Eks(er) vs ny kjæreste

[Hoppetaujenta]

Verken jeg eller min mann er venner med noen av eksene våre, men det har å gjøre med bruddene vi har hatt med dem...

Det er vel heller skjeldent at et brudd kommer fordi folk har det så vidunderlig sammen at det ikke er til å holde ut. Det foreligger som regel en grunn, eller flere, og rett som det er har en ikke så lyst til å fortsette bekjentskapet nettopp av de grunnene som det ble slutt p.g.a. Så hvorfor er det da så om å gjøre å fortsette å ha den nære vennskaplige tonen regelmessig? Er det litt status i å kunne si at vi er veldig gode venner ennå? At "vi klarte noe som er vanskelig og som ikke dere klarte"?

[Steinar40]

Jeg har en negativ opplevelse der. Jeg var i et forhold hvor det var store barn involvert, og mor og far trengte egentlig ikke å ha daglig kontakt og lange samtaler lengre, men de hadde blitt så vant til det at de fortsatte med det. Jeg var tilhører til noen av de samtalene, og hørte at det ikke i veldig stor grad dreide seg om ungenes ve og vel, men mor og fars dagligliv. En stadig oppdatering siden sist de oppdaterte hverandre om smått og stort. I tillegg var det en del meldinger frem og tilbake; ofte med og tøysetilsnitt. Han viste meg et bilde som hun hadde sendt, og det var rent seksuelt. Det var deres form for humor sammen, og de hadde ingen tanker om at det var feil i forhold til nye kjærester, og egentlig burde ha tatt slutt for lenge siden.

Jeg ble mildt sagt svært overrasket over at to voksne mennesker holdt på som de gjorde, og tydeligvis fant stor glede i dette. Det gjorde ikke jeg, og jeg sa hva jeg mente om den saken. Ingenting forrandret seg, så jeg trakk meg ut derfra. Det er ikke et slikt forhold jeg vil være i.

---

Ja, det er faktisk skremmende å se hvor ego mange folk er.

Og det som er mest skremmende er nok at de åpenbart ikke skjønner det selv engang.

Jeg forstår godt at du kutta ut han fyren der. Det var det eneste vettige du kunne gjøre.

En liten tanke om dette med å skulle ha alle godvenn-eksene sine med seg i all evighet: en ny kjæreste vil gjerne ha et forhold til sin nye flamme, men hvor mange ekser skal denne måtte ta med på kjøpet for å få sin utvalgte? Og som noen sa et sted her: gode eks-kjærester som har blitt gode venner, stiller først i køen, foran en ny kjæreste...men da er jo det hele ganske nytteløst før det har fått startet da? Den siste kjæresten har i praksis ingenting å stille opp med i horden av ekser som var der først og fremdeles har førsteprioritet.

Her er det noe som skurrer i mine ører. En ny kjæreste stiller da i en egen særkategori, som ikke har noe med vanlige venner å gjøre? En ny kjæreste kommer så tett på et menneske som det er mulig å gjøre (i min verden), og det er en forskjell på rent platoniske venner, og ekser, som allerede har vært innenfor den innerste grensen.

Er det en av de nye trendene som er i tiden kanskje (make love, not war), at alle eksene skal bli med på lasset videre, selv uten barn med i bildet?

Min teori er rett og slett bare den at folk må være idioter. Og jeg kan dessverre ikke se noe som tyder på at dette er langt unna virkeligheten.

Men selvfølgelig finnes det sikkert noen unntak.

[Gjest Eurodice]

Min teori er rett og slett bare den at folk må være idioter. Og jeg kan dessverre ikke se noe som tyder på at dette er langt unna virkeligheten.

Men selvfølgelig finnes det sikkert noen unntak.

Du for eksempel, som ikke beveger deg ut i den virkelige verden, men er orakelet og har fasiten for alt. Andres liv og erfaringer er ikke gyldige, vi er noen sauer og dumskaller alle sammen.

[Steinar40]

Du for eksempel, som ikke beveger deg ut i den virkelige verden, men er orakelet og har fasiten for alt. Andres liv og erfaringer er ikke gyldige, vi er noen sauer og dumskaller alle sammen.

Hadde jeg ment at dette gjelder for absolutt alle så hadde jeg ikke skrevet at det sikkert finnes noen unntak

Manglende alder og livserfaring må man selvfølgelig alltid ta hensyn til. Selv om det kan være litt frustrerende at unge folk ikke skjønner dette selv hehe

Men når folk godt og vel har passert 30 års alder, og det fortsatt er like blankt oppi nøtta, da begynner det faktisk å bli veldig vanskelig å finne gode unnskyldninger for dem.

