Noen som har angret?

[johoo]

det som jeg føler at folk ikke forteller ang hund er at det ikke er alle som blir like flinke til å være alene hjemme. Jeg har sletet veldig med min hund, helldigvis trenger hun ikke være alene hjemme. Jeg kunne ALDRI i livet "hennes" vært på jobb, og gått feks i selsakp etterpå. Hun takler ikke være alene hjemme om natten, så jeg må ha hundepass viss jeg vil en tur på byen. Ikke alle hunder er like, ikke blir de like heller. Man kan gjøre alt rett og allikevell få en hund som absolutt ikke liker å være alene hjemme, eller andre problemet.

Husk og at det ofte tar laaang tid å lære dem opp å være lenge alene hjemme. Det nytter ikke å få hund, ha fri en uke for så å dra på jobb. For noen kanskje, men langt ifra alle. Hvilken rase er det dere tenker på da?

[Gjest Aria.]

Hvor gammel var du da du fikk hund?

Så den ikke, jeg var 23

[Gjest Badabing]

Jeg har angret litt.. Vi har ikke barn enda fordi vi ikke er klare for det ansvaret, og fordi vi ikke vil være for bundet.

Men ser jo nå at man blir veldig bundet med en hund også, og det er ikke alltid bare-bare å få hjelp til å passe hunden vår.

Det er vanskelig å bare ta seg en fest, dra ut for å spise/gå på kino, reise etc.

Nå hadde det passet perfekt å få hund, men nå er hunden vår også 7 år snart. Skulle ønsket vi hadde ventet til nå.

[FantasDick]

Vi har vel aldri direkte angret, men vi har nok tenkt at vi ønsker hunden et sted langt bort i vårt stille sinn når vi kommer hjem og han har spist opp halve stua o.l (han har slitt med sep. angst osv).

Det er ofte slitsomt å ha hund; vår hund krever mye, må på tur 3 ganger om dagen uansett vær og om man er syk eller i bakrus klokka 08.00 på søndagsmorgenen, han er stor og tar mye plass, vi har måttet tilpasse hus- og bilkjøp for bikkja, han må være med "overalt", finner vi ikke pass til han kan vi se langt etter en ferie osv. Men vi elsker det!

[icecream]

Til dere som sier dere har angret pga rase; hvilke hunderaser er det snakk om da?

Jeg har utrolig lyst på hund selv, men kommer selvsagt til å vente 1-2 års tid, til jeg har råd til å kjøpe meg egen leilighet fremfor å leie, slik som jeg gjør nå.

Jeg har mest lyst på bullterrier, og liker ellers godt dverg pinscher, men har hørt at dverg pinschere blir veldig lett syke?

Noen som har erfaring med en av disse rasene, og kan si noe om dette er raser som krever mer enn andre, eller om de kun har de vanlige kravene som en hund har generelt?

[Sunnshine]

Jeg tenker på en mellomstor selskapshund.. tror jeg.

Noen som har erfaring med å være student og å ha hund?

Som student har jeg ikke akkurat en 8 timers arbeidsdag. Foreløpig har de lengste skoledagene vært på 6 timer, men som oftest mindre. Men det kan jo selvfølgelig bli mer dess lengre jeg kommer i studiet..

[Sunnshine]

Jeg har angret litt.. Vi har ikke barn enda fordi vi ikke er klare for det ansvaret, og fordi vi ikke vil være for bundet.

Men ser jo nå at man blir veldig bundet med en hund også, og det er ikke alltid bare-bare å få hjelp til å passe hunden vår.

Det er vanskelig å bare ta seg en fest, dra ut for å spise/gå på kino, reise etc.

Nå hadde det passet perfekt å få hund, men nå er hunden vår også 7 år snart. Skulle ønsket vi hadde ventet til nå.

At det trengs planlegging når du skal på ferie eller ut å feste ut i de sene natte timer kan jeg forstå, men må du virkelig har "barnepass" for å gå på kino eller restaurant?

Hvilken rase er dette??

[AnonymBruker]

Jeg angret noen ganger da hun var ung.

Nå er det gått så langt at jeg skjønner ikke hva jeg skulle gjort uten henne

[nickless]

Jeg har shar pei , angrer ikke på rasen , han krever ikke mye pels stell eller tur gåing og er snill og veldig kosete , men det å ha i bakhodet at en må rett hjem etter jobb , planlegge hundepass og slitasje på huset og poter på nyvasket gulv er det jeg syntest er mest slitsomt. Når det er sagt : måtte han bli en gammel og lykkelig hund , hele familiens kjæledægge !!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke angret på at jeg har skaffet meg hund.

Men jeg angrer på at jeg tok over en omplasseringshund, det har ikke vært bare bare.

