Eks(er) vs ny kjæreste

[Fønix]

Samarbeid er å bli enige om og innrette seg etter felles grenser.

Nei, dette har vi da vært gjennom en del ganger før: Samarbeid er å innrette seg etter Steinars grenser.

[Steinar40]

Jeg mener overhodet ikke at man ikke skal ha grenser. Men jeg mener at å snakke om straffereaksjoner i et forhold, er helt hinsides.

Jeg stoler på mannen min - antakelig fordi han gjennom mange år stadig har vist seg tilliten verdig. Og det sammen gjelder for ham. Mannen min vet at jeg ikke ville gjøre ting som setter samlivet vårt i fare. Fordi han kjenner meg, han vet hva jeg står for, han vet at jeg prioriterer forholdet vårt, og han vet hvilke verdier jeg har.

Det blir noe helt annet når man skal starte på livet i sammen med et nytt menneske, sammenliknet med når man allerede har levd i sammen i mange år.

I det senere tilfellet (ditt tilfelle) så har allerede grensene gått seg til; noe de ikke har i starten.

[Steinar40]

Urimelige krav vil aldri føre til samarbeid.

Hvorfor er da ikke ditt krav om å ha kontakt med alle ekser som kan krype å gå ... et helt urimelig krav?

[Stefan]

Hvorfor er da ikke ditt krav om å ha kontakt med alle ekser som kan krype å gå ... et helt urimelig krav?

Det er isåfall ikke jeg som kommer med kravene først. Jeg bare fortsetter å leve mitt liv. Dersom den andre part dukker opp med krav om at jeg må kvitte meg med en av mine beste venner, kommer jeg med motkravet. Venninna blir. Så blir det kanskje satt et ultimatum, og da forsvinner ikke venninna, for å si det slik. Kjæresten min skal akseptere alle mine venner, akkurat som jeg vil akseptere hennes også.

Du skal ikke måtte snu på hele tilværelsen din bare fordi det dukker opp et nytt menneske i livet ditt. Da tar det mennesket som kommer med disse kravene altfor stor plass, spør du meg. Jo mer man forsøker å kontrollere en annen med regler og retningslinjer, jo mer vil den andre føle seg fanget, og da er veien kort til motsatt virkning.

[Gjest Passing by]

Du, det er ikke frykten for straff som gjør at jeg ikke er utro eller begår straffbare handlinger. Det er min grunnholdning til livet som er avgjørende der, jeg ønsker ikke å såre noen og når jeg er i et forhold så er jeg trofast. Og det har jeg overholdt så langt, og ser vel ingen grunn til at jeg ikke skal klare å holde det fremover heller. Ved å innlede et forhold så kan man risikere å bli såret, det følger ingen garanti med for at man forblir lykkelig i forholdet hele livet. Selvfølgelig ønsker jeg at det skal vare livet ut når jeg inngår et seriøst forhold, og derfor prøver jeg så godt jeg kan å velge en som er mest mulig lik meg selv på synet om forhold og hva man gjør og ikke gjør i et forhold. Likevel har jeg ingen garanti, og det er jeg enig kan være litt kjipt.

Politisk korrekt, javel men det er sånn jeg tenker om det. Jeg holder meg unna menn med forhistorier med utroskap, typiske playere eller rundbrennere som vi kalte dem før, menn med alkohol og andre rusproblemer, og åpenlyse økonomiske problemer. Mer kan jeg vel egentlig ikke gjøre.

Steinar, les hva jeg skriver er du snill. I tillegg til å holde seg unna de typene jeg har ramset opp så må jeg og en eventuell mann ha et felles syn på hva vi syns er akseptabelt å gjøre i et forhold. Hvordan finner vi ut det tror du? Jo, ved å kommunisere. Mer enn det er det ikke mulig å gjøre. Når man har gjort det som er mulig å gjøre så får man bare ta en sjanse på at dette er for livet. Men noen garanti for at det gjør det har vi uansett ikke, til tross for alle forholdsregler. Jeg liker heller ikke den usikkerheten, men sånn er nå en gang livet. Og jeg gjentar, det er ikke frykten for straff som gjør at jeg ikke er utro, det er noe som ligger naturlig for meg at jeg er trofast mot den jeg er i forhold med.

[Gjest Passing by]

Det blir noe helt annet når man skal starte på livet i sammen med et nytt menneske, sammenliknet med når man allerede har levd i sammen i mange år.

