Homofili og adopsjon..

[Chiyo]

Jeg er helt enig i de som sier at mange homofile er bedre foreldre enn mange heterofile. Det er litt synd egentlig at den verste typen foreldre ikke har noe problem med å få barn, mens de som virkelig kan gi et barn et godt hjem har vakelikheter å få barn.

Dessuten er det kjempe mange barn i verden som trenger foreldre. Jo flere som vil adoptere jo bedre. Alle barn fortjener foreldre som kan ta godt vare på dem.

[Gjest Cosette]

At det finnes mange barn i verden som trenger foreldre er ikke noe relevant argument i adopsjonsdiskusjoner, da et av prinsippene innen adopsjon er at å adoptere et barn ikke skal ha noe med "å hjelpe et fattig barn i nød" å gjøre - kun et sterkt ønske om å være foreldre til et barn. Ytrer man at man vil "hjelpe et barn" under intervju med adopsjonsbyrå, så får man rett og slett ikke lov til å adoptere.

Ideelt sett burde det jo være lov for homofile å adoptere så lenge de hadde den rette motivasjonen og livssituasjonen, men det kommer - som nevnt før i tråden - an på landet barnet adopteres fra.

[Husfrua]

Jeg er svært usikker på om jeg syns det er greit at homofile adopterer. Åsaken til det er først og fremst fordi jeg hadde en far som aldri var til stedet, mens min bror bærer veldig preg av å ikke ha hatt en mannsperson i livet sitt.. Jeg tror mao at de fleste har behov for både en kvinnelig og en mannlig omsorgsperson. Så kan man selvfølgelig si at mange lever bare med den ene fordi den ene forelderen har dødd, og disse greier seg jo fint.. Eller at det er bedre å leve med to homofile, enn å bo på barnehjem osv osv. Jada, og jeg tror ikke det er sånn at barn av to med samme kjønn ikke vil greie seg bra heller, men sånn ideelt sett, så tror jeg man trenger både en far og en mor..

Samtidig skal det sies at jeg kjenner ei som er lesbisk som har fått barn gjennom kunstig befruktning, og jeg er sikker på at denne jenta har det kjempe fint.. Allikevel, så er jeg, som sagt, usikker her..

[Husfrua]

Jeg er helt enig i de som sier at mange homofile er bedre foreldre enn mange heterofile. Det er litt synd egentlig at den verste typen foreldre ikke har noe problem med å få barn, mens de som virkelig kan gi et barn et godt hjem har vakelikheter å få barn.

Dessuten er det kjempe mange barn i verden som trenger foreldre. Jo flere som vil adoptere jo bedre. Alle barn fortjener foreldre som kan ta godt vare på dem.

Jeg syns vel ikke akkurat dette er et argument. Å være skikket som foreldre har ingenting med kjønn å gjøre. Og det er sikkert mange homofile som ikke er skikket som foreldre, akkurat som heterofile. Foskjellen er at man ikke kan bestemme om fruktbare heterofile skal få barn eller ikke. Og når det kommer til om homofile skal få barn eller ikke, så har vel ikke dette noe med om de er skikket å gjøre eller ikke, men om barna skal ha rett til både en mor og en far.

Mao, i dette tilfellet kommer barnets beste før homofiles rettigheter til å skaffe seg barn

[AnonymBruker]

Å ha homofile foreldre er omtrent som å ha et dustete navn: du blir et åpenbart mobbeoffer.

[FrøkenJosefine]

Å ha homofile foreldre er omtrent som å ha et dustete navn: du blir et åpenbart mobbeoffer.

Med holdninger som du viser her, har du kanskje rett.. Det er foreldrene som setter disse tankene i barna.. De vet ikke at det er "feil" hvis ikke foreldrene planter det i hodene deres!

Det er ikke mye skam å være homofil lenger, men gammeldagse holdninger som det der gjør det mye vanskeligere dessverre!

[Gjest thejohan]

Jeg syns det rett og slett er en skandale at de ikke kan få adoptere/få barn på lik linje med heterofile.

Skandale, I tell you!

Hvorfor? De er like gode foreldre som vi som er heterofile. Enkelt og greit.