Eksemplet til Margareth tidligere her om han fyren og hans forhold til sin eks, er jo et skrekkeksempel på hvor galt det kan bli.

[Ethereal]

Det er vel heller skjeldent at et brudd kommer fordi folk har det så vidunderlig sammen at det ikke er til å holde ut. Det foreligger som regel en grunn, eller flere, og rett som det er har en ikke så lyst til å fortsette bekjentskapet nettopp av de grunnene som det ble slutt p.g.a. Så hvorfor er det da så om å gjøre å fortsette å ha den nære vennskaplige tonen regelmessig? Er det litt status i å kunne si at vi er veldig gode venner ennå? At "vi klarte noe som er vanskelig og som ikke dere klarte"?

Noen vokser jo fra hverandre, og blir mer som venner enn kjærester. Da skjønner jeg at de vil være venner. Andre ønsker kanskje å få det til å fungere, men pga. ting som avstand eller andre grunner så går det ikke. Noen føler nok også at det er bedre å være venner enn å være ingenting.

Jeg kjenner ingen som syns det er veldig status å være venner med eksen...

[Hoppetaujenta]

Noen føler nok også at det er bedre å være venner enn å være ingenting.

Hvorfor det, egentlig? Hva er galt med at et forhold er over og lagt dødt? Det er jo som naturen også har ordnet seg; det vokser til og gror, blomstrer, lager frukt og så dør det igjen og blir til mull. En kan ikke tviholde på levende minner og mennesker til evig tid. Fortiden er fortid,- la det være med det.

Når en dør lukkes åpnes en annen, og det syns jeg er en grei ting å tenke på med eks-mennesker også, kontra nye. Jeg finner det ganske unaturlig å skulle invitere alle eksene i mitt eventuelle neste bryllup, bare for å vise hvor romslig jeg er.

[Gjest Harriet]

Noen vokser jo fra hverandre, og blir mer som venner enn kjærester. Da skjønner jeg at de vil være venner. Andre ønsker kanskje å få det til å fungere, men pga. ting som avstand eller andre grunner så går det ikke. Noen føler nok også at det er bedre å være venner enn å være ingenting. Jeg kjenner ingen som syns det er veldig status å være venner med eksen...

Ja, og da oppstår vel ikke noe problem før en av partene forelsker seg i en ny person - men den andre parten kanskje hele tiden har håpet og trodd at de skulle klare å finne tilbake til hverandre igjen.

[Hoppetaujenta]

Viktig moment, Harriet.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke venn med noen av mine exer, og foretrekker at kjæresten har komt seg over sine exer. Å ikke være uvenner er ok. Det er greit å kunne hilse på butikken eller ta en hvordan-går-det-prat hvis man møtes i naturlige situasjoner, men VENN? Nei, jeg styrer langt unna gutter som er venn med exen/exer. Det er noe som skurrer voldsomt da. Syns helt ærlig det er patetisk å krampeaktig holde fast på exer som venner. Det er en grunn til at det ble slutt! Kn ha dem som bekjente, men nære venner er uaktuelt. Dealbreaker for meg.

Har selv brent meg på å være naiv i forhold til dette. Min ex hadde veldig god kontakt med exen sin da vi var sammen, Skrev meldinger ofte, ringte osv. Jeg tenkte å være åpen til det og reagerte ikke i begynnelsen. Naiv til de grader! Før jeg fikk vite at hun kom på besøk til han bak min rygg, og brukte alle triksene i boka for å vinne han tilbake og ødelegge for oss. For henne var han hennes eiendel, de hadde vært sammen og gjort det slutt med jevne mellomrom i snart 10 år. Begge hadde vært utro mot hverandre, men likevel skulle de være venner.

Vel, det vennskapet gjorde at jeg dumpet han! De ble riktignok sammen like etter bruddet vårt, forholdet deres varte et par mnd før en av dem var utro igjen. Latterlige mennesker begge to. Det skal nevnes at exen min hadde et utall med exer som alle var vennene hans. Møtte dem overalt! Kommer aldri mer til å involvere meg med gutter med disse tendensene, lyser useriøsitet lang vei. Jeg tror de alle (med noen unntak) kommer til å slite med å få seg ny og seriøs kjæreste med alle exene på slep. Så klart er det negativt! Noen godtar det, men det er langt fra ønskelig med mye bagasje i form av exer.

