Noen som har angret?

[Gumman87]

Noen som ikke var klar over hvor mye ansvar det faktisk er å ha en hund?

jeg og sambo snakker om å skaffe hund, men jeg er litt redd for at jeg kansje kommer til å angre.. Er veldig glad i hunder men har aldri hatt en selv. Noen som kansje har lyst å fortelle meg fordeler og ulemper?

[Tabris]

Det er mye jobb og ansvar og ha en hund. Men hvis man virkelig ønsker det, så er jo en god del av det arbeidet bare gøy. Hvis man ikke ønsker det, så blir arbeidet en slitsom plikt.

Det er mye arbeid med en valp, de kommer ikke ferdig trente. De må fotfølges nærmest 24/7 til man får lært dem å være stuerene, de må lære seg et minimum av lydighet, og de må sosialiseres inn i samfunnet og lære seg og omgå andre mennesker, andre dyr og sosiale situasjoner. Det krever jobb og kommer ikke av seg selv. Dere må altså lese dere godt opp om hunder, hundespråk, kommunikasjon og trening FØR dere skaffer dere en hund.

Hunden må helst ha både mental og fysisk stimulering hver dag. At man en dag av og til ikke kan eller orker gjør ikke noe, det som betyr noe er hva som blir gjort i hverdagene. Det betyr at når det regner og er kaldt ute, når du kommer sliten hjem fra en stressende dag på jobb og helst bare vil slappe av i sofaen - da må du ut og gå tur og stimulere hunden. Hver dag. I 12-15 år. Avhengig av rase og type hund, så krever den også varierende mengder av stell (pelsstell, ørerens, kloklipp, bading osv).

Ferier, og eventuelle lange overtider eller dagsturer, må planlegges. Dere må ha hundepass for å kunne reise noe sted, eventuelt planlegge feriene slik at hunden kan være med. Det kan også bli dyrt og eie hund, hvis den blir syk og må til dyrlegen. En forsikring kan være en god ide.

Dette var "ulempene", det som kan bli en byrde og negativt om man ikke er forberedt på det. Fordelene med hund, forutsatt at man har trening og stell på boks, er mange. Man har en fantastisk venn, en glad turkamerat og et dyr som vil gi deg utrolig med glede og selskap. En godt trent og lykkelig hund er en fryd og eie, du må bare legge ned det arbeidet som krevs når den er liten, og følge det opp.

[AnonymBruker]

Valg av rase.. Dvs. jeg kunne ikke tenke meg å gi han fra meg e.l., men kommer aldri til å skaffe megen så krevende rase igjen. Var ung, dum og utviten den gangen jeg fikk han.

[Gjest Consensio]

Ja jeg har angret.

Har levd med hund siden jeg lærte å gå, så jeg vet hva slags ansvar det er å ha en hund, men likevel så tok jeg til meg enda en hund for 5 år siden selv om jeg allerede da hadde begynt å bli ganske syk.

Nå sitter jeg med en hund og jeg klarer knapt å gå rundt i nabolaget med henne (pga min sykdom), så ja, jeg angrer på at jeg sa ja til å få henne når jeg egentlig burde sagt nei.

Men jeg er veldig glad i henne da, og hun får leke masse i hagen, være løs nesten hele sommeren når vi er på hytta, og mannen min går turer med henne når han får tid og orker det (han jobber mye) I tillegg til at hun har et par andre dyr i huset som hun kan leke med også.

[AnonymBruker]

Angrer litt på at moren min fikk seg hund :gjeiper: Samboeren min har veldig lyst på hund, men etter at moren min fikk er jeg sikker på at jeg vil vente til vi har fått de barna vi skal ha og de skal bli noen år gamle først hvertfall.

Hun har en villbas av en dvergpuddel som er 1,5 år nå. Han er helt besatt av hender og skal bite på dem heeeeele tiden, noe de fortsatt bortforklarer men "hvalpefakter". Han går helt beserk hver gang det kommer en bil eller går i døra, løper rundt seg selv og bjeffer. Bjeffer også med en gang han ikke får den oppmerksomheten han vil ha. Men mye av problemet er dreseringen, det er jeg overbevist om. De er flinke innimellom, men er ikke konsekvente. Stikker han av med noe han ikke har lov til f.eks, rister de av og til bare på hodet og lar han holde på, så det er klart han ikke lærer da...