Og det der "pisset" ( i mangel på bedre ord...) om at Gud skapte mann og kvinne for en grunn, den kjøper jeg rett og slett ikke lenger.

[AnonymBruker]

Jeg syns det rett og slett er en skandale at de ikke kan få adoptere/få barn på lik linje med heterofile.

Skandale, I tell you!

Hvorfor? De er like gode foreldre som vi som er heterofile. Enkelt og greit.

Og det der "pisset" ( i mangel på bedre ord...) om at Gud skapte mann og kvinne for en grunn, den kjøper jeg rett og slett ikke lenger.

Enig med du...

[Rainbow]

Som nevnt tidligere kan de (vi) adoptere i teorien. Norsk lov likestiller samkjønnede par og heterofile par. (Etter ekteskapsloven) Det stopper opp pga regler i andre land. Så man kan feks adoptere i Norge eller andre land som er åpne for det. (hvis det i det hele tatt gjøres?)

[Skylight]

Eller det kan virke helt motsatt, slik det gjorde for meg. Jeg er ikke mer fan av å gjøre latterliggjøre noens tro enn jeg er fan av å diskriminere på bakgrunn av seksuell legning - men hver sin smak.

Veldig enig i dette! Jeg kunne godt ha diskutert homofile foreldre, men ikke med utgangspunkt i noe som overhode ikke har noen relevans. Det er da forskjell på å ha en biologisk far og en "adoptivfar", enn to homofile fedre som bor sammen.

[Vibi]

Som Rainbow over her påpeker er det i praksis ikke mulig for homofile og lesbiske å adoptere pga lovgivningen i giverlandene, og det får ikke vi her i Norge gjort noe som helst med. Der nede kan de jo velge og vrake i familier som ønsker å adoptere, og det er vel ikke akkurat sjokkerende at de da velger heterofile par.

Jeg syns det er en selvfølge at homofile skal få adoptere på lik linje som alle andre. Og mobbeproblematikken ville ha vært helt ute av verden hvis det ikke hadde vært for alle fordomsfulle foreldre rundt omkring, som ikke greier å la være å slenge med leppa mens ungene deres er i nærheten.

[Gjest Olsen]

Helt uavgengig av hvor mange fedre Jesus hadde mener jeg at barn har best av å vokse opp med en mor og en far. Det er det optimale. Barn kan også ha det helt utmerket med en alenemor eller alenefar(dersom hun/han ikke til stadighet skifter partnere). Andre måter å leve med barn på kan også fungere fint ut fra det utgangspunktet man har.

Når det gjelder adopsjon, skal det være til barns beste. Adopsjonslovgivningen har aldri vært ment å være en ikke-diskriminerende lov. Mange blir diskriminert fra å bli adoptivforeldre; de under 25, de over 45, de med ulike sykdommer, de med lav inntekt, de med "rulleblad". Dette er for å bli godkjent i Norge. I tillegg kan giverlandene sette sin standard på hvem de kan gi barn til. Noen land krever et visst utdanningsnivå, noen land krever at man er medlem i et kristent kirkesamfunn, mange land krever en viss lengde på ekteskapet, ikke alle land aksepterer at man har vært gift før, ikke alle land aksepterer at man har flere barn fra før osv.

Det er ingen grunn til å tro at homofile er bedre eller dårligere foreldre enn heterofile.

På tross av at man får inntrykk av at å være homofil er det vanlige i dag, så er det ikke det. Jeg forstår godt at homofiles organisasjoner bruker alle kontakter de har for å fremme sin sak.

Adoptivbarn bør vokse opp i familier som ikke skiller seg for mye ut fra det vanlige. En familie med likekjønnede gjør det. Et adoptivbarn kan føle denne uvanlige familieformen som en ekstra belastning i tillegg til det å være adoptert. Dette kan et barn oppleve uten at noen andre har sagt ett eneste ord om det. Barn observerer også på eget initiativ.

Selvsagt skal alle voksne holde seg for gode til å kommentere andres familieform.

Jeg mener at så lenge det er lange ventelister av heterofile par som ønsker å adoptere, så bør disse familiene prioriteres til de adoptivbarna som er frigitt.

Merk at "vanlig" ikke er det samme som "normal". Jeg mener ikke det er noe unormalt med å være homofil, men det er ikke vanlig.

