså, den sto omtrent rett med setet foran), Bøyd fra der man åpner/lukker og inn bak førersetet. Ble helt skrapet opp på høyre side av armen/lår, men klærne tok av for det værste, og til slutt satt jeg der i klem mens bestemor skrek som fy... Småekkelt.

Etter en stund mistet jeg følelse i beina mens vi ventet på ambulanse og brannvesen. Den moste døra måtte skjæres løs i etapper for å få meg til å komme ut uten videre skader, så der satt jeg i ca. 40 minutter mens de skjærte og holdt på.

Ambulansepersonellet var kjempehyggelige og tok godt vare på oss, mens brannvesenet ordnet med tauing av bilen.

Forsåvidt var jeg totalt bevisst under hele greia, og husker alt i minste detalj. Opplevde det egentlig ikke som særlig traumatisk, men det kan være fordi jeg var såppass ung. Bestemor slet mer, dessverre, men det gikk bra med oss alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, men gammel nok til å huske dette, var vi på tur på små trange vestlandsveier. Frem foran oss var veien lang og svingete langs en fjord, slik at du kunne se bilene komme i mot når de lå ute i svingene. Det var så vidt plassering til to biler på veien. Jeg satt bak mellom setene, og jeg husker at det kom en bil veldig fort, veldig vinglete mot oss. Pappa begynte å stresse, satte bilen i revers og skulle rygge unna den som ville komme mot oss rundt dens neste sving. Han rakk ikke å snu seg før den andre kom mot oss, og slo rett i fronten vår uten antydning til å bremse en gang. Vi ble påkjørt i over 150 km/t av en fyllekjører. Jeg husker jeg fikk veldig vondt, jeg var veldig redd. Mamma fikk glassruten rett mot seg, måtte operere hode og bryst. Pappa brakk armen i det han løftet den opp for å beskytte seg. Jeg slo hodet så hardt i nakkestøtta bak at jeg enda har en avdypning fra metallstøtta bak i hodet. Ble brist i hodeskallen, og det vokste skjevt sammen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, men gammel nok til å huske dette, var vi på tur på små trange vestlandsveier. Frem foran oss var veien lang og svingete langs en fjord, slik at du kunne se bilene komme i mot når de lå ute i svingene. Det var så vidt plassering til to biler på veien. Jeg satt bak mellom setene, og jeg husker at det kom en bil veldig fort, veldig vinglete mot oss. Pappa begynte å stresse, satte bilen i revers og skulle rygge unna den som ville komme mot oss rundt dens neste sving. Han rakk ikke å snu seg før den andre kom mot oss, og slo rett i fronten vår uten antydning til å bremse en gang. Vi ble påkjørt i over 150 km/t av en fyllekjører. Jeg husker jeg fikk veldig vondt, jeg var veldig redd. Mamma fikk glassruten rett mot seg, måtte operere hode og bryst. Pappa brakk armen i det han løftet den opp for å beskytte seg. Jeg slo hodet så hardt i nakkestøtta bak at jeg enda har en avdypning fra metallstøtta bak i hodet. Ble brist i hodeskallen, og det vokste skjevt sammen igjen.

Jeg posta litt tidlig. Det neste jeg husker etter smellet er at det var blod over alt, jeg hylgråt, var livredd for at foreldrene mine var døde. Fyllekjøreren lå i bilen sin, og så død ut, men han overlevde. Det kom noen mennesker etter oss, en mann løfta meg ut og gjemte ansiktet mitt mot skuldra si. Han var veldig betryggende, lot meg gråte, men snakket hele tiden om at både mamma og pappa var i live. Følget hans tok seg av foreldrene mine og kontaktet AMK, sikret stedet osv.

Bilen var det ingenting igjen av, måtte vrakes etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Velger å være anonym for ikke å bli gjenkjent. Ble kanskje litt langt, men men..

Var i en bilulykke for noen år siden, jeg kom i en rundkjøring i min personbil i 20km/t mens en SUV kom i 70km/t (til info var det 50 der han kom fra, men man skal uansett sette ned farten før rundkjøring) inn i rundkjøringen mens jeg var halvveis i den. Endte med at han kjørte rett i siden der jeg satt, slik at bilen min ble total vrak, mens motparten kun fikk skade på støtfanger og noe småtteri i forhold. Ett sekund før det skjedde tenkte jeg bare at nå kommer jeg til å kræsje, det smalt og bilen min snurret, så ble jeg borte i noen sekunder tror jeg. Jeg kom til meg selv, og som et slags instinkt slo jeg av tenningen. Var helt skjelven og var i sjokk, skulle ringe hjem noe jeg klarte etter å ha slettet masse nummer på mobilen. MOtparten (B) som ikke hadde fått noen personskader flyttet på bilen sin 2 ganger før han kom bortover til min bil, slik at det skulle se bedre ut om politiet kom og skulle måle opp, ta bilder osv.

En mann spurte B hvordan det gikk med meg, uten å ha sett meg sa han at det gikk bra med meg. B kom til bilen min hvor jeg satt alene, dunka på vinduet og ropte at jeg skulle kommme meg ut av bilen. Jeg satt litt klemt fast i bilen, siden bilen min nesten blitt klemt ca. 40cm innover der jeg satt. Jeg måtte jo bare prøve å komme meg ut, krabbe meg over til andre siden for å komme meg ut av bilvraket. Da begynte B å si at det var min skyld, at bilen min var bare et vrak, mens det var så "synd" på bilen til B, den hadde jo fått litt skader på seg. Spesielt ille var det at lokket til frostvæsken var hoppet av! Ingen biler stoppet, der stod jeg midt i en rundkjøring, folk kjørte bare forbi uten å så mye som saktne ned farten.