Det som er litt dumt er jo at når jeg og babyen er på besøk så kan ikke babyen ligge på gulvet fordi hunden er heeeelt oppe i henne hele tiden, han bjeffer i tide og utide og vekker henne, og det er vanskelig å få ammet i fred...

Høres ut som om jeg ikke liker hunden, men det er ikke tilfellet, han er jo en godgutt når han er i humør til det. Men allikevel har det fått meg til å tenke meg om maaange ganger om det å få hund. Skal man ha hund må man hvertfall være forberedt på å oppdra den skikkelig.

[Kosemose]

I den verste valpeperioden/tenåringsperioden hendte det jeg tenkte på hvorfor i alledager jeg skaffet meg hund. Nå når denne perioden var vel overstått og jeg selvfølgelig også har knyttet masse følelser til hunden, hender det jeg tenker på at jeg gruer meg til hun ikke lenger er her.

Mitt beste råd til noen som lurer på å skaffe seg hund, er som en over her nevner; velg riktig rase! Ikke velg hund på bakgrunn av utseende, men sett deg inn i gemytt og ikke minst - bruksområder. Ikke kjøp deg en stressa gjeterhund hvis du er en sofagris selv.

Jeg tror også jeg ville vurdert omplasseringshund hvis jeg skulle ha hund igjen, valpeperioden er utrolig slitsom, og det er mange fine hunder som trenger et nytt hjem.

Men til spørsmålet: ja jeg har angret i perioder, men angrer ikke lenger

[Jill]

Jeg er oppvokst med hund og har veldig lyst på en gang i fremtiden. Men jeg er veldig klar over at det er mye arbeid, og at jeg er ganske lat. Men en eller annen gang må vel jeg også vokse opp, så tenker kanskje katt først, så hund og så barn

[Sunnshine]

Jeg har også utrolig lyst på hund, men er usikker på hvor mye ansvar det faktisk er. Å gå tur et par ganger om dagen er jo en ting, men det er jo også slik at det ikke bare er hunden som skal være til selskap for deg - du skal også være selskap for hunden

Har aldri hatt hund selv, men ønsker meg en. Tenkte at om jeg har like lyst på hund om et år fra nå, så skal jeg skaffe meg en.

Hvordan ser en vanlig dag ut for dere hundeeiere? Å gå turer er som nevnt en ting, men hvilke andre rutiner har dere i hverdagen??

[AnonymBruker]

Jeg har også utrolig lyst på hund, men er usikker på hvor mye ansvar det faktisk er. Å gå tur et par ganger om dagen er jo en ting, men det er jo også slik at det ikke bare er hunden som skal være til selskap for deg - du skal også være selskap for hunden

Har aldri hatt hund selv, men ønsker meg en. Tenkte at om jeg har like lyst på hund om et år fra nå, så skal jeg skaffe meg en.

Hvordan ser en vanlig dag ut for dere hundeeiere? Å gå turer er som nevnt en ting, men hvilke andre rutiner har dere i hverdagen??

Man må også huske på at ett par turer om dagen(som jo høres lettvint ut) faktisk er HVER DAG! Det er det jeg tok altfor lett på før jeg fikk meg hund. Jeg tenkte jaja, ett par turer om dagen. men det er utrolig slitsomt å ha det hengenede over seg hele tiden. Kna ikke dra rett ut på middag etter jobb f.eks. Må hjemmom å lufte hunden. Kan ikke sove så lenge jeg vil i helgen. Hunden må luftes. Kan ikke bare ta seg en helgetur, eller ferie. Alt må planlegges og man må ha hundevakt. Men, når det er sagt er det utrolig hyggelig og fint med hund. Ingen tvil om det!