[Husfrua]

Helt uavgengig av hvor mange fedre Jesus hadde mener jeg at barn har best av å vokse opp med en mor og en far. Det er det optimale. Barn kan også ha det helt utmerket med en alenemor eller alenefar(dersom hun/han ikke til stadighet skifter partnere). Andre måter å leve med barn på kan også fungere fint ut fra det utgangspunktet man har.

Når det gjelder adopsjon, skal det være til barns beste. Adopsjonslovgivningen har aldri vært ment å være en ikke-diskriminerende lov. Mange blir diskriminert fra å bli adoptivforeldre; de under 25, de over 45, de med ulike sykdommer, de med lav inntekt, de med "rulleblad". Dette er for å bli godkjent i Norge. I tillegg kan giverlandene sette sin standard på hvem de kan gi barn til. Noen land krever et visst utdanningsnivå, noen land krever at man er medlem i et kristent kirkesamfunn, mange land krever en viss lengde på ekteskapet, ikke alle land aksepterer at man har vært gift før, ikke alle land aksepterer at man har flere barn fra før osv.

Det er ingen grunn til å tro at homofile er bedre eller dårligere foreldre enn heterofile.

På tross av at man får inntrykk av at å være homofil er det vanlige i dag, så er det ikke det. Jeg forstår godt at homofiles organisasjoner bruker alle kontakter de har for å fremme sin sak.

Adoptivbarn bør vokse opp i familier som ikke skiller seg for mye ut fra det vanlige. En familie med likekjønnede gjør det. Et adoptivbarn kan føle denne uvanlige familieformen som en ekstra belastning i tillegg til det å være adoptert. Dette kan et barn oppleve uten at noen andre har sagt ett eneste ord om det. Barn observerer også på eget initiativ.

Selvsagt skal alle voksne holde seg for gode til å kommentere andres familieform.

Jeg mener at så lenge det er lange ventelister av heterofile par som ønsker å adoptere, så bør disse familiene prioriteres til de adoptivbarna som er frigitt.

Merk at "vanlig" ikke er det samme som "normal". Jeg mener ikke det er noe unormalt med å være homofil, men det er ikke vanlig.

Veldig enig i det du skriver her. Jeg er overhodet ikke imot homofile, og mener alle må få leve som de vil. Men når det kommer til barn og adopsjon så blir dette spesielt. Og som du sier, til tross for at mange lever som homofile i dag, så er dette fortsatt ikke "normalen".

Skulle jeg adoptert bort mine barn og valgt foreldre, så ville jeg først og fremst valgt heterofile foreldre til mine barn. Dette med tanke på hva jeg ser som den mest ideelle situasjonen å vokse opp i, og behovet for en mannlig og kvinnelig omsorgsperson.

[AnonymBruker]

Helt uavgengig av hvor mange fedre Jesus hadde mener jeg at barn har best av å vokse opp med en mor og en far. Det er det optimale. Barn kan også ha det helt utmerket med en alenemor eller alenefar(dersom hun/han ikke til stadighet skifter partnere). Andre måter å leve med barn på kan også fungere fint ut fra det utgangspunktet man har.

Når det gjelder adopsjon, skal det være til barns beste. Adopsjonslovgivningen har aldri vært ment å være en ikke-diskriminerende lov. Mange blir diskriminert fra å bli adoptivforeldre; de under 25, de over 45, de med ulike sykdommer, de med lav inntekt, de med "rulleblad". Dette er for å bli godkjent i Norge. I tillegg kan giverlandene sette sin standard på hvem de kan gi barn til. Noen land krever et visst utdanningsnivå, noen land krever at man er medlem i et kristent kirkesamfunn, mange land krever en viss lengde på ekteskapet, ikke alle land aksepterer at man har vært gift før, ikke alle land aksepterer at man har flere barn fra før osv.

Det er ingen grunn til å tro at homofile er bedre eller dårligere foreldre enn heterofile.

På tross av at man får inntrykk av at å være homofil er det vanlige i dag, så er det ikke det. Jeg forstår godt at homofiles organisasjoner bruker alle kontakter de har for å fremme sin sak.

