Gå til innhold

Butterflies and hurricanes


Auri

Anbefalte innlegg

Tenk om jeg hadde hatt en frisørtime eller noe da, klokka fire f.eks?! Isåfall hadde jeg tapt masse penger! Om man avlyser sånt samme dagen må man jo betale for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel, jeg grein som en tulling, for å si det sånn. Funstuff.

I dag:

-Fjerne sting

-Dra innom skomakeren

-Muligens innom Japanfoto, eller det kan kanskje vente til i morgen?

-Kaffe med Punkbabe

-Hente slangen til oppvaskmaskinen

Og så når man kommer hjem....

-Rydde

-Vaske

-Støvsuge

-Skru på slangen på oppvaskmaskinen

-Vaske bordene

-Kjøre fem klesvasker

-Vaske gulvet

-Vaske vegger

-Skure dusjen

-Vaske oppå skap

Yeah, som om jeg rekker det i dag. Eller de nærmeste tre månedene :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kevlarsjäl

Vaske oppå skap + vaske vegger trenger du vel ikke gjøre akkurat i dag, kjære? Det så ut som ufattelig mye arbeid å gjøre på en eneste dag.. Foreslår at du deler det opp over noen dager, kanskje? Skjønner jo hvis du har dårlig tid og i dag er den eneste dagen som passer, men ejg vil bare ikke at du skal slite deg helt ut. og det gjelder ektemannen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at mesteparten av de tingene er ting som allerede har blitt utsatt, noe i dager, noe i flere måneder (f.eks. vaske oppå skapene). Jeg veit jeg ikke får gjort alt det der på en dag, problemet er bare at jeg ALDRI får gjort det, det er aldri nok tid eller energi til overs. Og siden vaske-dugnaden med påfølgende grilling jeg hadde planlagt plutselig bare ble grilling, så kommer nok ting til å fortsette å bli utsatt i mange måneder... Og jeg er lei av å bo i skitt og støv og drit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uh-oh. Jeg er bitt av blomsterbasillen. Og det virker ikke som om Star (som jeg nok ender opp med som kallenavnet til S) er den eneste her i huset som blir EKSTREMT interessert når det er noe som fanger interessen...

Jeg tror nok jeg kommer til å trives veldig godt i jobben da. Nå er det ekstremt stille, og det gjøre timene veldig lange og tunge, men når det først er mennesker innom trives jeg veldig godt. Jeg liker å stå og diskutere været med små, gamle damer mens jeg pakker inn petuniaer og ildtopper. Er det verdens mest spennende jobb? Nei, men jeg kan gjøre den akkurat så spennende som jeg selv gidder!

Men i morgen... I morgen skal jeg slappe av. Jeg er rimelig sliten. Eneste jeg skal er nok å rusle på biblioteket (som ligger ca. 20 meter fra utgangsdøra mi) en tur og se hva de har av bøker om blomster... :plystre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så moro at jobben fenger, det er et veldig godt tegn. :klemmer:

Endret av Nótt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy med jobben! Dersom du har stille stunder noen ganger, synes jeg helt klart du skal ta med deg en bok om blomster og lese på. Jo mer du kan jo bedre service kan du gi, og jo morsommere blir jobben :Nikke:

Også er jeg misunnelig på deg som har sett siste HP-filmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helga har stort sett vært begivenhetsløs, med unntak av mamma som brått dukka opp på døra uforberedt på lørdag. Som jeg har nevnt på har det vært mye styr mellom oss i det siste, og jeg ble EKSTREMT lite blid når hun plutselig bare dukke opp på døra mi. Det var riktignok bare for å gi meg ting hun hadde kjøpt til oss i Tyrkia (og ærlig talt, burde ikke mora mi ha fått med seg at jeg IKKE er typen som går med skinnbelte med stor bling-bling Gucci beltespenne?!!!), men likevel. Så jeg vil tippe det var en reaksjon på det som gjorde at jeg i går hadde ekstremt lavt energinivå og ikke greide å gjøre stort annet enn å bo på sofaen. Men, det gikk nå greit, det var bare skummelt fordi det er så lenge siden jeg har hatt en så utafor dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå over til koseligere ting!

18. juli for 5 år siden våknet jeg fyllesyk hos bestevenninna mi da. Jeg hadde tjue minutter på meg fra jeg karra meg opp av senga, til bussen hjem gikk. Vel hjemme hadde jeg en time på meg til å dusje, skifte og pakke før jeg måtte løpe ut døra igjen (noe som forsåvidt førte til at jeg glemte alt av toalettsaker på stuegulvet). Setter meg på en ny buss, en buss jeg aldri har tatt til et sted jeg aldri har vært. Det er litt over en times busstur langt inne i skogen. Vel fremme blir jeg møtt av gutten jeg er forelska i og venninna hans. Vi sitter og skravler en stund, så drar jeg og han hjem til han.