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har aldri angret på at jeg skaffet hund, men det er noen dager jeg håper noen ringer og sier de har lyst til å låne henne litt. Sånn som i kveld. Hun har sprutbæsj og jeg må ut med henne hver halvtime. Ingen søvn i natt med andre ord. Hun fikk det i dag mens jeg var ute en tur, kom hjem til bæsjefotspor over hele gulvet, i sofaen og i senga mi. Skal til dyrlegen i morgen tidlig, men intil da er det bare å bite tenna sammen og være en god hundemor.

Heller ikke artig når den dagen kontoen blir tom, så knekker hun en tann og må til veterinæren for å operere den ut så jeg må ut med 4000 kr.

Skal vi se, kommer jeg på flere kjipe ting da...

nei ikke i farta, er klart det er kjedelig når man har 40 i feber, spyr hvert minutt og ser rosa elefanter og så bare måtte bite det i seg og ut på tur:)

[AnonymBruker]

Jeg har også utrolig lyst på hund, men er usikker på hvor mye ansvar det faktisk er. Å gå tur et par ganger om dagen er jo en ting, men det er jo også slik at det ikke bare er hunden som skal være til selskap for deg - du skal også være selskap for hunden

Har aldri hatt hund selv, men ønsker meg en. Tenkte at om jeg har like lyst på hund om et år fra nå, så skal jeg skaffe meg en.

Hvordan ser en vanlig dag ut for dere hundeeiere? Å gå turer er som nevnt en ting, men hvilke andre rutiner har dere i hverdagen??

Det er ofte slitsomt med daglige turer, i all slags vær og selv om du er syk. Hvis du i ett år frem til du kanskje skal skaffe deg en hund, går turer tre ganger daglig uavhengig av vær og dagsform får du et forhold til hvor slitsomt det er å ha hund, spesielt om du er alene om ansvaret.

Vil ikke ta fra deg motet, men prøver å forklare at turene kan være et ork mange ganger.

[Gjest]

Jeg angrer ikke idag. Men gud så jeg angra flere ganger om dagen da hun var mindre. Da jeg for nte gang den natta sto opp og slapp henne ut en tur fordi hun peip så inn i ****, 3-4 uker på rad. Da jeg måtte punge ut med fleire tusen fordi hun fikk ørebetennelse i samme øret 3 ganger på rad. Da hun tygde på trappa til pappa da vi var hjemme på sommerferie. Og den sommernatta hun måtte sove i bilen, og fikk skikkelig sprutdiaré samme natt...

Men vet du? Det gikk over Hun er et fantastisk krapyl nå, som jeg ikke kunne kvittet meg med for alt i verden.

[Gjest Enny]

JA! Det er minutter (og muligens dager? hehe ) der jeg angrer på at vi skaffet oss hunder. Det kan være når de plutselig gneldrer og vekker babyen i hus. Det skjer ALLTID når vi har hatt problemer med å få ungen til å sovne og når hun endelig faller i søvn så setter de i gang.

Det kan være når jeg er kjempesliten, kanskje alene hjemme, det har snødd ørten meter og det er dårlig brøytet. Når jeg går der og sleper på barnevogn og to bikkjer har jeg sagt til meg selv at jeg angrer.

Men dette er jo bare en kort periode, det er ikke sånn alltid! De gir meg så mye og kan ikke byttes bort i verden. Jeg sammenligner ofte hunder med barn. Det er vel dager man helst vil legge ut ungene sine på finn.no også?

[Gjest Aria.]

Jeg er ihvertfall glad jeg ventet så lenge som jeg gjorde, ville egentlig ha hund tidligere, men mange overtalte meg til ikke å gjøre det -- takk gud!

Er veldig glad i henne, og nå som jeg har henne, kan jeg ikke se for meg et liv uten, og vil aldri selge eller gi bort.

Men det var sååå mye mer enn hva jeg trodde, selv om jeg er oppvokst med hund, brukte 2 år på å bli kjent med rasen, og forberedte meg godt, er det alltid noe man ikke kan forutse. F.eks. hvordan hunden din blir! Jeg så for meg at den kom til å være veldig kosete, og litt pysete, men det er hun ikke, det var ikke en slik hund jeg fikk. Hun er utrolig tøff, leken og krever sitt, og det var jo bare perfekt, for hun får frem det beste i meg med personligheten sin, og utfordrer meg. Og jeg har kanskje verdens letteste rase.