Adoptivbarn bør vokse opp i familier som ikke skiller seg for mye ut fra det vanlige. En familie med likekjønnede gjør det. Et adoptivbarn kan føle denne uvanlige familieformen som en ekstra belastning i tillegg til det å være adoptert. Dette kan et barn oppleve uten at noen andre har sagt ett eneste ord om det. Barn observerer også på eget initiativ.

Selvsagt skal alle voksne holde seg for gode til å kommentere andres familieform.

Jeg mener at så lenge det er lange ventelister av heterofile par som ønsker å adoptere, så bør disse familiene prioriteres til de adoptivbarna som er frigitt.

Merk at "vanlig" ikke er det samme som "normal". Jeg mener ikke det er noe unormalt med å være homofil, men det er ikke vanlig.

[Gjest Gjest]

Eller det kan virke helt motsatt, slik det gjorde for meg. Jeg er ikke mer fan av å gjøre latterliggjøre noens tro enn jeg er fan av å diskriminere på bakgrunn av seksuell legning - men hver sin smak.

I dag har man lov til å latterligjøre andres tro men ikke andres seksuelle legning. Hvis man står frem på en arbeidsplass og forteller om sin religiøse tro mener folk at det er privat og at man bør tie stille mens hvis man forteller at man er homoseksuell så klapper folk i hendene og synes at det er flott at en tør stå frem. Homofile i politiet kan gå i homotog i uniform men de får ikke lov til å bære kors eller hijab til uniformen. Dermed blir det slik som TS innleder her: Litt latterliggjøring av religion samtidig som det forventes en SAKELIG (!) debatt om homofili.

[AnonymBruker]

I dag har man lov til å latterligjøre andres tro men ikke andres seksuelle legning. Hvis man står frem på en arbeidsplass og forteller om sin religiøse tro mener folk at det er privat og at man bør tie stille mens hvis man forteller at man er homoseksuell så klapper folk i hendene og synes at det er flott at en tør stå frem. Homofile i politiet kan gå i homotog i uniform men de får ikke lov til å bære kors eller hijab til uniformen. Dermed blir det slik som TS innleder her: Litt latterliggjøring av religion samtidig som det forventes en SAKELIG (!) debatt om homofili.

Ja, og er man kritisk til at homofile skal ha rett til å adoptere er man en kristen jæ%!§"#¤¤ som hater homofile.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Homofile i politiet kan gå i homotog i uniform men de får ikke lov til å bære kors eller hijab til uniformen.

Du syntes ikke du blander kortene litt her? En homofil politimann kan ikke gå med "homosymboler" på uniformen sin i tjeneste, eller tatovere "jeg er homofil" i panna. At det finnes regler for hva man kan bruke til uniformen i tjeneste handler om at uniformen skal være verdinøytral (så kan det jo diskuteres i hue og rævva om den er det idag), om du er muslim, homo, bi, sikh eller ateist spiller ingen rolle, men det spiller en rolle hva du bruker til uniformen.

At du som politi går i homotog, i kirken, i Moskeen eller på pub tror jeg Politidirektoratet henger seg fint lite opp i så lenge du oppfører deg som en politimann i tjeneste med alt det innebærer.

Politiet har som hensikt å speile befolkningen, derfor blir det oppfordret at minoriteter søker, men det stilles som sagt krav til hvordan du kler deg i tjeneste.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Ja, og er man kritisk til at homofile skal ha rett til å adoptere er man en kristen jæ%!§"#¤¤ som hater homofile.

Det er sunt å være kritisk, det som dermed ikke er sunt er at man syntes at homofile ikke skal få lov til å adoptere kun fordi de elsker en av samme kjønn.

Barnas beste er et godt argument, men det brukes av både nei og ja siden fordi vi har forskjellig oppfatning av hva som er til det beste for barna.

I mitt hode er det slik at barna har det bra når foreldrene viser kjærlighet og omsorg for hverandre og for sine barn. At mobbing blir brukt som argument er å vifte med det hvite flagget og gi etter for fordommer og fordummende elementer i samfunnet.

Mener nå jeg

[Gjest norah]

Nå er det jo tillatt å både adoptere og være fosterhjem for homofile, og problemstillingen er jo som nevnt kun at de landene Norge har avtaler med ikke tillater det innenfor sitt lovverk.