Har funnet en ny som ikke er direkte uvenn med exen, men heller ikke venn. De har ikke kontakt, hun er ute av livet hans og omvendt. Og jeg gjør det samme tilbake, føler ikke behovet for å holde mine exer i livet mitt, selv om bruddene var snille og vennskapelige. Det handler om respekt og å gi en ny kjæreste en fair sjanse til å føle seg trygg uten en koffert full av exer. Vennskap med exer kan være uskyldig, men dt er nok av eksempler på at det har gått gale.

Jente 23.

[Gjest Harriet]

Merkelige spørsmål. Jeg antar du vil vinkle det hen til at det å være venner med ekser er en styggedom, men her får du ikke med deg meg. Jeg er venner med flere av mine ekser, og bestevenn med en av dem, og det må en eventuell ny kjæreste bare godta. Ekte venner kommer foran en mulig kjæreste, og den kjæreste som ønsker å diktere slike forhold, er absolutt ikke i min gate.

Vel, hvis du forteller en ny kjæreste at din eks-kjæreste er din beste venn i livet så tror jeg du vil få store problemer med å holde på en ny kvinne.

Jeg hadde aldri innledet forhold til mannen min hvis han fortalte meg at dersom jeg ikke godtok at hans beste venn i livet er hans eks-kjæreste og at han ville valgt henne før meg.

Det er mannen min som er min beste venn - og det er jeg som er hans beste venn. Er man kjærester så er man faktisk ikke bare elskere - man blir hverandres aller, aller fortroligste. Kan aldri tenke meg at et forhold kan fungere over tid dersom man ikke er hverandres beste venner. Jeg hadde valgt mannen min fremfor min bestevenninne uten å tvile. Hun er jeg glad i og respekterer, mens mannen min er så mye, mye mer for meg ...

[AnonymBruker]

Vel, hvis du forteller en ny kjæreste at din eks-kjæreste er din beste venn i livet så tror jeg du vil få store problemer med å holde på en ny kvinne.

Jeg hadde aldri innledet forhold til mannen min hvis han fortalte meg at dersom jeg ikke godtok at hans beste venn i livet er hans eks-kjæreste og at han ville valgt henne før meg.

Meget godt poeng. Skriver under på det sterkeste. Tror ingen med selvrespekten i orden ville innordnet seg noe slikt.

[Stefan]

Et valg du har tatt, sier du selv over her.

Kan det bli noe mer egoistisk egentlig?

Ego er det samme som du.

Så om jeg velger at jeg ikke vil bli harvet over av alle de innsatte på Ullersmo, så er jeg egoistisk? Fordi det er et velg JEG har tatt? Du er en artig skrue, du...

[Gjest Passing by]

Jeg tror at det er mulig å være venner med en eks, det kommer helt an på hva slags forhold de hadde og hvordan bruddet var. Det er folk som aldri skulle prøvd å være kjærester men som burde holdt seg til vennskapet. Selv om den jeg er sammen med også er min beste venn så kan jeg likevel ha andre bestevenner, jeg ser ikke at det ene utelukker det andre. Det skal spesielle grunner til for at jeg må velge en mann framfor en venninne, det holder f.eks. ikke at han ikke liker de jeg er venner med. Jeg må ikke like alle mannens venner, jeg trenger ikke å ha kjemi med dem men det er venner han har en historie med og så lenge han ikke lar dem lede seg på ville veier så er det ingen grunn for meg å be en eventuell ny mann om å velge mellom meg og vennene.

Jeg vil ikke ha noe problem med å bli kjærester med en som Stefan selv om han har en eks til venn, så lenge det er et avklart forhold, at det ikke ligger mer kjæresterier i det. Og som han selv sier så er det jo opp til han å vise en ny kjæreste at det er på den måten, og den beste måten er ved å introdusere nye kjærester for venner av begge kjønn. For å si det sånn, det var ikke vennene eller eksene sine mannen min var utro med, det var ei dame gjennom jobben og sånn sett burde jeg nektet han å jobbe.

Endret 20. juni 2011 av Passing by

[Gjest KateW]

Jeg lurer på hva "unødvendig kontakt" betyr. Dersom det betyr å ha sex med en ex når man er i et forhold med en ny kjæreste, så er jo det helt klart unødvendig.

Personlig er jeg en som blir glad i folk, det er en grunn til at man blir kjæreste med noen og også en grunn til at de blir en eks.