I det senere tilfellet (ditt tilfelle) så har allerede grensene gått seg til; noe de ikke har i starten.

Hvor mange år skal man gi den andre på å vise seg tilliten verdig syns du?

Et langvarig forhold må starte en gang, og da gjør man det man kan gjøre for å forsikre seg om dette er den riktige personen for deg. Når jeg har tatt det valget at jeg satser på en person så anser jeg den andre som uskyldig (tilliten verdig) inntil det motsatte er bevist. Der er vi forskjellig.

Verken mannen eller jeg har mange ekser eller mange venner av det motsatte kjønn, vi har et par venner av begge kjønn og de vennskapene har ikke ført til noen problemer. Det var ikke vennskapene som var årsak til våre problemer, og derfor har jeg det synet jeg har på venner og ekser. Kan godt hende at jeg hadde hatt et annet syn hvis jeg hadde hatt negative opplevelser i forhold til ekser og venner. Kolleger derimot er en fandens oppfinnelse, særlig kvinnelige kolleger, så en fremtidig mann får ikke lov til å jobbe der det finnes kvinnelige kolleger. :gjeiper:

Endret 22. juni 2011 av Passing by

[Steinar40]

Det er isåfall ikke jeg som kommer med kravene først. Jeg bare fortsetter å leve mitt liv. Dersom den andre part dukker opp med krav om at jeg må kvitte meg med en av mine beste venner, kommer jeg med motkravet. Venninna blir. Så blir det kanskje satt et ultimatum, og da forsvinner ikke venninna, for å si det slik. Kjæresten min skal akseptere alle mine venner, akkurat som jeg vil akseptere hennes også.

Du skal ikke måtte snu på hele tilværelsen din bare fordi det dukker opp et nytt menneske i livet ditt. Da tar det mennesket som kommer med disse kravene altfor stor plass, spør du meg. Jo mer man forsøker å kontrollere en annen med regler og retningslinjer, jo mer vil den andre føle seg fanget, og da er veien kort til motsatt virkning.

Man er faktisk nødt til å ville og kunne tilpasse seg hverandre. Og det må begge være villig til. Ellers kan man bare gi opp på forhånd.

Samtidig sier det seg selv at like barn leker best.

[Steinar40]

Steinar, les hva jeg skriver er du snill. I tillegg til å holde seg unna de typene jeg har ramset opp så må jeg og en eventuell mann ha et felles syn på hva vi syns er akseptabelt å gjøre i et forhold. Hvordan finner vi ut det tror du? Jo, ved å kommunisere. Mer enn det er det ikke mulig å gjøre. Når man har gjort det som er mulig å gjøre så får man bare ta en sjanse på at dette er for livet. Men noen garanti for at det gjør det har vi uansett ikke, til tross for alle forholdsregler. Jeg liker heller ikke den usikkerheten, men sånn er nå en gang livet. Og jeg gjentar, det er ikke frykten for straff som gjør at jeg ikke er utro, det er noe som ligger naturlig for meg at jeg er trofast mot den jeg er i forhold med.

Ja, det er selvfølgelig positivt at du ser etter folk som passer deg, og at du har en fornuftig innstilling ellers

Ikke akkurat alle andre her som gir det inntrykket alltid

[Steinar40]

Hvor mange år skal man gi den andre på å vise seg tilliten verdig syns du?

Et langvarig forhold må starte en gang, og da gjør man det man kan gjøre for å forsikre seg om dette er den riktige personen for deg. Når jeg har tatt det valget at jeg satser på en person så anser jeg den andre som uskyldig (tilliten verdig) inntil det motsatte er bevist. Der er vi forskjellig.

Verken mannen eller jeg har mange ekser eller mange venner av det motsatte kjønn, vi har et par venner av begge kjønn og de vennskapene har ikke ført til noen problemer. Det var ikke vennskapene som var årsak til våre problemer, og derfor har jeg det synet jeg har på venner og ekser. Kan godt hende at jeg hadde hatt et annet syn hvis jeg hadde hatt negative opplevelser i forhold til ekser og venner. Kolleger derimot er en fandens oppfinnelse, særlig kvinnelige kolleger, så en fremtidig mann får ikke lov til å jobbe der det finnes kvinnelige kolleger. :gjeiper:

Kollegaer av det annet kjønn kan være en risiko, det sier seg selv.