Tenk deg nøye om. Og det viktigste av alt, bruk masse tid og krefter på å finne rase, riktig oppdretter etc, som andre nevner. Når du først har den i hus, er det for sent å snu.

Og det vil skje ting i livet ditt, forandringer, ting som ikke var planlagt, hunden er alltid der og vil kreve sitt, og jeg mener at du skal sette den først. I sommer ble det forandringer på jobben, og alt er ekstremt krevende og slitsomt, og jeg jobber andre tider, jeg er helt utslitt om dagen, og det merker hunden min. Er jeg sur eller frustrert og tramper rundt i huset skjønner hun det og blir påvirket av det.

Jeg angrer ikke, og jeg kan ikke helt forklare dette med ansvaret, for det er ikke det at de skal ha tur og oppmerksomhet, det er mer også. Vanligvis er det bare meg og henne, jeg har ingenting annet jeg skal eller vil en å være med henne og gå turer og leke, men i sommer ble det utfordrende.

Edit: du burde se filmen Marley and me

Endret 22. juni 2011 av **Nora**

[Tears.of.the.Sun]

Jeg og sambo har vår første hund nå i skrivende stund. Vi har aldri direkte angret! Hun er et helt fantastisk vesen som gir oss ufattelig mye glede i hverdagen. Alle elsker henne, ikke bare oss. Det er lett å elske henne.

Men enhver valp/unghund kan til tider plage vettet av en. Valpetiden er ikke lett! Uansett hvordan rase du har. En valp er aktiv heletiden når den ikke sover, og mange valper sover lite. Valpen skal passes på 24/7, og mange velger å ikke ha valpen alene hjemme, noe som gjør at man er bundet i ett års tid til å ha noen til å passe valpen og å ikke dra ut å finne på ting uten at man har dyrepass. For oss har det ikke vært noe problem, men jeg kjenner folk som har slitt mye med det. I tillegg så har hunder såkalte perioder hvor de er ekstra vanskelig. Trassalderen bruker å komme i overgangen fra valp til voksen, og da skal hunden teste eieren(e) absolutt hele tiden!! Det er krevende og man må være utrolig fokusert på oppgaven å oppdra hunden. Hos noen hunder varer denne perioden lenge, mens andre hunder har det bare gående noen uker. Uansett vil det nok slite litt på tålmodigheten og humøret.

Om du er usikker på om du ønsker en hund, tenk over de forskjellige godene og ulempe der fins. Dere er jo tydeligvis to om hunden, og sånn sett er det lettere enn hvis det var bare deg. Da kan dere dele på oppgaven å være "sjefen" og dere er to som ha det kjekt og koselig med valpen. Jeg ville i utgangspunket anbefalt deg å ikke skaffe deg hund hvis du ikke er 100% sikker på om du ønsker det, men i dette tilfellet har du jo en samboer som er så sikker. Du kan be han styre roret hvis du finner deg usikker.

I korte trekk kan vi si at hunden er "plagsom" i ett års tid, før den blir rolig og voksen. Ett år med mye morro, men samtidig slit lønner seg stort når du får en turkamerat og venn for livet. Godene er mange med å ha hund, og jeg er sikker på at de fleste som har hund føler seg utrolig lykkelig over hundens plass i familien.

[Sunnshine]

Det er ofte slitsomt med daglige turer, i all slags vær og selv om du er syk. Hvis du i ett år frem til du kanskje skal skaffe deg en hund, går turer tre ganger daglig uavhengig av vær og dagsform får du et forhold til hvor slitsomt det er å ha hund, spesielt om du er alene om ansvaret.

Vil ikke ta fra deg motet, men prøver å forklare at turene kan være et ork mange ganger.

