Butterflies and hurricanes

[RødeDrage]

Scara:

Leiligheten ER utrolig koselig! Om det er leiligheten i seg selv, de fine folka som bor der eller de søte pusekattene veit jeg ikke, men det er et fint sted å være! ^^,

Ok, blåbærostekake høres faktisk digg ut, Pix, hva har du gjort med meg? Hvorfor høres blåbær digg ut!?

[Cho Kon It]

Dragen: Tipper det er en fin miks, jeg!

[Auri]

Årrrrr....

Først ringer mamma, og er ganske fra seg. Ber meg ringe broren min for å forsikre seg om at han ikke stikker av hjemmefra. De har krangla om smådrit igjen, og hun har kjørt seg en tur og er redd for at han skal stikke av.

Så jeg ringer broren min (han er 15, for dem som ikke vet det). Han er på gråten og har det ikke godt. Jeg prøver å prate med ham, men han er håpløs å prate med på telefon. Så jeg gjør det jeg kan for at han skal skjønne at jeg er på hans side og at jeg veit hvordan han har det (jeg veit, jeg har vært gjennom samme driten med å vokse opp aleine med mamma, tross alt). Spør om han vil treffe meg på café på onsdag etter skolen, det ville han gjerne. Hjertet mitt knuser mens jeg prater med ham. Han hørtes så ødelagt ut...

Ringer mamma igjen. Må høre på at hun legger ut om hvor vanskelig han er, om hvordan hun prøver og prøver og han ikke er villig til å samarbeide bla bla bla bla, om at hun vurderer å avslutte behandlinga hans fordi det fortsatt ikke er noe fremgang og han ikke har ytret noe ønske om å fortsette (selvfølgelig ikke, han greier jo ikke å snakke med mamma om noenting) og DRIT. Jeg "diskuterer" med henne i over en halvtime (måtte bite meg hardt i tunga for ikke å skrike til henne om hvorfor han er som han er, hvordan hun ødelegger han), kommer ingen vei. Sier at fra nå av, om han faktisk åpner seg til meg, så kommer jeg til å holde det mellom meg og han, for han trenger en person han kan STOLE PÅ, som er på HANS side, som VET hvordan han har det... Nei og fy og det var bare håpløst for hun måtte vite hva som skjer i hodet hans for at ting skal bli noe bedre og BLA BLA BLA BLA.

Jeg er så utrolig sliten av å stå midt mellom dem. Hjertet mitt blør for lillebror, for jeg veit så inderlig godt hvordan han har det, og vil gjøre alt for å hjelpe ham. Men eneste måten å hjelpe ham er å fortelle mamma om alt hun har gjort med meg, og at hun gjør det samme med han, og det greier jeg ikke. Så jeg føler at jeg svikter lillebror og beskytter henne, og det er helt jævlig. Faen i helvete.

Star har gått ut for å kjøpe sushi, sjokolade og en film. Jeg må bare komme meg vekk fra mitt eget hode og mine egne følelser i kveld.

[Gjest Kevlarsjäl]

:/

Stakar bror, og stakar deg som må stå og se på:/

Bare å ringe/sende melding hvis du trenger!

[Nótt]

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det.

[Auri]

Nå ringte hun igjen, rett etter at jeg postet det innlegget. Samme greiene om igjen. Hun forventer at jeg skal si meg enig i hvor jævlig lillebror er og gi henne masse sympati, og så blir hun sint på meg når jeg ikke gjør det. Mener fortsatt bestemt at hun skal ta han bort fra psykologen og at nå bare gir hun opp og gidder ikke bry seg mer, han får greie alt sjøl på egenhånd fremover. SOM OM DET HJELPER! Åh jeg greier ikke sette ord på noenting nå, jeg føler så sykt mye og alt er bare kaos og tngt og kjipt og jævlig.

[Auri]

Og nå sender lillebror meldinger av typen "jeg vil ikke bo her mer", "jeg klarer ikke mer"

:cry: :cry: :cry:

[Nótt]

Det her høres så altfor kjent ut. Har dessverre ingen løsning til deg, for det er så individuelt hva som funker. Og med mødrene våre så funker ingenting, dessverre...

[Auri]

Sendt smser med lillebror kontinuerlig den siste timen, gjennom at mamma reiser og han er livredd for hva hun kommer til å gjøre, mamma kommer tilbake og er ikke til å snakke til, mamma klikker over at TVen ikke funker og skal kaste alt elektrisk... Hun har et sånt anfall som hun hadde hele tida når jeg var liten og jeg synes så synd på broren min som er der helt alene, for det er sinnsykt skremmende og det er umulig å snakke fornuft i henne. Men jeg har vært der på sms hele tida da. Og alt det vonde i dag var verdt det når jeg fikk melding for fem minutter siden med "takk for alt, elsker deg, natta".

[Gjest Kevlarsjäl]

Finnes det en "hjertet mitt smelta fordi jeg ble rørt av nattameldinga til lillebroren din"-smiley her på kg?

[Auri]

Smelta totalt jeg og. Fine gutten. Gleder meg til å treffe ham på onsdag og kunne prate ordentlig med ham.

Bedøver hjernen med film og sjokolade. Shrek er bra saker.

[RødeDrage]

Aww, jeg har så vondt av den gutten!

Smelta helt her jeg og, han er alt for fin til å ha det så kjipt.

[loffen]

[Auri]

Jeg har veldig mye som kjemper om plass i hodet om dagen, og dermed greier jeg ikke få skrivd ned noenting, for alt vil ut på en gang. Men jeg måtte dele dette som jeg har lest om mestepartn av dagen.

