Gravid - hvordan fortelle barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg er ei på 19 år, som testet positiv for 3 dager siden Jeg er sprudlende glad selv, men lurer svært på hvordan barnefar kommer til å ta det

Vi har ikke vært sammen lenger enn 3-4 mnd, men vi har kjent hverandre godt siden vi var små

(vi bor ikke sammen)

Vi har snakket om barn, ikke i den forstand at vi vil prøve å få, men i tilfelle det skulle skje. Han fortalte at barn var i hans fremtid, men han ville først bli ferdig med høyere utdanning, som er 2 år. Fornuftig

Han fyller 21 snart, og jobber på havet.

Jeg er ferdig med VGS, og er nå ute i praksis som lærling, med 1 år igjen.

Jeg er litt redd for å fortelle barnefar, med den skrekken at jeg blir nødt til å fjærne. Dette er noe vi burde bli enige om sammen, men er det egoistisk av meg å beholde barnet, selv om han er i mot?

Tusen takk for svar, jeg er litt fortvilet, men er blitt så utrolig glad i den lille! Er litt over 6 uker på vei, forresten

[Gjest Dunderungen]

Gratulerer!

Endret 16. juni 2011 av Dunderungen

[Rainbow]

Først av alt: Han kan ikke kreve at du skal fjerne fosteret. Det er det du selv som bestemmer, for det er din kropp. Og når du reagerte med å bli glad og fornøyd vil det være veldig feil å ta abort mot din vilje, selv om du er ung og sikkert hadde venta lenger om det ikke hadde skjedd nå. Du kommer ikke til å "bli nødt til å fjerne" samme hva han sier!

Du kan jo si "husker du da vi snakka om fremtiden, og at du sa at du ser oss med barn en gang? Vel, den fremtiden kommer visst litt tidligere enn vi hadde tenkt....for jeg er gravid" (forsiktig smil).

eller

"Jeg må fortelle deg noe. Jeg fant ut noe for noen dager siden... *dypt pust* Jeg er gravid!"

[AnonymBruker]

Du kan ikke regne med at jubelen står i taket. Dere har vært i sammen kort tid og dere er begge veldig unge.

Uansett. Valget er til slutt ditt og det må du leve med.

[AnonymBruker]

Synes det er trist jeg når så unge blir gravide når prevensjon er så lett tilgjengelig.

Hadde du vært min datter vet jeg hva jeg hadde anbefalt deg.

Ta et fornuftig valg og ta konsekvensen av valget ditt.

[AnonymBruker]

Synes det er trist jeg når så unge blir gravide når prevensjon er så lett tilgjengelig.

Hadde du vært min datter vet jeg hva jeg hadde anbefalt deg.

Ta et fornuftig valg og ta konsekvensen av valget ditt.

Du vet at ingen prevensjon er 100 % sikkert? Mulig at TS har brukt prevensjon, men at det rett og slett ikke har funket.. Så ikke kom med den "det er så lett tilgjengelig".

[Miss moneypenny]

Synes det er trist jeg når så unge blir gravide når prevensjon er så lett tilgjengelig.

Hadde du vært min datter vet jeg hva jeg hadde anbefalt deg.

Ta et fornuftig valg og ta konsekvensen av valget ditt.

Godt at hun ikke er din datter da.

TS, ikke bry deg om sånne svar. Lykke til med å fortelle det til barnefar! Og husk at selvom han skulle reagere negativt med en gang, så kan det hende at han ombestemmer seg med tiden. Enig med andre her som sier at han ikke kan bestemme at du skal ta abort. Det er det du som må avgjøre. Masse lykke til

[Quijote]

Godt at hun ikke er din datter da.

TS, ikke bry deg om sånne svar. Lykke til med å fortelle det til barnefar! Og husk at selvom han skulle reagere negativt med en gang, så kan det hende at han ombestemmer seg med tiden. Enig med andre her som sier at han ikke kan bestemme at du skal ta abort. Det er det du som må avgjøre. Masse lykke til

Skal hun bare høre på de som er positive til at nittenåringer får barn, da?

Uff, for en vanskelig situasjon. Det viktigste er at du tar en prat med kjæresten, og at dere finner ut hva dere skal gjøre. Det er viktig å huske at det er et dere her, ikke bare et deg.

Det beste er jo om dere skulle bli enige om hva som er best for dere, for dersom du trumfer gjennom det du vil er det stor sannsynlighet for at du blir en nitten år gammel alenemor, og da forsvinner halvparten av den romantiske drømmen om mor, far og barn.

Vær litt fornuftig oppi det hele også, og lykke til!

[Gjest Minimi]

Jeg er av de som syns man skal bli enige om å beholde. Det må to til for å lage et barn, da syns jeg begge skal bli hørt i avgjørelsen om å beholde også. Det er like mye hans fremtid som din, like mye hans valg som ditt. Det er selvsagt din kropp, så blir dere ikke enige, og du ikke orker gjennom en abort så syns jeg han skal godta det (en av konsekvensene ved sex).

Jeg forstår det som at du vil beholde barnet. Da ville jeg fortalt det på en måte som det kommer frem med engang. Ikke "hva syns du vi skal gjøre?". Da er det "lettvint" for han å si abort. Han har jo ikke noe forhold til dette enda, slik som du har fått. Derfor tar han nok lettere på dette med abort..

Håper han tar det fint

Lykke til

[Miss moneypenny]

Skal hun bare høre på de som er positive til at nittenåringer får barn, da?