Jeg kan fortsatt være glad i ekser, fordi de har betydd noe i livet mitt, men de er ikke et vedheng som jeg tenker på at jeg vil ha tilbake.

I den sammenhengen er jeg sivil med de fleste av mine ekser, treffer jeg dem tilfeldig får de en klem og et kyss på kinnet, og skryt over at de ser bra ut selv uten meg.

Jeg har noen ekser jeg er venner med, men de er ikke i næreste krets. Litt sånne perifere. Det fungerer veldig bra.

Andre som har gjort meg vondt har jeg ikke kontakt med, og bryr meg ikke om.

[Stefan]

Vel, hvis du forteller en ny kjæreste at din eks-kjæreste er din beste venn i livet så tror jeg du vil få store problemer med å holde på en ny kvinne.

Jeg hadde aldri innledet forhold til mannen min hvis han fortalte meg at dersom jeg ikke godtok at hans beste venn i livet er hans eks-kjæreste og at han ville valgt henne før meg.

Det er mannen min som er min beste venn - og det er jeg som er hans beste venn. Er man kjærester så er man faktisk ikke bare elskere - man blir hverandres aller, aller fortroligste. Kan aldri tenke meg at et forhold kan fungere over tid dersom man ikke er hverandres beste venner. Jeg hadde valgt mannen min fremfor min bestevenninne uten å tvile. Hun er jeg glad i og respekterer, mens mannen min er så mye, mye mer for meg ...

Nå går det an å presentere dette på en litt mer smakelig måte enn det du kommer med her, men det skjønte vel du også. Det er jo ikke slik at jeg på første date forteller om denne venninna og gir klar beskjed om at den potensielle alltid vil komme i andre rekke. Det er her snakk om direkte ultimatum. Den jeg vil ha vil aldri be meg om å velge mellom henne og venner. Slik er det bare. Det godtar jeg ikke.

Det har stort sett aldri vært noe problem å gradvis introdusere denne venninna, og de fleste ser med en gang på dynamikken mellom oss at det ikke er noe på gang.

[Gjest KateW]

@Stefan... Det jeg reagerer på i det du skriver, og som jeg lurer på om jeg tar feil av, er at venner alltid er viktigere enn en kjæreste? Kan du forklare det?

Når det gjelder kjærester/potensielle partnere som har venninner, så er det som jeg og mine kompiser, jeg ville ALDRI satt foten ned og sagt noe om det. Men det forutsetter jo selvsagt at han behandler meg med respekt, prioriterer meg og forholdet i passe mengder, og gir og har nok alene-tid til å gjøre egne ting. Ie med kompiser.

[Stefan]

@Stefan... Det jeg reagerer på i det du skriver, og som jeg lurer på om jeg tar feil av, er at venner alltid er viktigere enn en kjæreste? Kan du forklare det?

Når det gjelder kjærester/potensielle partnere som har venninner, så er det som jeg og mine kompiser, jeg ville ALDRI satt foten ned og sagt noe om det. Men det forutsetter jo selvsagt at han behandler meg med respekt, prioriterer meg og forholdet i passe mengder, og gir og har nok alene-tid til å gjøre egne ting. Ie med kompiser.

Det viktige er ordlyden her. Jeg har ikke sagt at venner alltid er viktigere enn kjæreste. Det jeg har sagt er at ekte venner kommer foran en mulig kjæreste. Når den mulige kjæresten har blitt kjæreste, vokser det selvsagt et bånd som er på linje med det man har med sin beste venn, selvom det er åpenbare forskjeller her også...

Poenget mitt har hele tiden vært den negative holdningen om at man må velge mellom venner og kjæreste. Da vil den som stiller meg ultimatumet tape hver eneste gang.

[Gjest KateW]

Det viktige er ordlyden her. Jeg har ikke sagt at venner alltid er viktigere enn kjæreste. Det jeg har sagt er at ekte venner kommer foran en mulig kjæreste. Når den mulige kjæresten har blitt kjæreste, vokser det selvsagt et bånd som er på linje med det man har med sin beste venn, selvom det er åpenbare forskjeller her også...

Poenget mitt har hele tiden vært den negative holdningen om at man må velge mellom venner og kjæreste. Da vil den som stiller meg ultimatumet tape hver eneste gang.

Da skrev vi vel omtrent det samme, bare med ulik ordlyd, da?

[Stefan]

Da skrev vi vel omtrent det samme, bare med ulik ordlyd, da?

Vi er enig i masse vi, Katie!

[Gjest KateW]

Vi er enig i masse vi, Katie!