B sa at han så at jeg var inni rundkjøringen før han passerte sperrelinjen i 70, men han klarte ikke å reagere og satt med benet på gassen og svinget mot meg helt til han traff meg. Skadene på bilen min kunne fortelle om det samme. Jeg hadde ikke mer strøm på mobilen, så B skulle ringe til politiet, ifølge B sa de at de ikke kunne komme (politiet i nabokommunen har ansvaret for denne byen på kveldstid), og at jeg skulle komme ned til avhør dagen etter. B begynte å mase om skademelding, han fikk en av meg siden han ikke hadde selv. Han fylte ut alt, bortsett fra mine kontaktopplysninger, han hadde altså tegnet og gjort alt klart for meg til å skrive under. Jeg var helt borte, sjokkert, skjelven og gråt, visste ikke helt hva jeg gjorde og skrev under.

Faren min kom og fikk kjørt meg på legevakten siden ingen tydeligvis ville hjelpe til denne dagen. I resepsjonen trodde de jeg hadde falt av en sykkel :P Etter mye om og men fikk jeg maset meg til røntgen av ryggen, siden jeg hadde fått ryggsmerter som ble verre og verre etterhvert som jeg ventet. Legen sa ryggen var fin, og jeg fikk mast meg til hele 2 Pinex Forte (som ikke hjalp).

Dagen etter var det avhør hos politiet hvor jeg endte med å anmelde B, dette ble senere henlagt pga de ikke hadde bevis (noe de ikke hadde pga de ikke møtte opp når det ble ringt!). Jeg var hos forsikringsselskapet for å fortelle om ulykken, en mnd senere fikk jeg brev om at de hadde "rotet" bort kopi og original av skademeldingen, bortsett fra den delen som B hadde skrevet på (Er dette vanlig prosedyre? Antar at B og saksbehandler i mitt selskap kjente hverandre..).

Pga underskriften som stod på den siden av skademeldingen som de på mystisk vis ikke hadde rotet bort, fikk jeg skylden, men uten å miste bonus eller måtte betale noe som helst. Ikke var det noe vits i å klage heller pga denne underskriften.. Bilen min ble sendt på bilopphuggeri en stund senere. Det viste seg også at jeg hadde fått brudd i noen ryggvirvler, dette var altså grunnen til at jeg hadde uutholdelig vondt, men dette ble oppdaget så sent at det ikke var noe å gjøre noe med :( Etter så mange år holder jeg fortsatt på med personskade erstatning, men de mener at det ikke er noe galt..veldig vanskelig å komme igjennom. Er ikke så interessert i erstatning, men at systemet skal fungere. Så fort denne saken er avsluttet blir det bytte av selskap pga den uprofesjonelle måten jeg har blitt behandlet på siden dag 1.

Jeg vil anbefale å ikke skrive skademelding med en gang uhellet er skjedd om noen skulle være uheldig å komme utfor en ulykke, dette ble jeg også anbefalt av politiet. Da får man det litt på avstand. For min del kom hukommelsen av endel av det som skjedde tilbake til meg gradvis i små glimt over en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Consensio

Er det noen av dere som har vært med i en bilulykke?

Hva skjedde?

Hva tenker man og gjør man(om man er bevisst)?

Ble dere behandlet bra av de første som kom til stedet og av evt. ambulanse?

Har alltid lurt på hva folk tenker og føler i slike situasjoner.

Eller har du kommet som første person til en ulykke?

Har blitt påkjørt en gang når jeg var fotgjenger. Her fikk jeg dårlig behandling (har beskrevet det i en annen tråd)

Har blitt kjørt på av andre biler 2 ganger, hvor min bil har blitt har blitt totalvrak. Ble kjørt til sykehuset for sjekk begge gangene - ringte selv amk så det var ingen andre som kom først til stedet.

Ellers har jeg kommet som førstemann til flere ulykker flere ganger.

Jeg tenker ikke så mye i slike situasjoner, prøver mest å få gjort ting riktig, og da går det gjerne på autopilot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Var med i en bilulykke i påsken da jeg var ute å reise til Egypt, for å møte kjæresten min. Av en eller annen grunn var jeg sååååå uheldig den dagen. Alt gikk galt. Jeg satt fast i trafikken så derfor mista jeg flyet mitt.....og dermed måtte jeg kjøpe nytt bilett som ikke var då lett pga det var påske. Og i tilegg ville ikke bankkorte mitt fungere.... :(

Så på kvelden da alt dette var over...skulle vi kjøre hjem, og jeg sovnet på baksetet mens vi kjørte gjennom ørknen, plutselig våknet jeg av at han skrek høyd.og jeg satte meg opp på baksetet.....og så at bilen var fløy i lufta, ca 1 meter over bakken. Deretter kom den harde dunken da bilen traff bakken igjen, og jeg ble slengt rundt i bilen der den gikk fra side til side og holdt på å tippe over. Ved untak av et par skubbsår og en vraket bil, så gikk alt greit med oss.

Men jeg har lært å passe på den sanden som kommer inn i asfalen på store riksveier. Er livsfarlig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fæl historie, AB et par hakk over. Må være en jævlig situasjon du er oppi nå, B må være en stor drittsekk. Kan ikke si annet enn at jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...