Jeg har dager jeg har mest lyst å stange hodet i veggen, eller bare gå meg en lang tur alene for å klarne hodet. Den ene dagen har vi sååå store fremskritt, mens andre dager er det større problemer enn hva vi hadde i starten. Og det dukker stadig flere opp "dårlige" sider frem.

Noen dager er så ille at jeg bare kan bli så fortvilet at tårene bare triller, mens andre dager er han min lille lykkepille med pels.

[Gjest uAnonymBruker]

Og det dukker stadig flere opp "dårlige" sider frem.

en bekjent av meg skaffet omplasseringshund da guttungen hennes var 7, de forrige eierne skrøt fælt av hunden og den hadde aldri hatt problemer og var bare god og snill.

Andre dagen hos den nye eieren så rev den av halve ansiktet på guttungen mens han så på barneTv fordi han dyttet den vekk da den forsynte seg av maten ungen hadde på fanget.

[Gjest Okusan]

Jeg angret litt i valpeperioden, da var hun fryktelig ustyrlig og veldig stor. Ingen god kombinasjon! Pluss at jeg alltid angrer når vi betaler kennelregningen etter feriene...

Men nei, vi har vel ikke egentlig angret. I forhold til det å bli bundet, så er vi det allerede på grunn av barna. Hadde barna vært voksne og vi hadde vært frie til å ta langhelger flere ganger i året kunne det sikkert vært annerledes, men nå blir det ikke store forskjellen. Dessuten kan de større barna hjelpe litt til- sette henne ut og gi henne mat når de kommer hjem fra skolen.

Og så er jeg kjempefornøyd med rasen vi valgte. Når hun endelig hadde kommet seg ut av den forferdelige valpetiden har hun blitt kosete, doven og lat- akkurat som vi ønsket ;-) Hun er ikke verdens smarteste og kan ikke lære masse flotte triks, men det betyr jo også at hun ikke krever så veldig mye. Et par turer, litt lek og oppmerksomhet holder for henne, så ligger hun og slapper av resten av døgnet. Perfekt for oss. Tror det er ekstremt viktig å være realistisk på hvor mye arbeid man kan legge ned i hundeholdet, og velge rase ut i fra det. En veldig aktiv og krevende hund hadde ikke hatt det godt hos oss- og vi hadde ikke hatt det godt med den.

[AnonymBruker]

Jeg angret litt i valpeperioden, da var hun fryktelig ustyrlig og veldig stor. Ingen god kombinasjon! Pluss at jeg alltid angrer når vi betaler kennelregningen etter feriene...

Men nei, vi har vel ikke egentlig angret. I forhold til det å bli bundet, så er vi det allerede på grunn av barna. Hadde barna vært voksne og vi hadde vært frie til å ta langhelger flere ganger i året kunne det sikkert vært annerledes, men nå blir det ikke store forskjellen. Dessuten kan de større barna hjelpe litt til- sette henne ut og gi henne mat når de kommer hjem fra skolen.

Og så er jeg kjempefornøyd med rasen vi valgte. Når hun endelig hadde kommet seg ut av den forferdelige valpetiden har hun blitt kosete, doven og lat- akkurat som vi ønsket ;-) Hun er ikke verdens smarteste og kan ikke lære masse flotte triks, men det betyr jo også at hun ikke krever så veldig mye. Et par turer, litt lek og oppmerksomhet holder for henne, så ligger hun og slapper av resten av døgnet. Perfekt for oss. Tror det er ekstremt viktig å være realistisk på hvor mye arbeid man kan legge ned i hundeholdet, og velge rase ut i fra det. En veldig aktiv og krevende hund hadde ikke hatt det godt hos oss- og vi hadde ikke hatt det godt med den.

Hva slags rase har du?

[Gjest Okusan]

Hva slags rase har du?

Irsk ulvehund, også kalt "Gentle Giant".

[Gjest Illiya]

Jeg har av og til angret på at vi skaffet hund nr to. Å ha en hund, selv i valpetiden, var helt greit. Og det hadde vært helt greit med to hunder også, om bare hund nr to var litt mer vennlig overfor fremmede hunder og folk.

Hund nr 1 er enkel og grei, kan tas med overalt, er lydig og bare helt herlig på alle måter.

Hund nr 2 er også helt skjønn, mammas lille gutt, er lydig og grei. Men liker ikke fremmede. Han er 60 kilo, og veldig bestemt på at fremmede bør holde seg på en viss avstand. Dette vanskeliggjør hundeholdet, og lager mange begrensninger for oss. Likevel elsker vi han, og han er stort sett en godgutt, men livet hadde vært enklere med bare den første. Det er ikke til å komme unna. Men han blir her alle sine dager, og har et lykkelig og fint liv.