Nei, poenget mitt var at hun ikke skulle bry seg om ekle kommentarer som "Synes det er trist jeg når så unge blir gravide når prevensjon er så lett tilgjengelig."

[AnonymBruker]

Nå har jeg fortalt barnefar, ble ikke så vell motatt. Hans eksakte ord var: ''Jeg er glad i deg, og jeg vil støtte deg hvis du velger å beholde. Men jeg er usikker på meg og deg hvis du beholder.''

Er jo ikke den værste reaksjonen man kan få da, men likevel gjør det tungt. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, men skal bestille meg time hos lege over helga, for å prate osv.

Har forklart ham alt av mitt perspektiv, og har lagt frem en plan på hvordan det faktisk kan funke. Og han har satt kritiske spørsmål, og lytter iherdig til hva jeg har å si.

Noe som er svært positivt.

Kanskje det beste er å vente? Mange spørsmål som surrer rundt i hodet nå ja...

[Gjest Jay]

For å vri litt på det han sa, så er jeg usikker på deres framtid hvis du tar abort pga kjæresten. Jeg kjenner flere som har vært i den situasjonen, og det har blitt slutt md barnefar etterpå. Feks. om du tar abort og angrer, og ikke møter forståelse for det, eller hvis du snart vil prøve å bli gravid igjen, og ikke får forståelse for det. I verste fall så ender du opp med å anklage ham for barnet du kunne hatt, og blir bitter, noe som fungerer dårlig i parforhold. Neida, jeg sier ikke at det alltid er slik, men slik har det vært for mine venninner i din situasjon.

På den andre siden så kan du forholde deg til det han allerede har sagt, at han støtter deg dersom du velger å beholde (men han lover ikke noe mer enn det). Mange gutter som skal bli fedre klarer ikke å glede seg, kjenne farsfølelse før ungen er født, så han kan snu.

Uansett, flott at du har snakket med kjæresten din allerede. Jeg ønsker dere lykke til!

[Poppsilopp]

Nå har jeg fortalt barnefar, ble ikke så vell motatt. Hans eksakte ord var: ''Jeg er glad i deg, og jeg vil støtte deg hvis du velger å beholde. Men jeg er usikker på meg og deg hvis du beholder.''

Er jo ikke den værste reaksjonen man kan få da, men likevel gjør det tungt. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, men skal bestille meg time hos lege over helga, for å prate osv.

Har forklart ham alt av mitt perspektiv, og har lagt frem en plan på hvordan det faktisk kan funke. Og han har satt kritiske spørsmål, og lytter iherdig til hva jeg har å si.

Noe som er svært positivt.

Kanskje det beste er å vente? Mange spørsmål som surrer rundt i hodet nå ja...

Jeg reagerer littt på at han er usikker på dere HVIS du hvelger å beholde. Det å få beskjed om at man skal bli far bør jo heller føre til at man virkelig vil prøve å få det til å fungere, ikke at det kunne fungert uten barn, men ikke med.

Ønsker deg hvertfal lykke til!

Endret 25. juni 2011 av Poppsilopp

[Camya]

Det er bra at han lytter. Det er nok mange verre reaksjoner du kunne fått, ja. Det er jo ikke helt lett å få en slik beskjed når man er ung og er i utdanning og det er sikkert like mange spørsmål som surrer i hodet hans som i ditt.

Gi ham litt tid til å tenke over ting og sørg for en god kommunikasjon dere i mellom. Det er ikke en avgjørelse som skal tas uten å tenke nøye gjennom ting.

Lykke til

[Gjest chiki]

Da jeg var 18år og samboeren min var 21år ble vi gravide, vi bestemte oss for å beholde. Vi var så uheldige å miste da jeg var 18 uker på vei, bare en uke før vi skulle på ultralyd. Den gangen bestemte vi oss for å vente med å få barn igjen, så jeg satte inn p-stav.

Men bare ett halvt år senere begynte vi å tenke, og fikk snakket en del sammen. Etter det som skjedde følte vi oss klare for å få barn, så jeg tok ut p-staven. Nå er vi 21 og 25 år, og har ei lita jente på 8mnd:)

Jeg er bare ferdig med vgs, og samboeren min mangler ett par fag før han har en bachelor. Vi har greid oss kjempe fint, og du har jo en fordel siden du er lærling. Da får du jo utbetalt penger hver mnd:)

Jeg synes du skal ta valget etter hva du synes passer best for deg, du kjenner mest på følelsen nå siden du har den i magen din og jeg vil tro det er verst for deg å sitte igjen å angre på at du tok abort. Du vil klare deg kjempe bra uansett om kjæresten din velger å være en del av den kommende familien eller ikke.

[AnonymBruker]

Vill bare tipse om Amatea. Du kan gå alene eller sammen med kjæresten din.

[Gjest Gjest_Michelet]

Enig i den over her som tipser om amathea ( www.amathea.no ) ,der kan dere nok få luftet tankene begge to

[AnonymBruker]

Amatea? Har vært inne på nettstedet, men hvor er amathea å finne da?

Lever på landet jeg, 4 timer fra nærmeste sykehus hehe

[SkalNED]

Gratulerer - jeg ser du er glad selv, og det er det som er viktig nå.

Jeg håper du og den lille klarer dere fint uansett hva som måtte skje.

Var egt bare det

[AnonymBruker]

Kan jo si at nå er barnet vårt kommet til verden. Etterhvert som magen vokste, vokste kjærligheten hans for barnet. Nå er vi lykkelige foreldre, med mye arbeid foran oss Vi er mer forelsket enn noe sinne, og han elsker barnet vårt