Skjønner tror på ingen måte at det er lett å gå tur tre ganger om dagen.. Det er bare det at det er det jeg hører hver gang jeg nevner at jeg ønsker meg hund

Jeg synes det er vanskelig å forestille seg hvor slitsomt det faktisk er, og er også noe av det som gjør meg usikker på om jeg greier det alene.. men en god ide det, å gå tur flere ganger om dagen selv først =)

[Sunnshine]

Jeg er ihvertfall glad jeg ventet så lenge som jeg gjorde, ville egentlig ha hund tidligere, men mange overtalte meg til ikke å gjøre det -- takk gud!

Er veldig glad i henne, og nå som jeg har henne, kan jeg ikke se for meg et liv uten, og vil aldri selge eller gi bort.

Men det var sååå mye mer enn hva jeg trodde, selv om jeg er oppvokst med hund, brukte 2 år på å bli kjent med rasen, og forberedte meg godt, er det alltid noe man ikke kan forutse. F.eks. hvordan hunden din blir! Jeg så for meg at den kom til å være veldig kosete, og litt pysete, men det er hun ikke, det var ikke en slik hund jeg fikk. Hun er utrolig tøff, leken og krever sitt, og det var jo bare perfekt, for hun får frem det beste i meg med personligheten sin, og utfordrer meg. Og jeg har kanskje verdens letteste rase.

Tenk deg nøye om. Og det viktigste av alt, bruk masse tid og krefter på å finne rase, riktig oppdretter etc, som andre nevner. Når du først har den i hus, er det for sent å snu.

Og det vil skje ting i livet ditt, forandringer, ting som ikke var planlagt, hunden er alltid der og vil kreve sitt, og jeg mener at du skal sette den først. I sommer ble det forandringer på jobben, og alt er ekstremt krevende og slitsomt, og jeg jobber andre tider, jeg er helt utslitt om dagen, og det merker hunden min. Er jeg sur eller frustrert og tramper rundt i huset skjønner hun det og blir påvirket av det.

Jeg angrer ikke, og jeg kan ikke helt forklare dette med ansvaret, for det er ikke det at de skal ha tur og oppmerksomhet, det er mer også. Vanligvis er det bare meg og henne, jeg har ingenting annet jeg skal eller vil en å være med henne og gå turer og leke, men i sommer ble det utfordrende.

Edit: du burde se filmen Marley and me

Hvor gammel var du da du fikk hund?

[nickless]

Ja,jeg har angret. Ikke første gangen , men da han døde og vi skaffet oss ny etter 1 år - jeg tror jeg hadde blitt vant til friheten , slippe dårlig samvittighet , rene gulv , slitasje på hus , o s v . Da første hunden døde , var jeg fast bestemt på at jeg ønsket ny - jeg savnet tassingen i huset , komme meg ut på tur på kveldstid , snuten som hvilte på foten min , de kloke , pene øynene. Nå er jeg like fast bestent på at han jeg nå har blir familiens siste. Han har vi nok en stund også (forhåpentligvis , vi er veldig glad i han !) ,han er 1,5 år.

[Meadow]

Noen ganger skulle jeg ønske at vi ikke hadde hund. Hovedgrunnene til det er at det er vanskelig å finne egnet pass til hunden når vi skal på ferie (vil ikke bruke kennel), at det ikke går an å være impulsiv mtp å reise bort, og selvfølgelig hår og sand overalt, kan støvsuge hver eneste dag.

Men, han er utrolig godt selskap og en koseklump som jeg er ufattelig glad i

Lovte meg selv at jeg aldri skulle ha hund igjen da forrige hunden min ble avlivet, for det var så fælt å miste den. Det har jeg vel lovet meg selv nå også, ikke mer hund. Men, får se hvor lenge det varer

[halsea]

Hei vi fekk vår første hund for 2,5 år sidan. Då var borna våre blitt ganske store og eg følte at tida var inne. Angra dei 2 første vekene, men har ikkje angra eit sekund etter det! Kalla ho mi lykkepille/m pels. Men vi har vore heldige, ho har ikkje hatt noke problem av noko slag enda, ikkje så mykje som diare eingong. Det verste no er at vi skal til Syden og eg må levere ho på kennel.. For første gong, men er nok verst for ho mor som ikkje får ha flokken samla:)