Det er det svært lite Norge som stat kan gjøre noe med, da dette handler om staters suverenitet.

Så kan man si at Norge som stat burde påvirke andre til å akseptere dette, men er det egentlig noe som staten burde prioritere?

Jeg mener nei.

Det å få barn er ingen menneskerett - heller ikke for heterofile.

Skal noen påvirke på områder som ikke handler om statlige anliggender og/eller grunnleggende menneskerettigheter(alt som innebefattes av Genevekonvensjonen, og retten til å være foreldre er ikke endel av den), så bør det i så tilfelle være interesseorganisasjoner.

Flere land setter også(iallefall tidligere) krav om at adoptivforeldrene er kristne(hos oss betyr det bare medlem av statskirken, de anser dette som personlig religiøs), og det er en rekke forutsetninger som gjør at du kommer først eller sist på prioriteringslista.

Det at jeg ikke er gift med min samboer gjennom 11 år gjør oss fullstendig uaktuelle, mens et par som har vært gift/samboende i kun 2 år(ei heller kjent hverandre lengre) er helt OK.

Blant andre krav.

Så homofile par er slett ikke de eneste som møter hindringer på veien til adopsjon.

Påstanden om at homofile foreldre(som vanskelig får barn) er bedre foreldre enn de som lett får barn(enkelte heterofile)er jo grunnløs.

Det handler ikke om hvor lenge du planlegger, men om dine iboende egenskaper - evne til empati, skape trygghet, gi kjærlighet og å være en tydelig voksen som kan sette grenser.

Gradene av dette er tilstede uavhengig av seksuell legning, religiøs forankring, hvilken samlivsform du lever i etc.

Så alt i alt; Selvsagt skal de ha samme juridiske rettigheter. De gruppene som faktisk nektes noe helt/delvis i denne sammenhengen er samboende par(også heterofile) og par hvor den ene har en lett kronisk sykdom(begge hvilket jeg mener burde ha samme rettigheter).

[Gjest Gjest]

Du syntes ikke du blander kortene litt her? En homofil politimann kan ikke gå med "homosymboler" på uniformen sin i tjeneste, eller tatovere "jeg er homofil" i panna. At det finnes regler for hva man kan bruke til uniformen i tjeneste handler om at uniformen skal være verdinøytral (så kan det jo diskuteres i hue og rævva om den er det idag), om du er muslim, homo, bi, sikh eller ateist spiller ingen rolle, men det spiller en rolle hva du bruker til uniformen.

At du som politi går i homotog, i kirken, i Moskeen eller på pub tror jeg Politidirektoratet henger seg fint lite opp i så lenge du oppfører deg som en politimann i tjeneste med alt det innebærer.

Politiet har som hensikt å speile befolkningen, derfor blir det oppfordret at minoriteter søker, men det stilles som sagt krav til hvordan du kler deg i tjeneste.

Jeg tror ikke du helt forstår poenget. Når homofile politimenn går i homotog i uniform som deltagere så markerer de tydelig både at de er homofile og politimenn. Jeg snakker ikke om når en polititjenestemann går i homotog, kirken e.l. som privatperson. Tror du at en gruppe sikher i politiet ville fått lov til å gå i uniform (som deltagere) i er religiøst opptog? Den generelle holdningen både i samfunnet og i politiet er at variasjon i seksuelle legninger kan man vise frem men at religion skal man holde for seg selv. Man markerer dermed samtidig (selv om det kanskje ikke alltid er intensjonen) at homofile er velkommen mens religiøse ikke er det.

Nå er vel ikke politiets negative holdning til religiøse noe spesielt nytt. Jeg hørte om en lensmann som hadde vært klar på at gutta fra misjonsmenighetene kunne glemme å søke på politiskolen. Dette var den gang politiskolen var ettårig og alle søknader måtte gå via lensmannen som innkalte til intervju og bestemte hvem som skulle få gå videre til vurdering på politiskolen. Om holdningen er noen annerledes nå vet jeg ikke men jeg har inntrykk av at f.eks. muslimske jenter ikke er spesielt velkommene i politiet.