Mange pasienter med PCOS, har også underutviklede bryster. Jeg er ikke gal! Jeg har følt i flere år at puppene mine bare stoppet i utvikling når jeg var 14-15; form og fasong er ikke riktig for "voksne" pupper. I tillegg til at de har alltid vært for små til resten av kroppen min. Brystvortene mine er rare og annerledes enn mange andre sine. Jeg føler rett og slett at puppene mine ser mer ut som en jente som akkurat har kommet i puberten, enn en voksen kvinnes pupper. I tillegg lærte jeg i at at jeg har inverted (husker ikke norske ordet) brystvorter. Det... kom som et sjokk. Jeg var ikke klar over at jeg var SÅ feil.

Jeg har tenkt på silikon siden jeg var 16-17. Nå har jeg faktisk et lite håp om at jeg kanskje kan få deler av det dekket. Jeg orker ikke gå rundt og føle det sånn her lenger. Det går utover så utrolig mange deler av livet mitt.

[MarianneE]

Tar tilbake alt jeg har sagt om downward dog og at yoga er rolig og lett.

JEG DØR.

Særlig av armhevningstinga. Omfg.

Det trodde jeg og første gang jeg prøvde yoga.

Du gjør ikke den feilen to ganger!

Kult med MGplass!

[Nótt]

Jeg har veldig mye som kjemper om plass i hodet om dagen, og dermed greier jeg ikke få skrivd ned noenting, for alt vil ut på en gang. Men jeg måtte dele dette som jeg har lest om mestepartn av dagen.

Mange pasienter med PCOS, har også underutviklede bryster. Jeg er ikke gal! Jeg har følt i flere år at puppene mine bare stoppet i utvikling når jeg var 14-15; form og fasong er ikke riktig for "voksne" pupper. I tillegg til at de har alltid vært for små til resten av kroppen min. Brystvortene mine er rare og annerledes enn mange andre sine. Jeg føler rett og slett at puppene mine ser mer ut som en jente som akkurat har kommet i puberten, enn en voksen kvinnes pupper. I tillegg lærte jeg i at at jeg har inverted (husker ikke norske ordet) brystvorter. Det... kom som et sjokk. Jeg var ikke klar over at jeg var SÅ feil.

Jeg har tenkt på silikon siden jeg var 16-17. Nå har jeg faktisk et lite håp om at jeg kanskje kan få deler av det dekket. Jeg orker ikke gå rundt og føle det sånn her lenger. Det går utover så utrolig mange deler av livet mitt.

Håper du får orden på dette etterhvert, vet det har plaget deg mye.

[Auri]

Planen er fortsatt å komme sterkere tilbake. Men for nå:

Fikk telefon av pappa i går. Han og stemammaen min har forlovet seg! Det tok bare 17 år og to barn det

Aw, jeg gleder meg. Jeg skal holde tale, har jeg bestemt. Kommer til å grine som en idiot sikkert. Det blir veldig, veldig fint.

[Pingting]

Så koselig.

Ang. pupper og slikt - er det ikke sånn at man kan få det dekka når det er medisinske grunner da? Du får bruke forumet her for det det er verdt - sikkert noen som har lignende erfaringer. Og: go for it, tenker nå jeg.

[Auri]

PCOS er jo medisinsk, det er en kronisk hormonforstyrrelse. Jeg har sitti og lest masse om det, og det er ikke alle som opplever at det stopper opp utviklingen, men overraskende mange. Men så er det jo litt varierende når PCOS slår inn også.

Hvis du ser på denne: http://www.afraidtoask.com/breast/breastdevelopement.html så ligger jeg mellom stadie 3 og 4 et sted.

Jeg har aldri tenkt over før at det er en sammenheng der, men jeg fant et amerikansk forum for pcos-ere her en dag når jeg leita etter noe annet pcos-relatert. Og begynte å lese litt rundt. Og fant masse tråder om dette, med andre som også har underutviklede pupper.

Jeg har alltid stusset over at jeg ikke har sett noen som ser det minste ut som meg, selv ikke på kroppsbild.se (som er det beste stedet jeg vet om for å se ekte kropper).

[Auri]

I natt døde svigerBessa. Hun ble 96 år gammel, fikk fire barn, som fikk hver sin haug med barnebarn, som så fikk hver sin haug med barn igjen. Det er en stor familie, men Bessa var på mange måter limet. Hun var ingen stor personlighet, en lavmælt og beskjeden dame, men hun tilba alle barnebarna og oldebarna. Ektefeller, kjæreste og stebarn ble inkludert i familien som en selvfølge. Hun støttet alle i sine valg, uansett. Så lenge de var lykkelige, så var det greit, mente Bessa.

Når hun skulle gifte seg, bodde den kommende mannen hennes det som i dag er en døy times biltur unna. Den strekningen pleide Bessa å sykle frem og tilbake. Bl.a inkluderte det en båttur over fjorden hvor det i dag er to bilbroer.

Men det var da denne bryllupsdagen hun stod utenfor kirken, som var der hun bodde, og ventet på at mannen hennes skulle komme. Det gikk en time over tiden. To. Tre. Familien sa at nå måtte hun gi opp, han hadde sviktet henne og kom ikke til å komme. Bessa ble. Nesten fem timer gikk det vel før han kom. Da hadde båten over fjorden hatt problemer og han måtte vente på at den ble fikset. Derfor kom han så sent. Han var aldri i tvil om at Bessa ikke kom til å vente på ham.

Dere skulle sett ansiktet hennes når vi fortalte henne at vi hadde valgt samme kirken de giftet seg i, pga historien hennes. Dere som var der, husker kanskje den gamle damen i rullestol. Når hun holdt meg i hånden utenfor kirken, med tårer i øynene, mens hun prøvde å si noe, men tydelig var overvelmet med minner... Det er ikke siste gangen jeg så henne, men det er det øyeblikket jeg vil huske.