Vi ligger på senga hans og skravler om turen til Kr. Sand vi skal ta om et par dager, og festivalen vi skal på sammen etter det, idét det greier å ramle elegant ut av munnen min: "Apropos sammen... Er vi det nå?". Jada. Det var vi.

Så jeg sitter her og tenker tilbake på jenta som for fem år siden på minuttet løp rundt hjemme som en stressa kanin, som ikke visste at gutten hun skulle treffe, om fem år kom til å være hennes ektemann.

Flaks for meg forresten at gutten jeg forelska meg i var ganske androgyn og dermed hadde sitt eget lille lager med sminke, for ellers hadde jeg sliti den neste uka som fulgte altså.

Fem år er ca. 4.5 deler av livet jeg har levd så langt. Fem år er halvparten av mitt "voksne" liv (mao den tida jeg virkelig husker). Fem år er den delen av livet mitt som var verdt å leve.

I kveld skal vi ut på den fine resturanten på brygga og spise, han skal ha på seg dress og jeg skal ha på meg den fine kjolen jeg kjøpte på bryllupsreisa som så langt har hengt ubrukt i skapet.

Soulmates never die

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver så utrolig vakkert :grine: Håper dagen ble perfekt. Jeg vet ihvertfall at dere er perfekt for hverandre :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så utrolig koselig å huske en slik dag. :hjerter: Selv sitter jeg på et hotellrom med en sovende liten jente i egen seng, og skal snart sove selv. Håper dere har hatt en flott dag sammen.

Gratulerer med kjærestedagen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hjerte:

Og da må jeg jo si at det er ikke ofte man ser et par som ser ut som om de hører sammen.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men det vises at dere hører sammen.

Så på FB hvor dere var.

Jeg har aldri vært der selv, var det bra mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så langt virker det som om alle "mine" er trygge. Man vet aldri om det er noen man kjenner, eller kjenner til, er påvirket, for man møter mange mennesker i løpet av livet som man ikke beholder kontakt med for alltid. Men så langt ser det trygt ut.

Jeg har så utrolig, utrolig vondt inne i meg. Jeg tenker på alle de stakkars barna på Utøya som er redde, kalde, kanskje alene, kanskje skadde, som kanskje har sett venner bli skutt og drept. Jeg tenker på familiene som står på fastlandet og ikke vet om deres barn, barnebarn, bror eller søster er i live. Jeg tenker på de menneskene som var på jobb som vanlig, som plutselig ble fanget i en eksplosjon av frykt og usikkerhet.

Jeg tenker på at jeg gikk på skole et kvartal unna eksplosjonen. Hvor mange ganger har jeg ikke gått forbi der? Jeg ser bilder av gatene som var min hverdag, dekket av glasskår og skadde og redde mennesker. Jeg tenker på menneskene jeg kjenner som jobber og bor i gatene rundt.

Dette er forferdelig. Det finnes ikke ord.

Jeg tilbragte dagen med pappa, stemamma og brødre. Star ringte meg når han hadde hørt om eksplosjonen fra en kunde. Det var så absurd da at jeg ikke greide å ta det inn over meg. Først når jeg kom hjem, og begynte å lese nyheter og følge med, begynte det å gå inn hva som har skjedd. Jeg fikk en veldig sterk følelsesmessig reaksjon, og kroppen er fortsatt ganske lammet av angstfølelser. Dette er forferdelig skummelt. Mange sier "vi må ikke la oss skremme!". Men jeg tenker; om vi ikke blir skremt, så er vi blitt for kalde. Selvfølgelig skal vi bli redde. Men vi skal ikke la det hindre oss i å leve videre, og å fortsette kampen mot hendelser som dette.

Endret av Pixie Plaid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kevlarsjäl

Enig.. En venn av meg jobber i et av nabobygga, og gikk fra jobb et kvarter før eksplosjonen, og bygget er totalskadd nå.. Shit.

I det minste får sånne ting deg til å tenke over alt og reflektere over livet ditt og hvor mye alle betyr for deg.. Det er jo det eneste fine. For en jævlig ting. Skulle ønske jeg kunne klemme deg.. Hater å være på andre sida av jorda akkurat nå. Helt uvirkelig å sitte her og se det på aussienews. Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...