Og derfor mener jeg at det kan lønne seg å følge med litt. Selv om jeg forstår at det ikke er lett.

Masse kontakt utenom normal arbeidstid bør trigge noen tanker etter min mening. Dessuten finnes det selvfølgelig visse yrkesgrupper som medfører større risker enn andre. F.eks selgere.

[Gjest Eurodice]

Til Passing by.

Nå har du fått ros av Steinar for at du er fornuftig. Det er vel stjerne i boken, vel .

Endret 22. juni 2011 av Belladonna

[Stefan]

Man er faktisk nødt til å ville og kunne tilpasse seg hverandre. Og det må begge være villig til. Ellers kan man bare gi opp på forhånd.

Samtidig sier det seg selv at like barn leker best.

Tilpassing vil ikke si at den ene part dikteterer. Da er det overkjøring.

[Gjest Passing by]

Til Passing by.

Nå har du fått ros av Steinar for at du er fornuftig. Det er vel stjerne i boken, vel .

ja, nå står ikke verden til påske...

[Steinar40]

Tilpassing vil ikke si at den ene part dikteterer. Da er det overkjøring.

Helt riktig. Og her er det DU som tenker å diktere ei dame.

[Gjest Passing by]

Kollegaer av det annet kjønn kan være en risiko, det sier seg selv.

Og derfor mener jeg at det kan lønne seg å følge med litt. Selv om jeg forstår at det ikke er lett.

Masse kontakt utenom normal arbeidstid bør trigge noen tanker etter min mening. Dessuten finnes det selvfølgelig visse yrkesgrupper som medfører større risker enn andre. F.eks selgere.

Den setningen min om kvinnelige kolleger var bare en fleip altså.

[Steinar40]

Den setningen min om kvinnelige kolleger var bare en fleip altså.

Og ifra min side er det ikke fleip.

Det sier seg som sagt selv at kollegaer av det annet kjønn kan utgjøre en risiko.

[Gjest Passing by]

Helt riktig. Og her er det DU som tenker å diktere ei dame.

Hvis den nye damen nekter han å fortsette å være venner med eksen så blir det jo hun som dikterer han. Jeg syns ikke det er riktig å styre den andres vennskap før man ser hvordan vennskapet er, om det er en trussel eller ikke.

[Gjest Passing by]

Og ifra min side er det ikke fleip.

Det sier seg som sagt selv at kollegaer av det annet kjønn kan utgjøre en risiko.

Alt og alle kan utgjøre en risiko, men vi kan ikke stenge oss inne heller. Faren til en av mine barndomsvenner var og er bussjåfør, han falt for en dame som var passasjer og var utro med henne. Vi tar de forholdsregler vi kan og mer er det ikke vi kan gjøre, det høres veldig trist ut men det er jo dessverre sant.

Endret 23. juni 2011 av Passing by

[Steinar40]

Hvis den nye damen nekter han å fortsette å være venner med eksen så blir det jo hun som dikterer han. Jeg syns ikke det er riktig å styre den andres vennskap før man ser hvordan vennskapet er, om det er en trussel eller ikke.

For å si det sånn; det å ha et såkalt nært vennskap med en eks er i seg selv helt sinnssykt.

At noen finner seg i dette, er det samme som å skyte seg selv i foten.

Så det er absolutt ingen som helst tvil om hva som må skje når det gjelder tilpasning, i mine øyne.

Det finnes ingen unntak. Imidlertid er det viktig å ikke være direkte uvenner når det er nødvendig å samarbeide om felles barn.

[Steinar40]

Alt og alle kan utgjøre en risiko, men vi kan ikke stenge oss inne heller. Faren til en av mine barndomsvenner var og er bussjåfør, han falt for en dame som var passasjer og var utro med henne. Vi tar de forholdsregler vi kan og mer er det ikke vi kan gjøre, det høres veldig trist ut men det er jo dessverre sant.

Ja, jeg vet det. Men det blir ikke noe bedre av å begrave hodet i sanden heller.

[Stefan]

Helt riktig. Og her er det DU som tenker å diktere ei dame.

Nei, det er HUN som vil gjøre endringer i livet mitt ved å nekte meg å være sammen med bestevennen min. Ei slik dame kunne jeg ikke tenke meg å være sammen med. Det har med holdninger å gjøre.